Posts filed under ‘God fordøyelse’

FODMAP – en løsning ved urolig mage?

Av Anne Marie

Mange har mageplager som de mistenker har noe med maten de spiser. Plagene kan være magesmerter, oppblåsthet, forstoppelse eller diaré. Symptomene varierer fra person til person, men felles for de er at de føler ubehag.mageplager

Irritabel tarmsyndrom (kalt IBS på engelsk) er en fellesbetegnelse for flere plager som har med tarm og fordøyelse å gjøre. De aller fleste får mageproblemer av og til. Når problemene kommer stadig oftere og lengre og det blir et hinder i hverdagen, kan legene kalle det IBS. Det finnes ingen test som kan dokumentere at man har IBS, men i fjor klarte forskere for første gang å vise at hos pasienter med IBS oppfører fordøyelsessystemet seg annereldes. De fleste merker plagene i 20-50 årsalderen. Flere kvinner enn menn plages.

Mange mennesker lever med store mageplager, men det er viktig å huske på at det kan ha andre årsaker enn mat. Det kan være lurt å ha god kontakt med legen, og få utelukket alvorlig sykdom.

Kosthold med lav FODMAP

Det viser seg at mange reagerer på enkelte tungt fordøyelige karbohydrater, som kalles for FODMAP og finnes i en rekke vanlige matvarer. FODMAP står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler. Felles for disse stoffene er at de alle er tungt fordøyelige karbohydrater som i liten grad tas opp av tynntarmen. Noen opplever at det hjelper å legge om kostholdet og spise mindre av matvarene som inneholder mye FODMAP. Det kan være en god idé å spørre en lege eller ernæringsfysiolog før du gjør for store endringer. Å kutte ut mange matvarer kan gjøre det utfordrende å få i seg nødvendige næringsstoffer. Nedefor listes noen matvarer opp som personer med påvist IBS melder at de ofte reagerer på og matvarer som går fint. NB! Listen viser bare noen eksempler.

Matvarer som ofte skaper plager:

Hvete, rug, spelt, inulin (tilsetningsstoff i alt fra yoghurt til brød), høyfruktose maissirup, epler, pærer, aprikos, plommer, vannmelon og mange andre frukter, eplejuice, pærejuice, fruktsukker, honning, artisjokk, bønner, linser, blomkål, brokkoli, kål, løk, hvitløk, sukkererter, sopp, melkeprodukter med mye laktose, søtstoffer som ender på –ol, som sorbitol og mannitolTINE Laktosefri familebilde

Mat og drikke som går greit:

Havre, bokhvete, ris, poteter, modne bananer, druer, jordbær, blåbær, sitrusfrukter, kiwi, vanlig bordsukker, gulrøtter, tomater, agurk, auberginer, salat, rød paprika, stangselleri, spinat, squash, laktosefrie produkter, gulost, smør, søtstoffer som ikke ender på –ol, for eksempel aspartam

 

Reklamer

januar 29, 2015 at 4:26 pm 1 kommentar

Inflammasjon – venn og fiende

Av Gyrd

Inflammasjon, eller betennelse som det heter på norsk, er en viktig del av immunforsvaret vårt. Vi er helt avhengig av denne prosessen for å bekjempe virus og bakterier, og for reparasjon av fysisk skade slik som sår og slag. Men går denne prosessen over styr, kan inflammasjon også være en bidragsyter og pådriver for sykdom.

Bilde er hentet fra Nature Reviews Immunology 2, 2002

Hva er det egentlig som gjør at inflammasjonsprosessen løper løpsk med oss? Og er det noe vi kan gjøre for å unngå det?

Inflammasjon – en viktig del av immunforsvaret

Inflammasjon er ikke farlig eller uønsket i seg selv. Inflammasjonsprosessen er, som nevnt ovenfor, helt nødvendig for å opprettholde likevekt og for å reparere skade. Men avsluttes ikke prosessen når skaden er leget eller mikroorganismene «kastet ut» kan vi få en uønsket situasjon – en såkalt lavgradig kronisk inflammasjon.

Inflammasjon bidrar til hjerte- og karsykdom

Lavgradig kroniske inflammasjon er satt i forbindelse med flere av våre livsstilssykdommer, slik som overvekt, hjerte- og karsykdom, Alzheimer og enkelte typer kreft. Akkurat hvordan inflammasjonen påvirker sykdom og hvordan sykdom påvirker inflammasjon er imidlertid ikke helt ut kartlagt. Vi vet mye, men ikke nok til å tegne oss et komplett bilde av hvordan dette henger sammen.

Det kan være ulike grunner til at en kronisk lavgradig inflammasjon oppstår, og flere faktorer kan virke inn, slik som alder, vekt, fordeling av kroppsfett, gener, kjønn, røyking, stress, søvn, tarmens mikroflora, diett og fysisk inaktivitet. Noen faktorer har vi ikke styring over, andre kan vi påvirke.

Vet ikke nok til å gi kostholdsråd

Colorful fresh group of vegetables and fruitsMan tenker seg at kostholdet kan påvirke utviklingen av en lavgradig inflammasjon både ved å påvirke inflammasjonsmarkører som sendes mellom cellene våres som budbringere, ved å hemme produksjonen av skadelige stoffer, og ved å påvirke hvordan genene våre uttrykkes. Men man vet foreløpig for lite om hvordan enkeltnæringsstoffer, eller konkrete matvarer, påvirker inflammasjon til å kunne gi noen konkrete anbefalinger for et kosthold som reduserer inflammasjon. Forskningen tyder imidlertid på at det er noen faktorer i kostholdet som kan ha en proinflammatorisk respons, slik som enkelte mettede fettsyrer, transfett og matvarere med en høy glykemisk indeks (mål for matvarens påvirkning på blodsukkeret). Matvarer med en antatt anti-inflammatorisk respons er fiber, de flerumettede fettsyrene EPA og DHA, i tillegg til flavonoider.

Det finnes mye dokumentasjon på at et kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt salt og sukker generelt ser ut til å redusere risikoen for å utvikle sykdom, noe som sammenfaller med funnene referert til ovenfor. I tillegg er det viktig å være fysisk aktiv! Fysisk aktivitet er vist å redusere nivåene av flere stoffer som man antar at spiller en viktig rolle i inflammasjonsprosessen.

Mye forskning

Inflammasjon er et hett forskningsområde hvor det skjer mye spennende. Jeg regner med at det kommer mange spennende forskningsresultater om temaet i fremtiden, og håper at vi etterhvert også kan få enda mer konkrete råd for hvordan vi kan redusere risikoen for utvikling av kronisk lavgradig inflammasjon.

januar 3, 2014 at 5:25 pm 4 kommentarer

Lag byggrynsgrøt selv

Av Anne Marie

Grøt har fått en «ny vår» og er blitt en veldig trendy matrett – både internasjonalt og her hjemme. Både i Stockholm og København finner vi nå egne grøtkafeer. Vi har lange tradisjoner for grøt her i Norge, så mens vi venter på at det kommer grøtkafeer her til lands, får vi børste støv av noen gamle oppskrifter.

Etter at jeg skrev innlegget om at byggrøten er her, ble jeg utfordret på om hvordan man kan lage byggrynsgrøt selv – altså en hjemmelaget type. Fjordland har en ferdiglaget variant man kan kjøpe i butikken, men her får du en oppskrift på hvordan du enkelt kan lage den gode og sunne grøten hjemme på eget kjøkken. Prøv selv da vel.

Til fire porsjoner trenger du:byggkorn

– 2 dl byggryn
– 5 dl vann
– 1 L Ekstra Lett Melk eller Lettmelk
– 1/2 ts salt
– 2 dl lettkokte havregryn
– Kanel, honning, bær, nøtter m.m. til topping

Legg byggrynene i kaldt vann natten over. Hell av vannet. Ha melk, byggryn og salt i en kjele og kok opp under omrøring. La grøten småkoke i 15-20 minutter, eller til byggrynene er møre. Tilsett havregryn og la det småkoke i ytterligere tre minutter. Smak til med litt salt. Som tilbehør kan du bruke det du måtte ønske; honning, kanel, valnøtter, mandler, bær og syltetøy  – bare fantasien setter grenser. Server med et glass kald melk til. Nå er det bare å nyte måltidet. Velbekomme!

Får du lyst til å lage noen andre gode og spennende grøtretter, som for eksempel hirsegrøt? Gå inn på tine.no, så finner du mange flere grøtoppskrifter.

PS: Hvis du får lyst på byggrøt, men ikke har tid til å vente «natten over», så går det greit å la byggrynene småkoke i vann i ca en halv time før du tar i melk og det andre.

mars 12, 2013 at 8:20 pm 9 kommentarer

Byggrøten er her!

Av Anne Marie

Bygg grøt FjordlandFjordland har nå i februar lansert en ny grøt – byggrynsgrøt. Grøten er utviklet i samarbeid med Arne Brimi og oppskriften er enkel. Kun tre ingredienser: byggryn fra Skjåk, melk og litt salt. Thats it! Hva med å bytte ut risengrynsgrøten på lørdag med denne nyheten? Den smaker utrolig godt – tro meg!

Byggryn fra Skjåk

Byggryn er det nye trendkornet, og bidrar med mye godt inn i kostholdet. Bygg har et næringsinnhold som ligger nært opp mot sammalt hvete og rug. Skjåkgrynet er ekstra næringsrikt på grunn av spesielle dyrkningsforhold, lite nedbør og vann fra fjellet og isbreer. Dette gir også Skjåkgrynet en ekstra søt og god smak. I tillegg til å være næringsrik og gi god smak, har byggryn positive effekter på helsen.

Serveringstips

Det fine med byggrøten er at den kan serveres på uttallige måter. Den er kjempegod alene, da byggrynet har en naturlig sødme er det ikke nødvendig å strø sukker over. Eventuelt kan du prøve deg frem med ulike typer bær, frukt eller syltetøy. Nøtter, tørket frukt og rosiner smaker også nydelig, eller sukker og kanel. Kun et smørøye er også en mulighet. Bare fantasien setter grenser, og det gjør at du kan bruke byggrøt til ulike anledninger, og like godt til frokost, lunsj, middag og kvelds.

Prøv byggrynsgrøt og kos deg litt i helgen med god samvittighet! God helg 🙂

februar 8, 2013 at 5:14 pm 2 kommentarer

Vi spiser mat, ikke næringsstoffer

Av Gyrd

Hvordan, og hva vi spiser, har tradisjonelt blitt målt i mengden fett, protein, karbohydrat, vitaminer og mineraler vi får i oss over en periode. Dette har preget vår tanke om hvordan et sunt kosthold bør settes sammen. Måten å evaluere kostholdet på har imidlertid endret seg noe den senere tiden. Dette gjennspeiles blant annet i de oppdaterte kostrådene som nå er mer matvarebasert enn tidligere.

Jeg tenker at dette er en fornuftig tilnærming fordi vi etter hvert får mer og mer kunnskap som tilsier at det ikke bare er antallet gram vi får i oss av de tradisjonelle næringsstoffene som teller, men hele matvarens komplekse sammensetning.

Innhold av næringsstoffer i ulike matvarer
Vi begynner å få en rimelig god oversikt over innholdet av de tradisjonelle næringsstoffene (protein, karbohydrater, fett, vitaminer og mineraler) i en rekke av våre mest vanlige matvarer. Dette finner du i Matvaretabellen. Vi vet mye om hva som skjer med de ulike bestanddelene i kroppen – helt fra vi spiser maten, til den har beveget seg gjennom mange- og tarmkanalen, blitt fordøyd og «brukt opp» av kroppen – selv om det fortsatt også er mye uklart på dette området. Vi kunne jo håpe at vi var i mål når dette var fullt ut forstått, men så enkelt er det nok ikke.

byggsalatI de senere årene er det blitt klart at de fleste matvarer inneholder langt flere stoffer og komponenter enn det vi tradisjonelt har omtalt som næringsstoffer (fett, karbohydrat, protein, vitaminer og mineraler). Ett eksempel, som mange av dere nok er kjent med, er at frukt og grønnsaker inneholde mange andre stoffer som antas å ha en gunstig effekt på helsen enn vitaminer og mineraler. Noe som blant annet gjør at løken nå anses som sunn som Anne Sofie skriver i et tidligere innlegg. Dette mener man at skyldes stoffer som vi har lært å kjenne som antioksidanter og fytokjemikalier. For å få i oss alle disse stoffene, anbefales vi for eksempel å spise maten fremfor å ta kosttilskudd hvor vi kun får i oss enkeltstoffer.

For å spinne litt videre på denne tanken, kan man tenke seg at den samme problemstillingen gjelder for de fleste andre typer matvarer – både melk, kjøtt, fisk og andre næringsmidler. Kanskje har vi enda noe uoppdaget her?

Samspill mellom næringsstoffer
Et annet aspekt som det også er viktig å huske på, er at næringsstoffer og andre stoffer kan påvirke hverandre. Det kan være både positivt og negativt. Et godt eksempel er at kjøtt og vitamin C bidrar til å optimalisere opptaket av jern, mens kornprodukter virker hemmende på opptaket av jern. Her tror jeg det fortsatt er mye vi ikke vet – både for de tradisjonelle næringsstoffene og de stoffene som tradisjonelt ikke er ansett som næringsstoffer.

Spis variert
KostholdshjulMat og kropp er et komplekst område, og det er fortsatt mye vi ikke vet om hva som er «det optimale kostholdet». Dette vil mest sannslynlig også variere fra person til person. Når det er sagt, håper jeg at du ikke har mistet motet, og synes det er bortkastet å være opptatt av å spise i tråd med i offisielle kostholdsanbefalingene!

Det kan godt hende at vi får små justeringer i kostholdsrådene ettersom vi får ny kunnskap. Men det foreligger nå så mange studier og så mye kunnskap om hva det er lurt å spise for å oppnå god helse at noen prinsipper er lurt å følge. Så selv om rådene endres noe over tid, og det fortsatt er mye vi ikke vet om sammenhengene mellom kosthold og helse, er mitt råd å spise variert og følg de overordnede kostholdsrådene.

januar 9, 2013 at 2:57 pm Legg igjen en kommentar

Nøkkelhullet på spisesteder – noe for Norge?

Av Gyrd

Danmark er det første landet som har innført nøkkelhullsmerking på spisesteder.  Det er det samme fokuset her som for nøkkelhullsmerking av produkter – det skal være lettere for forbruker å velge sunnere.  Dette er spennende tiltak som kanskje også kan være noe for restaurantbransjen i Norge?

Hva kreves av et nøkkelhullsmerket spisested

Kravene til spisesteder som ønsker å bli nøkkelhulls-sertifisert likner på kravene som settes til produkter som skal merkes med nøkkelhullet. Det settes fokus på at innholdet av fett, sukker og salt ikke skal være høyere enn en angitt grenseverdi. Det er satt en minimumsverdi til innhold av frukt, grønnsaker og fullkorn. I tillegg stilles det krav til porsjonsstørrelser, utvalget av nøkkelhullsmerkede produkter, og formidling og markedsføring.

Personalet på et nøkkelhullsmerket spisested må gjennomgå et opplæringsprogram som skal gjøre dem i stand til å tilberede og sette sammen et måltid som tilfredsstiller de offisielle ernæringsanbefalingene.

Ett spisested nøkkelhullspesifisert

Lanseringen av Nøkkelhullet på spisesteder skjedde for ca. en måned siden og hittil er det ett spisested som er sertifisert – Trinity Holte og Konferance Center i Fredericia. De skriver på sine nettsider at de har jobbet målrettet med å lage næringsriktig og sunn mat med et minimum av fett og sukker  de siste åtte årene . Samtidig skal rettene smake godt, være innbydende og se lekre ut. Det var derfor naturlig for dem å søke om å få bli nøkkelhulls-sertifisert.

Noe for spisesteder i Norge?

Kan dette være noe også for norske spisesteder? Jeg synes det høres forlokkende ut. Det skal bli spennende å følge med på utviklingen i Danmark. Jeg vil anta at noen av de utfordringene vi ser med nøkkelhullet i dag, og som jeg tidligere har skrevet om på bloggen, også vil gjelde for restaurantbransjen, men alt i alt tenker jeg at dett er et godt initiativ.

Ville du valgt nøkkelhullsmerkede produkter på restaurant dersom du hadde valget?

mars 14, 2012 at 11:23 am 3 kommentarer

Fornøyd med skolefruktordningen

Av Gyrd

Mange elever på barne- og ungdomstrinnet får frukt på skolen. En del får den gratis, mens andre må betale noe selv. I høst er det gjennomført to undersøkelser for å kartlegge hvor fornøyde de foresatte og elevene er med tilbudet. Undersøkelsne var et ledd i kvalitetssikringen og videreutviklingen av ordningen.

Du lese mer om skolefruktordningen på; www.skolefrukt.no.

Barna stort sett fornøyde

Den ene undersøkelsen viser at de fleste av barna som får frukt på skolen er fornøyd med ordningen. Elevene deltar fordi de ønsker det selv og fordi frukt er sunt og godt. Frukten er stort sett av god kvalitet. 

Den andre undersøkelsen er gjennomført blant barn som har deltatt, men som ikke lenger deltar på skolefruktordningen. Ved sprøsmål om hvorfor de ikke lenger deltar i ordningen, er svaret at de ikke likte den frukten som ble delt ut, eller at de ikke spiste opp frukten sin. De oppgir at tilbudet ikke passer dem, eller at de har hatt dårlige erfaringer med ordningen.

Undersøkelsene er besvart av foreldre med bistand fra barna der de var store nok.

Hvordan få en enda bedre skolefruktordning

Elever som deltar i skolefruktordningen, spiser ofte mer frukt gjennom dagen enn elever som ikke deltar i skolefruktordningen. Det er også slik at flere elever er med på ordningen når den er gratis enn når foreldrene selv må betale noe selv .

Når vi vet at barn som er vant til et sunt kosthold vil føre dette med seg videre (Rasmussen 2006) er det viktig å få til en skolefruktordning som når alle.

I Handlingsplan for et sunnere kosthold (2007-2011) blir gratis skolefrukt fremhevet som et viktig tiltak for å redusere sosiale forskjeller i helse. En av ordningens utfordring er å få med seg de som i utgangspunktet ikke er så glad i frukt. Og slik ordningen fungerer i dag, er det en utfordring å få meg seg barn som har foreldre med lav inntekt.

Forbedringspunkter

Opplysningskontoret vil bruke svarene fra undersøkelsene til å videreutvikle ordningen. Jeg har noen tanker om hva jeg tenker burde vært gjort;

  • Det ene er å gjøre skolefruktordningen gratis for alle. Det kan imidlertid ikke Opplysningskontoret få til alene – her må politikerne på banen.
  • Det andre er å tilpasse den hver enkelt elevs ønsker og preferanser. Det burde f.eks. vært mulig for elevene å velge bort frukter de ikke liker. Her kan Opplysningskontoret bidra.
  • Så kan skolene i større grad bidra. På de fleste skoler er det eksempelvis ikke tid eller anledning til å dele opp frukten. Som kjent er det et godt triks for å øke inntaket.

Det var mine innspill til forbedringer. Har du noen?

*Rasmussen M., Krølner R., Klepp K.I., Lytle L., Brug J., Bere E., Due P., Determinants of fruit and vegetable consumption among children and adolescents: a review of the literature. Part I: quantitative studies, Int J Behav Nutr Phys Act 2006, 3:22

desember 9, 2011 at 12:45 pm Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Kilder

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 133 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat