Posts filed under ‘Sukker’

Unyansert om sukkerbiter i test av mellommåltider

sukkerbiter i yoghurt og mellommåltiderAv Anne Marie

Torsdag, 14.april, viste Tv2 hjelper deg en test av mellommåltider, hvor de rangerte produktene etter sukker, protein og fiberinnhold. For å vise forskjellen i mengde sukker brukte de sukkerbiter, som er en visuell bra fremstilling for å bevisstgjøre forbrukere. Det som er negativt med testen, er at det ikke ble skilt mellom mengde sukker som kommer fra naturlige kilder i produktene og tilsatt sukker. Derfor ble ble Go’ Morgen Zero som ikke er tilsatt sukker, men søtet med søtstoff, fremstilt å innholde 6 sukkerbiter – noe som selvfølgelig vil virke forvirrende for forbruker. Disse 6 sukkerbitene kommer fra melkesukker og sukker fra frukten/mangoen. I næringsinnholdet på alle yoghurter, og produkter generelt, står det «hvorav sukkerarter». Sukkerarter er summen av flere typer sukker; fruktsukker, melkesukker og vanlig hvitt sukker.

 «Hvorav sukkerarter» – kommer fra ulike kilder

Sukkeret i kostholdet vårt får vi fra naturlige kilder som frukt, melk og bær, og i form av tilsatt sukker. Melk som råvare inneholder naturlig melkesukker, og derfor vil produkter som vanlig melk eller naturell yoghurt også inneholde sukkerarter, og deklareres med «hvorav sukkerarter». Som eksempel deklareres TINE Naturell yoghurt med 5,6 g sukkerarter per 100 g, bare på grunn av melkesukkeret. Frukt og bær som brukes i smaksatt yoghurt har et naturlig innhold av fruktsukker og regnes også med i mengden sukkerarter i en deklarasjon. Smaksatt yoghurt er i tillegg enten tilsatt vanlig hvitt sukker eller søtstoff for å få til en god smak. Søtstoff inneholder vanligvis ikke sukkerarter i det hele tatt, men tilsatt sukker bidrar med sukkerarter. Så når vi skriver opp mengden sukkerarter i «hvorav sukkerarter» så er det en samling av melkesukkeret, fruktsukker og tilsatt sukker.

Sjekk hvor mye sukker som er tilsatt i yoghurten

Når du skal vurdere et produkt og hvor mye sukker det er i, er det viktig å se på mengden tilsatt sukker. Det finner du alltid i ingredienslisten på TINEs produkter, oppgitt i prosent. Helsedirektoratet anbefaler at maksimalt ti prosent av kaloriene skal komme fra tilsatt sukker. Her regnes altså ikke melkesukker og fruktsukker i hele frukt og bær som et ernæringsmessig problem. Melkesukker og naturlig sukker i frukt, bær og grønnsaker bidrar med flere vitaminer og mineraler kroppen vår trenger, sammenlignet med tilsatt sukker. Melkesukker fordøyes langsomt. Det tærer heller ikke på tennene fordi kariesbakterier ikke kan bryte ned melkesukker.

 

 

Reklamer

april 15, 2016 at 11:02 am 10 kommentarer

Aktivitetsmerking på mat gir et ensidig fokus

muffins merking UKAv Anne Marie

Å leve sunt er noe de fleste er opptatt av, men mange synes det kan være utfordrende. Vi vet at usunt kosthold er en av de viktigste faktorene som utfordrer helsa vår mest. Derfor er det viktig å finne gode tiltak for at alle kan gjøre endringer og få et sunnere kosthold. Aftenposten skriver i dag at Britiske Royal Society for Public Health lanserer en ny idé for å gjøre folk mer bevisste og få de til å ta sunnere valg. Tiltaket er å merke mat med treningsikoner som viser hvor mye man må gå eller løpe for å forbrenne en muffins, en liten pose med chips etc.

Ideen er god. Den bygger på å gi folk en opplysning om at noen matvarer er mer energitette enn andre og kan bidra med flere kalorier enn du trenger i løpet av en dag. Kalorier i pluss gir utslag i ekstra kilo på sikt for de fleste av oss. Målet er å få folk til å velge sunnere eller bli mer aktive. Men er løsningen så enkel?

Ulik forbrenning av kcal

At mange undervurderer hvor mye kalorier og energi vi får fra en del matvarer er nok riktig. Og når du får vite at du må løpe raskt i ca en halvtime for å bruke opp energien du får fra en liten blåbærmuffins så kan det hende du tenker deg om en ekstra gang før du kjøper den. Men det er skummelt hvis denne ideen overføres til viktige og sunne basismatvarer som vi trenger i et fullverdig kosthold. Ta for eksempel nøtter. I kostrådene Totally nuts.står det at vi gjerne kan spise en neve usaltede nøtter om dagen. Dersom du skal gå av deg energien fra en neve mandler (20 gram) må du gå i 23 minutter. Det kan også skape et negativt fokus om man er flink og sparer opp kosekaloriene til lørdagen slik man bør. Da skal det kunne nytes uten å tenke på at man heller burde vært ute og gått. Hvor mye en person forbrenner av energi ved å gå, løpe eller sykle varierer også veldig mellom kvinne og mann og i forhold til hvor mye man veier. Det må da finnes andre måter å gjøre dette på?

Mat er mer enn energi

Kroppen vår har et daglig behov for energi og trenger et viss antall med kalorier hver dag. Vi spiser mat for å få i oss energi, og for å ha overskudd til alle dagens gjøremål. Hva gjelder energi i seg selv er det ikke så viktig hvor den kommer fra, enten vi velger en grov brødskive eller en vaffel. Men vi spiser også for å få i oss alle viktige næringsstoffer, vitaminer og mineraler som vi trenger for å holde oss friske. Og det er her prinsippet om å velge riktige matvarer kommer inn og forskjellen på en brødskive og en vaffel blir stor. Matvarer som ofte forbindes med kos, som for eksempel muffins og potetchips, har et høyt innhold av sukker og fett, og et lavt innhold av vitaminer og mineraler, sammenlignet med andre som for eksempel nøtter, frukt, bær og grønnsaker. Derfor hjelper det ikke bare om vi går eller løper det av oss, hvis kroppen ikke får i seg det den trenger. Å bli mer bevisst på kaloriinnhold, hva ulike matvarer bidrar med av sukker, salt, fett, vitaminer og mineraler kan være nyttig og lærerikt for de aller fleste.

Er det litt lørdag hele uken?

Det handler ikke bare om hva vi velger eller ikke velger, men også om å ha en god balanse; både ved å spise ulike matvarer, men også mellom stillesitting og aktivitet. TINE gjorde en undersøkelse i januar 2016, Balanserapporten, om nordmenns vaner rundt kosthold og fysisk aktivitet. Tall herfra viser at over halvparten koser seg med søtsaker på jobben flere ganger i uken, mens over 7 av 10 gjør det samme hjemme. Det er altså litt lørdag hele uken, og hvis vi reduserer antall kosedager ned til èn, for eksempel lørdag, er mye gjort for kaloriinntaket. Graf1I samme undersøkelse sier også 6 av 10 at de synes selv de er for lite fysisk aktive og ca halvparten av disse sier at det er mangel må motivasjon som gjør et de ikke får vært nok i fysisk aktivitet. Så vil et lite merke på en muffins gjøre at vi gidder å gå en ekstra tur, eller begynne å løpe? Eller blir det nok et merke, som vi etterhvert overser?

Daglig aktivitet er anbefalt

Uavhengig av om vi kommer til å gå eller løpe mer for å kompensere for en muffins, er det viktig å huske på at vi er anbefalt å være fysisk aktive hver dag. «Dine 30» er en kampanje fra Helsedirektoratet som oppfordrer alle til å være litt mer aktive i hverdagen. En halvtime hver dag er minimumsnivået med bevegelse vi er anbefalt, men kun 30 % oppfyller disse anbefalingene. Hvis et produkt du har lyst til å unne deg i løpet av dagen er merket med at du må løpe i 30 minutter for å forbrenne det – vil du da legge til disse 30 minuttene til den allerede planlagte gå- eller løpeturen på 30 minutter? Eller vil et slikt merke føre til at det fortsatt bare blir en tur på 30 minutter, og «vinninga går opp i spinninga»?

Balanse – litt av alt og alt med måte

Jeg tror vi kommer lengst med å blir mer bevisste, både på hva vi spiser, hvilke matvarer vi velger, og hvor ofte vi er aktive. Alle kan vi ha godt av å lære mer om hvor mye kalorier ulike matvarer bidrar med, men vi må ikke glemme helheten og finne en god balanse mellom hva vi spiser i hverdagen, hva vi velger når vi skal kose oss og at vi får rumpa opp fra sofaen litt oftere. Det enkleste er ofte det beste – litt av alt og alt med måte.

 

april 12, 2016 at 2:32 pm Legg igjen en kommentar

Hvor mye sukker er tilsatt i yoghurten?

yay-8816222-digitalAv Kirsti

TINE gjennomfører med jevne mellomrom forbrukerundersøkelser hvor vi stiller spørsmål om produktene våre. I høst var det sukker i yoghurt som var tema. Vi ble overrasket over at mange trodde yoghurten inneholder langt mer tilsatt sukker enn den i virkeligheten gjør. For oss betyr dette at vi må bli enda flinkere til å informere om hva de ulike produktene inneholder, og hva som er gode valg med hensyn på tilsatt sukker.

Hvor mye sukker tror du det er tilsatt i yoghurt?

På spørsmålet svarte flere at de trodde det var tilsatt opp til 40% sukker, mens andre mente det måtte ligge mellom 20 og 30 %.

Da de fikk vite at de fleste av dagens fruktyoghurter inneholder 6-7% tilsatt sukker ble de positivt overrasket og syntes dette var lite. I dagens barneyoghurt er det om lag 4 % tilsatt sukker, noe som tilsvarer mer enn enn en halvering siden slutten av nittitallet. Selv om sukkerinnholdet i yoghurt er kraftig redusert  de senere årene, har det likevel aldri vært i nærheten av nivåene som ble oppgitt i undersøkelsen.

Svarene er overraskende og skyldes kanskje negative oppslag i media om yoghurt og sukker.

For oss i TINE betyr dette at vi må bli enda flinkere til å informere forbrukerne våre om hva produktene faktisk inneholder, og om hvilken plass de kan og bør ha i hverdagskostholdet.

desember 29, 2015 at 12:18 pm 5 kommentarer

Honning er også sukker

Av Kirsti

Honning oppfattes av mange som en mer naturlig måte å søte maten på, og i enkelte sammenhenger blir den fremstilt som rene helsekosten. At et lite knippe studier antyder en positiv effekt bør ikke overskygge at honning er sukker og bør nytes i små mengder.

Tomme kalorier

Det virker logisk at jo nærmere naturen man kommer, og jo mindre behandlet råvarene er, jo mer næring inneholder de. Litt avhengig av type honning, og hva som har skjedd på veien fra kuben til brødskiva, kan den bære med seg vitaminer, mineraler og andre stoffer. Mengdene er imidlertid svært små, og etter hva vi vet i dag til liten nytte for kroppen. I alle fall i de mengdene honning det er greit å spise uten å få i seg veldig mye sukker på kjøpet.

For mye sukker i kosten gir mindre plass til matvarer med vitaminer og næringsstoffer kroppen trenger, og gjør det lett å få i seg for mange kalorier. De som spiser mye sukker veier mer, og de har også dårligere tannhelse. Honning består for det meste av sukkerarter, og når Verdens Helseorganisasjon vil vi skal begrense inntaket av sukker skal honning med i regnestykket.

Honning for nattesøvnen?

Fikk du også varm melk med honning da du var liten og ikke fikk sove? Flere forskere har sett på om honning kan dempe hoste og bedre nattesøvnen hos barn. I studiene viser honning seg noe mer hostedempende enn om man ikke får noen ting, og den ser også ut til å virke noe bedre enn narremedisin. Medikamenter mot hoste er mer effektive, og forskningen kan oppsummeres med at det er lite som taler for, og lite som taler mot å bruke honning ved hoste. Mer forskning må altså til.

At honning til alle tider er brukt for å lege sår og å være bra ved infeksjon betyr dessverre ikke at slike sammenhenger er dokumentert i forskningsstudier. Riktignok er det vist at stoffer i honningen kan dempe vekst av bakterier i skålen på laboratoriet. Om det hjelper å spise honning når man har en bakterie-infeksjon i kroppen er det imidlertid lite hold for å si. Her er det sparsomt med gode studier på mennesker.

Godt alternativ for blodsukkeret

Enkelte typer honning er vist å ha helende effekt på diabetes-sår. Interessant i diabetes-sammenheng er også at honning ser ut til å inneholde stoffer som gir bedre kontroll på blodsukkeret, om man sammenligner med samme mengde vanlig sukker. Også på dette feltet finnes det for lite forskning til å kunne gi gode råd.

Oppsummert er det forsket lite på honning og helse hos mennesker. Fordi dokumentasjonen er sparsom er det også lite det er lov å si om helseeffekt i salg og markedsføring av honning.

yay-17740000-digital

Alt med måte

Mange liker smaken godt, og kanskje har honning noe positivt ved seg som gjør det til et bedre valg enn annen søtning. Det gjenstår å se, og her har forskerne mye spennende å ta tak i. Uansett, så lenge man begrenser mengden (maks 10 % av kaloriene bør komme fra tilsatt sukker) skader det i alle fall ikke å erstatte noe av sukkeret i teen eller matlagingen med honning.

 

august 27, 2015 at 7:57 pm Legg igjen en kommentar

Trodde du at Stevia var naturlig?

Stevia gronn utsnittAv Anne Katrine

Jeg må dessverre skuffe deg og fortelle at det som oftest brukes i mat og drikke i Norge kalles steviolglykosid (E 960). Det er akkurat like «kunstig» som mange av de andre søtstoffene og deklareres på samme måte. Hvis du tørker bladene på planten, blir det helt naturlig, men det er kanskje ikke så praktisk med dette grønne «pulveret» i alle retter?

Hvordan foredles stevia?

For å lage hvitt pulver av planten til bruk i mat og drikke, lar man først bladene trekke i 50-60 grader varmt vann. Deretter filtreres blandingen slik at søtstoffene setter seg i filteret. Glykosidene løses fra filteret med metanol eller etanol og tørkes slik at det blir et pulver som inneholder ca. 95 % steviolglykosider. Det naturlig søte bladet har altså blitt til et hvitt pulver, kalt Steviolglykosid og fått E-nummer 960. Dette uttrekket er 250 – 300 ganger søtere enn sukker. Til sammenligning er tørkede steviablader ca 30 – 45 ganger søtere enn sukker. Når du kjøper sjokolade, iskaffe, saft eller yoghurt som er søtet med stevia, står det sannsynligvis steviolglykosid i ingredienslisten og ikke stevia. Veldig ofte er produkter søtet med en kombinasjon av flere søtstoffer. Dette er blant annet fordi det ikke er lov å bruke store mengder med steviolglykosid, samt at det gir en lakrisaktig smak på produktet.

Lett å få i seg for mye

Det som heter akseptabelt daglig inntak (ADI) er verdier satt av myndighetene. ADI vil si den mengden man kan få i seg hver dag i løpet av hele livet uten risiko for helsen. ADI for steviolglykosid er satt til å være maks 4 mg per kilo kroppsvekt per dag. Det er ganske lavt, og derfor lett å overskride hvis du ofte velger mat og drikke søtet med steviolglykosider. Noen av de andre godkjente søtstoffene har ADI-verdier på opp mot 40 mg per kilo kroppsvekt.

Alt med måte

Vi vet foreløpig lite om langtidsvirkningen ved bruk av søtstoff fra stevia. Folkehelseinstituttet har stilt spørsmål ved om stevia virkelig er det «sunne» sukkeret?

Som med alt annet tenker jeg at vi bør tenke variasjon, og at alt stort sett er greit i passe mengder. Søtstoff er et godt valg for å redusere sukker i kostholdet, men det er få kalorifattige erstatninger som er «helt naturlige». Da er det ofte for godt til å være sant!

juni 23, 2015 at 11:39 am 2 kommentarer

Triks: halver sukkermengden i rabarbrasuppen

Av Anne Katrine

rabarbra bruserRabarbraen er på sitt beste før St.Hans, og mange har mye i hagen. Jeg føler at jeg må bruke mye sukker for å gjøre rabarbraen god, noe som begrenser bruken. Nå har jeg funnet et genialt triks som kan halvere sukkermengden, uten å bruke søtstoff, og samtidig få en god og like søt smak.

Del rabarbraen i biter og fyll på vann til det dekker og kok opp i en kjele. Jeg pleier ofte og skrelle av «skallet» før jeg deler den opp. Når vannet koker, tar du 1-2 ts natron i vannet. Da bruser det veldig, og jeg antar at det oksalsyren i rabarbraen som «reagerer» med den basiske natronen. Når det slutter å bruse, heller du av vannet og fyller på med nytt vann og følger oppskriften videre. Hvis du vil lage pai, tar du bitene rett i paibunnen og tilsetter resten av «fyllet».

Har du sans for kjemi?

Jeg vil tro at noe skjer når oksalsyren (CO2H)2 reagerer med natron NaHCO3 (fra snl.no). Hvis noen vet hva som skjer, rabarbra yay-4081848-digitalså del det gjerne. For deg som ikke kjenner natron, så er det helt greit å spise i små mengder. Jeg selv bruker det alltid i vafler og kaker sammen med surmelk.

Oppskrift på rabarbrasuppe

4-5 stilker rabarbra (en stor stilk veier ca 250 gram)
ca 1 liter vann
ca 1 dl sukker (smak til)
1 vaniljestang eller litt vaniljesukker (kan sløyfes)
ca 1,5 ts potetmel utrørt i litt kaldt vann (kan sløyfes)
Kok opp rabarbra med sukker og eventuelt en vaniljestang og kok det noen minutter til rabarbraen løser seg opp. Hvis du vil ha en litt fyldigere suppe, rør ut potetmel i litt kaldt vann og hell i en tynn stråle og kok opp. Serveres gjerne lunken!

Bladene kan ikke spises, men kan være nyttige

Bladene inneholder mye oksalsyre, så spis dem ikke. Men bruk det som middel mot lus på planter! Lag en «spray» av en blanding av grønnsåpe og vann. Legg noen biter av rabarbrablader i blandingen, så blir den enda mer effektiv!

Sjekk gjerne næringsinnholdet til rabarbra på Bama sine sider.

Jeg ønsker deg en god rabarbraopplevelse: hva med en pai eller kanskje syltetøy eller kompott? Rabarbra passer for eksempel veldig godt sammen med jordbær!

GOD sommerfølelse!

mai 28, 2015 at 2:04 pm 3 kommentarer

Brunost bør ikke forbys i barnehagen

brunost-web_01Av Lise Marie

I bydelen der jeg bor i Oslo er det nå bestemt at barna skal bli sunnere og slankere. Barnehagen skal nå få nye sunnhetsregler som blant annet går på å ikke spise brunost, yoghurt eller å drikke kakao i barnehagen. Nå ser jeg at vi ikke er alene om dette. Horten kommune har nå bannlyst brunost og prim fra barnehager og SFO.

Sammenlikner brunosten med karamell
Brunost er ikke tilsatt sukker, men har et naturlig høyt innhold av melkesukker. Linda Jakobsen, enhetsleder for barn og unge i Horten kommune, sier at den er på lik linje med en karamell. Jeg er enig i at smaken er sammenliknbar, men brunost inneholder også viktig næringsstoffer for barn i vekst, i tillegg til at den ofte brukes i en næringsrik sammenheng. Innholdet av kalsium, jod og protein gjør brunost til et bedre valg enn annet søtpålegg. I tillegg til kalsium som er viktig for skjelettet og tennene, er brunost spesielt rik på jod. Jod er et mineral som mange får for lite av i norsk kosthold, og dette er spesielt bekymringsfullt når vi vet at jod har en sentral rolle i hjernens utvikling. En skive med brunost dekker nesten 40 % av anbefalt inntak av jod hos barn i barnehagealder.

Kutt heller brus, saft, kaker og søtsaker
Helsedirektoratet har også kommentert saken og mener at man heller bør kutte ned på brus, saft, kaker og søtsaker, og at brunost og prim kan være en del av et variert og sunt kosthold.

Tilpasse  aktivitetsnivået
Jakobsen forteller også at noe av grunnen til at de ikke ønsker å servere brunost og prim, er at de vet at barna sitter mer stille og spiser mer kaloritett mat nå enn før. Hvorfor ikke satse flere midler inn mot mer fysisk aktivitet i barnehage, skole og SFO? De fleste er vel enige om at det er sunt og bra å være fysisk aktiv, og barna skal jo også  ha med seg disse vanene videre.

Ekstra viktig for småspiste barn
Argumentet for å gjøre disse sunnhetstiltakene i barnehage og SFO i Horten kommune er at et av fem barn i tiårsalderen sliter med overvekt. Dette tallet er altfor høyt  og jeg er helt enig i at man bør gjøre mange forebyggende tiltak for å endre på dette. Samtidig gjelder ikke dette for alle barn. Selv har jeg en småspist 4-åring, og om hun får i seg en skive med grovt brød får jeg som mor en følelse av lykke. Det er jo ingen tvil om at barn er glad i søtt, og for meg er brunost et mye bedre alternativ enn andre søtpålegg. Det er synd om jeg ikke kan ha brunost som et alternativ til andre pålegg i matpakken, da det stort sett er i barnehagen hun spiser brødmåltidene sine.

Heller oppmuntring enn bannlysning
Neste uke skal jeg på et informasjonsmøte om sunnhetsprosjektet i min bydel og jeg er i utgangspunktet kjempeglad for at det fokuseres på sunn mat i barnehagene. Men jeg håper at sunnhetsprosjektet i vår bydel fokuserer mer på oppmuntring til nye sunnere valg enn bannlysning av enkeltmatvarer som i dag er en del av kostholdet til barna.  I Horten kommune skal de etterhvert sende ut en egen informasjonsbrosjyre om sunnere matpakker til alle foreldrene. Kunne de nøyd seg med det?

februar 21, 2014 at 4:23 pm 6 kommentarer

Eldre innlegg


Kilder

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 133 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat