Forfatter arkiv

Kontroversiell kolesteroltest

Av Anne Sofie

Nasjonalforeningen for folkehelsen ber alle voksne måle kolesterolet sitt på apotek i ny stor kampanje – «Har du under 5?». Det er selvfølgelig bra at Nasjonalforeningen engasjerer seg for sunt kosthold og fysisk aktivitet, men gavner denne kampanjen folkehelsa? 

Allmenlegenes reaksjon

Kampanjen har vakt stor oppstandelse blant legene, som mener at «denne kampanjen ikke vil gagne befolkningens nåværende eller fremtidige helse. «Tvert i mot frykter vi at effekten av kampanjen vil bli en uhensiktsmessig økt bekymring i befolkningen for fremtidig helse», sier de. Brevet fra allmenlegeforeningen til Nasjonalforeningen kan du lese her. Helsedirektoratet og konstituert helsedirektør Bjørn Guldvog er enig med allmenlegene. Han mener testen kan bidra til sykeliggjøring og økt frykt som det ikke er grunnlag for.

Hjertelegens råd

Rådet fra Espen Rostrup som er lege ved Haukeland sykehus lyder: «Dersom du mener det er grunnlag for å få sjekket ditt kolesterol, styr unna kommersiell måling av totalkolesterol uten profesjonell veiledning. Sørg heller for å få en kvalitativ god måling hos helsepersonell som kan tolke resultatene og gi balansert veiledning.» På denne nettsiden er det også en illustrativ historie om hva som kan skje dersom kolesterolmålinger ikke følges opp av helsepersonell.

Jeg støtter rådet til Espen Rostrup. Årsakssammenhengen når det gjelder hjerte- og karsykdom er så innviklet at kun en enkeltmåling av totalkolesterol forteller deg egentlig ingenting om din risiko for å få hjerte- og karsykdom. Mange forhold spiller inn, og disse bør du få en leges vurdering på.

Selv har jeg fått målt mitt totalkolesterol til 5,7 uten at det har bekymret hverken meg eller min lege. LDL-kolesterolet var nemlig lavt, og HDL høyt, noe som er gunstig i forhold til hjerte- og karsykdom. I tillegg har jeg et sunt kosthold, har ideellt blodtrykk, røyker ikke og er i rimelig god form. Jeg lurer på hva slags råd jeg ville fått dersom jeg gikk og fikk målt mitt kolesterol hos Boots……  Og er det egentlig noe mål at alle skal under 5?

mai 6, 2011 at 3:28 pm 1 kommentar

Skatt på mettet fett i Danmark

Av Anne Sofie

Den 17. mars banket det Danske parlamentet gjennom en skatt på mettet fett til tross for skarp kritikk fra både helseeksperter og jurister. Dette rammer også melkefett som inneholder mye mettet fett, og dermed er melkefett satt i samme bås som sigaretter og alkohol.

    

Fete dansker

Hensikten med skatten er å slanke det danske folk. En ny stor undersøkelse viser at 58% av danskene nå er overvektige mot 49% for fire årsiden. Dette bekymrer helseministeren. Tanken er at skatten skal føre til høyere pris på meieriprodukter og kjøtt, og dermed føre til et lavere inntak av disse produktene. Men kommer disse tiltakene til å virke?                                                                                                                                                         

Vitenskapelig dokumentasjon

Det er overraskende at økende overvekt i befolkningen er begrunnelsen for å innføre skatt på mettet fett. Da WHO/FAOs ekspertpanel gikk gjennom den vitenskapelige litteraturen i 2008/2009, oppsumerte de med at man ikke kan trekke noen konklusjoner om at inntak av totalt fett eller mettet fett påvirker kroppsvekt. Det blir understreket at energibalanse er det viktigste for å opprettholde stabil vekt, uavhengig av om energien kommer fra fett eller karbohydrater. Når ekspertpanelet heller ikke finner noen overbevisende sammenheng mellom mettet fett og hjerte- og karsykdom, som til nå har vært et poeng for å fraråde mettet fett, virker det hele veldig lite troverdig.

I tillegg foreligger det nå masse dokumentasjon på at melkefett ikke er så skadelig som man har trodd, og en svensk studie har vist at de barna som drakk den feteste melken var de slanskeste. Når vi også har i tankene at svært mange personer har glede av lavkarbodietten, blir denne skatten ganske meningsløs.

Penger til den danske statskasse

Man kan mistenke den danske stat for å innføre fettskatten bare for å få mer penger i den danske statskasse, for den forventes å innbringe en drøy milliard danske kroner. Det må da finnes mer troverdige og virkningsfulle metoder for å få det danske folk i energibalanse enn ved å innføre skatt på mettet fett? Noe som er mer lystbetont? Jeg har mer tro på gulrot enn pisk, og det er jo ingen som ønsker seg dyrere matvarer….

mars 22, 2011 at 4:52 pm 3 kommentarer

Melk som hjerneføde

Av Anne Sofie

Man har lenge visst at riktig tilførsel av næringsstoffer er viktig for utviklingen av barns hjerne. Da har det stort sett dreid seg om omega 3. Nå har man fått mer kunnskap om at også visse vitaminer er viktige, og ikke bare for barns utvikling, men også for å opprettholde hjernens funksjon når man blir eldre og dermed unngå Alzheimer og demens.

Jern og vitamin B12

Gry Hay, ernæringsfysiolog og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, uttaler at alvorlig mangel på jern og vitamin B12 er forbundet med dårlig mental og motorisk utvikling hos barn, og kan i verste fall gi permanent skade på nervesystemet. De fleste norske barn får nok vitamin B12 gjennom maten. Det er stort sett hos barn i familier med strengt vegetarisk kosthold (vegankost) man ser mangelsymptomer. 

Gulloppskrift

Selve gulloppskriften for å få i barnet nok vitamin B12, er kumelk + leverpostei. Gry Hay har selv forsket på temaet og publiserte nylig en artikkel i det anerkjente tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition. Man har lenge trodd at kjøtt var den beste kilden til vitamin B12, men nå viser det seg at kumelk faktisk er den beste kilden, både blant barn og voksne.

Vitamin B12 og Alzheimer

Mye tyder på at Vitamin B12 er viktig også for å forebygge Alzheimer. Alzheimer skyldes at hjerneceller dør og at hjernen skrumper inn. Professor David Smith ved Oxford Universitet har funnet at det er en sammenheng mellom degrenerering av hjernen og lav vitamin B12 status. Er det vitamintilskudd som er løsningen? Berikning av matvarer? En enklere løsning er kanskje å drikke melk? Professor Smith anbefaler 2 glass melk om dagen dersom du ønsker et langt liv med friskt minne.

mars 4, 2011 at 12:52 pm 3 kommentarer

Ny forskning om meieriprodukter

Av Anne Sofie

Fra Harvard University i USA er det nylig publisert resultater fra to forskjellige studier, den ene viser at inntak av melkefett muligens kan gi lavere risiko for diabetes 2, og den andre viser at det ikke er noen sammenheng mellom melkeinntak og hjerte- og karsykdom, eller at det til og med kan være en redusert risiko. Det som gjør dette til hyggelig lesing for meg, er at det er resultater som bekrefter mine egne forskningsresultater, og at det nå kommer fra antagelig verdens sterkeste og mest anerkjente ernæringsmedisinske miljø.

I den første studien målte man innholdet av en spesiell fettsyre – trans palmitoleinsyre – i blodet hos forsøkspersonene. Denne fettsyren finnes nesten utelukkende i melkefett og kan dermed brukes som en markør for hvor mye melkefett man har inntatt (jo høyere innhold av fettsyren i blodet = jo mer melkefett spist/drukket). Resultatene viste at jo mer man hadde av denne fettsyren i blodet, jo lavere risiko for diabetes 2. Det så også ut som at det var fettsyren i seg selv som hadde en effekt, og ikke de fete meieriproduktene som sådan. Man har lenge visst at enkeltfettsyrer kan ha metabolske effekter i menneksekroppen (f.eks CLA), og det er ikke utenkelig at andre fettsyrer som bare finnes i melkefett også kan ha en metabolsk virkning. Trans palmitoleinsyre var i denne studien assosiert med mindre overvekt, høyere HDL kolesterol, lavere triglyseridnivå i blodet, og mindre insulinresistens. Alt dette er gunstig med tanke på å unngå diabetes 2.

Det er nesten så jeg får lyst til å bli forsker igjen, for å forske videre på denne sammenhengen! 🙂 Studien er også omtalt i kk.no

Man skal selvfølgelig ikke trekke for sterke konklusjoner før det foreligger forskningsresultater fra mange studier og fra mange forskningsmiljøer, men jeg syns det er gledelig at så mange forskningsmiljøer verden over er interessert i temaet meieriprodukter og helse. Det gir meg håp om at man i nær framtid kan trekke sikre konklusjoner om temaet, og unngå all den synsing som har vært de siste 40-50 år!

desember 28, 2010 at 4:23 pm 1 kommentar

Den optimale kost mot fedme funnet?

Av Anne Sofie

Forskere konkluderer fra verdens største kostholdsundersøkelse at proteinrik kost med lav glykemisk indeks er et effektivt våpen mot fedme. Resultatene fra forskningsprosjektet DIOGENES er nettopp publisert i det prestisjetunge tidsskriftet The New England Journal of Medicine. Forsøket viser en klar fordel ved et kosthold som har et høyt proteininnhold og lav glykemisk indeks. 

Formålet med DIOGENES-studien har vært å sammenligne de offisielle kostråd i Europa, med en kost sammensatt etter den nyeste viten om proteiner og karbohydraters betydning for regulering av appetitten. 772 europeiske familier, herav 938 voksne familiemedlemmer og 827 barn har deltatt. Deltakerne ble fordelt på fem forskjellige grupper som fikk ulike kosttyper de skulle følge i seks måneder:

  • Lavt protein-innhold / Lav Glykemisk Indeks
  • Lavt protein-innhold / Høy Glykemisk Indeks
  • Høyt protein-innhold / Lav Glykemisk Indeks
  • Høyt protein-innhold / Høy Glykemisk Indeks
  • Kontrol-diett

Resultatene antyder at dagens anbefalinger for inntak av protein og karbohydrater ikke er helt optimale til å forebygge vektøkning. «Hvis du vil gå ned i vekt, bør du spise mer proteinrik mat som magert kjøtt, magre meieriprodukter og bønner, og begrense inntaket av fint raffinerte stivelsesprodukter som hvitt brød og polert ris» konkluderer forskerne.

Dette tilsvarer de rådene Fedon Lindberg gir, og strengt tatt er vel ikke rådene fra myndighetene så ulike. Nasjonalt råd for ernæring har tidligere gått ut med at både lavkarbodiett og tradisjonelle slankedietter gir vektreduksjon. Det blir derfor spennede å se, når de nye kostrådene kommer på nyåret, om myndighetene har tatt denne nye kunnskapen til følge!

november 30, 2010 at 10:07 am 6 kommentarer

Gir smør mindre økning i blodlipidene enn olivenolje?

 Av Anne Sofie

I en studie ved Lund Universitet i Sverige har man funnet at smør gir mindre økning i blodlipidene enn olivenolje og raps/linfrøolje. Forskerne spekulerer på om det kan skyldes fettsyresammensetningen i melkefett.

Og – ja, ikke utenkelig! For mye av det mettede fettet i melkefett har ingen effekt på kolesterolet i blodet i det hele tatt og ca en tredjedel av melkefettet er sunt umettet fett. I tillegg inneholder melkefett også litt flerumettet fett.

Alt fett vi spiser består av mange forskjellige fettsyrer. Det er sammensetningen av fettsyrer som bestemmer om fettet er hardt eller mykt og hvilken effekt det har på helsa di.

Melkefett består av ca 400 forskjellige fettsyrer. De som er vist i figuren under, er de det er mest av. Skalaen til venstre (% av totalt fettsyrer) viser hvor stor andel av melkefettet den enkelte fettsyre utgjør. De røde er mettede, de grønne enumettede og de blå er flerumettede fettsyrer. Av de mettede fettsyrene er det kun C12:0, C14:0 og C16:0 om øker kolesterolet ditt. De korte mettede fettsyrene som står til venstre i grafen påvirker ikke kolesterolet, og disse finnes bare i melkefett og kokosfett. C12:0 og C14:0 øker HDL kolesterolet, som er gunstig, og C18:0, som det er mye av i melkefett, har også en nøytral effekt på kolesterolet på samme måte som de korte. Den umettede fettsyren C18:1 (oljesyre) som det finnes mye av i olivenolje, reduserer kolesterolet.

Så melkefett er på en måte som et kinderegg….

Fettsyresammensetningen i melkefett

november 18, 2010 at 4:12 pm 6 kommentarer

Er det ett fett?

Av Anne Sofie

Mye stoff om slankekurer om dagen. Men så skjer det da også mye spennende forskning på området. Vi er vel alle enige i at det er kalorier inn og kalorier ut som teller, men har det virkelig noe å si om kaloriene inntas som fett eller karbohydrater? Anne Katrine skrev om kake- og snackskuren til Marc Haub på fredag og den 3. november holdt ernæringsprofessor og avdelingsdirektør i Nasjonalt folkehelseinstitutt Helle Margrete Meltzer et innlegg om motedietter på Ernæringskonferansen 2010 i Bergen. Hun fortalte om en ny amerikansk studie hvor lavkarbo diett (LCHF) ble sammenlignet med lavfett diett (den tradisjonelle slankekuren). Begge gruppene gikk ned like mye i vekt og det var heller ikke noen forskjell når det gjaldt kolesterol i blodet. Meltzer uttaler:

– Dette er utrolig overraskende og slår i hjel alle de forestillingene vi har hatt om at lavkarbodietter fører til høyt kolesterol.

Jeg har i alle år vært «tro» mot myndighetenes anbefalinger om å begrense inntaket av fett og øke inntaket av karbohydrater, men jeg er nå iferd med å akseptere at LCHF-dietten har noe for seg, og at den ikke er farlig på noen måte. I det siste har jeg gjort et lite forsøk på meg selv. Jeg har alltid spist lite fett og har hatt ideelt kolestrolnivå i blodet (mellom 4 og 5 mmol/L). I det siste har jeg spist mye smør og litt mindre «raske karbohydrater» for å se hvilken effekt det har på kolesterolverdiene mine, og overraskende nok er LDL kolesterolet ganske stabilt, men det gunstige kolesterolet HDL har økt. Dette er faktisk en gunstig effekt også for meg som er normalvektig og har stabil vekt. Det er moro når forskningen bekrefter egne erfaringer. Jeg har skrevet litt om fett og kolesterol tidligere hvis du lurer på hva LDL og HDL er.

november 8, 2010 at 1:47 pm 2 kommentarer

Eldre innlegg Nyere innlegg


Kilder

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Feil: Twitter svarte ikke. Vennligst vent noen minutter og last denne siden på nytt.

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 132 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat