Mindre kjøtt ikke bedre for miljøet

mars 20, 2012 at 12:17 pm 12 kommentarer

Av Kirsti

15-31 % av klimagassutslippene tilskrives matsektoren. Kjøtt er den absolutte verstingen om man sammenlinger miljøkostnaden forbundet med fremstilling av ulike matvarer per kilo. Bør vi gå over til grøntfôr om vi skal redde planeten? Ny forskning tyder på at sammenhengen er mer komplisert, og at vi må tenke bredt når vi skal gi råd om hva som kjennetegner et bærekraftig kosthold.

 Andelen i kostholdet har betydning

I studien Greenhouse gas emissions of self-selected individual diets in France: Changing the diet structure or consuming less? så man på kostholdsdata fra nesten to tusen franskmenn med ulike kostholdsmønstre. Når man tok hensyn til hvor mye som ble spist av de ulike matvaregruppene ble forskjellen mellom animalsk og mer plantebasert kosthold mindre enn man kanskje skulle tro. Selv blant de som spiste mest «animalsk» utgjorde andelen kjøtt en relativt liten del av det totale kostholdet, og betydningen av å begrense inntaket var moderat.

Erstattes med noe annet

Dersom vi spiser mindre av en matvare blir det gjerne mer av noe annet. Med utgangspunkt i at man vil opprettholde energinivået i kosten selv om man endrer inntaksmønsteret ble det beregnet at franskmennene i studien måtte spise nesten et halvt kilo frukt og grønt om de skulle kutte ned mengden kjøtt i kostholdet med 46 gram.  Å fremstille en slik mengde grøntfôr ble beregnet å medføre større klimagassutslipp enn den lille mengden med kjøtt det skulle erstatte. Klimagassutslippet forbundet med endringen fra kjøtt til grønt ble dermed 2,7 % høyere, – ikke lavere slik man kanskje hadde forventet. Erstatter man kaloriene fra kjøttet med andre matvarer ble innsparingen i klimagassutslipp for det totale kostholdet beregnet å ligge mellom 3,5 og 7,5 %, avhengig av hva som tok plassen til kjøttet. Selv dersom kjøttmengden ble redusert uten at kalorimengden ble kompensert med andre  matvarer var innsparingen beregnet å være svært moderat (12 %) .

En svakhet ved studien var at man kun så på kalorimengden og ikke tok andre næringsstoffer med i regnestykket. Vi må ikke glemme at matens fremste oppgave er å tilføre det kroppen trenger av aminosyrer, kalsium, jod, vitamin C, jern og så videre. 100 gram kjøtt kan ikke uten videre erstattes med 100 gram tomat, eller omvendt. Det er behov for flere studier hvor matvarenes potensiale til å dekke kroppens næringsstoffbehov tas med i beregningen!

Mer å hente på produksjonssiden

I artikkelen fremmes tiltak i primærleddet (fremstilling av råvarene) som en mer realistisk vei til målet enn å skulle endre folks spisevaner. Om man klarer å redusere utslippene i fremstillingen av en matvare med 20 % har det like stor effekt på miljøet som hvis folk skulle spise 20 % mindre av den. Det siste forutsetter jo også at vi ikke kompenserer med å spise mer av noe annet.

Når vi skal gi råd om hva som kjennetegner et mer klimavennlig kosthold må vi ta hensyn til rollen de ulike matvarene spiller i kostholdet vårt. Vi må ta med i beregningen hvor mye vi spiser av dem, og  i hvilken grad de bidrar til å dekke behovene vi har for energi og næringsstoffer. Slik forskning er såvidt i startgropa. I mangel på klare og entydige tanker om hvilke matvarer som er gode valg for miljøet kan jeg i alle fall stå inne for disse rådene:

  • Spis nok, men ikke mer enn nok. Skal vi redusere klimagass utslippet holder det ikke at vi spiser annerledes, vi må rett og slett spise mindre.
  • Ikke kast mat! En fjerdedel av all maten vi kjøper inn går rett i søpla. Her er det mye å hente. Les mer om hvor mye vi kaster og hvordan du kan knipe inn på matavfallet på ForMat sine hjemmesider.
  • Fortsett å legge press på matprodusenter og politikere slik at det settes i gang tiltak der de gjør mest nytte. Politiske rammevilkår er viktige verktøy!
Advertisements

Entry filed under: Diverse, Merking av matvarer, Nytt fra forskningen. Tags: , , .

Lær barna gode matvaner Fysisk aktivitet viktig for helsa

12 kommentarer Add your own

  • 1. tk  |  april 16, 2012, kl. 12:04 pm

    dette er den rene propagandaen fra melkeindustrien. Kjøtt erstattes med bønner, erter og linser. Innholdet av protein i bønner og andre belgvekster er på 21-29 %, dvs. høyere en i de fleste kjøttyper. Energimengde er på ca 200 – 300 kcal, dvs. også høyere enn i kjøtt

    Svar
    • 2. Kirsti  |  april 16, 2012, kl. 2:15 pm

      Hei,
      Det interessante med denne studien er at den tar utgangspunkt i reelle kostholdsmønstre, og ser på hva de som spiser lite kjøtt faktisk spiser mer av (i Frankrike, riktig nok). Den setter lys på at lavere kjøttinntak hos den enkelte ikke automatisk gir et kosthold som er forbundet med lavere klimagassutslipp. Slike ting er det også viktig å ha med i beregningen når man skal gi råd om hva som kjennetegner et mer bærekraftig kosthold.

      Bønner, linser og andre belgvekster er utmerkede alternativer til animalske proteinkilder. Det trengs flere gode studier som både tar hensyn til klimabelastning forbundet med produksjon, og hvilken rolle de ulike matvarene spiller i det totale kostholdet. Forhåpentlig er studien det ble referert til her bare den første i en lang rekke.

      Svar
      • 3. tk  |  april 16, 2012, kl. 3:34 pm

        Mindre enn man skulle tro er likevel mye mindre, og kan bli et stort bidrag i verdenssammenheng. Her er det et enkelt regnskap som gjelder. 1 kg kjøtt krever opp til 10 kg korn, mais og soya (fra den ødelagte regnskogen) – det dyrene spiser. 1 kg ost krever omtrent 4 kg soya, korn og mais.

        Svar
  • 4. tk  |  april 16, 2012, kl. 4:01 pm

    Det kommer an på hva man erstatter kjøttet med. «Indeed, the effects depend on assumptions regarding the need to compensate for the associated decrease in caloric intake and the kind of substitution.» skriver forfatterne. Fet fisk ser ut til å være et godt substitutt, men jeg finner ikke om de har regnet for nøtter, bønner og erter. Folk burde få opplysning om at hvis de legger om, så er det makrell og erter som er bra

    Svar
  • 5. tk  |  april 16, 2012, kl. 4:09 pm

    Det ser ut fra appendix A at animalsk fett, fett kjøtt og ost er de absolutte verstingene (nei til lavcarbo), mens sardiner, kokte linser og valnøtter er den mest miljøvennlige man kan spise. Stemmer ikke det?
    http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0921800912000043

    Svar
  • 6. Kirsti  |  april 17, 2012, kl. 12:47 pm

    Hei igjen,
    Appendix A viser hvilke tall på hvilke klimagassutslipp forbundet med ulike matvarer (sammenlignet på vektbasis!) som er lagt til grunn for beregningene i studien. I denne kommer sardiner, kokte linser og valnøtter ut som gode valg.

    Som du kommenterer over kan små bidrag absolutt ha stor betydning i den store sammenhengen. Derfor er det viktig å ta med i betraktningen at én mulig følge av et kosthold med mindre kjøtt er at man spiser mer av noe annet, som netto kan gi et litt høyere utslipp for det totale kostholdet. Det er imidlertid viktig å huske på at dette er konklusjonene fra én enkelt studie, og at den på ingen måte gjenspeiler hele virkeligheten. Jeg synes imidlertid konklusjonene er interessante, og at studien gir et viktig bidrag til en mer nyansert diskusjon om et stort og komplekst spørsmål.

    Jeg deler absolutt din oppfordring om at vi trenger opplysning om hva som er gode valg dersom man ønsker å legge om. Derfor trenger vi god og solid forskning som kan legges til grunn for slike råd!

    Svar
    • 7. tk  |  april 17, 2012, kl. 1:33 pm

      Takk for et grundig svar. Da er vi enige om at fisk, linser og nøtter istedenfor animalske produkter er et godt valg når det gjelder miljøet! Helsemessig er omega-3 (makrell, sardiner og valnøtter) og fiber (linser, samt bønner og erter) også noe vi alle trenger mer av.

      Svar
  • 8. Kirsti  |  april 17, 2012, kl. 2:06 pm

    Vi er enige om at fisk, linser og nøtter er gode valg både for helsen og for miljøet. God middag! 🙂

    Svar
  • 9. Lars T Fadnes  |  april 17, 2012, kl. 11:16 pm

    Tabellen viser helt tydelig at matvarer som bønner og valnøtter (som også inneholder svært mye proteiner og energi) kommer ca 10 ganger så godt ut som f.eks animalske produkter som lam eller ost:

    Canned beans drained between 93 and 139 g (CO2e/100 g of Edible Part)
    Walnuts between 94 and 140 g (CO2e/100 g of Edible Part)

    Camembert between 658 and 1222 g (CO2e/100 g of Edible Part)
    Grilled lamb chops between 1540 and 2860 g (CO2e/100 g of Edible Part)

    Med disse tallene burde konklusjonen være enkel.

    Svar
    • 10. Kirsti  |  april 18, 2012, kl. 10:08 am

      Hei! Bønner og valnøtter kommer helt klart bedre ut en lam og ost når man sammenligner klimagassutslipp forbundet med fremstilling av ulike matvarer! Det disse studiene peker på, og som jeg mener er viktig for å nyansere debatten, er at flere hensyn enn klimagass-kostnad per 100 gram matvare spiller inn når man skal se på hva som kjennetegner et mer «utslippsvennlig» kosthold.

      Bønner, linser og valnøtter er helt klart relevante sammenligninger til ost og kjøtt, fordi de gjerne erstatter rollen som kilde til protein og energi. Likevel vil de i ulik grad bidra med jern, kalsium, magnesium, jod og andre næringsstoffer som kroppen trenger. 100 gram kjøtt kan ikke uten videre erstattes av 100 gram bønner, og heller ikke omvendt!

      Jeg mener disse studiene åpner for mer og bedre forskning som tar hensyn til hele kostholdet. Vi trenger kunnskap om hvordan ulike fullverdige kosthold (vegetarisk, med og uten kjøtt osv), som fullt ut dekker kroppens behov for næringsstoffer, kommer ut med hensyn på klimagassutslipp (og gjerne andre miljøfaktorer). Dét kan vi trolig være enig om at vil være en bra ting? Kirsti

      Svar
      • 11. TK  |  april 18, 2012, kl. 11:17 am

        Både Matportalen, Norsk helseinformatikk, professor i enæring H. M. Meltzer, Amerikansk ernæringsfysiologforening, samt de aller fleste andre leger og ernæringsfysiologer er enig: Det finnes ikke noen som helst stoffer i kjøtt som ikke kan erstattes med makrell, samt kombinasjon av bønner og fullkorn.

        Svar
  • 12. Kirsti  |  april 18, 2012, kl. 11:51 am

    Hei igjen. Det er ingen tvil om at det er fullt mulig å sette sammen et fullverdig kosthold uten kjøtt! Jeg kan ikke se at hverken studiene som er omtalt, eller gjengivelsen av dem her sår tvil om dette. Så er heller ikke meningen! Kirsti

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 135 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat

%d bloggers like this: