Strenge regler gir dårligere utvalg av sunn mat

juni 12, 2012 at 8:03 am 7 kommentarer

Av Marianne og Kirsti

Nå blir det slutt på reklame som sier at tranebær kan hjelpe mot urinveisplager, og at probiotika er bra for fordøyelsen. I forrige uke ble det nemlig kjent hvilke utsagn matvareprodusentene kan bruke for å fortelle om matens effekt på helsen. Nye og strenge vilkår for markedsføring av mat, drikke og kosttilskudd skal sikre at vi kan stole på det som loves om maten. En uønsket bivirkning blir at vi alle kan gå glipp av mange sunnere valgmuligheter.

222 ting å si om mat

Etter en lang og omstendelig vurdering av mer enn 44 tusen (!) søknader har til sammen 222  påstander sluppet gjennom nåløyet i EU og fått innpass på den såkalte «artikkel 13-listen«. Fra nå er det kun lov til å bruke helsepåstander som er godkjent i EU, og det ikke er tillatt å gi inntrykk av at en matvare eller et næringsstoff har andre effekter enn de som vil bli oppført på listen. Det er vitaminer og mineraler  som har stukket av med de fleste godkjente påstandene. Effekten av disse (når man har en mangel på dem i utgangspunktet vel å merke) er godt dokumentert.

 Mer av det vi allerede får nok av

Vi risikerer nå et vell av produkter som er tilsatt et snevert utvalg av næringsstoffer vi ikke trenger mer av. De fleste vitaminer og mineraler får vi mer enn nok av gjennom et vanlig, sunt og balansert kosthold. Påstandene kan brukes uavhengig av om forbrukeren trenger mer av det aktuelle stoffer eller ikke. Som matprodusent kan jeg derfor tilsette pantotensyre i kjeks og markedsføre den med at «Pantotensyre kan motvirke trøtthet og mangel på overskudd». Kjøperen er lykkelig utvitende om at han mest sannsynlig får mer enn nok panotensyre fra før av, og lite trolig vil merke noe til den påståtte effekten.

Fra naturlige matvarer til beriking

De fleste vil være enig i at grovbrød er bedre for deg enn loff med vitaminer og mineraler, og at fine hveteflak tilsatt en coctail av næringsstoffer ikke kan måle seg med müsli av fullkorn. Likevel vil berikede, og kanskje i utgangspunktet mindre sunne matvarer lettere kunne markedsføres som sunne. Naturlig sunne matvarer kan tape konkurransen.

Færre sunne valgmuligheter

Røde, gule, oransje og blå. Et komplisert nettverk av ulike antioksidanter er sannsynligvis forklaringen på hvorfor fargerike frukt og bær er noe av det sunneste vi kan spise. Nettopp kompleksiteten og vanskeligheten med å karakterisere antioksidantene og hvordan de virker på kroppen gjør veien til en godkjent helsepåstand nærmest urealistisk lang. Å snakke om antioksidanter er ikke lenger lov i følge EUs regelverk. Så hvorfor kjøpe den dyre blåbær-, aronia- eller nypejuicen fremfor den billige av appelsin? Dyre produkter holder sjelden lenge i markedet om vi ikke gir opplevd verdi for pengene.

 For at EU skal godkjenne helsepåstander må det være svært godt dokumentert at stoffet har den gitte effekten. For mange matvarer og komponenter finnes det store mengder forskning som tyder på at de virker positivt på helsen, men studiene er ikke nødvendigvis lagt opp slik at de oppfyller vilkårene for godkjenning eller det er ikke tilstrekkelig antall studier til at sammenhengen er helt bevist. Som for tranebærene. Produkter med probiotiske bakterier og fiber er andre eksempler på matvarer vi av denne grunn vil komme til å se mindre av.

Stimulerer ikke til ny forskning

Veien er derfor lang for å få godkjent nye påstander. Dette kan gi utslag i at kun de aller største matvareprodusentene har ressursene som skal til for å forske frem nye og spennende ingredienser og matvarer. Og hvorfor legge ned masse penger i å forske på spennende helsefremmende komponenter som man trolig aldri vil få lov til å si noe om, når det er mye enklere å tilsette vitamin C og briljere med påstanden «Vitamin C bidrar til å opprettholde immunsystemet»?

Forhåndsgodkjenningen av helsepåstander gir et viktig vern mot usann markedskommunikasjon. Det er viktig å sikre at reglene ikke blir så strenge at nyskapningen og variasjonen i matvarehyllene blir borte. For hvem vet, det kunne jo hende at tranebærene har noe for seg selv om det ikke er tilstrekkelig vitenskapelig bevist?

 

Entry filed under: Kosttilskudd, Merking av matvarer, Næringsstoffer. Tags: .

Bruk ugresset i salaten Verdens sunneste måltid

7 kommentarer Add your own

  • 1. Magnus  |  juni 12, 2012, kl. 9:41 am

    Dette er på sikt en katastrofe for folkehelsa, industrien har fått bukta og begge endene.
    Men jeg tror og håper at vi får opprør i folket mot overmakta.
    Det er viktig med alternativ helseinformasjon.

    Svar
  • 2. Kirsti  |  juni 12, 2012, kl. 5:52 pm

    Hei! Det er nok ikke industrien som har vært pådriver for de strenge vilkårene, de ønsker jo mer enn gjerne å kunne si noe om hvordan produktene deres kan virke på helsa. Det kan være bra med tydelige og felles regler, slik at de(vi) ikke blir fristet til å komme med lovnader som ikke holder mål. Men, som eksemplene viser, et regelverk som er utviklet med gode hensikter kan også få konsekvenser som regelgiverne kanskje ikke har tenkt på…

    Svar
  • 3. Erik Arnesen  |  juni 12, 2012, kl. 9:53 pm

    Hvis det skulle komme mer overbevisende forskning om f.eks. tranebær kan vel produsentene søke på nytt?

    Svar
  • 5. Grønnest av alle – grønnkål « sunnhetsbloggen  |  juli 23, 2012, kl. 4:52 pm

    […] grønn sunnhet. Om så bare halvparten av omtalen i artikkelen stemmer, så er den supersunn. De strenge reglene rundt bruken av ernærings- og helsepåstander krever nok  litt mer dokumentasjon, men ifølge […]

    Svar
  • 6. Dette er sunt, according to EU « sunnhetsbloggen  |  januar 22, 2013, kl. 4:16 pm

    […] Ulempen er at det lett kan se ut som at  loff med ekstra fiber er et like bra valg som grovt brød, eller at hveteflak tilsatt en coctail av næringsstoffer med godkjente helsepåstander kan måle seg med müsli av fullkorn. Når matprodusentene blir avspist med å kunne snakke om spesifikke næringsstoffer det er lett å beskrive og forske på, kan det fort skje at det er nettopp slike produkter vi blir servert. […]

    Svar
  • […] Å bruke en slik påstand som salgsargument kan gi fruktosemat, og -drikke, et skinn av sunnhet som undergraver målsetningen om redusert inntak av tilsatt sukker i befolkningen. Min tiltro til at Helsepåstandsforordningen skulle bidra til mer informerte matvarevalg og bedre helse er raskt dalende.  Flere bekymringer for utilsiktede følger av det nye regelverket kan du lese om her. […]

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat

%d bloggers like this: