Posts tagged ‘Glykemisk indeks’

Krangler om kostrådene

 Av Anne Katrine

De nye kostholdsrådene fra myndighetene lanseres snart. Men debatten er allerede i gang om disse rådene er tilpasset ny forskning på kosthold.

Vg.no skriver at flere eksperter mener norske kostholdsråd må vrakes  og til forskning.no kommenterer Svihus at Glykemisk indeks (GI) ikke er nevnt i kostrådene. Til det sier jeg bare: «Lykke til». Å få norges befolkning til å begynne å regne hver gang de putter noe i munnen tror jeg er dødfødt. For en enkelt matvares GI-verdi er en ting, men hva når vi spiser et helt måltid og vi må regne ut den totale GB-en (glykemisk belastning). Det er jo tross alt den totale verdien som avgjør hvor mye blodsukkeret stiger. Hva blir GB-en hvis du spiser klibrød med gulost, melk og sjokolade i samme måltid? 

Jeg tror vi skal være glad for at kostrådene er litt mer generelle, og jeg har såpass tiltro til Ola og Kari Nordmann at de vet godt at de ikke bør spise for mye godteri, loff og søte produkter. Og hvis de spiser det, så er det iallefall ikke fordi det ikke står tydelig nok i de nye norske kostrådene!

Les gjerne utkastet til kostholdsrådene som ble sendt ut før sommeren. Jeg håper at formuleringene vil bli noe mer «folkelige» og konkrete, men jeg regner med at rådene blir omtrent slik. Når jeg leser dem, synes jeg det er ganske tydelig at det anbefales en sunt kosthold. Slik jeg forstår det, er det jo nettopp matvarer med lav GI som anbefales.

Her er en kortversjon av de 13 anbefalte kostrådene som har vært på en runde for innspill og som vil bli noe bearbeidet før de lanseres på nyåret.

  1. Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt,salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.
  2. Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk.
  3. Det anbefales minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
  4. Det anbefales minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag.
  5. Det anbefales fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken.
  6. Velg magre meieriprodukter.
  7. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.
  8. Velg matoljer, flytende margarin eller myk margarin.
  9. Vann anbefales som drikke.
  10. Begrens inntaket av tilsatt sukker.
  11. Begrens inntaket av salt.
  12. Kosttilskudd er unødvendig for de fleste.
  13. Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter.

Hva synes du? Er du enig i at dette er gode råd for et sunt og variert kosthold for friske nordmenn?

Advertisements

desember 27, 2010 at 2:07 pm 2 kommentarer

Den optimale kost mot fedme funnet?

Av Anne Sofie

Forskere konkluderer fra verdens største kostholdsundersøkelse at proteinrik kost med lav glykemisk indeks er et effektivt våpen mot fedme. Resultatene fra forskningsprosjektet DIOGENES er nettopp publisert i det prestisjetunge tidsskriftet The New England Journal of Medicine. Forsøket viser en klar fordel ved et kosthold som har et høyt proteininnhold og lav glykemisk indeks. 

Formålet med DIOGENES-studien har vært å sammenligne de offisielle kostråd i Europa, med en kost sammensatt etter den nyeste viten om proteiner og karbohydraters betydning for regulering av appetitten. 772 europeiske familier, herav 938 voksne familiemedlemmer og 827 barn har deltatt. Deltakerne ble fordelt på fem forskjellige grupper som fikk ulike kosttyper de skulle følge i seks måneder:

  • Lavt protein-innhold / Lav Glykemisk Indeks
  • Lavt protein-innhold / Høy Glykemisk Indeks
  • Høyt protein-innhold / Lav Glykemisk Indeks
  • Høyt protein-innhold / Høy Glykemisk Indeks
  • Kontrol-diett

Resultatene antyder at dagens anbefalinger for inntak av protein og karbohydrater ikke er helt optimale til å forebygge vektøkning. «Hvis du vil gå ned i vekt, bør du spise mer proteinrik mat som magert kjøtt, magre meieriprodukter og bønner, og begrense inntaket av fint raffinerte stivelsesprodukter som hvitt brød og polert ris» konkluderer forskerne.

Dette tilsvarer de rådene Fedon Lindberg gir, og strengt tatt er vel ikke rådene fra myndighetene så ulike. Nasjonalt råd for ernæring har tidligere gått ut med at både lavkarbodiett og tradisjonelle slankedietter gir vektreduksjon. Det blir derfor spennede å se, når de nye kostrådene kommer på nyåret, om myndighetene har tatt denne nye kunnskapen til følge!

november 30, 2010 at 10:07 am 6 kommentarer

Karbohydrater biter ikke

Av Kirsti 

Lavkarbo er et begrep i vinden. Fremstillingen av karbohydrater som noe vi bør unngå kan få oss til å tvile på om havregrøt med melk er sunt, eller om vi egentlig har godt av å spise banan. Sånn bør det ikke være. Melk, korn, frukt og grønt er enestående kilder til stoffer kroppen har nytte av, -og som vi ikke så lett kan få annetsteds fra. Heldigvis er inntak av karbohydrat-rike matvarer fullt forenlig med et blodsukkervennlig kosthold. Velg litt smart, og du kan få både i pose og sekk. 

Jo-jo tendenser i blodsukkeret gjør oss sugne på søtt, og det blir vanskelig å ligge unna den halvspiste sjokoladen bakerst i skapet. Med mye sukker i blodet får kroppen til å produsere insulin,  som skuffer sukkeret ut av blodet og inn i cellene der kan det brukes. Eller lagres. De fleste vil derfor være enige om at målet er et jevnt og stabilt blodsukker som holder oss mette, opplagte og fornøyde. Sett isoloert gir innhold av karbohydrater ingen god pekepinn for hvordan matvarer påvirker blodsukkeret vårt, -til dét er det for mye annet som virker inn. Her er tipsene som gjør at du holder uønskede svingninger under kontroll, uten å gå glipp av viktige næringsstoffer. 

Sunn og mett med karbo

Velg grovt og lite bearbeidet. Finmaling og mosing gjør karbohydratene lettere tilgjengelig for opptak. I tillegg inneholder ubearbeidet mat, som hele korn og grønnsaker,  fiber. Fiberet holder maten lengre værende i magesekken, slik at ferden til sukkermolekylene over i tarmen og videre inn i blodet går langsomt. Fullkornsbrød av hele korn er bedre enn loff, altså. Bruk gjerne Brødskala’n som veiviser når du kjøper brød.

Protein og fett forsinker. Fiskepålegg, kjøtt, ost, avocado, reker og egg… Det er mange supre pålegg å velge mellom, og som gjør at karbohydratene fra brødskiva bruker enda litt lengre tid over i blodet. I tillegg gir protein langvarig metthetsfølelsei seg selv, og bidrar derfor på flere måter til god apetitt-regulering.

Kompakt og tettpakket mat holder på stivelsen,  slik at sukkermolekylene må frigjøres før de kan tas opp i kroppen. Du har kanskje merket at det tar å bli sulten igjen etter å ha spist spaghetti?   

Mat og drikke som er syrnet blir værende lenger i magesekken. Melkesukkeret fra et glass Kulturmelk bruker derfor lengre tid over i blodet enn samme mengde karbohydrater fra usyrnet melk (usyrnet melk gir i utgangspunktet ikke veldig store utslag på blodsukkeret, men det er jo artig å vite at det er  forskjell på de to). At Pumpernickel er et godt brødvalg skyldes ikke bare at det er så grovt og kompakt som du kan få det, men også at det er surere enn vanlig brød. Tre gode ting på én gang altså. 

Vær gjerrig på sukkeret.  Uansett om du velger honning, vanlig bordsukker eller fruktose til å søte teen med; tilsatt sukker er "tomme kalorier" som går rett i fletta. Om du derimot lar mesteparten av karbohydratene komme fra matvarer der de finnes naturlig, får du mye annet som kroppen trenger på kjøpet. Bonusen er ofte fiber og protein som i tillegg gjør at blodsukkerstigningen blir moderat. 

Spis jevnt og trutt, ikke alt på én gang.  Både druer og juice er sunt, men det betyr ikke at det er lurt å spise en halvkilo eller å drikke en liter i slengen. En liten mengde av gangen gjør at det ikke blir så mye sukker for kroppen å ta hånd om. En frukt, en neve druer eller et glass juice er en rimelig porsjon. Velg gjerne fargerikt og variert, så får du mest mulig ut av dagens fruktrasjon. Svinger blodsukkeret ditt vanligvis mye kan det være et godt tips å ta noen nøtter sammen med frukten (inneholder protein, fett og fiber som gjør opptaket tregere), eller å bruke frukten som dessert etter et måltid.

Kort oppsummert kan det være vel så lurt å velge grovt og å være forsiktig med sukkeret, som å telle karbo.  Hørt det før, sier du?

juli 29, 2010 at 3:36 pm 37 kommentarer

Mettet fett gir hjerteinfarkt – etablert sannhet som utfordres

Av Anne Sofie

I de aller fleste land gir myndighetene anbefaling til befolkningen om å spise mindre mettet fett. Dette er en anbefaling som har eksistert i mange år og som bygger på forskning fra 1950/60 -tallet da det ble vist at et høyt inntak av mettet fett øker kolesterolet i blodet. Men er dette i ferd med å bli en etablert sannhet som det nå er på tide å sparke på dør?

En grundig gjennomført vitenskapelig undersøkelse om kosthold og hjerteinfarkt er nylig pubFoto: Yaymicrolisert i den Amerikanske legeforeningens anerkjente tidsskrift. Den sammenfatter forskningsresultater fra  studier som er gjennomført mellom 1950 og 2007. Konklusjonen fra undersøkelsen er at det beste for hjertet ditt er et kosthold med mye grønnsaker, nøtter, enumettede fettsyrer og ellers et Middelhavskosthold. Videre viste den at transfettsyrer og matvarer med høy glykemisk indeks ikke er bra. I denne undersøkelsen greide man ikke å påvise noen sterk sammenheng mellom mettet fett og hjerteinfarkt.

Samtidig som mange vitenskapelige studier ikke klarer å dokumentere en sammenheng mellom mettet fett og hjerteinfarkt går diskusjonen høylydt om kanskje anbefalingene som har vært gitt til befolkningen ikke har vært godt nok dokumentert . Særlig etter at Livsmedelsverket i Sverige (tilsvarer Mattilsynet i Norge) i vinter utga liste over forskning som støtter anbefalingen om at mettet fett ikke er bra er det stor aktivitet på nettet (ikke trykk på «skriv ut siden» på denne linken, slik jeg gjorde. Da får du ut 130 sider debattkommentarer). Stadig flere forskningsresultater viser at sammenhengen mellom kostholdet og hjerteinfarkt er langt mer komplisert enn det man trodde på 1950-tallet.

Og hva er det vi har fått ny viten om? Mange forskere har stilt spørsmålstegn ved om kolesterolet i blodet er noen god markør for risikoen for å få hjerteinfarkt. De fleste som får hjerteinfarkt i Norge har faktisk normalt kolesterol. Dessuten skiller man nå på det «dårlige» kolesterolet (LDL) og det «gode» (HDL). Mettet fett øker det gode kolesterolet. Man har også kommet frem til at det finnes ulike typer av mettet fett. Mettet fett fra melk, kjøtt og vegetabilske kilder (f.eks palmeolje) har helt forskjellig sammensetning og dermed ulik virkning på blodkolesterolet.

I mitt doktorgradsarbeide utfordret jeg også denne etablerte sannheten om at melkefett (fordi det inneholder mye mettet fett) gir økt risiko for hjerteinfarkt, og jeg fant også overraskende resultater….. Dette skal jeg skrive mer om senere.

juni 19, 2009 at 2:21 pm 1 kommentar


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat