Ett år med Nøkkelhull

juni 25, 2010 at 11:33 am 6 kommentarer

Av Torill

Karrikylling fra FjordlandI disse dager fyller Nøkkelhullet ett år. De feirer kanskje dagen med kake også, for Helsedirektoratet og Mattilsynet har all grunn til å smile over resultatene fra den nordiske undersøkelsen som nå foreligger. Mer enn 1200 representative forbrukere i hvert av de tre nordiske landene Sverige, Danmark og Norge har svart på spørsmål fra YouGov Zapera AS om sin kjennskap og holdning til Nøkkelhullet, og de fleste sier at de er glade for merket og at ønsker flere produkter.

I Norge svarer 89% at de kjenner til Nøkkelhullet og det blir dermed det mest kjente merket av de fire det ble spurt om. De tre andre var Debio (2.plass), Max Havelaar/Fairtrade (3.plass) og GDA. I 2008 lå Nøkkelhullet på 3.plass av disse fire merkene! 

Det som også er positivt er at alle de spurte fra Norge sier at de kjenner til matvarer med merket på, og nærmere halvparten har sin kjennskap til merket fra matvarer!

Så, når forbrukeren både vet hva det er OG vil ha det, så er det bare for industrien å kjøre på med smakfulle og sunne Nøkkelhullsmerkedeprodukter:-)

God helg!

Advertisements

Entry filed under: Ukategorisert.

TineFotballskoler er i full gang! Sykkel og god helse for 80 kr!

6 kommentarer Add your own

  • 1. Fredrik Gyllensten  |  juni 28, 2010, kl. 9:23 pm

    Selv om de fleste kjenner til merket, vil jeg ikke si at det er en suksess, for det at en matvare har merket betyr ikke at det er sunt, og jeg synes helt klart at produsenter har startet å ‘lure seg inn’ og fått nøkkelhullsmerket på produkter som ikke er særlig sunne, se ‘Nøkkelhullsmerket, alltid sunt?’ her; http://fredarn.com/blogg/2010/05/19/trening-verdt-aa-lese-uken-av-17-mai-2010/

    Svar
  • 2. Torill  |  juni 29, 2010, kl. 9:50 am

    Ser poenget ditt, helt klart! Nå er det jo myndighetene som har satt kriteriene og vi i industrien forholder oss til det. Det de sier om formålet med Nøkkelhullet, er at det skal gi sunnere alternativer i sin matvaregruppe. Det betyr at en pizza med Nøkkelhull skal være sunnere enn andre pizzaer uten Nøkkelhull. Man må heller ikke glemme at det er frivillig å sette på dette merket, så det kan finnes mange «sunnere» pizzaer på markedet. Et annet viktig poeng er at det ikke er alle matvaregrupper som har mulighet for Nøkkelhull. Et eks er egg. Dette fordi egg er egg og man kan ikke si at et egg er sunnere enn et annet egg. Vil oppmuntre deg til å diskutere med de som har satt kriteriene. Er du uenig med dem, er det lov å si ifra, for regelverket skal revideres etterhvert, – muligens neste år. Se http://www.nokkelhullsmerket.no

    Svar
  • 3. Fredrik Gyllensten  |  juni 29, 2010, kl. 4:56 pm

    Uansett hva kriteriene er, så kan produsentene endre ingrendiensene for å komme innenfor kriteriene, selv om det ikke nødvendigvis er et sunt produkt. F. eks med det nøkkelhullsmerkede Pizzaen som Fitnessbloggen tar opp; http://fitnessbloggen.no/blogg/2010/5/17/styr-unna-nkkelhullsmerket-grandiosa/

    Men det er ikke verdens ende akkurat, bare man gjør forbrukerne oppmerksom på at nøkkelhullsmerket kun er en retningslinje, og fortsatt bruker sunn fornuft for å finne de sunne produktene. Ikke alle nøkkelhullsmerkede produkter er sunne, og mange uten nøkkelhullsmerke er veldig sunne. Ferske matvarer får ikke nøkkelhullsmerket, selv om det er der vi finner de fleste virkelige sunne matvarer, mens det er de behandlede matvarene som får nøkkelhullsmerket.

    Svar
    • 4. Torill  |  juli 1, 2010, kl. 9:08 am

      Det er et viktig poeng du har der – at det finnes mange sunne produkter uten Nøkkelhull! Er ikke helt enig i at ferske varer ikke kan få merket. Her er utdrag fra forskriften, vedlegg 2:
      12. Fisk, skalldyr, skjell og andre bløtdyr, som ikke er bearbeidet utover at de er partert, utbenet, delt i stykker, rengjort, hakket, kvernet, frosset eller tint.
      18. Frukt og bær som ikke er bearbeidet; de kan være renset, skivet, kjølt, dypfryst eller tint.
      19. Poteter, rotfrukter, belgvekster og andre grønnsaker, som ikke er bearbeidet; de kan være tilsatt krydder, blansjert, tørket, skivet, kjølt, dypfryst, tint eller konservert i vann. Produktene kan være smaksatt med krydder. – renfremstilte sukkerarter høyst 1 g/100 g
      – natrium høyst 0,2 g/100 g
      Se hele forskriften her:
      http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20090617-0665.html#3

      Du har som sagt mange gode poenger og jeg vil igjen oppmuntre deg til å diskutere det med lovgiverne:-)

      Svar
  • 5. freshforlife  |  juni 29, 2010, kl. 8:50 pm

    Jeg styrer som oftes unna nøkkelhulsvarer.
    De er ofte fulle av unyttige karbohydrater. Tomme kalorier 🙂

    Da grandiosaen fikk nøkkelhull trodde jeg ærlig talt det var en spøk!

    Svar
  • 6. Fredrik Gyllensten  |  juni 29, 2010, kl. 9:31 pm

    Er som regel bedre med naturlige produkter ja, tenk grønnsaker, kjøtt, egg osv… 🙂

    Men i og med at dette er en Tine blogg, kan jeg jo nevne at jeg er veldig glad i ‘Ja’ yoghurtene

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 135 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat

%d bloggers like this: