Posts filed under ‘Jern’

Himalayasalt er ikke sunnere enn annet salt

Av Kirsti

Himalaya-, maldon-, urte-, flak og havsalt. Det finnes mange ulike typer å få kjøpt, og noen av dem markedsføres som de reneste kosttilskudd. Dyre og eksklusive salt er ikke sunnere enn vanlig bordsalt.

Like mye natrium

Vi må spise mindre salt. Salt inneholder natrium. For mye natrium gir høyt blodtrykk, og setter oss i fare for å bli syk i hjertet og karsystemet. Alle typer salt, også Himalayasalt og maldonsalt inneholder like mye natrium som vanlig bordsalt.

Små mengder andre stoffer

De mer eksklusive salttypene er gjerne mindre raffinert og bearbeidet og kan derfor inneholde små mengder mineraler, sporstoffer og rester fra materialet de er utvunnet fra. At listen blir lang når man analyserer en matvare betyr ikke nødvendigvis at stoffene kan nyttiggjøres av mennesker. Ytterbium (Y), gallium (Ga), ruthenium (Ru) og arsenic (A) er blant de hundretalls stoffene som Himalyasalt er sagt å inneholde. Listen er lang, og få av disse har noen kjent positiv effekt i kroppen. Derfor er de heller ikke tillatt å bruke omtale og markedsføring av matvarer. Blant de mer kjente mineralene, som jern, magnesium og jod er mengdene stort sett ørsmå – langt mindre enn hva som skal til for å ha noen effekt på helsen. 5 gram, en dagsrasjon havsalt vil dekke om lag 1 % av anbefalt inntak av jern. Omtrent like mye som vi finner i en liten rute lys sjokolade. Den fine rosa fargen jernet gir til Himalaysaltet er dessverre til liten nytte for å fylle jernlagrene. Samme mengde salt vil dekke 0,5 % av anbefalt inntak av magnesium, og er dermed ingen særlig god kilde.

Gir smak

Selv om mineralene har lite å si for kroppen mener noen at de gir smak og karakter til saltet. Om mer eller bedre smak gjør at vi bruker mindre mengder er det selvsagt positivt.

yay-18602896-digital

Tar litt mer plass

Mindre bearbeidede salttyper, som flaksalt eller grovkornet salt tar mer plass enn finkornet bordsalt. En teskje med finkornet salt vil inneholde fler gram enn en teskje med grovkornet salt. Om man bruker samme volum salt, feks samme teskje når man måler opp, kan det følgelig gi litt innsparing om man går over til en grovere type.

Velg jodberiket

Jod er et mineral det er lett å få for lite av, særlig for dem som spiser lite melkeprodukter og fisk. For å forebygge jodmangel i befolkningen anbefaler myndighetene at det tilsettes 0,5 mg (500 mikrogram) jod per 100 gram salt til husholdningsbruk. Det betyr at «dagsrasjonen» på 5 gram vil gi 25 mikrogram, om du velger jodberiket salt. Dette utgjør omtrent 16 % av daglig anbefalt inntak. Ikke nok til å dekke behovet, men et godt steg på veien.

Vær obs på saltfellene

Mange kryddere og sauser inneholder også store mengder salt. Er du opptatt av å redusere inntaket er det lurt å ta en titt på næringsdeklarasjonen, hvor mengden salt er oppført. Eksempler på smakstilsettere som inneholder mye salt er soyasaus, buljong, selleri- eller urtesalt, kapers, Aromat og grillkrydder.

Bruk det saltet du synes smaker mest og best, men begrens mengden!

 

Advertisements

juli 31, 2015 at 9:20 am 3 kommentarer

Vil ha tilbake jernet i brunosten!

Av Kirsti

Tilsetning av ekstra vitaminer og mineraler til mat kan bidra til sikre inntaket av næringsstoffer folk får for lite av gjennom kosten. Dagens praksis for å tillate berikning sikrer at ingen får for mye, men gir lite rom for å lage matvarer tilsatt de næringsstoffene vi faktisk trenger mer av.

Tillater større mengder

I følge Mattilsynet blir det trolig snart lov å tilsette større mengder av en del vitaminer og mineraler til mat og drikke enn tidligere. De fleste av disse får vi mer enn nok av gjennom vanlig mat og drikke. Samtidig er det ikke tillatt å fremstille matvarer med ekstra jern, et mineral både jeg og mange av mine medsøstre faktisk trenger.

Mangel utgjør også en risiko

Risikomodellen Mattilsynet legger til grunn ved vurdering av berikningssaker tar utgangspunkt i at det alltid er den mest sårbare gruppen i befolkningen som skal legge listen for hva det skal være lov å tilsette. Som regel er dette barn mellom ett og tre år. På den måten er det ingen i befolkningen som utsettes for å få i seg mer enn de bør. Men hva hvis en gruppe i befolkningen mangler noe som en annen gruppe står i fare for å få for mye av? Er det riktig at et tilstrekkelig eller for høyt inntak hos små barn skal være til hinder for å lage skreddersydde produkter til kvinner som trenger både jod og jern?

De fleste får nok, men ikke alle

I Norge  har de fleste et tilfredsstillende kosthold som i gjennomsnitt bidrar med det vi trenger av næringsstoffer, selv uten bruk av kosttilskudd. Unntaket er vitamin D og folat som verken norske menn eller kvinner får nok av gjennom maten.

Selv om det gjennomsnittlige inntaket er bra er det flere grupper i befolkningen som får for lite av enkelte næringsstoffer. Mange kvinner har et lavere inntak av kalsium enn anbefalt. For de som sjelden spiser saltvannsfisk og i liten grad bruker meieriprodukter er det en utfordring å få så mye jod som kroppen trenger. Noen, flest menn, har en «overevne» til å ta opp jern og bør helst unngå jernrike produkter. Samtidig har de fleste kvinner og endel barn for lavt inntak av det samme mineralet. Det noen bør unngå er det altså mange som gjerne skulle hatt mer av.

Brunost- på brødskive

Jeg ønsker meg ikke flere typer vann som er tilsatt vitaminer jeg får mer enn nok av fra før av. Jeg vil ha tilbake brunosten med jern i! Gutta får heller kjøpe seg sin egen.

januar 16, 2013 at 11:21 am 10 kommentarer

Sunt brød på null komma niks

Av Christine

Ikke tid til å bake brød? Tro meg, dette brødet går fortere å bake enn å få på seg skoene og gå til butikken (nesten da!). For midt oppe i lavkarbohysteriet er det vel fremdeles noen der ute som nyter av brød og brødoppskrifter? Det håper jeg da inderlig. Det flotte med dette brødet er at det ikke trenger å eltes, dermed sparer man både tid, krefter og ikke minst slipper man å vaske kjøkkenbenken!

For å få super resultat kan man la brødet heve to ganger, men ganske ofte heller jeg bare deigen over i brødformen og hever den en gang i 40 min før den stekes i ovnen.

Slik baker du et kjempegodt, grovt brød som passer for hele familien (min datter på 1 år elsker det!):

Bland sammen:

  • 100g havregryn
  • 100g rugmel
  • 100g sammalt hvete
  • 70g korn/frø (finnes ferdigblandede poser eller bland sammen eks linfrø, gresskarfrø, solsikkefrø)
  • 285g hvetemel
  • 15g gjær (jeg bruker tørket)
  • 2 ts salt

Varm opp 6 dl vann slik at det blir fingervarmt og bland sammen med det tørre. Rør til alt er blandet sammen. For den kjappeste varianten: hell deigen i en smurt brødform (jeg pensler med rapsolje) og sett til heving i 40 min. Stek deretter i forvarmet ovn (225 grader) i ca 40 min. Om du vil la den heve ekstra så kan du la deigen ligge igjen i bakebollen og heve i 40 min, hell deretter opp i brødformen og la heve ca 45-60 min ekstra.

Et godt tips er å bake to brød når man først er i farten. Jeg skjærer brødet i skiver og legger i fryseren så er det bare å ta ut ved behov.

Du kan få mer informasjon og oppskrifter på Opplysningskontoret for brød og korn.

mai 14, 2012 at 7:45 pm 7 kommentarer


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat