Karbohydrater biter ikke

Av Kirsti 

Lavkarbo er et begrep i vinden. Fremstillingen av karbohydrater som noe vi bør unngå kan få oss til å tvile på om havregrøt med melk er sunt, eller om vi egentlig har godt av å spise banan. Sånn bør det ikke være. Melk, korn, frukt og grønt er enestående kilder til stoffer kroppen har nytte av, -og som vi ikke så lett kan få annetsteds fra. Heldigvis er inntak av karbohydrat-rike matvarer fullt forenlig med et blodsukkervennlig kosthold. Velg litt smart, og du kan få både i pose og sekk. 

Jo-jo tendenser i blodsukkeret gjør oss sugne på søtt, og det blir vanskelig å ligge unna den halvspiste sjokoladen bakerst i skapet. Med mye sukker i blodet får kroppen til å produsere insulin,  som skuffer sukkeret ut av blodet og inn i cellene der kan det brukes. Eller lagres. De fleste vil derfor være enige om at målet er et jevnt og stabilt blodsukker som holder oss mette, opplagte og fornøyde. Sett isoloert gir innhold av karbohydrater ingen god pekepinn for hvordan matvarer påvirker blodsukkeret vårt, -til dét er det for mye annet som virker inn. Her er tipsene som gjør at du holder uønskede svingninger under kontroll, uten å gå glipp av viktige næringsstoffer. 

Sunn og mett med karbo

Velg grovt og lite bearbeidet. Finmaling og mosing gjør karbohydratene lettere tilgjengelig for opptak. I tillegg inneholder ubearbeidet mat, som hele korn og grønnsaker,  fiber. Fiberet holder maten lengre værende i magesekken, slik at ferden til sukkermolekylene over i tarmen og videre inn i blodet går langsomt. Fullkornsbrød av hele korn er bedre enn loff, altså. Bruk gjerne Brødskala’n som veiviser når du kjøper brød.

Protein og fett forsinker. Fiskepålegg, kjøtt, ost, avocado, reker og egg… Det er mange supre pålegg å velge mellom, og som gjør at karbohydratene fra brødskiva bruker enda litt lengre tid over i blodet. I tillegg gir protein langvarig metthetsfølelsei seg selv, og bidrar derfor på flere måter til god apetitt-regulering.

Kompakt og tettpakket mat holder på stivelsen,  slik at sukkermolekylene må frigjøres før de kan tas opp i kroppen. Du har kanskje merket at det tar å bli sulten igjen etter å ha spist spaghetti?   

Mat og drikke som er syrnet blir værende lenger i magesekken. Melkesukkeret fra et glass Kulturmelk bruker derfor lengre tid over i blodet enn samme mengde karbohydrater fra usyrnet melk (usyrnet melk gir i utgangspunktet ikke veldig store utslag på blodsukkeret, men det er jo artig å vite at det er  forskjell på de to). At Pumpernickel er et godt brødvalg skyldes ikke bare at det er så grovt og kompakt som du kan få det, men også at det er surere enn vanlig brød. Tre gode ting på én gang altså. 

Vær gjerrig på sukkeret.  Uansett om du velger honning, vanlig bordsukker eller fruktose til å søte teen med; tilsatt sukker er "tomme kalorier" som går rett i fletta. Om du derimot lar mesteparten av karbohydratene komme fra matvarer der de finnes naturlig, får du mye annet som kroppen trenger på kjøpet. Bonusen er ofte fiber og protein som i tillegg gjør at blodsukkerstigningen blir moderat. 

Spis jevnt og trutt, ikke alt på én gang.  Både druer og juice er sunt, men det betyr ikke at det er lurt å spise en halvkilo eller å drikke en liter i slengen. En liten mengde av gangen gjør at det ikke blir så mye sukker for kroppen å ta hånd om. En frukt, en neve druer eller et glass juice er en rimelig porsjon. Velg gjerne fargerikt og variert, så får du mest mulig ut av dagens fruktrasjon. Svinger blodsukkeret ditt vanligvis mye kan det være et godt tips å ta noen nøtter sammen med frukten (inneholder protein, fett og fiber som gjør opptaket tregere), eller å bruke frukten som dessert etter et måltid.

Kort oppsummert kan det være vel så lurt å velge grovt og å være forsiktig med sukkeret, som å telle karbo.  Hørt det før, sier du?