Matmerking til å bli tjukk av

september 12, 2009 at 7:23 pm 2 kommentarer

Av Kirsti

Mange kalorier små.. -kan fort bli til 6 ekstra kilo rundt livet på Ola og Kari Nordmann. 

Informasjonen som gis på matvarer er avgjørende for hva som havner i handlekurven. Tydelig og forståelig merking er derfor et viktig verktøy i kampen for å få deg og meg til å ta de riktige kostholdsvalgene. GDA-merking kan feilaktig gi inntrykk av at matvarer med få, men tomme, kalorier har lite å si for midjemålet. 

20 kcalorier mer enn du trenger hver dag blir fort til én kilo vektøkning i året. Divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet forklarer sammenhengen mellom kaloriinntak og vekt i ukens utgave av A-Magasinet. Anledningen er nye tall fra Tromsøundersøkelsen som viser at gjennomsnitts-nordmannen veier seks kilo mer i dag enn i 1979.

Hvorfor er jeg redd GDA-merking vil bidra til at vektnåla fortsetter å peke oppover?

GDA viser hvor mye, eller lite om du vil,  kaloriene i en matvare utgjør av det du trenger på en dag. Problemet er at de fleste tall virker små når du deler dem på 2000 (veiledende dagsbehov for kalorier hos en voksen). Matvarer med lite kalorier vil dermed få et lavt prosenttall og fremstå som «harmløse» og ubetydelige i det store energiregnskapet.

CIMG1541

Sjokoladekjeksen med sine 16 kcal utgjør bare stakkarslige 1% av kaloriene jeg kan spise på en dag. Det er da ingenting, -kan jeg ta hele boksen?

 Regneestykket til Klepp viser oss at liten tue, eller kjeks om du vil, fort kan bli til stort lass. Det kan være nettopp de små og tilsynelatende ubetydelige kaloriene som, når de kommer i tillegg til det du får gjennom ditt vanlige kosthold, gjør at buksene blir trangere og trangere. En liten kjeks ekstra om dagen, en 0,33 l sukret brus i uka, eller fire minutters gange mindre om dagen. På ti år har de 20 kcaloriene om dagen vokst til en ekstra ballast som tilsvarer 20 smørpakker.

Jeg er på ingen måte tilhenger av nitid kaloritelling. Og for all del; dette er ikke et opprop mot hverken sjokoladekjeks, brus eller lavkalori-snacks. Mange slags matvarer kan inngå i et sunt og balansert kosthold. Det er merking som gir feilaktig inntrykk av matvarenes rolle jeg vil til livs. Uten nyttig og opplysende informasjon om hva maten bidrar med skal Ola og Kari få slite lenge med de 6 ekstra kiloene som har sneket seg på.

Advertisements

Entry filed under: Dietter, Merking av matvarer, Nytt fra forskningen, Vekt, Vektkontroll. Tags: , , , , , , , , , , , , , .

Trenger vi sjokolademelk på skolen? Det sunneste syltetøyet

2 kommentarer Add your own

  • 1. annebrit  |  oktober 28, 2009, kl. 7:32 pm

    Jeg må protestere på at høyt kaloriinntak er ensbetydende med vektøkning. Dette har jeg egenerfaring med. Det som gir vektøkning er høyt karbohydratinnhold i maten. Jeg er diabetiker og har i de ti åra jeg har vært det testet ut ulike dietter. Etter å ha lest Dr. Richard Bernsteins «løsningen på diabetes», følger jeg nå hans metoder som innebærer maks 30g karbohydrater pr dag, fett og proteininnntak ligger vesentlig høyere. Alle typer fett (ex. transfett) gjelder, kokosfett, smør, majones, seterrømme, fløte o.l. gir god metthetsfølelse, som varer lenge, i kombinasjon med kjøtt, fugl og fisk og måtelig med grønnsaker, ( fordi mange grønnsaker inneholder endel karb.) gir nok mange flere kalorier enn det som vanligvis er anbefalt for å holde normalvekt. Men faktum er at jeg har gått litt ned i vekt på den dietten. Det samme hevder jo Sten Sture Skaldemann i sin bok «spis deg ned i vekt», han forklarer jo hvordan sterkt overvektige kan gå ned i vekt selvom kaloriinntaket er oppe i 3000 pr.dag. Hans erfaringer er også at det er karbohydratene som må telles, ikke kaloriene.

    Svar
    • 2. Kirsti  |  oktober 29, 2009, kl. 1:06 pm

      Hei, og takk for kommentar!
      Du har helt rett i at høyt kaloriinntak ikke er ensbetydende med vektøkning. Det er først når inntaket overstiger det kroppen forbruker at overskuddet kan lagres som fettvev. Slik jeg forstår det er nettopp lavere inntak av mat (og dermed kalorier) som er noe av «hemmeligheten» bak kostholdsregimene som du beskriver? Et lavere inntak kan være en følge av at mye proteiner og fett gir metthetsfølelse og bedrer apetittreguleringen. Et endret matvareutvalg, som for noen kan bli uvant og oppleves «sært», kan også være medvirkende til at man i en periode spiser mindre enn før. Uansett vil man gå ned i vekt dersom man spiser mindre enn man bruker.

      Det jeg ønsket å få frem i artikkelen er at ensidig fokus på kalorier kan gjøre at vi trekker gale slutninger om hvilken plass en matvare bør ha i et sunt og balansert kosthold.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 135 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat

%d bloggers like this: