GDA-merking, Nei takk!

mai 14, 2009 at 8:38 pm 6 kommentarer

Av Kirsti

Har du lagt merke at denne typen merking dukker opp på stadig flere matvarer?

Foto: Ellen-Margrethe Hovland

Foto: Ellen-Margrethe Hovland

GDA-merking viser hvor mange prosent av en daglig referanseverdi (Guideline Daily Amount, GDA) en porsjon av matvaren du holder i hånden bidrar med av kalorier, fett, mettet fett, sukkerarter og salt.  

Meningen er merkingen skal gjøre det enklere å forstå hvilken rolle de ulike matvarene bør ha i kostholdet. Tanken er god. Ønsker du en kornblanding som dekker mindre av (det retningsgivende) antallet kalorier du trenger på en dag kan du bruke GDA til å finne et alternativ med lavere prosenttall i kalorifeltet.  Og om GDA kan gjøre at vi velger matvarer med mindre fett, tilsatt sukker og salt er det flott. Så hvorfor er jeg likevel skeptisk?

Jeg har, håper jeg, over gjennomsnittet peiling på ernæring og matmerking. Likevel forstår jeg ikke hvordan jeg skal bruke  GDA-merkingen til å sette sammen et sunt og variert kosthold. Er et glass drikke som bidrar med 5% av referansen for kalorier og over en tredjedel av referanseverdien for sukker et godt eller dårlig valg?  Kan det virkelig være så farlig å spise en porsjon potetgull (i denne sammenheng er en porsjon satt til 25 gram, -finnes det i det hele tatt noen som bare spiser 25 gram når potetgullposen først er åpnet?) når den bare gir meg 6% av GDA-verdien for kalorier?

Etter mitt skjønn er den viktigste oppgaven til mat-merkingen at den skal sette oss i stand til å vurdere om matvaren  har en viktig plass i kostholdet eller ikke. Det gjør ikke GDA-merking. Et produkt er ikke et sunt valg bare fordi det inneholder mindre kalorier, fett, sukker og salt. Hvor sunn en matvare er avhenger av hva den bringer med seg av næringsstoffene kroppen trenger i forhold til hvor mye av det "usunne" vi får på kjøpet. 

Når vi vet at glasset med drikke i eksemplet over er juice, og at kaloriene følges av sunne stoffer som kroppen trenger, er 5% av kaloriene ikke mye. Om glasset i stedet inneholder brus, som ikke gir noe annet enn tilsatt sukker og "tomme kalorier" blir svaret et annet. Dette kan du lese mer om på dinside.no.

Kort sagt; Spørsmålet bør ikke bare være hvor mange kalorier du får, men hva du får for kaloriene. God matvaremerking må gi informasjon om begge deler!

Selv om prinsippet om GDA ser ut til å være på vei inn som obligatorisk i regelverk om hvordan mat skal merkes er det mange som er skeptiske. Les gjerne mer på StopGDA.eu 

Hva mener du? Er GDA-merking et nyttig verktøy eller en kilde til forvirring?

Advertisements

Entry filed under: Merking av matvarer. Tags: , , , , , , .

Startskuddet går for TineStafetten! Hvorfor spise ost og drikke vin?

6 kommentarer Add your own

  • 1. Ninja Benneche  |  mai 15, 2009, kl. 7:59 am

    Vet du hva er utgangpunktet for denne merkingen? Det høres ut som om voksne mennesker trenger/kan tåle akkurat like mye av alt? Men det stemmer vel ikke?

    Svar
    • 2. Kirsti  |  mai 15, 2009, kl. 12:56 pm

      Hei! GDA-verdiene er basert på behovet til en frisk, voksen kvinne som er moderat aktiv og trenger 2000 Kcal om dagen. Du har helt rett i at både alder, kjønn, helsetilstand og aktivitetsnivå er med på å avgjøre hvor mye vi trenger, og ikke minst tåler, av både kalorier, fett, mettet fett, sukker og salt. GDA-verdiene er derfor bare representative for noen veldig få av oss.

      Aller mest bekymringsfullt er det dersom de samme GDA-verdiene brukes på mat til barn. Et produkt merket med 5% av GDA-verdien for kalorier kan fort utgjøre 10% av det faktiske kaloribehovet til et lite barn!

      Svar
  • 3. Steinar Høie  |  juni 5, 2009, kl. 11:23 am

    I det nye forslaget til merkeregelverk i EU, the food information proposal, som er under behandling i EU’s organer, ligger som kjent GDA per dags dato inne i regelverksforslaget. I dette forslaget er GDA-verdiene kalt «referanseinntak» («reference intakes»). Da det har blitt så mye diskusjon om disse «referanseinntakene», ba Kommisjonen EFSA (European Food Safety Authority) om en vurdering av disse. Denne vurderingen foreligger, og «støtter» de «referanseinntakene» som er foreslått. EFSA foreslår imidlertid en justering av verdien for karbohydrater. EFSA’s vurdering finner man slik: http://www.efsa.europa.eu/EFSA/efsa_locale-1178620753812_1211902511922.htm

    Svar
  • 4. Matmerking til å bli tjukk av « sunnhetsbloggen  |  september 12, 2009, kl. 7:23 pm

    […] derfor et viktig verktøy i kampen for å få deg og meg til å ta de riktige kostholdsvalgene. GDA-merking kan feilaktig gi inntrykk av at matvarer med få, men tomme, kalorier har lite å si for […]

    Svar
  • 5. Kalorier ≠ usunt « sunnhetsbloggen  |  mars 9, 2011, kl. 4:49 pm

    […] for omsetningen mon tro? I tillegg ser jeg at den merkingen hun etterlyser ligner veldig på en GDA merking, og den sier vi nei takk til av flere årsaker, blant annet fordi den er en kilde til forvirring. Det bør lønne seg å spise […]

    Svar
  • […] tenkt behov. Jeg skal ikke skrive så mye om disse merkeordningene her, for både Nøkkelhullet og GDA er omtalt på bloggen vår […]

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 135 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat

%d bloggers like this: