Forberedelse til YT holmenkollstafetten

Av Lise

YT HKS_MG_4988I morgen går startskuddet for «vårens vakreste eventyr» og nesten 50 000 personer fra hele landet skal være med på verdens største stafett, YT Holmenkollstafetten. Noen er rutinerte løpere og har løpt samme etappe år etter år, mens for andre er det første gangen. Her kommer noen tips til forberedelse.

Lag en tidsplan for morgendagen

Sjekk nøye når din etappe starter på holmenkollstafetten.no og planlegg dagen deretter. Oppvarming bør starte ca. 45 minutter før etappestart. Ca. to timer før oppvarmingen bør du spise et lett måltid med mellomgrove karbohydrater, fks. Mellomgrovt brød og en frukt/yoghurt. Spis mat du er vant med å spise før trening. Det er meldt varmt og godt vær, så drikk nok før løpet. Slutt å drikke minst 30 min før du begynner oppvarmingen, ellers risikerer du å måtte tisse mye eller få hold/sting mens du varmer opp.

Mat dagen før

Musklene foretrekker karbohydrater som kilde når man yter på høy intensitet, og kroppen har ikke store lagre av dette, så sørg for å spise nok karbohydrater til middag og kvelds. Det kan du få til ved å sørge for at halve middagstallerken består av pasta/ris/potet eller at du har litt brød som tilbehør. Spis gjerne korn/brødmat/frukt/grønt til kvelds. Det kan være lurt å ikke spise en stor rå biff eller annen «tung» mat. Kroppen bør føles lett og fin ut i morgen.

Løpsdagen

En nervøs mage har liten appetitt, men prøv å spise frokost som vanlig. Gjerne med brød/korn/havregrøt/yoghurt. Smør med deg matpakker og lette måltider som frukt eller yoghurt om du skal ut å farte i mange timer. Husk også å ta med nok drikke.

Restitusjon

Etter løpet bør du få i deg næring så raskt som mulig for å få energien tilbake. Da stiller du forberedt også til banketten på kvelden!

Lykke til!

 

Advertisements

mai 6, 2016 at 2:46 pm Legg igjen en kommentar

Gode tips for å lage restemat!

Av Mimmi

Restemat kjøleskapKaste mat? Det er det nok ingen av oss som ønsker å gjøre, fordi vi vet det ikke er bærekraftig hverken for klimaet eller lommeboken. Likevel kan mange kjenne seg igjen i å kaste mat selv om den fortsatt smaker godt men har gått ut på dato, når brødet blitt tørt eller grønnsakene ikke ser like pene ut som da de var helt ferske. Hva kan vi da gjøre for å få brukt den maten allikevel!?

Lag en ostesaus

Mye mat kan fortsatt spises etter best før dato – se, lukte og smake på maten for å se om den fortsatt kan spises! En del mat, ost for eksempel, kan bli enda mer smaksrik når du har hatt den i kjøleskapet en stund. Hvis du har osterester i kjøleskapet kan det fint brukes i for eksempel en ostesaus som passer perfekt til pasta eller pastagrateng. Riv gjerne opp osten og legg i fryseren, så er den klar til å brukes senere. Melk som har gått ut på dato, men fortsatt er god, kan du fryse i inntil seks måneder. Den kan tines når det måtte passe, og brukes i en pastasaus eller i for eksempel vafler, pannekaker, grøt eller bakst. Grønsaker som du har hatt i kjøleskapet en stund, er fortsatt like gode å ha i en suppe eller saus. Denne oppskriften kan du bruke som utgangspunkt og tilsette krydder, grønnsaker eller noe annet du syns er godt!

4 porsjoner ostesaus

3 ss flytende margarin

3 ss mel (det går også fint å bruke glutenfritt mel)

3 dl melk

150 g revet ost, gjerne av ulike typer og gjerne lettere oster

Salt og pepper

Visp sammen flytende margarin og mel i en kjele, ha i litt melk og rør sammen. Ha så i all melk og la koke forsiktig i noen minutter, mens du rører i sausen. Rør ned osten og smak til med salt og pepper. Server sausen med en gang, sammen med for eksempel nylaget pasta.

Vel bekomme!

Pastasaus

april 21, 2016 at 11:51 am Legg igjen en kommentar

Unyansert om sukkerbiter i test av mellommåltider

sukkerbiter i yoghurt og mellommåltiderAv Anne Marie

Torsdag, 14.april, viste Tv2 hjelper deg en test av mellommåltider, hvor de rangerte produktene etter sukker, protein og fiberinnhold. For å vise forskjellen i mengde sukker brukte de sukkerbiter, som er en visuell bra fremstilling for å bevisstgjøre forbrukere. Det som er negativt med testen, er at det ikke ble skilt mellom mengde sukker som kommer fra naturlige kilder i produktene og tilsatt sukker. Derfor ble ble Go’ Morgen Zero som ikke er tilsatt sukker, men søtet med søtstoff, fremstilt å innholde 6 sukkerbiter – noe som selvfølgelig vil virke forvirrende for forbruker. Disse 6 sukkerbitene kommer fra melkesukker og sukker fra frukten/mangoen. I næringsinnholdet på alle yoghurter, og produkter generelt, står det «hvorav sukkerarter». Sukkerarter er summen av flere typer sukker; fruktsukker, melkesukker og vanlig hvitt sukker.

 «Hvorav sukkerarter» – kommer fra ulike kilder

Sukkeret i kostholdet vårt får vi fra naturlige kilder som frukt, melk og bær, og i form av tilsatt sukker. Melk som råvare inneholder naturlig melkesukker, og derfor vil produkter som vanlig melk eller naturell yoghurt også inneholde sukkerarter, og deklareres med «hvorav sukkerarter». Som eksempel deklareres TINE Naturell yoghurt med 5,6 g sukkerarter per 100 g, bare på grunn av melkesukkeret. Frukt og bær som brukes i smaksatt yoghurt har et naturlig innhold av fruktsukker og regnes også med i mengden sukkerarter i en deklarasjon. Smaksatt yoghurt er i tillegg enten tilsatt vanlig hvitt sukker eller søtstoff for å få til en god smak. Søtstoff inneholder vanligvis ikke sukkerarter i det hele tatt, men tilsatt sukker bidrar med sukkerarter. Så når vi skriver opp mengden sukkerarter i «hvorav sukkerarter» så er det en samling av melkesukkeret, fruktsukker og tilsatt sukker.

Sjekk hvor mye sukker som er tilsatt i yoghurten

Når du skal vurdere et produkt og hvor mye sukker det er i, er det viktig å se på mengden tilsatt sukker. Det finner du alltid i ingredienslisten på TINEs produkter, oppgitt i prosent. Helsedirektoratet anbefaler at maksimalt ti prosent av kaloriene skal komme fra tilsatt sukker. Her regnes altså ikke melkesukker og fruktsukker i hele frukt og bær som et ernæringsmessig problem. Melkesukker og naturlig sukker i frukt, bær og grønnsaker bidrar med flere vitaminer og mineraler kroppen vår trenger, sammenlignet med tilsatt sukker. Melkesukker fordøyes langsomt. Det tærer heller ikke på tennene fordi kariesbakterier ikke kan bryte ned melkesukker.

 

 

april 15, 2016 at 11:02 am 10 kommentarer

Aktivitetsmerking på mat gir et ensidig fokus

muffins merking UKAv Anne Marie

Å leve sunt er noe de fleste er opptatt av, men mange synes det kan være utfordrende. Vi vet at usunt kosthold er en av de viktigste faktorene som utfordrer helsa vår mest. Derfor er det viktig å finne gode tiltak for at alle kan gjøre endringer og få et sunnere kosthold. Aftenposten skriver i dag at Britiske Royal Society for Public Health lanserer en ny idé for å gjøre folk mer bevisste og få de til å ta sunnere valg. Tiltaket er å merke mat med treningsikoner som viser hvor mye man må gå eller løpe for å forbrenne en muffins, en liten pose med chips etc.

Ideen er god. Den bygger på å gi folk en opplysning om at noen matvarer er mer energitette enn andre og kan bidra med flere kalorier enn du trenger i løpet av en dag. Kalorier i pluss gir utslag i ekstra kilo på sikt for de fleste av oss. Målet er å få folk til å velge sunnere eller bli mer aktive. Men er løsningen så enkel?

Ulik forbrenning av kcal

At mange undervurderer hvor mye kalorier og energi vi får fra en del matvarer er nok riktig. Og når du får vite at du må løpe raskt i ca en halvtime for å bruke opp energien du får fra en liten blåbærmuffins så kan det hende du tenker deg om en ekstra gang før du kjøper den. Men det er skummelt hvis denne ideen overføres til viktige og sunne basismatvarer som vi trenger i et fullverdig kosthold. Ta for eksempel nøtter. I kostrådene Totally nuts.står det at vi gjerne kan spise en neve usaltede nøtter om dagen. Dersom du skal gå av deg energien fra en neve mandler (20 gram) må du gå i 23 minutter. Det kan også skape et negativt fokus om man er flink og sparer opp kosekaloriene til lørdagen slik man bør. Da skal det kunne nytes uten å tenke på at man heller burde vært ute og gått. Hvor mye en person forbrenner av energi ved å gå, løpe eller sykle varierer også veldig mellom kvinne og mann og i forhold til hvor mye man veier. Det må da finnes andre måter å gjøre dette på?

Mat er mer enn energi

Kroppen vår har et daglig behov for energi og trenger et viss antall med kalorier hver dag. Vi spiser mat for å få i oss energi, og for å ha overskudd til alle dagens gjøremål. Hva gjelder energi i seg selv er det ikke så viktig hvor den kommer fra, enten vi velger en grov brødskive eller en vaffel. Men vi spiser også for å få i oss alle viktige næringsstoffer, vitaminer og mineraler som vi trenger for å holde oss friske. Og det er her prinsippet om å velge riktige matvarer kommer inn og forskjellen på en brødskive og en vaffel blir stor. Matvarer som ofte forbindes med kos, som for eksempel muffins og potetchips, har et høyt innhold av sukker og fett, og et lavt innhold av vitaminer og mineraler, sammenlignet med andre som for eksempel nøtter, frukt, bær og grønnsaker. Derfor hjelper det ikke bare om vi går eller løper det av oss, hvis kroppen ikke får i seg det den trenger. Å bli mer bevisst på kaloriinnhold, hva ulike matvarer bidrar med av sukker, salt, fett, vitaminer og mineraler kan være nyttig og lærerikt for de aller fleste.

Er det litt lørdag hele uken?

Det handler ikke bare om hva vi velger eller ikke velger, men også om å ha en god balanse; både ved å spise ulike matvarer, men også mellom stillesitting og aktivitet. TINE gjorde en undersøkelse i januar 2016, Balanserapporten, om nordmenns vaner rundt kosthold og fysisk aktivitet. Tall herfra viser at over halvparten koser seg med søtsaker på jobben flere ganger i uken, mens over 7 av 10 gjør det samme hjemme. Det er altså litt lørdag hele uken, og hvis vi reduserer antall kosedager ned til èn, for eksempel lørdag, er mye gjort for kaloriinntaket. Graf1I samme undersøkelse sier også 6 av 10 at de synes selv de er for lite fysisk aktive og ca halvparten av disse sier at det er mangel må motivasjon som gjør et de ikke får vært nok i fysisk aktivitet. Så vil et lite merke på en muffins gjøre at vi gidder å gå en ekstra tur, eller begynne å løpe? Eller blir det nok et merke, som vi etterhvert overser?

Daglig aktivitet er anbefalt

Uavhengig av om vi kommer til å gå eller løpe mer for å kompensere for en muffins, er det viktig å huske på at vi er anbefalt å være fysisk aktive hver dag. «Dine 30» er en kampanje fra Helsedirektoratet som oppfordrer alle til å være litt mer aktive i hverdagen. En halvtime hver dag er minimumsnivået med bevegelse vi er anbefalt, men kun 30 % oppfyller disse anbefalingene. Hvis et produkt du har lyst til å unne deg i løpet av dagen er merket med at du må løpe i 30 minutter for å forbrenne det – vil du da legge til disse 30 minuttene til den allerede planlagte gå- eller løpeturen på 30 minutter? Eller vil et slikt merke føre til at det fortsatt bare blir en tur på 30 minutter, og «vinninga går opp i spinninga»?

Balanse – litt av alt og alt med måte

Jeg tror vi kommer lengst med å blir mer bevisste, både på hva vi spiser, hvilke matvarer vi velger, og hvor ofte vi er aktive. Alle kan vi ha godt av å lære mer om hvor mye kalorier ulike matvarer bidrar med, men vi må ikke glemme helheten og finne en god balanse mellom hva vi spiser i hverdagen, hva vi velger når vi skal kose oss og at vi får rumpa opp fra sofaen litt oftere. Det enkleste er ofte det beste – litt av alt og alt med måte.

 

april 12, 2016 at 2:32 pm Legg igjen en kommentar

200 Kcal, og hva mer?

Av Kirsti

Interessen for kalorier er sjelden større enn rett over nyttår. Aftenposten har i helgen satt fokus på brødskiva, og viser med fine illustrasjoner hvilke påleggsalternativer som gir minst og mest energi. Du finner også en oversikt over hvor mye du kan spise av nesten 80 mat og drikkevarer for 200 kcal.

Hva får du på kjøpet?

Spørsmålet som mangler er hva du får på kjøpet av de 200. Ulike påleggsvarianter bidrar med ulike næringsstoffer til kroppen. Selv om leverposteien gir mer kalorier enn lettsyltetøyet gir den et godt bidrag av jern i kostholdet. Gulosten bidrar med kalsium, jod og protein, og andre næringsstoffer det kan være utfordrende å få nok av gjennom andre typer pålegg. Velger du bort en påleggstype som bidrar med noe viktig må du uansett få dekket disse næringsstoffene gjennom annen mat.  I sammenligninger av matvarer bør vi ta med i beregningen hva de ellers bidrar med til kostholdet.

Balanse er viktig

Det er nyttig å vite at lettost er et godt alternativ til helfet ost fordi den bidrar med de samme næringsstoffene, men mindre av det mettede fettet. Opplysninger om kalorier alene er lite nyttig. Et sunt og helseriktig kosthold må ikke begrenses til å handle om hvordan unngå å få i seg for mange kalorier. Spørsmålet er heller hvordan vi skal unngå å få i oss for mange av de unødvendige kaloriene.

yay-1209585-digital

Tommel opp for å øke bevisstheten på gode valg, og hvordan man kan finne veien til lettere valg i hverdagen. Men vi må passe oss for å gi inntrykk av at riktige valg av matvarer utelukkende handler om kalorimengde. Alle matvarer bidrar med ulike næringsstoffer. Et sunt og helseriktig kosthold handler ikke bare om færrest mulig kalorier. Det handler om hva vi bør velge for å få i oss de vitaminene og mineralene som kroppen trenger for å holde koken gjennom dagen. I tillegg skal vi holde oss friske gjennom et langt og aktiv liv, uten å få i oss mer energi enn vi forbruker. Mitt ønske for neste oversikt over sunne matvarer er «Her ser du påleggsalternativene som gir mest næring for kaloriene!»

 

 

januar 11, 2016 at 11:31 am 5 kommentarer

Hvor mye sukker er tilsatt i yoghurten?

yay-8816222-digitalAv Kirsti

TINE gjennomfører med jevne mellomrom forbrukerundersøkelser hvor vi stiller spørsmål om produktene våre. I høst var det sukker i yoghurt som var tema. Vi ble overrasket over at mange trodde yoghurten inneholder langt mer tilsatt sukker enn den i virkeligheten gjør. For oss betyr dette at vi må bli enda flinkere til å informere om hva de ulike produktene inneholder, og hva som er gode valg med hensyn på tilsatt sukker.

Hvor mye sukker tror du det er tilsatt i yoghurt?

På spørsmålet svarte flere at de trodde det var tilsatt opp til 40% sukker, mens andre mente det måtte ligge mellom 20 og 30 %.

Da de fikk vite at de fleste av dagens fruktyoghurter inneholder 6-7% tilsatt sukker ble de positivt overrasket og syntes dette var lite. I dagens barneyoghurt er det om lag 4 % tilsatt sukker, noe som tilsvarer mer enn enn en halvering siden slutten av nittitallet. Selv om sukkerinnholdet i yoghurt er kraftig redusert  de senere årene, har det likevel aldri vært i nærheten av nivåene som ble oppgitt i undersøkelsen.

Svarene er overraskende og skyldes kanskje negative oppslag i media om yoghurt og sukker.

For oss i TINE betyr dette at vi må bli enda flinkere til å informere forbrukerne våre om hva produktene faktisk inneholder, og om hvilken plass de kan og bør ha i hverdagskostholdet.

desember 29, 2015 at 12:18 pm 5 kommentarer

Glutenfrie lussekatter til Luciadagen!

Av Mimmi

På søndag 13. desember er det Luciadagen, og da er vi mange som liker å spise lussekatter! Prøv gjerne denne oppskriften på glutenfrie lussekatter – med Kesam® i deigen blir de saftige og gode!

Lussekatter

Glutenfrie lussekatter 20 stk

  • 75 g smør
  • 2 dl melk
  • 50 g gjær
  • 2 ts Fiberhusk (Psylliumfrøskall)
  • 1 dl Kesam®
  • 1 dl sukker
  • 1 + 1 egg
  • 0,5 g safran
  • 1 klype salt
  • 500 g glutenfritt mel (spar 1 dl til utbakningen)

Slik gjør du

  1. Smelt smør og bland med melk, varm opp til 37 °C.
  2. Ha gjær i en bolle, hell over væsken og bland i Fiberhusk. La svelle i 10 minutter.
  3. Tilsett et egg, Kesam, safran, sukker, salt og mel.
  4. Elt godt og sett deigen til heving i 30 minutter
  5. Sett ovnen på 250 °C. Trill ut deigen med olje på hendene. Del deigen i biter og trill dem til lange fingertykke pølser. Form til lussekatter. Legg lussekattene på bakepapir eller smurt stekeplate, og la dem heve et lunt sted ca 30 minutter.
  6. Visp sammen et egg med en gaffel. Pensle lussekattene med egget og pynt med rosiner.
  7. Stek lussekattene midt i ovnen 5-7 minutter. La dem avkjøle litt på rist.

Glad Lucia!

desember 10, 2015 at 11:03 am Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg Nyere innlegg


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat