Forvirrende saltmerking kan bli EU-krav

september 30, 2011 at 2:31 pm Legg igjen en kommentar

Av Kirsti

For mye natrium (Na) kan gi høyt blodtrykk. Vi får i oss mer enn anbefalt, og det er et klart mål å få inntaket ned. Næringsdeklarasjonen forteller oss hvor mye som finnes av ulike næringsstoffer i matvarene, og kan være et viktig hjelpemiddel for å velge sunnere. Men ikke alle har hørt om natrium. Enkelte mener derfor det har liten nytte å deklarere innholdet av dette mineralet, slik det etter dagens regelverk kan gjøres.

Salt derimot, er godt kjent for de fleste. Siden salt (NaCl) er den absolutt største kilden til natrium i kostholdet er det også en viss sammenheng mellom natriuminnholdet og saltinnholdet i matvarer. Dette er bakgrunnen for forslaget om at natriuminnholdet i matvarer kan regnes om til salt (ved å multiplisere med 2,5). Dersom regelverk om matinformasjon fra EU blir godkjent slik forslaget foreligger i dag vil salt erstatte natrium i næringsdeklarasjonen, hvor det skal inn på listen sammen med energi, protein, fett, mettede fettsyrer, karbohydrater og sukkerarter.

Det er tilsatt salt vi bør begrense

Når du og jeg snakker om salt er det det vi selv strør ut av bøssen vi tenker på. I tillegg kommer det som matvareprodusentene tilsetter i produkter som brød, pølser, ost og ferdigretter. Det viktigste vi kan gjøre for å få ned natriuminntaket vil bære å begrense dette tilsatte saltet.  Det kan føre til misoppfatninger dersom salt, slik det merkes på matvarer (natrium x 2,5),  ikke er det samme som du og jeg har i tankene når vi bruker begrepet.

Sår tvil om viktige basismatvarer

Forslaget fra EU bygger på en forenkling (eller kortslutning om du vil) om at det er direkte sammenheng mellom natriuminnhold og salt. Dét er ikke tilfellet. Omtrent 10 % av natriumet vi får i oss følger naturlig med råvarene, uten at de inneholder salt som sådan. Innholdet er ulikt fordelt, og i noen matvarer er det mer enn i andre. Som i fisk, sjømat og melk. Slike matvarer kommer uheldig ut av regneøvelsen fra EU. Omregningen fra natrium til salt innebærer at ren torske- og seifileten skal deklareres med et saltinnhold på 0,2 gram salt per 100 gram. Omtrent halvparten vil vi kunne lese at det er i melk, – eller i stangselleri (!) for den sakens skyld.

Salt har et dårlig image. Det man oppfatter som usunt ønsker man gjerne å begrense inntaket av. Når en matvare er merket med salt må vi anta at den oppfattes mindre sunn. Dette bekreftes også i forbrukerundersøkelser (enkelte oppgir til og med at melken smaker salt når de ser det oppført i deklarasjonen!).

Men det er ikke fisk, sjømat og melk vi skal spise mindre av om vi skal få bukt med det høye saltinntaket. Snarere tvert i mot.

Setter stopper for å opplyse om tilsatt salt

Skal salt-inntaket ned må vi vite hvilke matvarer som er tilsatt lite, og hvilke som er tilsatt mye salt. Det ville vært nyttig om produsenten, for eksempel i ingredienslisten, oppga hvor mye salt som var brukt under tillagingen. Når salt allerede er definert som natrium x 2,5 i næringsdeklarasjonen blir dette umulig.  Man kan jo ikke godt skrive på en ferdigrett av fisk at den er tilsatt 0,6 gram salt per 100 gram, dersom det samtidig er oppgitt i næringsdeklarsjonen at saltinnholdet  er 0,7 gram (fordi naturlig innhold av natrium fra fisk og andre råvarer er iberegnet)?! Selv om forskjellen i mengde ikke er stor kan ikke salt ha ulik betydning ettersom hvor det står på pakningen.

Forvirrer mer enn å opplyse

Nyttig og forståelig matvaremerking kan hjelpe oss til sunnere kostholdvalg. Behovet for forenkling, og kravet til at begrepene skal være forståelige for forbruker, må likevel ikke gå ut over hva som er korrekt informasjon. Natrium er det aktuelle næringsstoffet som hører hjemme i næringsdeklarasjonen. Omregning til salt er en forenkling som medfører feil, og som kan gi et misvisende bilde av matvarer som er viktige i kostholdet vårt.

Advertisements

Entry filed under: Merking av matvarer, Nøkkelhull. Tags: , , , , .

Fårikålens dag – 29. september Feit og underernært av å blande dietter

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 135 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat

%d bloggers like this: