Ikke så kult med gult -Advarsel på matfarger

juli 4, 2011 at 1:15 pm 4 kommentarer

Av Kirsti

«Kinolingult E104 kan ha en ugunstig virkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne».  Når ny forordning om tilsetningsstoffer  i disse dager blir del av norsk regelverk vil en slik opplysning bli å finne på matvarer som inneholder et eller flere av fargestoffene tartrazin (E102), kinolingult (E104), paraoransje (E110), azorubin (E122), nykockin (E124) og allurarød (E129) .

Føre var

Bakgrunnen for advarselmerkingen er den såkalte Southampton-studien fra 2007,  som tyder på at inntak av enkelte syntetiske fargestoffer i kombinasjon med konserveringsmidlet natriumbenzoat kan henge sammen med forekomst av ADHD (”Attention Deficient Hyperactivity Disorder”) hos barn. Den norske Vitenskapskomiteen  for Mattrygghet (VKM) mener studien gir begrenset støtte for en slik sammenheng. Ut fra et føre-var prinsipp er det likevel bestemt at mat som inneholder de aktuelle syntetiske fargestoffene skal merkes. På den måten kan folk få velge selv, ut fra informasjonen som står.  Hele vurderingen fra VKM kan du lese her.  

 

Lite brukt i norske matvarer

Mitt inntrykk etter en vandring i butikkhyllene er, i tråd med vurderingen fra VKM, at de aktuelle fargestoffene er lite brukt. Iallefall i Norge. Inntaket i befolkningen ligger langt under nivåene som er regnet for trygge, og betydningen for forekomst av hyperaktivitet er antatt å være liten. Fordi fargestoffene stort sett forekommer der du forventer å finne dem er de enkle å unngå om du ønsker det.  Holder du deg unna de mest fargesprakende produktene,  som fargede marshmallows, vingummi samt enkelte  saft-is og -drikker, vil du trolig få i deg lite.  Kinolingult (E 104) brukes i en del typer tyggegummi, mens  crabsticks  og rogn kan inneholde flere av de aktuelle fargestoffene. Mer overraskende var det å finne både allurarød (E 129) og tartrazin (E 102) i wraps med tomat (ikke vet jeg hvorfor det er nødvendig å sette farge på noe jeg i utgangspunktet ikke har forventninger om hvordan skal se ut).

Ønsker du å unngå fargestoffene som er satt i sammenheng med hyperaktivitet, og er fortsatt i tvil om de er der? Fra nå skal det altså være enkelt å lese på produktinformasjonen. På flere matvarer er advarselmerkingen allerede tatt i bruk.

Entry filed under: Merking av matvarer, Tilsetningsstoffer. Tags: , , , , , , , , , , , , , , .

Den beste isen er den sunneste LCHF- fristende, men ikke for meg

4 kommentarer Add your own

  • 1. lovelyliller.com  |  juli 4, 2011, kl. 5:19 pm

    hva med virkningeb på voksne?

    Svar
    • 2. Kirsti  |  juli 5, 2011, kl. 1:25 pm

      Før et tilsetningsstoff godkjennes (får et E-nummer) og kan tas i bruk i matvarer skal effekten på kroppen være omfattende studert og risikovurdert. Spesielt kreves det dokumentasjon på at de ikke er kreftfremkallende eller kan skade genene, verken hos voksne eller barn. Det er selvsagt ikke mulig å kontrollere for alle mulige sykdommer eller reaksjoner. Tidligere har man foreksempel i liten grad vurdert mulige allergi eller overfølsomhetsreaksjoner.

      Det at advarselmerkingen på fargestoffene er rettet mot barn, mener jeg skyldes at de aktuelle studiene som ligger til grunn for advarselmerkingen kun er gjort på barn. Det er ikke vist at fargestoffene har noen slik effekt på voksne, -men det er jo et godt spørsmål om dette har vært studert. Antagelig ikke, men jeg vil tro at kommer.

      I forbindelse med innføring av nytt regelverk for tilsetningsstoffer skal alle tidligere godkjente E-stoffer vurderes på nytt, dette innen 2020. Det skal bli spennende å se om den nye gjennomgangen vil føre til endringer i hva som er tillatt.

      Svar
  • 3. Fredrik Gyllensten  |  juli 4, 2011, kl. 9:29 pm

    Greit nok, jeg er for advarsler om potensielle problemer, framfor ulovligjøring – som Norge er ‘eksperter’ på å innføre.

    Svar
  • 4. Kirsti  |  juli 5, 2011, kl. 9:16 am

    Enig. Dette viser at stoffene som tilsettes i mat blir vurdert med jevne mellomrom, og at ny forskning blir tatt hensyn til i sikkerhetsvurderingene. Når man etter slik vurdering fortsatt regner stoffene som trygge, og opprettholder verdiene for akseptabelt daglig inntak, bør det være opp til oss forbrukere å velge selv.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 133 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat

%d bloggers like this: