Smak og behag om skolemelk

oktober 12, 2010 at 4:22 pm 6 kommentarer

Av Anne Katrine

Jeg ser at debatten raser i media om skolemelk, og det er først og fremst sjokolademelken som står i fokus denne gangen. Både på Aftenposten.no og Aftenbladet.no har mange lesere  mange meninger om den smaksatte skolemelken.

Mange er negative til at TINE tilbyr melk med smak til elevene, mens andre mener at denne melken er et godt alternativ for sine barn. Her er noen av kommentarene:

 «Mine barn liker rett og slett ikke melk, og jeg ville ikke betalt for hvit melk om den gikk i søpla. Så vi kutter heller i andre sukkerprodukter i husholdningen og sørger for at de fåår i seg litt kalsium via skolemelkordningen, i form av sjokomelken. Dette helsehysteriet ser jeg på som nærmest mobbing.» (Aftenbladet.no)

   «Det som skjer når barn ikke vil ha melk sender foreldre saft og juise med barna sine til skolen. Får du dem til å drikke vann?? Nei!! Nei, den smakstilsatte melka er så til de grader misforstått og det er synd! La barna få drikke den melka de vil, å kutt heller ned på all anna snop foreldre bestikker sine barn med!» (Aftenposten.no) 
  
«Tine hevder at alternativet til de barna som ikke vil ha «vanlig» melk er saft eller brus til skolematen. Det mener jeg er et veldig dårlig argument. Skolen kan bestemme hva barna skal drikke til maten.» (aftenbladet.no)

 

Skolemelken med smak av banan eller bringebær er så vidt vi vet en verdensnyhet, uten tilsatt sukker i det hele tatt. Grunnen til at melken får en litt søtlig smak er at melkesukkeret (laktosen) er spaltet. Skolemelken med kakaosmak er tilsatt 1 gram sukker per dl. Til sammenligning inneholder Litago sjokolademelken 4,1 gram, og saft og brus 8-10 gram tilsatt sukker per dl. 

Jeg har en følelse av at de som kritiserer smaksatt skolemelk ikke har smakt dem selv. De fleste blir veldig overrasket over smaken, som ligger langt fra vanlig smaksatt melk på markedet. Både i søthet og smak ligger de svært nær vanlig melk.

I følge myndighetenes råd bør maksimalt 10 % av energiinntaket i kosten komme fra tilsatt sukker. Et barn på 7-10 år bør da eksempelvis maksimum få i seg 47 gram tilsatt sukker daglig ifølge myndighetenes kostholdsråd. De fleste barn får i seg mer enn dette, og 70 prosent av sukkeret får barna fra saft, brus, godteri og kaker. En porsjon skolemelk med kakao vil gi 2,5 gram tilsatt sukker.
Husk også at deklarerte sukkerarter og tilsatt sukker ikke er det samme.Myndighetene er opptatt av at vi reduserer mengden tilsatt sukker i kosten, mens sukker som naturlig følger for eksempel melk og frukt er ok. Myndighetene anbefaler hvit melk, men anbefaler skolebarn å drikke melk til skolemåltidet for å oppnå så tett beinmasse som mulig i barne- og ungdomsårene.
 
Selvsagt forstår jeg at mange er skeptisk til at barna tilbys smakssatt melk på skolen og dermed venner seg til at melk smaker litt søtere enn vanlig.Jeg har likevel tiltro til at foreldre og skoler klarer å se helheten og verdien av et godt sammensatt skolemåltid med både brød, skolefrukt og skolemelk.
 
Det er jo bekymringsfullt å se at så mange barn og unge ikke får i seg nok kalsium. Blant elever i 4. klasse er det ca 40 prosent som ikke får i seg anbefalt mengde kalsium. I 8.klasse er tallet steget til 70% (Ungkost 2000). Hvis barna ikke drikker melk på skolen, blir det en utfordring å få i seg nok kalsium resten av dagen. Ser vi på antallet elever som abonnerer på skolemelk, så synker det fra 51% av elevene på barnetrinnet til 8 prosent på ungdomsskolen.
 
Det er vanskelig å bruke ernæringsargumenter mot de smaksatte variantene. Det er mer vitaminer og mineraler per kalori i den smaksatte bananmelken og kakaomelken enn i vanlig lettmelk fordi fettinnholdet er noe lavere (0,7 vs. 1,5 % fett). I tillegg er den laktoseredusert slik at alle barn med laktoseintoleranse også kan drikke den. Les mer om hvilke varianter skolemelk som finnes.
 
En helt annen ting til slutt. Melk smaker best iskald! Dessverre er det nok mange elever som opplever at melken er lunken når den kommer til klasserommet. Da smaker faktisk den med en dråpe smak mye bedre. Melken gjør jo ingen nytte for barna før den er drukket.

Entry filed under: Barn og ungdom, Sukker. Tags: , .

2-3 glass melk om dagen Karbohydrater i steinalderen?

6 kommentarer Add your own

  • 1. Trine Grung  |  oktober 12, 2010, kl. 5:08 pm

    Kumelk er, uansett hvilken vei du vrir på det, for kalver……barn får altfor mye sukker i seg gjennom mange av produktene deres….mener jeg! Dropp sukkeret….og ikke bare tenk på at det skal selge. Det handler om å endre vaner, her har dere en jobb å gjøre! Dere har mye makt siden melk er en viktig del av det norske kostholdet…..sukkermengden MÅ ned og derav er sjokomelken etc ikke et verdig supplement.
    Barn bør oppmuntres til å spise mer grønnsaker, der er det og mye kalsium….der er foresatte altfor slakke spør spør du meg! -«Å du liker ikke, nei da skal du slippe» Den holdningen skaper en utrend…..

    Svar
    • 2. Marianne  |  oktober 13, 2010, kl. 3:58 pm

      Takk for ditt engasjement og kommentar. Du har et veldig viktig poeng når det gjelder endring av vaner, og her er foreldrenes ansvar stort. Når det gjelder at melk er bare for kalver, så er vi nok fundamentalt uenige. Anne Sofie skrev noen filosofiske betraktninger omkring dette på bloggen for en tid tilbake.
      Når det gjelder at barn bør spise mer grønnsaker, så er jeg selvsagt helt enig med deg. Men å klare å få i seg nok kalsium gjennom grønnsaker og andre matvarer krever god planlegging. Dersom en voksen ønsker å spise den anbefalte mengden kalsium uten å inkludere meieriprodukter, bør han/hun spise 1,1 kg brokkoli, 28 sardiner med ben, 200 g mandler eller 50 gram sesamfrø med skall. Les mer om dette på på melk.no (kalsiumkalkulatoren). Et annet nyttig verktøy for å sjekke innholdet i matvarer, er Mat på data som du kan laste ned gratis på Matportalen.no.

      melk er ikke bare for kalver

      Svar
  • 3. Kristine  |  oktober 12, 2010, kl. 6:36 pm

    Hvordan stiller dere dere til at vi mennesker egentlig ikke er laget for å drikke melk?
    Jeg studerer ernæing og vi blir «printet inn» med at melk ikke er bra for oss.
    Personlig drikker jeg sjeldent vanlig melk da jeg blir veldig oppblåst, men resten av norges befolkning gjør jo dette.

    Svar
    • 4. wahann  |  oktober 14, 2010, kl. 2:16 pm

      Som jeg svarte til Trine Grung viser jeg til Anne Sofies filosofiske betraktninger om melk. Jeg er nok uenig med deg om melkens plass, og mener at i et godt kosthold handler det om variasjon og balanse.

      Svar
      • 5. Fredrik Gyllensten  |  oktober 14, 2010, kl. 2:36 pm

        Fruktfatet på gravataren din ser digg ut 😛

        Svar
  • 6. fredarn  |  oktober 13, 2010, kl. 11:43 am

    Interessant diskusjon, selv mener jeg ikke at dette er noe problem, den smaksatte melken dere selger er som dere nevner ikke tilsat mye melk.

    Kristine; for folk som er intollerante så er jo melk et problem, og når melk skal gis til skolebarn burde man kanskje tatt det mer alvorlig, og førge for at ungene kanskje blir testet for laktoseintolleranse?

    Men om man tåler melk, ser vertfall jeg på det som en sunn, god og billig matvare 🙂

    Her er et par sitater fra veldig dyktige Alan Aragon om melk:
    «I love it when I hear folks say that human adults weren’t meant to consume milk, much less the milk derived from a different animal species. Are you kidding me? So who gets to decide which parts of the cow we should consume? Let me get this straight–we can eat the cow’s muscles, but not the milk that laid the foundation for the growth of those same muscles? Huh? The logic is just too rock-solid for me.»

    «Folks who carry the torch against milk consumption typically will have some degree of allergy or digestive intolerance to it, and they take the liberty to project their personal problems onto the world around them. Go frolick in an organic wheatgrass field and spare us your self-righteous noise.»

    Synes forøvrig det er veldig overraskende at de sier at melk er dårlig på studiet ditt, forskningen på melk og meieriprodukter er totalt uenig der. Hvilket studie tar du?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Feeds

Finn tidligere innlegg

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med blant 133 andre abonnenter
bloglovin
Blogglisten
Bloggurat