Mest mulig ekte vare

november 23, 2009 at 4:11 pm Legg igjen en kommentar

Av Kirsti

Hjemmelaget er alltid best. Men det er ikke hver dag jeg har tid til å stappe pølsene selv, eller til å lage béarnaisen fra grunnen av. Heldigvis finnes det både hel- og  halvfabrikata som er virkelig bra, og jeg har ikke dårlig samvittighet for å la Leiv Vidar, Fjordland eller Stabburet hjelpe meg med middagen i ny og ne. 

Det er likevel ikke til å komme fra at vi har mindre kontroll over hva vi spiser når vi overlater til andre å lage maten vår. Mitt lille triks for å holde oversikten er å ta en kikk på ingredienslisten. Visste du at alltid skal være merket hvor mye fisk det egentlig er i fiskekakene, og hvor stor andel blåbærene utgjør av blåbærsyltetøyet?

Når navnet eller merkingen på en matvare antyder at matvaren inneholder en spesiell ingrediens, skal det alltid stå på pakningen hvor mye det er av  ingrediensen (Merkeforskriften paragraf 15). Mengden er som regel oppgitt i prosent i ingredienslisten. Du kan derfor lett sjekke hvor mye reker det er i rekesalaten, eller hvor stor andel bær det er i yoghurten som har bilde av fristende jordbær på pakningen.

De samme reglene gjelder matvarer som vi vanligvis forbinder med spesielle ingredienser, som foreksempel mandler i marsipan. Du kan derfor velge å betale for den med 50% mandler, eller du kan plukke med deg en som knapt har sett snurten av en mandel (22%  er foreløpig det laveste jeg har funnet). Den siste koster en tredel av prisen.

Steinbitkarbonader

Det er 7 gram steinbit i en "Steinbitkarbonade". Juks?

Med litt erfaring med ingrediens-liste-lesing (og en del irritasjon fra de som står bak deg i køen) lærer du fort hva som er «mye» og «lite» for de ulike matvarene. Min foreløpige konklusjon er at  60% fisk i fiskekaker er bra, mens rekesalaten med bare 15% reker får stå i fred. Når litt kjapp hoderegning viser meg at produsenten har tynt så mye som 15 «Steinbitkarbonader» ut av 100 gram steinbit føler jeg meg direkte lurt.

Jeg velger konsekvent fiskekakene det er mest fisk i, og blåbærsyltetøyet som har mest blåbær. For meg er det dette som er nærmest ekte vare, og dét er jeg villig til å betale litt ekstra for.  Det er fritt valg, men det er iallefall greit å kunne sjekke hva man betaler for.

Uansett: Jeg ønsker meg fiskestang og hurtighakke til jul!

Tillegg: Også når man (tror man) kjøper kyllingfilét kan det lønne seg å lese ingredienslisten nøye. Se egen sak om dette i Aftenposten sist søndag.

Advertisements

Entry filed under: Merking av matvarer, Tilsetningsstoffer. Tags: , , , , , , .

Julegrøten er servert! Hva kan du om diabetes?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 135 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat

%d bloggers like this: