Posts filed under ‘Fiber’

Verdens beste milkshake er hjemmelaget!

Av Anne MarieBær

Sommeren er her, og vi får håpe solen lager noen fine sommerdager til oss. Og når den titter frem – hva er vel mer forfriskende enn et glass iskald milkshake? Heldigvis er det veldig enkelt å lage milkshake selv. Og den kan til og med være litt sunnere. Du trenger bare melk, gode søte bær eller frukt, samt noen isbiter. Hva med å prøve en grønn variant med litt grønnsaker i?

Milkshake – på en smartere måte

I en klassisk milkshakeoppskrift står ofte iskrem som en ingrediens. Men du kan lage deilig, frisk milkshake – helt uten! Bruk isbiter, søt frukt og bær som er i sesong, og du får en milkshake som er frisk og god. Bruk gjerne frossen frukt og bær for å få den tykke og gode milkshake konsistensen. Havregryn og yoghurt er også med å gjøre konsistensen tykkere, samt bidrar med litt flere næringsstoffer. En moden banan er perfekt å lage milkshake av. Den gir en god sødme, samtidig som den gir en fin og tykk konsistens. Hvis du har tid, skjær bananen i biter og frys den ned før du bruker den i milkshaken.

Smak deg frem

Det fine med hjemmelaget milkshake er at det kun er fantasien og dine egne smakspreferanser som setter grenser for hva den kan inneholde. Grønnsaker kan passe like godt som frukt og bær. Ved å ha i mer enn 100 g frukt, bær eller grønnsaker totalt i en porsjon sikrer du deg 1 av 5 om dagen. Prøv deg frem med smaker som sitron, lime, bringebær, ingefær, spinat, stangselleri, krydder, nøtter, frø og korn. Ved å kombinere søtt med syrlig får du en ekstra god milkshake. For å gjøre den mer som et mellommåltid kan litt havregryn oppi gjøre susen. Få inspirasjon i oppskriftene nedenfor. Vil du se flere eksempler kan du gå inn på tine.no sine sider. Har du laktoseintoleranse, bytter du ut melken med laktoseredusert eller laktosefri melk.

Grønn milkshake med havregryn – 2 porsjoner


  •  4 dl TinemelkMK1
  • 1 grønt eple, skrelt og renset
  • 4 ss TINE Yoghurt Mild Vanilje
  • 1 lime (saften)
  • 1 stilk stangselleri
  • 2 ss AXA Havregryn
  • 1 neve spinat

Ha ingrediensen i en blender eller kjøkkenmaskin. La maskinen gå til alt er godt blandet og hell i to store glass. Server med sugerør.

 

Syrlig bringebærmilkshake med havregryn – 2 porsjoner


  •  4 dl TinemelkMK2
  • 4 ss TINE Yoghurt Mild Vanilje
  • 1/2 lime (saft og revet skall)
  • 2 dl bringebær
  • 1 banan
  • 2 ss AXA Havregryn

Ha ingrediensen i en blender eller kjøkkenmaskin. La maskinen gå til alt er godt blandet og hell i to store glass. Server med sugerør.

 

Solbær- og pæremilkshake – 2 porsjoner


  •  4 dl TinemelkUntitled
  • 2 dl solbær
  • 2 modne, søte pærer
  • ca 10 isbiter

Ta ut kjernene av pærene og skjær i biter. Ha alle ingrediensene i en blender eller kjøkkenmaskin. La maskinen gå til alt er godt blandet og isbitene er knuste. Hell i to store glass og nyt milkshaken.

 

Milkshake basisoppskrift uten iskrem – 2 porsjoner


  • 4 dl TinemelkUntitledMK
  • 1 moden søt banan
  • Ca 10 isbiter

Ha melk, banan og isbiter i en blender eller kjøkkenmaskin. La maskinen gå til isbitene er knuste. Nå har du basismilkshaken klar og kan nyte den som den er eller tilsette smaker du liker; frukt, bær, grønnsaker, nøtter, krydder – smak deg frem til din egen favoritt!

 

Håper det smaker! God sommer!

juni 23, 2015 at 9:34 am Legg igjen en kommentar

Nøkkelhullet virker!

Av Kirsti

Å erstatte vanlig ost og melk med nøkkelhullsmerkede varianter kan få inntaket av mettet fett ned på nivå med hva som er anbefalt. Nye kostholdsberegninger bekrefter i følge Helsedirektoratet at nøkkelhullet kan være løsningen på mange av utfordringene i det norske kostholdet.

Det er Universitet i Oslo som på oppdrag fra myndighetene har  regnet seg frem til at inntaket av totalt fett, mettet fett og energi går ned om man bytter ut vanlige matvarer med nøkkelhullsmerkede. Går man konsekvent over til produkter som er merket med det lille symbolet som «skal gjøre det enkelt å velge sunnere» vil det det totale kaloriinntaket reduseres med 4,3 %, og energiandelen fra mettet fett nærme seg anbefalt nivå på 10. Basert på et gjennomsnittlig kosthold, vel å merke.

Det er for ost, andre meieriprodukter og margarin at potensialet ved å gå over til nøkkelhullsmerkede varianter er størst. Nøkkelhullsmerket ost er en like god kilde til protein, kalsium, jod og de andre melke-næringsstoffene som den originale osten, men inneholder betydelig mindre fett og mettet fett. Nettopp det at fettinnholdet er så mye lavere i den nøkkelhullsmerkede osten enn i den folk flest bruker til vanlig kan være en del av forklaringen på at det er så mye å spare ved å gå over til den som er merket. Nøkkelhullsmerket ost utgjør i dag en svært liten del av inntaket av ost.

Lunsj nøkkelhull

Menn har mest å hente

Om man går etter det lille grønne og hvite symbolet også i brødhylla vil inntaket av fiber, som ligger lavere enn anbefalt, kunne komme opp mot 25-30 gram per dag. Størst effekt på fiberinntaket får Ola Nordmann, som er en større brødspiser enn Kari, og dermed vil få en større effekt av å endre brødvaner. Det er også han som vil ha mest utbytte av en vridning i inntaket på meieriproduktene.

Forutsetter at man ikke spiser mer

I et gjennomsnittlig kosthold kan reduksjonen i energiinntak fort tilsvare et par tre kilo på kroppen i året. Forutsetningen for vektnedgang er imidlertid at kostholdet forøvrig er det samme. Det neste Helsedirektoratet bør sjekke ut er derfor om det å bytte over til nøkkelhullsmerkede matvarer faktisk gir et kosthold som er mer i tråd med anbefalingene, og at vi ikke kompenserer for det reduserte energiinntaket med å spise mer av noe annet.

Klikk på bildet eller følg lenken for å se Helsedirektoratets splitter nye film til kampanjen (lunsj)!

 

april 17, 2015 at 2:17 pm 2 kommentarer

FODMAP – en løsning ved urolig mage?

Av Anne Marie

Mange har mageplager som de mistenker har noe med maten de spiser. Plagene kan være magesmerter, oppblåsthet, forstoppelse eller diaré. Symptomene varierer fra person til person, men felles for de er at de føler ubehag.mageplager

Irritabel tarmsyndrom (kalt IBS på engelsk) er en fellesbetegnelse for flere plager som har med tarm og fordøyelse å gjøre. De aller fleste får mageproblemer av og til. Når problemene kommer stadig oftere og lengre og det blir et hinder i hverdagen, kan legene kalle det IBS. Det finnes ingen test som kan dokumentere at man har IBS, men i fjor klarte forskere for første gang å vise at hos pasienter med IBS oppfører fordøyelsessystemet seg annereldes. De fleste merker plagene i 20-50 årsalderen. Flere kvinner enn menn plages.

Mange mennesker lever med store mageplager, men det er viktig å huske på at det kan ha andre årsaker enn mat. Det kan være lurt å ha god kontakt med legen, og få utelukket alvorlig sykdom.

Kosthold med lav FODMAP

Det viser seg at mange reagerer på enkelte tungt fordøyelige karbohydrater, som kalles for FODMAP og finnes i en rekke vanlige matvarer. FODMAP står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler. Felles for disse stoffene er at de alle er tungt fordøyelige karbohydrater som i liten grad tas opp av tynntarmen. Noen opplever at det hjelper å legge om kostholdet og spise mindre av matvarene som inneholder mye FODMAP. Det kan være en god idé å spørre en lege eller ernæringsfysiolog før du gjør for store endringer. Å kutte ut mange matvarer kan gjøre det utfordrende å få i seg nødvendige næringsstoffer. Nedefor listes noen matvarer opp som personer med påvist IBS melder at de ofte reagerer på og matvarer som går fint. NB! Listen viser bare noen eksempler.

Matvarer som ofte skaper plager:

Hvete, rug, spelt, inulin (tilsetningsstoff i alt fra yoghurt til brød), høyfruktose maissirup, epler, pærer, aprikos, plommer, vannmelon og mange andre frukter, eplejuice, pærejuice, fruktsukker, honning, artisjokk, bønner, linser, blomkål, brokkoli, kål, løk, hvitløk, sukkererter, sopp, melkeprodukter med mye laktose, søtstoffer som ender på –ol, som sorbitol og mannitolTINE Laktosefri familebilde

Mat og drikke som går greit:

Havre, bokhvete, ris, poteter, modne bananer, druer, jordbær, blåbær, sitrusfrukter, kiwi, vanlig bordsukker, gulrøtter, tomater, agurk, auberginer, salat, rød paprika, stangselleri, spinat, squash, laktosefrie produkter, gulost, smør, søtstoffer som ikke ender på –ol, for eksempel aspartam

 

januar 29, 2015 at 4:26 pm 1 kommentar

Pizzasnurrer til matpakken

Av Gyrd

Selv om jeg er utdannet ernæringsfysiolog og vet at det er viktig å spise grønnsaker, er barna mine som alle andre og ikke alltid like begeistret for grønnsakene. Jeg må derfor bruke noen triks for å få i dem grønnsaker. Ett av dem er å inkludere pizzasnurrer med masse grønnsaker i matpakken. De får ikke pizzasnurrer hver dag, men innimellom.

Pizzasnurrer med grønnsaker

Grønnsaker og karbonadedeigJeg lager en stor mengde pizzasnurrer om gangen og putter dem i fryseren. De dagene ungene får pizzasnurrer i matpakken tar jeg dem opp fra frysen når jeg smører matpakker om morgenen. Da er snurrene tint til barna spiser formiddagsmat på skolen.

For at grønnsakene ikke skal bli så synlige kutter jeg dem i veldig små biter. Jeg bruker også grønnsaker som lett farges av pizzasausen slik at de ikke skiller seg ut på farge. Grønnsakene bruner jeg lett i stekepannen til de blir møre før jeg blander dem inn i stekt karbonadedeig og pizzasaus (blandes som oppgitt på pakken). Det er også mulig å kjøre denne blandingen i food prosessoren – da vil det være veldig vanskelig å skille de ulike ingrediensene fra hverandre.

Da jeg bakte pizzabunnen tok jeg utgangspunkt i oppskriften bak på pakken til pizzasausen, men byttet ut halvparten av hvetemelet med sammalt hvetemel. Her kan du gjerne også bruke havregryn og/eller kli. Oppskriften jeg brukte var basert på 4 dl mel, 1,5-2 dl vann (lunkent) , 1/2 pakke tørrgjær, 2 ss olje og litt salt (kan sløyfes). Med dobbel porsjon fikk jeg nok deig til 60 store pizzasnurrer.

Mange typer grønnsaker kan brukes

Pizzasnurrer med grønnsaker

Pizzasnurrer med grønnsaker

Jeg tar ofte de grønnsaken jeg har tilgjengelig, og det er mange typer grønnsaker som passer å bruke til pizzasnurrer, men denne gangen brukte jeg; 1 liten rødløk, 1 persillerot, 1/4 sellerirot, 1 stor gulrot, 1 pastinakk, 1/4 rød spisspaprika og 1 nepe. Til min doble porsjon brukte jeg i tillegg en pakke karbonadedeig (ca. 400 g), ost tilsvarende en liten norvegia og to pakker med pizzasaus (pulver til å blande ut med vann).

Da deigen var ferdig hevet kjevlet jeg den ut til en avlang firkant (pass på at deigen ikke setter seg fast i bordplaten), la på blandingen av karbonadedeig og grønnsaker, strødde på ost og rullet den sammen til en pølse. Så kuttet jeg over pølsen i passende skiver og la dem på en plate (smurt eller med bakepapir – jeg foretrekker det siste). Til slutt stekte jeg pizzasnurrerene i ovnen ved 200 grader i ca 15-20 min – til de var passe gylne.

Passerte smakstesten

Jeg hadde ganske mye grønnsaker i pizzasnurrene og jeg må si at jeg var litt spent på mottakelsen fra barna. Men – de passerte smakstesten og det kom ingen kommentarer til innholdet av grønnsaker 🙂

Prøv da vel!

 

august 12, 2014 at 7:41 am 4 kommentarer

Inflammasjon – venn og fiende

Av Gyrd

Inflammasjon, eller betennelse som det heter på norsk, er en viktig del av immunforsvaret vårt. Vi er helt avhengig av denne prosessen for å bekjempe virus og bakterier, og for reparasjon av fysisk skade slik som sår og slag. Men går denne prosessen over styr, kan inflammasjon også være en bidragsyter og pådriver for sykdom.

Bilde er hentet fra Nature Reviews Immunology 2, 2002

Hva er det egentlig som gjør at inflammasjonsprosessen løper løpsk med oss? Og er det noe vi kan gjøre for å unngå det?

Inflammasjon – en viktig del av immunforsvaret

Inflammasjon er ikke farlig eller uønsket i seg selv. Inflammasjonsprosessen er, som nevnt ovenfor, helt nødvendig for å opprettholde likevekt og for å reparere skade. Men avsluttes ikke prosessen når skaden er leget eller mikroorganismene «kastet ut» kan vi få en uønsket situasjon – en såkalt lavgradig kronisk inflammasjon.

Inflammasjon bidrar til hjerte- og karsykdom

Lavgradig kroniske inflammasjon er satt i forbindelse med flere av våre livsstilssykdommer, slik som overvekt, hjerte- og karsykdom, Alzheimer og enkelte typer kreft. Akkurat hvordan inflammasjonen påvirker sykdom og hvordan sykdom påvirker inflammasjon er imidlertid ikke helt ut kartlagt. Vi vet mye, men ikke nok til å tegne oss et komplett bilde av hvordan dette henger sammen.

Det kan være ulike grunner til at en kronisk lavgradig inflammasjon oppstår, og flere faktorer kan virke inn, slik som alder, vekt, fordeling av kroppsfett, gener, kjønn, røyking, stress, søvn, tarmens mikroflora, diett og fysisk inaktivitet. Noen faktorer har vi ikke styring over, andre kan vi påvirke.

Vet ikke nok til å gi kostholdsråd

Colorful fresh group of vegetables and fruitsMan tenker seg at kostholdet kan påvirke utviklingen av en lavgradig inflammasjon både ved å påvirke inflammasjonsmarkører som sendes mellom cellene våres som budbringere, ved å hemme produksjonen av skadelige stoffer, og ved å påvirke hvordan genene våre uttrykkes. Men man vet foreløpig for lite om hvordan enkeltnæringsstoffer, eller konkrete matvarer, påvirker inflammasjon til å kunne gi noen konkrete anbefalinger for et kosthold som reduserer inflammasjon. Forskningen tyder imidlertid på at det er noen faktorer i kostholdet som kan ha en proinflammatorisk respons, slik som enkelte mettede fettsyrer, transfett og matvarere med en høy glykemisk indeks (mål for matvarens påvirkning på blodsukkeret). Matvarer med en antatt anti-inflammatorisk respons er fiber, de flerumettede fettsyrene EPA og DHA, i tillegg til flavonoider.

Det finnes mye dokumentasjon på at et kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt salt og sukker generelt ser ut til å redusere risikoen for å utvikle sykdom, noe som sammenfaller med funnene referert til ovenfor. I tillegg er det viktig å være fysisk aktiv! Fysisk aktivitet er vist å redusere nivåene av flere stoffer som man antar at spiller en viktig rolle i inflammasjonsprosessen.

Mye forskning

Inflammasjon er et hett forskningsområde hvor det skjer mye spennende. Jeg regner med at det kommer mange spennende forskningsresultater om temaet i fremtiden, og håper at vi etterhvert også kan få enda mer konkrete råd for hvordan vi kan redusere risikoen for utvikling av kronisk lavgradig inflammasjon.

januar 3, 2014 at 5:25 pm 4 kommentarer

Ikke all ferdigmat er dårlig mat!

Laks FjordlandIkke all ferdigmat er god mat, men all ferdigmat er heller ikke dårlig mat! Det viser en rapport matforskningsinstituttet Nofima har laget. Rapporten er laget på bakgrunn av et  omfattende analyseprosjekt av Fjordlandmiddager, der analysene ble utført av  Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES). Nofima har sammenlignet analyseresultatene med beregninger for tilsvarende hjemmelaget mat

Bakgrunnen for analyseprosjektet var at ferdigmat ofte blir omtalt som mat uten næring, og Fjordland ønsket å se om dette virkelig var tilfelle for sine produkter. Resultatene og rapporten fra Nofima viser at maten fra Fjordland kan sammenlignes med tilsvarende hjemmelaget mat. De påpeker imidlertid at grønnsaksinnholdet i rettene kunne vært høyere. Skulle du så ha behov for å “ta en Fjordland” en dag, er mitt tips å spise en gulrot eller to mens maten varmes i vannbad eller mikro, – og gjøre det med god samvittighet

Vil du lese mer om rapporten og de som har laget den, se www.nofima.no

april 19, 2013 at 10:00 am Legg igjen en kommentar

Lag byggrynsgrøt selv

Av Anne Marie

Grøt har fått en «ny vår» og er blitt en veldig trendy matrett – både internasjonalt og her hjemme. Både i Stockholm og København finner vi nå egne grøtkafeer. Vi har lange tradisjoner for grøt her i Norge, så mens vi venter på at det kommer grøtkafeer her til lands, får vi børste støv av noen gamle oppskrifter.

Etter at jeg skrev innlegget om at byggrøten er her, ble jeg utfordret på om hvordan man kan lage byggrynsgrøt selv – altså en hjemmelaget type. Fjordland har en ferdiglaget variant man kan kjøpe i butikken, men her får du en oppskrift på hvordan du enkelt kan lage den gode og sunne grøten hjemme på eget kjøkken. Prøv selv da vel.

Til fire porsjoner trenger du:byggkorn

– 2 dl byggryn
– 5 dl vann
– 1 L Ekstra Lett Melk eller Lettmelk
– 1/2 ts salt
– 2 dl lettkokte havregryn
– Kanel, honning, bær, nøtter m.m. til topping

Legg byggrynene i kaldt vann natten over. Hell av vannet. Ha melk, byggryn og salt i en kjele og kok opp under omrøring. La grøten småkoke i 15-20 minutter, eller til byggrynene er møre. Tilsett havregryn og la det småkoke i ytterligere tre minutter. Smak til med litt salt. Som tilbehør kan du bruke det du måtte ønske; honning, kanel, valnøtter, mandler, bær og syltetøy  – bare fantasien setter grenser. Server med et glass kald melk til. Nå er det bare å nyte måltidet. Velbekomme!

Får du lyst til å lage noen andre gode og spennende grøtretter, som for eksempel hirsegrøt? Gå inn på tine.no, så finner du mange flere grøtoppskrifter.

PS: Hvis du får lyst på byggrøt, men ikke har tid til å vente «natten over», så går det greit å la byggrynene småkoke i vann i ca en halv time før du tar i melk og det andre.

mars 12, 2013 at 8:20 pm 9 kommentarer

Eldre innlegg


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 135 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat