Hvor sunn er den nordiske dietten?

februar 20, 2012 at 1:50 pm 2 kommentarer

Av Gyrd

Middelhavsdietten har etter hvert blitt et begrep, og en diett som anses å være helsebringende. Men hva med vår egen nordiske diett? Er det elementer fra denne som kan være like bra? Ja, sier forskerne. Fra den nordiske dietten trekker de frem fullkorn, kål, fisk, skalldyr, epler, pærer og rotgrønnsaker som matvarer med potensielt helsefremmede effekter.

Positive helseeffekter av nordisk mat?

Et stort problem i deler av verden er utviklingen av fedme og andre livsstilsykdommer som f.eks. kreft og hjerte- og karsykdommer. Dette er også en utfordring for Norge. Likevel er det forskning som tyder på at veksten i antall overvektige er lavere i Norden enn i andre deler av den vestlige verden.

I et felles nordisk prosjekt studerer nå forskere potensielle helseeffekter av nordisk mat og nordiske måltider. Formålet er å finne frem til egenskaper i nordisk mat og måltider som fremmer helse og forebygger kroniske sykdommer.

Gode matvarer

Matvarer som forskerne nå har studert og kommet frem til at kan ha helsebringende effekter er altså; fullkorn, kål, fisk, skalldyr, epler, pærer og rotgrønnsaker. Disse råvarene skårer høyt på den «nordiske matindeksen». Kriteriene for å kunne inkluderes i denne indeksen er at matvarene må:

  • komme fra den nordiske natur,
  • spille en kvantitativ rolle i det daglige nordiske kostholdet og
  • tillegges positive helseeffekter

En dansk studie som nylig er publisert viser at personer som spiste matvarer med høy «nordisk matindeks» hadde lavere dødelighet enn personer som spise matvarer med lavere indeks. 

Dette var en prospektiv, tolvårig observasjonsstudie hvor 57,053 danske menn og kvinner var inkludert. Det er behov for mer forskning for å bekrefte resultatene fra studien, men den er interessant og underbygger at også elementer i en såkalt «nordisk kost» kan ha postitive effekter på helsa.

Andre fordeler med å spise nordisk mat

Det er også andre fordeler ved å spise et «nordisk kosthold» vil mange hevde. Det er for eksempel mange grønnsaker som ville kunne trives godt i et norsk klima og som kunne dyrkes her. Mye av det kornet vi dyrker går til dyrefor – kanskje vi kunne bruke en del av det til menneskemat?

I tillegg er det et miljøperspektiv i dette. I dag frakter vi mye mat over lange strekninger. Elling Bere ved Universitetet i Agder har filosofert litt rundt dette. Ved Universitet i Agder arrangerer de faktisk også kurs i nordisk mat og matkultur.

Det er absolutt verdt å ta vare på det gode ved vårt kosthold og utnytte våre egne ressurser. Løsningen er muligens å bruke den kunnskapen vi har, og plukke det beste med seg fra ulike typer kosthold?

Advertisements

Entry filed under: Diabetes, Dietter, Fett, Fiber, Hjerte og karsykdommer, Kreft, Nytt fra forskningen, Overvekt. Tags: , , .

Fastelavn og karneval Melka blir hva kua spiser

2 kommentarer Add your own

  • 1. LovelyLiller.com - Helse, Livsstil & Sunne Oppskrifter  |  februar 20, 2012, kl. 3:05 pm

    all mat som er «orginal» er vell sunn. er jo i den siste tiden med ferdigmat det har blitt så usunnt

    Svar
    • 2. Gyrd  |  februar 21, 2012, kl. 3:51 pm

      Hei. Denne gangen er jeg litt uenig med deg. Det er vel ikke nødvendigvis slik at all «original mat» er sunn? Det er f.eks. en rekke plantebaserte vekster som inneholder naturlig giftstoffer. Giftstoffet solanin i potet er ett eksempel. Som oftest er mengdene små og medfører ikke fare for helseskade, men jeg synes det er å trekke det litt langt å sette likhetstegn mellom originalitet og sunnhet.

      Jeg er heller ikke enig i at all ferdigmat per definisjon er usunn. Om ferdigmaten kan klassifiseres som sunn eller ikke sunn, er avhengig av hvilke råvarer som brukes og hva som skjer med disse i fremstillingsprosessen. Mange av de som produserer ferdigmat er opptatt av å bruke råvarer av god kvalitet og å sørge for at næringsstoffer og andre fordelaktige stoffer bevares gjennom produksjonsprosessen. Jeg mener det er fullt mulig å finne sunne alternativer innenfor ferdigmatsegmentet. Utfordringen for forbruker er å skille mellom det som er gode og det som er mindre gode alternativer – for det finnes begge deler.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 135 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat

%d bloggers like this: