Posts tagged ‘Miljø’

Best før -Fullt brukbar etter

Av Kirsti

Dato-merkingen på matvarer følges enten av opplysningen «best før» eller «siste forbruksdag”. Lær deg forskjellen på disse to begrepene og du kan spare miljøet for tonnevis med matavfall (og lommeboken for atskillig med kroner).

Vi kaster tonnevis med mat. Vi kjøper inn for mye, lager for store porsjoner, og vi glemmer å bruke restene av kyllingen i salaten dagen etter. Den viktigste årsaken til unødvendig matavfall er likevel at vi uten grunn kaster alt som har «gått ut på dato».

Garanterer forventet kvalitet 

Best-før-dato er en garanti fra produsenten for hvor lenge matvaren holder samme kvalitet, det vil si at smaken, fargen, konsistensen og vitamininnholdet ikke er endret. Vi blir ikke syke av å spise mat selv om best-før datoen har gått over i historien.   Både kardemommen som ble kjøpt inn til julekakene i forfjor og teposene som har overvintret på hytta er trygge å bruke selv om de kan ha mistet noe av smaksstyrken. Bruk fornuften og prøv deg frem! Matvarer som har normalt utseende, og som lukter og smaker godt er det ingen grunn til å la gå i søpla.

Smak og lukt deg frem

De aller fleste melke- og meieriprodukter er merket med “best-før”. Du trenger altså ikke å helle ut melken dersom datoen har passert. Blir den dårlig vil du med en gang merke at den smaker og lukter annerledes, og noen ganger at den har klumpet seg.  Er du i tvil kan du forsøke å helle en skvett i kaffen, – melk som har begynt å bli sur vil lett fnokke seg (bli som små “snøflak” i kaffen) ved høy temperatur. Den vil fortsatt ikke være farlig å drikke, men kanskje ikke like fristende. Tommelfingerregelen for “best før-produkter” er altså at dersom de lukter, smaker og ser ut som vanlig kan de trygt brukes. Husk at dato-garantien forutsetter at produktene er oppbevart slik det er angitt på emballasjen, altså ved 0-4 °C når det gjelder melk, fløte og yoghurt.

Tips! Bruk gjerne melk som har gått ut på dato i vaffelrøre, kakao, grøt eller når du baker.

 

 

 

 

 

Kast etter siste forbruksdag

Matvarer merkes med “siste forbruksdag” når det er fare for at skadelige mikroorganismer kan være tilstede, og at disse kan blomstre opp slik at matvaren blir helsefarlig å spise. Disse bør ikke brukes etter at siste forbruksdag har gått over i historien. Fordi mulighetene for å sikre kvalitet og helsemessig trygghet på matvarer har blitt så gode som de er i dag er det svært få produkter som trenger å merkes med “siste forbruksdag”. Finner du likevel noen gjenglemte bakerst i kjøleskapet får de gå i matavfallet. Så får heller nyttårsforsettet bli å planlegge neste års matinnkjøp enda litt bedre.

PS Står det fortsatt «Siste forbruksdag» på Tine-melken eller fløten du har i kjøleskapet? I overgangen til merking med «Best-før» har noe emballasje enkelte steder i landet blitt hengende litt etter. Litt ut på nyåret skal alt være på plass og all melk og fløte vil være merket korrekt med «Best før».

desember 28, 2011 at 2:18 pm Legg igjen en kommentar

Næringsverdi må med i klimaregnskapet

Av Kirsti

Nesten en tredel av klimagass-utslippene i EU er knyttet til matproduksjon. Å fremstille et kilo kjøtt eller melk gir langt større belastning på klimaet enn å produsere et kilo grønnsaker, og det å velge et kosthold som hovedsakelig er plantebasert kan være et positivt miljøbesparende tiltak.

I beregninger om hva som er et mer klimavennlig kosthold må det imidlertid ikke glemmes at matens fremste oppgave er å dekke kroppens behov for næringsstoffer. Hva de ulike matvarene bidrar med til kostholdet må med i regnestykket. Satt på spissen; Å drikke et glass vann i stedet for melk gir isolert sett et lavere utslipp av klimagasser.  For å vurdere om det er et klimavennlig tiltak å bytte ut melken med vann må vi også ta høyde hva vi eventuelt må spise eller drikke i tillegg for å erstatte bidraget av protein, kalsium, jod og andre næringsstoffer fra melken.

Beregninger som både tar hensyn til belastningen produksjonen av matvare gir på miljøet, og hva den samme matvaren bidrar med av næringsstoffer til kostholdet, har til nå vært mangelvare.  La oss derfor håpe  at denne  artikkelen av Smedmann og medarbeidere bare er den første i en rekke. I artikkelen blir ernæringsmessige bidrag fra ulike drikker sett opp mot klimagass-utslipp forbundet med fremstilling, -dette uttrykt ved en Nutrient Density to Climate Impact (NDCI)-indeks. Jo høyere NDCI-indeks, jo mer næringsstoffer i forhold til klimakostnad. Her er tall for drikkene som var med i studien til Smedman:

  • melk                                  0,54
  • appelsinjuice                  0,28
  • soyadrikk                         0,25
  • havredrikk                        0,07
  • brus, øl og rødvin           0

november 4, 2010 at 9:37 am 4 kommentarer

Vis matvett

Av Kirsti

Av fire bæreposer med mat vi bærer hjem går én i søpla. Over 50 kilo mat fra hver av oss i året, mesteparten fullt nyttbar og fortsatt i originalemballasjen. 50 kilo! Tallene på hvor mye mat vi kaster er bare til å skamme seg over.  Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk vil forebygge berget av matavfall og maner til bedre oppdragelse i matveien.

Brekks 10 matvettregler:

  1. Ha oversikt over kjøkkenhusholdningen.
  2. Skriv handlelapp, og følg den.
  3. Planlegg matlagingen.
  4. Ta vare på restematen og bruk den.
  5. Spis deg ut av kjøleskapet.
  6. Det er utrolig hva du får til med en boks hermetiske tomater.
  7. Lær deg å oppbevare maten riktig.
  8. Husk å skille mellom ”Siste forbruksdag” og ”best før”. Bruk sansene.
  9. Skaff deg kunnskap om mat.
  10. Kildesorter, og komposter hvis du har hage eller borettslag som komposterer.

Har du gode intensjoner, men ingen idé om hvordan du skal få kyllingen fra i går til å gjenoppstå som ny og spennende i dagens middag? Noen retter er heldigvis som skapt for rester:

 

Flere gode tips finner du i heftet God mat av rester fra matprat.no

oktober 28, 2010 at 10:32 pm 1 kommentar

Lite brukt tørkerull selges billig

Av Kirsti

Tørkerullen er min gode medhjelper på kjøkkenet, -og en uunnværlig del av sommerens piknik-oppakning. Så lenge rullen har vært av resirkulert materiale holdes miljøsamvittigheten noenlunde i sjakk, og jeg tørker flittig av både rekeskrellende fingre, tomatene jeg har skylt under springen, fisken som trenger et tørk før den lander på grillen,  og isen som noen sølte på blusen. Ingen utfordring har vært for stor for min trofaste venn tørkerullen.

Så viser det seg at min venn ikke er så omgjengelig som jeg først trodde. I følge Matportalen kan resirkulert papir inneholde tungmetaller og trykkfargerester, og bare et fåtall av tørkerullene som finnes på markedet er egnet for kontakt med næringsmidler. Skal du bruke papiret til å tørke av mat med bør den være merket med glass-og gaffelsymbol, eller med en tekst som sier at den er egnet for direkte kontakt med mat. I min egen nærbutikk fant jeg ingen tørkeruller som kunne brukes til det jeg trodde at lå i tørkerullens natur(…) at den skal brukes til.

Så hva med den jeg har stående hjemme på kjøkkenet? I følge Matportalen er rullen fint egnet til å tørke av hender og kjøkkenbenker med. Men til dette skal jeg vel strengt tatt ikke benytte papir? Dét er iallefall tipset fra Grønn hverdag, som forteller at jeg fra et miljøsynspunkt helst bør  bruke klut i stedet for tørkerull så ofte det lar seg gjøre.

Så da står jeg igjen med en fin, nesten ubrukt tørkerull av resirkulert materiale, – som jeg ikke kan bruke til noe som helst.

Her er mine tørkerull-tips, -resultatet av sommerens granskning:

  • Se etter glass- og gaffelsymbol når du kjøper tørkerull, iallefall om du bruker den til det samme som jeg.
  • Velg gjerne miljøgodkjente produkter (se feks etter Svane-merkede tørkeruller), men husk at disse ikke nødvendigvis er godkjent for kontakt med mat.
  • Bruk klut når du ikke strengt tatt trenger å bruke papir

juli 14, 2010 at 10:26 am 1 kommentar

Ikke kast «gammel» mat

Av Kirsti

Hvert år lar den norske kjernefamilien 200 kilo fullt spisbar mat gå i rett i søpla, og sender dermed Norge opp i verdenstoppen på kaste-mat-statistikken(Forbrukerinspektørene på nrk 2 des 2009). Det er ikke en rekord å være stolt av. Vi kjøper inn for mye, lager for store porsjoner, og vi glemmer å bruke pastarestene i lunsj-salaten dagen etter. I tillegg kaster vi alt som har "gått ut på dato", -ofte helt uten grunn.

Dato-merkingen på matvarer er alltid fulgt av en opplysning om produktet er "best før", eller om det har en "siste forbruksdag" (Merkeforskriften). Lær deg forskjellen på disse to begrepene, og du kan spare miljøet for tonnevis med matavfall (og lommeboken for atskillig med kroner).

"Siste forbruksdag" betyr at produsenten garanterer at det er trygt å spise matvaren til og med, men ikke etter,  stemplingsdatoen. Slik merking skal kun brukes dersom det er fare for utvikling av sykdomsfremkallende bakterier eller andre uhumskheter, som i rått kjøtt og kylling, kjøttfarse, innmat eller rå pølse. Som hovedregel skal du ikke spise mat etter "siste forbruksdag". Står det  "siste forbruksdag 17.01.10" på leverposteien som hadde gjemt seg bak agurken innerst i kjøleskapet er det bare to ting å gjøre. 1) La posteien gå i søpla. 2) Planlegg innkjøpene bedre neste gang.

"Best før" betyr ikke "dårlig etter".

Nesten all mat er både god og helsemessig trygg lenge etter stemplingsdatoen. Dersom produktet er merket "Best før" er dette å forstå som en garanti for at matvaren har de kvalitetene og egenskapene du forventer, inntil den aktuelle stemplingsdatoen. Det innebærer foreksempel at kaffen har den aromaen du har betalt for, at innholdet av tiamin i kornblandingen er like høyt som det som er deklarert på pakken (enkelte vitaminer taper seg noe over tid), eller at den umodnede osten ikke smaker som vellagret (vellagret ost er jo noe annet, -som en del av oss gjerne betaler ekstra for…).  Du blir ikke syk hverken av å bruke kardemommen som ble kjøpt inn til julekakene i forfjor, eller av å drikke teen og kaffen som har overvintret på hytta. Det kan dog hende at de smaker litt mindre enn da de var nyinnkjøpt.

På tide å rydde i kjøleskapet? Se, lukt og smak før du kaster mat som er merket "best før"!

NB! Noen ganger må du kikke et annet sted på emballasjen for å finne ut om det er et "best før" eller et "siste holdbarhetsdag"-produkt. Dette skyldes at stemplingsdatoen endrer seg fra produksjon til produksjon og derfor trykkes på underveis, mens opplysningen om holdbarhet ("best før" eller "siste forbruksdag") er en fast del av emballasjen som er laget i forkant.

Altså:

  • Planlegg handleturen
  • Ikke kast "best-før"-merket mat uten å sjekke om den fortsatt holder mål. Se, lukt og smak!
  • Bli flinkere til å bruke rester (Sjekk ut denne boken  fra Grønn hverdag om hvordan du kan re-designe restematen!)
  • Kast mat som er eldre enn siste forbruksdag

 

 

januar 20, 2010 at 2:12 pm Legg igjen en kommentar


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat