Nå må palmeolja merkes

Av Kirsti

Etter mange års forhandlinger ligger nye regler for matmerking endelig på bordet. Matinformasjonsforordningen skal gjøre merking på matvarene enklere, mer forståelig og brukervennlig. En av endringene mange vil sette pris på er at produsenten må oppgi hvilken type olje som er brukt i tillaging av matvarene.

Etter dagens regelverk (vedlegg 1, merkeforskriften) er det tilstrekkelig å skrive «vegetabilsk» olje i ingredienslisten, uten å spesifisere hva den er utvunnet fra.  I stedet for «…rapsolje, kokosolje, palmeolje, soyaolje..»  kan man altså korte det hele ned til «vegetabilsk olje», og man unngår at ingredienslisten tar større plass enn nødvendig. Ofte blir denne samlebetegnelsen brukt på produkter som inneholder blandinger av ulike oljer, og hvor ingredienslisten fort kan bli lang om man skal oppgi spesifikt navn på alle oljetypene som er brukt.  Det har også blitt hevdet at industri-aktører bevisst skriver «vegetabilsk olje» for å skjule innholdet av oljer som kundene er negative til. Eksempelvis palmeolje.

Uansett hva motivasjonen har vært for ikke å spesifisere hva slags olje som er brukt, -i og med nytt regelverk skal den vegetabilske opprinnelsen frem!

Andre endringer som kommer med den nye matinformasjonsforordningen kan du lese om her. Fra lovverket trer i kraft har produsenter og handelen tre års overgangstid for å tilpasse seg de nye reglene. Og for ordens skyld;  Mange produsenter har for lengst gått over til å oppgi hvilke oljer som er brukt, og du kan lett finne ut om det er raps- eller palmeolje det er mest av i margarinen du har på brødskiva.

Hysterisk om palmeolje

Av Anne Sofie

I onsdagens utgave av FBI var palmeolje i barnegrøt tema. I utgangspunktet er det positivt at FBI retter søkelyset mot skadene palmeoljeproduksjonen påfører miljøet, og på den måten bidrar til at etterspørselen etter dette fettproduktet reduseres, men palmeolje er faktisk ingen gift og kan i enkelte tilfeller være en nyttig ingrediens.

Palmeolje nyttig i barnegrøt?

Uten at jeg skal påberope meg å være noen ekspert verken på barnemat eller spebarnernæring, vet jeg at fettsyresammensetningen i barnegrøt er nøye overveid og i samsvar med hva som anbefales til spebarn av eksperter og myndigheter. Barnegrøtprodusentene blander sammen fett fra ulike kilder, bl. a en fraksjon av palmeolje som kalles oleinfraksjonen, for å oppnå den optimale fettsyresammensetningen. Barnegrøt skal og må inneholde endel mettet fett.

Mettet fett i morsmelk

Morsmelk i sin naturlige form inneholder faktisk masse mettet fett, og palmitinsyre, som er den mettede fettsyren som har mest uheldig virkning på kolesterolet i blodet er faktisk den det finnes mest av i naturen og i vår egen kropp. Ja, til og med naturlig morsmelk inneholder mye av dette fettet. For å oppnå en optimal sammensetning av mettede og umettede fettsyrer er palm olein-fraksjonen en nyttig tilsetning til spebarnmat. Det er mettet fett det dreier seg om i denne FBI-saken og den grøten Stine kjøper i Sverige inneholder sikkert også mye mettet fett, men fra en annen kilde enn palmeolje.

Ernæringsprofessor uten kunnskap

Ekstra ille blir det når FBI rådfører seg med en ernæringsprofessor som viser total mangel på kunnskap på feltet. Hjerteproblemer som kan forekomme hos voksne er vel kanskje ikke det rette å trekke fram i denne sammenhengen? Spebarn må ha en viss andel av mettet fett i kosten, og  jeg har aldri sett noen studie som har vist at mettet fett fra morsmelk eller spebarngrøter kan føre til hjerteinfarkt i voksen alder. Og kjære ernæringsprofessor: palm olein er ingen fettsyre, men en fraksjon av palmeolje som inneholder både mettede og umettede fettsyrer. Her burde dere ha innkalt en ekspert på spebarnernæring, FBI!

Helsedirektoratet retter opp

Heldigvis interjuver FBI også Henriette Øien i Helsedirektoratet som setter skapet på plass. Hun uttrykker skepsis til at palmeolje brukes i økende grad i voksenprodukter, men er ikke bekymret for det som brukes i spebarnprodukter. Takk, direktør Øien!

Skam dere FBI!

Jeg syns vanligvis FBI har gode reportasjer og er flinke på kritisk journalistikk, men denne gangen bommer de helt. Hva ønsker de oppnå med denne reportasjen? Det de oppnår er i hvertfall frykt og hysteri blant spebarnforeldre. Det er ikke så mange som kan dra til Sverige og kjøpe palmefri barnegrøt som det vises til i reportasjen, og hva skal de da gjøre?

Vær trygge, spebarnforeldre!

Husk at myndighetene anbefaler spebarngrøten som selges i butikk i Norge. Du kan selvfølgelig gi barnet ditt hjemmelaget grøt, men den som finnes i butikken er beriket med jern, noe som barnet ditt trenger.

Pushing av palmeolje?

Jeg har ikke noe ønske om å «pushe» bruk av palmeolje. I produkter til litt større barn og voksne bør det fjernes. Dette er noe vi også har fokus på her i TINE. Men akkurat i spebarnprodukter ser jeg at det kan være en nyttig ingrediens. Så i denne reportasjen har dere bommet helt, FBI!

Kan du spise deg til et langt og friskt liv?

Av Christine

Dette handlet det forrige avsnittet av Lyst og Last om (TV2 -program 6). World Health Organisation mener at dersom man spiser sunt, er fysisk aktiv og unngår røyking kan man redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer samt diabetes type 2 med 80 %. Videre hadde 50 % av alle krefttilfeller vært eliminert. Forskere frykter at dersom den negative vektutviklingen vi har sett det siste tiåret forsetter vil vi få mer sykdom og kortere levetid. Japanere er kjent for å ha en høy levealder. Så hva er det de gjør rett?

På øygruppen Okinawa i Japan finner vi den høyeste andelen av hundreåringer der menn lever i snitt til de blir 81 år gamle og kvinner til de blir 86. Sammenlignet med Norge er levealderen for kvinner 83,1 år og 78,6 år for menn (2009). Mest av alt synes jeg det er imponerende at 80 % av de over hundre er ikke innlagte på sykehus eller sykehjem, men fortsatt klarer seg hjemme på egenhånd. Overvekt, hjerte- og karsykdommer og kreft finnes knapt. Kaloriinntaket er 30-40 % lavere enn vesten og kosten består i stor del av frukt, grønnsaker og fet fisk. I tilegg spiser de seg aldri stappmette, noe jeg tror vi nordmenn har dårlig forståelse for.  Mye søvn og mosjon i form av avspenningsøvelser inngår også i deres hverdag. Det ble tydelig at kostholdet var kilden til høy levealder etter at amerikanske hamburgerkjeder hadde etablert seg på øygruppen. På rekordtid så man at flere ble overvektige og fikk kostholdsrelaterte sykdommer.

Den viktigste årsaken til for tidlig død i Norge i dag er hjerte- og karsykdommer. Vi vet at mettet fett bidrar til å øke kolesterolnivået i kroppen som i sin tur kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Rune Blomhoff, professor i ernæring opplyser om palmeoljens ugunstige helseeffekter og råder oss å styre unna denne type olje ettersom den har en høy andel mettet fett. Rapsolje og olivenolje er mye bedre alternativer ettersom de inneholder mindre mettet fett og heller mer enumettet og flerumettet fett. Dessverre finnes palmeolje i mange produkter og skjuler seg ofte som ”vegetabilsk fett” eller ”vegetabilsk olje” på matvaredeklarasjonen. Med tiden håper jeg det settes krav til bedre merking slik at man vet hva maten inneholder og kan bestemme hva man vil putte i kroppen sin. Rune Blomhoff påpeker at vi også bør være obs på industribearbeidet mat ettersom det ofte tilsettes for mye salt, sukker og mettet fett. Mer enn 70 % av saltet kommer fra denne typen mat og vi vet at salt øker risikoen for høyt blodtrykk som igjen øker risikoen for andre sykdommer. Så les varedeklarasjonen og velg de beste alternativene med minst mulig tilsatt salt og sukker.

Kanskje målet ikke er å bli 100, men hadde det ikke vært fint å bli gammel og ha helsa i behold?

Fettsyrer – sunne eller usunne? – og litt om palmitinsyre igjen

 Av Anne Sofie

Lurer du på hva fettsyrer er for noe?  Vel, alt fett er bygd opp av fettsyrer. Det er utrolig mange forskjellige av dem, antagelig mange tusen, men noen er mer vanlige enn andre. Fettsyresammensetningen er karakteristisk for de ulike fettslag. F.eks er den helt forskjellig i melkefett og i vegetabilske oljer. De vegetabilske oljene er til og med helt forskjellige avhengig av hvilke planter de kommer fra. 

Fettsyrene har ulik lengde og noen av dem er mettet og noen er umettet. Det har noe med den kjemiske sammensetning å gjøre, og det kan du lese mer om andre steder. Alle fettslag innholder både mettede og umettede fettsyrer, men i forskjellig blanding. Hvis fettet innholder mye umettet fett er det mykt (som oljer). Inneholder det mye mettet fett, er det hardt (som kokosfett og melkefett).

«Fettsyrer i kosten og helse» er ikke noe enkelt tema, og debatten går ustanselig fagfolk imellom når det gjelder hvor sunne eller hvor usunne fettsyrene er. Noen av fettsyrene er enkle å forholde seg til, f.eks de lange omega 3 fettsyrene i fisk som er sunne, fordi her er fagfolk enige.

Det er også enighet om at palmitinsyre ikke er bra. Denne finnes det mye av i melkefett og i palmeolje. Palmitinsyren er den fettsyren som har mest uheldig effekt på kolesterolet. Den nederlandske professoren Ronald Mensink (en av verden fremste eksperter på området) fikk engang spørsmålet: Hvis vi skulle gjøre melkefett sunnere, hva ville du anbefale oss å gjøre da? Svaret var: «Sørg for å senke innholdet av palmitinsyre!»

Professor Emeritus Jan I. Pedersen på Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO og en av Norges fremste eksperter på fett og helse, svarte det samme da han fikk det samme spørsmålet: «Enhver nedgang i innhold av palmitinsyre er positivt for folkehelsa.»

Dette er noe vi har jobbet med de siste åra i TINEs forskningsavdeling og som vi begynner å se resultater av nå. Skriver mer om det senere.

 

Mettet fett gir hjerteinfarkt – etablert sannhet som utfordres

Av Anne Sofie

I de aller fleste land gir myndighetene anbefaling til befolkningen om å spise mindre mettet fett. Dette er en anbefaling som har eksistert i mange år og som bygger på forskning fra 1950/60 -tallet da det ble vist at et høyt inntak av mettet fett øker kolesterolet i blodet. Men er dette i ferd med å bli en etablert sannhet som det nå er på tide å sparke på dør?

En grundig gjennomført vitenskapelig undersøkelse om kosthold og hjerteinfarkt er nylig publisert i den Amerikanske legeforeningens anerkjente tidsskrift. Den sammenfatter forskningsresultater fra  studier som er gjennomført mellom 1950 og 2007. Konklusjonen fra undersøkelsen er at det beste for hjertet ditt er et kosthold med mye grønnsaker, nøtter, enumettede fettsyrer og ellers et Middelhavskosthold. Videre viste den at transfettsyrer og matvarer med høy glykemisk indeks ikke er bra. I denne undersøkelsen greide man ikke å påvise noen sterk sammenheng mellom mettet fett og hjerteinfarkt.

Samtidig som mange vitenskapelige studier ikke klarer å dokumentere en sammenheng mellom mettet fett og hjerteinfarkt går diskusjonen høylydt om kanskje anbefalingene som har vært gitt til befolkningen ikke har vært godt nok dokumentert . Særlig etter at Livsmedelsverket i Sverige (tilsvarer Mattilsynet i Norge) i vinter utga liste over forskning som støtter anbefalingen om at mettet fett ikke er bra er det stor aktivitet på nettet (ikke trykk på «skriv ut siden» på denne linken, slik jeg gjorde. Da får du ut 130 sider debattkommentarer). Stadig flere forskningsresultater viser at sammenhengen mellom kostholdet og hjerteinfarkt er langt mer komplisert enn det man trodde på 1950-tallet.

Og hva er det vi har fått ny viten om? Mange forskere har stilt spørsmålstegn ved om kolesterolet i blodet er noen god markør for risikoen for å få hjerteinfarkt. De fleste som får hjerteinfarkt i Norge har faktisk normalt kolesterol. Dessuten skiller man nå på det «dårlige» kolesterolet (LDL) og det «gode» (HDL). Mettet fett øker det gode kolesterolet. Man har også kommet frem til at det finnes ulike typer av mettet fett. Mettet fett fra melk, kjøtt og vegetabilske kilder (f.eks palmeolje) har helt forskjellig sammensetning og dermed ulik virkning på blodkolesterolet.

I mitt doktorgradsarbeide utfordret jeg også denne etablerte sannheten om at melkefett (fordi det inneholder mye mettet fett) gir økt risiko for hjerteinfarkt, og jeg fant også overraskende resultater….. Dette skal jeg skrive mer om senere.

Hvorfor palmeolje i matvarer?

Av Anne Sofie

 

Jeg har lovet å skrive mer om palmeolje, og jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvorfor industrien bruker palmeolje i sine produkter. Fett er en nødvendig bestanddel i mange produkter,  men hvis man skal velge sunne fettslag som jo vegetabilsk fett ansees for være, er problemet at det meste vegetabilske fettet er flytende ved romtemperatur. I tillegg harskner det lett.

For å gjøre flytende fett hardt, slik at det skal kunne brukes i produkter som f.eks margarin, må det herdes. Det skjer i en industriell prosess som fører til at transfettsyrer dannes. Dette begynte man med i Norge før krigen, og da var det særlig fiskeoljer som ble herdet til bruk i margarin. Herdet fett ble også brukt i mange andre produkter og man visste ikke noe om at fettet ikke var sunt. På 1990-tallet fikk man dokumentasjon på at transfettsyrene som dannes i herdingsprosessen er enda mer helseskadelig enn mettet fett. Dermed måtte det herdede fettet erstattes med noe annet, og palmeolje kom opp som et alternativ. Palmeolje er relativt fast ved romtemperatur og har derfor den rette konsistensen til å gi produktene struktur og fasthet. Dette skyldes at palmeolje inneholder mye mettet fett  og spesielt den mettede fettsyren palmitinsyre  som gjør fettet fast ved romtemperatur. Idag er det herdede fettet fjernet fra de fleste produktene på markedet og norsk margarin innholder ikke lenger transfettsyrer.

Når det gjelder merking av produkter som inneholder palmeolje, er det ingen krav om at det skal merkes med noe annet enn «vegetabilsk fett» i innholdsdeklarasjonen, så industrien har sånn sett ikke gjort noe ulovlig når produkter med palmeolje er blitt merket med «vegetabilsk fett». Men det er nok mange som den siste tiden har ønsket seg å at de hadde merket med «inneholder palmeolje»!

Er alt vegetabilsk fett sunt? – hva med palmeolje?

av Anne Sofie

Palmeolje er et hett tema i media om dagen. Så du Forbrukerinspektørene på NRK1 onsdag 6. mai? Programmet satte fokus på at mange av produktene i matvarebutikkene innholder palmeolje. Palmeolje er et vegetabilsk fett som både er uheldig for miljøet og for helsa di. Palmeolje inneholder mye av fettsyren palmitinsyre som er sterkt kolesteroløkende. Da herdet fett (med transfettsyrer) måtte ut av matvarene, erstattet mange produsenter det med palmeolje og merket produktet med «vegetabilsk fett». De største bidragsyterne til palmeolje i kostholdet er margarin, frityrolje, kaker og kjeks, og ost hvor melkefettet er fjernet og erstattet med palmeolje (revet analogost).

Da media tok tak i palmeolje-temaet var jeg glad for at TINE lenge har hatt en bevisst holdning til palmeolje i våre produkter. Vi har f.eks bestemt at vi ikke skal lage osteerstatninger, som f.eks revet analogost, til dagligvaremarkedet. Vi har riktignok noen få produkter som innholder palmeolje, men jobber aktivt for å finne andre sunnere løsninger.

Fett og helse er et interessant tema som jeg kommer til skrive mer om framover. Gi meg beskjed hvis det er spesielle temaer innen dette fagområdet du vil jeg skal skrive mer om.