100 % ekte matbløff
september 5, 2012 at 9:27 pm Kirsti 17 kommentarer
Av Kirsti
Hjemmelaget, ekte, naturlig, og fersk. Enkelte begreper virker som fluepapir på kjøpevillige forbrukere, og matprodusentene vet å gjøre bruk av dem. Spørsmålet er om forventningene innfris, eller om markedsføringen lover mer enn det som holdes. Her er listen over varer som etter Forbrukerrådets mening fremstår som rene matbløffer.
Vet vi hva vi spiser? – En gjennomgang fra Forbrukerrådet av mat i norske butikkhyller.
Hvor mye avocado bør det være i guacamolen, og hvilke forventninger har du til innholdet av sammalt mel i de grove baguettene? Vi hører gjerne din mening.
Entry filed under: Merking av matvarer. Tags: Juks, Markedsføring, Villedende.
17 kommentarer Add your own
Legg igjen en kommentar
Trackback this post | Subscribe to the comments via RSS Feed
Christine
Anne Sofie
Lise Marie
Kirsti
Gyrd
Marianne
Kristina
Lise
Mimmi
Anne Marie
Torill
Anne Katrine
sunnhetsbloggen 
1.
ingrid3g | september 6, 2012, kl. 3:24 pm
Jeg er så glad jeg lager all maten selv. Bortsett fra pålegget da. Det er så synd at det ikke selges så mye rene kjøttpålegg. Kyllingfilét eller okstestek skåret i tynne påleggsskiver. Det er jo det man vil ha (i alle fall det kroppen vil ha og trenger). I stedet får vi mel/melk/salt-pålegg med smak av kylling/kjøtt. Feks.
2.
Kirsti | september 6, 2012, kl. 6:09 pm
Hei! Det er mye som er bra med å kokkelere selv! Ikke bare gir det full kontroll over hva man putter i seg, men også kunnskap om hva matretter kan og bør bestå av. Hvor mye fisk det vanligvis er i fiskekaker, og at marsipanen er best om det er mye mandler i den.Dette gir forventninger som også kan hjelpe en å styre valgene dersom man ønsker å kjøpe ferdiglaget. Heldigvis er det jo massevis av gode ferdigprodukter av høy kvalitet å velge i også!
PS Anne Katrine har tidligere skrevet om bekymringene med at færre og færre lager maten selv (https://sunnhet.wordpress.com/2011/06/28/kan-ikke-lage-mat-lenger/).
3.
Lilly | januar 3, 2015, kl. 12:40 am
A prviacotvoe insight! Just what we need!
4.
Erlend Sandvik | september 13, 2012, kl. 1:47 pm
Har selv vært utplassert på Toro i 6 måneder, må si jeg var skeptisk i utgangspunktet, men det ble ikke noe bedre etter oppholdet der. Var en måneds tid på FOU (forskning og utvikling), der jobbet det for det meste kjemikere fra NTNU. Jeg var der i den perioden de holdt på å ta ut MSG fra produktene sine, fikk smake på noen Rett i koppen med og uten MSG. Det morsomme var at det var veldig liten forskjellig i smak, men at de ansatte var veldig opptatt av at det VAR en forskjell. Rart at de var så opptatt av den lille detaljen når produktet uansett var dårlig og ikke holdt mål. Det må også nevnes at suppa var veldig blass uten farge tilsatt.
Når de sier at det fjerner MSG, blir det jo selvsagt erstattet av noe annet. Det blir brukt gjærekstrakt og Hydroliserte Vegetabilske proteiener (HVP). Begge deler inneholder MSG, men det trenger ikke deklareres, siden det finnes «naturlig». HVP er en form for kjemisk fremstilt soyasaus; soya-, hvete- og maisprotein blir tilsatt saltsyre og varmet opp, deretter blir det nøytralisert med lut, filtrert og tørket.
For et års tid siden sendte jeg en mail til Tine og spurte hvorfor de brukte konserveringsmiddel i vanlig Norvegia, men ikke i den økologiske (Ost er jo i seg selv en konserveringsmetode for melk). Da fikk jeg til svar at det hadde investert i utstyr som mekanisk fjernet de bakteriene som evt. Kunne vokse opp i den økologiske osten, men at dette var veldig kostbart og at det derfor ikke var kjøpt inn til all produksjon. Det ble nevnt som en god nyhet at det var planer om å gjennomføre det på vanlig Norvegia også, men likevel…
Det var altså en økonomisk årsak. Noe som vanligvis er årsaken til at tilsetningsstoffer brukes.
Dere trodde kanskje at det var ille, men det er faktisk verre.
Jeg er utdannet Matteknolog ved HiST, og det er mange av oss i matindustrien. Kanskje er vi en av årsakene til at maten er så dårlig i Norge. Det blir kun fokusert på mikrobiologisk kvalitet og lite på den sensoriske. Jeg startet på utdanninga fordi jeg er interessert i Mat, men studiet handlet mest om kjemi, fysikk og matematikk.
Nå jobber jeg på en bedrift som driver avlsarbeid på laks og ørret, og nå spiser jeg hverken oppdrettsfisk eller Toro-mat :p
Helt til slutt må jeg nevne at det delvis er forbrukerne sin egen skyld. Var med på flere smakstester på Toro, hvor vanlig forbrukere ble innkalt, og jeg ble overrasket over hvor LITE kritiske folk er. Fikk smake på noen ferdige kaker som finnes i frysedisken; svett marsipan med tørr krem og kunstig mandelsmak. Tragisk, men flere ga kaken god score. Vet ikke om det er slik at folk er mindre kritisk til ferdigmat, at de ikke har like høye forventninger som til hjemmelaget, eller om enkelte av oss er for snille?
5.
Kirsti | september 17, 2012, kl. 3:12 pm
Hei, så trist at dette er din erfaring fra matbransjen!
Når vi kjøper mat i Norge kan vi stole på at maten er helsemessig trygg, og vi trenger ikke å lure på om det som havner i handlekurven kan gjøre oss syke. Dette takket være kompetansen om mikrobiologisk kvalitet, kjemi, fysikk og matematikk som du og andre mat-teknologer sitter inne med. Dere er en uvurderlig ressurs for de som lever av å produsere og selge mat.
Som du sier holder det ikke at maten er trygg. Skal vi kjøpe en vare mer enn en gang må den også smake godt. Matprodusentene er nødt for å jobbe hardt for å bli det foretrukne valget i butikkhylla, ellers ville ikke ha overlevd. Min erfaring fra egen jobb og fra besøk hos andre aktører (også Toro), er at det finnes mange erfarne kokker og andre med god peiling på smak, forbrukerpreferanser og sensorikk rundt om i bedriftene. Disse er oppriktig engasjert og stolte av produktene de er med på å utvikle og produsere.
Selvsagt forekommer det «matbløffing», og det er absolutt på sin plass at diskusjonen kommer opp. Dette kan bidra til å bevisstgjøre aktørene (som må merke maten de selger på en ordentlig og forståelig måte) og forbrukere (som har stor makt gjennom hvilke produkter de velger å kjøpe). Der er vi enige!
PS Jeg synes også at Toro fortjenet litt ros for å ha tatt på alvor forbrukernes ønske om å kutte ut MSG fra ingredienslista. I tillegg har de redusert betydelig på saltet i mange av produktene sine. Det er ikke dårlig! Alt i alt er jeg nok litt mer optimistisk enn deg på vegne av bransjen…
6.
Erlend Sandvik | september 20, 2012, kl. 2:47 pm
Hei igjen,
Jeg deler din erfaring med at den finnes erfarne kokker og folk med peiling i matbransjen. En av kokkene på Toro FOU hadde tidligere jobbet på Oslo Plaza og en annen hadde jobbet for Gordon Ramsay. Det var kokker fra England, Norge og Østerrike. De har mye kunnskap, men problemet er at når gode oppskrifter skal overføres til halvfabrikat så må det være så billig å lage at det ikke ligner særlig på «originalen». Det finnes mange eksempler; Tomatsuppe tilsettes rødfarge og smaksforsterker, istedenfor å bruke mer tomat. Joda, de skal gjerne få ros for å fjerne MSG og Palmefett, men det er jo noe de gjør kun for å ikke miste kunder.
En annen ting er at all ferdigmaten/halvfabrikat som er tilgjengelig gjør at det kan virke vanskeligere å lage maten fra grunnen av. Rett i Koppen Kakao var det produktet de solgte flest enheter av da jeg var der, og det er ikke akkurat vanskelig å lage en kopp kakao. Hva med Toro rømmegrøt, du må tilsette melk og rømme – hva er det da egentlig du får i posen? Litt mel..? Eller hva med pizzabunn? Du får en ekstra liten pose med mjøl, som koster mer enn en 2 kg fra Møllerens – til gjengjeld slipper du å blande gjær og salt i melet.
Synes også det er rart at det nesten skal være umulig å finne et kjøttpålegg uten smaksforsterker (MSG, HVP, Gjærekstrakt). Den gjør ikke underverker, og det hadde sett mye bedre ut på etikken uten.
Dette gjelder også diverse produkter fra Tine, Biola med tilsatt fargestoff og aroma. De smaker jo ikke godt av slike aromastoffer (det er selvsagt delte meninger om, siden de blir brukt…), bruk heller mer av de ekte råvarene. Jeg skulle kjøpe et syrnet melkeprodukt drikke her en dag på Rema, og fant ut at Rørosmeieriet var hadde det eneste i denne kategorien uten aroma og farge tilsatt.
Jeg har fått inntrykk av at leverandører har stor makt i matindustrien og at de overdriver fordelene ved å bruke deres aroma-, farge-, og hjelpestoffer. Dette opplevde også en medstudent av meg, som var i praksis på Tine FOU.
Men det er jo pengene som styrer, mange velger de billigste produktene fordi de synes maten er dyr. Mens noen få av oss leser på etikettene og kjøper heller det som er dobbelt så dyrt, med fokus på å kjøpe råvarer heller enn ferdige produkter.
7.
Kirsti | september 20, 2012, kl. 4:08 pm
Takk for innspill! Det er flott med bevisste forbrukere som engasjerer seg. Gjennom valgene vi gjør i butikkhylla styrer vi også produsentene, som tross alt lever at folk velger nettopp deres varer. Folk har ulike ønsker og forventninger til maten de kjøper. Forhåpentlig finnes det gode alternativer både for dem som vil lage pizzadeigen sin selv fra bunnen av, og de som
ønsker den ferdig.
8.
Hypotyreose | september 25, 2012, kl. 10:43 am
Hei, jeg har nettopp lært meg noe nytt som jeg gjerne vil dele med alle som sliter med helseproblemer, uansett hvilke, men spesielt hypotyreose og cøliaki (begge er et resultat av glutenintoleranse!): DET FINNES IKKE NOEN KORNSORTER SOM IKKE INNEHOLDER GLUTEN! Gluten er en SAMLEBETEGNELSE på ulike glutenproteiner som har ulike navn. Gluten består at prolaminer og gluteliner, og i prolaminet i f eks hvete finner vi GLIADIN, i havre heter glutenet AVENIN – og det er altså ikke hvetegluten, men like fullt gluten! Ris inneholder også gluten (orzenin), mais inneholder gluten (zien).
Gå inn på glutenology.net og les! Jeg HAR SPIST MEG FRISK fra hypotyreose (har hatt det i over 15 år og tatt Levaxin), nå er stoffskifteprøvene normale. Derimot har jeg blitt verre igjen siste mnd da jeg begynte å spise bl.a ris og hirse – såkalte glutenfrie kornsorter. I tillegg har jeg brukt quinoa, bokhvete, amaranth, chia. HIRSE ER IKKE GLUTENFRI! Glutenet i hirse heter panicin. Intoleranseforskningen er i sin spede begynnelse, og forskningen har stort sett bare sett på gliadin, fordi det er det «verste» glutenproteinet. MEN IKKE TRO AT NOEN KORNSORTER ER TRYGGE Å SPISE dersom du har en glutenintoleranse – ALT KORN INNEHOLDER GLUTEN!
9.
Kirsti | september 25, 2012, kl. 1:19 pm
Hei, og takk for informasjon! Dette var nytt for meg, og jeg ønsker å sjekke opp litt mer før jeg svarer deg. Kommer tilbake på saken! Kirsti
10.
Trond S. Halstensen, leder av norsk cøliakiforenings fagråd | september 25, 2012, kl. 4:50 pm
Gluten fines strengt tatt bare i hvete, både i nye og gamle sorter (som spelt). De nært beslektede kornsortene bygg og rug har sine gluten-lignende proteiner. Selv om disse har andre navn, er de så beslektet med gluten i hvete at man har undersøkt og funnet at alle med cøliaki reagerer på disse kornsortene også. Havre er en mer fjern slektning, og havrens «gluten» Avenin er såpass ulikt hvetens gluten (mangler de «farlige» aminosyresekvensene) at det tolereres av de aller fleste cøliakere. Noen ragere på havre med en intoleranse (bulder og brak og mageknip), og noen veldig få får tilbake cøliakisykdommen. Vi vet at mange (estimert ca 5% av befolkningen) reagerer på hvete-gluten uten at de får igangsatt den autoimmune prosessen som kjennetegner cøliaki (dannelse av autoantistoffer mot transglutaminase-2 (TG2)). De som har slik ikke-cøliakisk glutenintoleranse har en annen immunologisk reaksjon (involverer såkalt det naturlige immunsystemet). Det er fult mulig å tenke seg at noen kan reagere tilsvarende på andre «korn» sorter, men det må dokumenteres først. Det har vært vanskelig nok å dokumentere ikke-cøliakisk glutenintoleranse. Påstanden om at man har spist seg frisk fra en autoimmun (?) skjoldbruskkjertelbetennelse med lavt stoffskifte får stå som en påstand da det ikke er noen vitenskapelige undersøkelser som støtter at dette er vanlig, ei heller at det er mulig. Man har ikke påvist noen direkte årsak-sammenheng mellom det å spise gluten (uoppdaget cøliaki) og det å få stoffskiftesykdom. Selv om det er en overhyppighet av lavt stoffskifte blant cøliakere er dette mest sannsynlig fordi man deler mange felles gener som gir økt risiko for autoimmun sykdom.
Man tåler som oftest andre kornsorter (utenom hvete, rug og bygg) selv om man har glutenintoleranse. Dersom det foreligger andre typer av «korn» intoleranse må det først dokumenters vitenskapelig, så kan man undersøke årsaksmekanismen.
11.
Kirsti | september 26, 2012, kl. 9:16 am
Tusen takk for nyttige innspill og svært god oppklaring rundt gluten og ulike matreaksjoner. Da har i alle fall jeg lært noe nytt denne uka!
12.
Magnus Jonsson | september 27, 2012, kl. 12:43 pm
Ser at det skrives om hypotyreose og diabetes.
Legger ved en link som kan være av interesse. Dette med
nitrogen/nitrat/nitritt er spesielt interressant for oss i Norge, i og med at landbuket her ligger nesten helt i verdenstoppen i forbruk av nitrogen i form av kunstgjødsel, noe som medfører risiko for mye nitrat i mat og drikkevann.
Dette er nok en undervurdert faktor med hensyn til folkehelsen.
Norge ligger også på verdenstoppen for visse typer magekreft.
13.
Magnus Jonsson | september 27, 2012, kl. 1:18 pm
Den skulle være med:
http://www.beyondpesticides.org/dailynewsblog/?p=3843
14.
Kirsti | oktober 22, 2012, kl. 4:21 pm
Takk, nå virker lenken!
Jeg har ikke fått sjekket så mye rundt annen dokumentasjon om helseeffekter, men har i det minste fått litt oversikt over innholdet av nitrat i norske vannforekomster. I følge opplysninger som ligger tilgjengelig hos Folkehelseinstituttet er eksponeringen for nitrat og nitritt gjennom norsk drikkevann lav, og representerer ingen helserisiko for befolkningen. Drikkevann fra gravde brønner i områder hvor det drives mye jordbruk (og gjødsling) kan imidlertid ha høyt nitratinnhold og utgjøre en risiko.
Når jeg leser om helseeffekter i sammenheng med nitrat/nitritteksponering er det stort sett hemoglobin og oksygenmetning som nevnes, og jeg har ikke sett at effekt på skjoldbrukskjertelen har vært vurdert. Legger ut en kommentar dersom jeg kommer over noe mer! Kirsti
15.
Kirsti | oktober 4, 2012, kl. 10:22 am
Hei,
Jeg har forsøkt å sjekke litt, men har ikke fått bekreftet at det brukes mer kunstgjødsel i Norge enn i andre land. Når det gjelder magekreft ser det ut til at forekomsten er kraftig redusert de seneste tiårene (http://www.kreftregisteret.no/no/Generelt/Fakta-om-kreft/krefttrender/), noe som ikke skulle tilsi at det er en slik sammenheng. I et (kjapt) søk på pubMed fant jeg en artikkel om at den positive effekten av å spise visse grønnsaker delvis kan tilskrives nitrogeninnholdet. Dette utelukker jo likevel ikke at for mye nitrogen kan ha en negativ effekt. Jeg skal forsøke å finne ut litt mer om dette for å kunne svare deg bedre.
Takk for interessant innspill, jeg kommer tilbake på saken! Kirsti
16.
Magnus Jonsson | september 27, 2012, kl. 1:15 pm
Enda en nyttig link i matdebatten.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20335newsletter@eco-institut.de813
17.
Kirsti | oktober 4, 2012, kl. 10:23 am
Hei igjen,
Denne fikk jeg ikke åpnet. Sikker på at lenken er lagt inn riktig?