Nyt norske jordbær

Av Gyrd

Nå er jordbærsesongen i full gang – i alle fall på Østlandet. Det er noe spesielt med norske jordbær – om det bare er fordi vi er veldig patriotiske, eller om de faktisk bare er verdens beste jordbær kan dereavgjør selv, men en ting er i hvert fall sikkert – disse bærene må nytes når de er her.

Mange spiser jordbærene som de er, eller med fløte/melk og is. Det finnes imidlertid mange måter å tilberede jordbærene på om du ønsker å variere litt. Her er et par tips:

Friske jordbær med appelsinsaus

Til fire porsjoner trenger du 400 g jordbær og denne sausen;

• 3 dl appelsinjuice
• 1 dl sukker
• 1 vaniljestang
• 2 stjerneanis
• 2 ts maisenna
• 1 dl vann

Kok opp juice og sukker. Del vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Ha frøene, stangen og stjerneanisen i sausen. La det småkoke i to minutter før du jevner med maisenna utrørt i vann. Avkjøl sausen litt. Ta ut stjerneanisen og vaniljestangen før servering. Hel appelsinsausen over jordbærene.

 Jordbær med basilikum

• 1 kurv jordbær
• 1 lime
• 1/2 dl melis
• 1/2 dl frisk basilikum
• 2 dl mager vaniljekesam

Del jordbærene i skiver. Vask limen og riv skallet. Bland limesaft, melis og finhakket basilikum. Rør inn jordbærene sammen med blandingen i en skål, og la det stå litt i kjøleskapet før servering. Serveres også gjerne med mager vaniljekesam. Passer til fire porsjoner.

 Husk at jordbær også er nydelig på brødskiven, gjerne sammen med banan. God jordbærsommer!

15 sommerlige tips til 5 om dagen

Av Gyrd

I dag fikk jeg bare lyst til å tipse om en artikkel fra Opplysningskontoret for frukt og grønt. Dette ble jeg skikkelig inspirert av! Ta en titt på 15 sommerlige tips til 5 om dagen!

Raw food – en ny trenddiett

Av Gyrd                                             

Raw food er en voksende trend innenfor kosthold og helse. På norsk kalles ofte raw food «rå mat» eller «levende mat». Men vet du hva denne trenden egentlig innebærer? Og hvordan man skal spise når man går på «raw food»? Og er egentlig denne dietten sunn?

Maten skal ikke varmes

Raw food-bevegelsen stammer fra USA, og ble ledet av hippie, unge mennesker. Filosofien bak dietten er at maten skal spises rå eller «levende». Skal den varmebehandles må ikke temperaturen gå over 40 grader. Maten er som oftest økologisk. Enkelte inkluderer kjøtt og fisk i et raw food-kosthold, mens de fleste har et rent vegant kosthold.

Bakgrunnen for at råvarene ikke skal varmebehandles er hypotesen om at næringsstoffer og enzymer blir ødelagt ved varmebehandling. Og at matvarene på grunn av dette er sunnere for deg – mer levende .

Hva spiser en som går på raw food dietten

Ferske frukt, rå grønnsaker, salater, nøtter, avdokado, frø, spirer, alger, ferske urter og sjøgrønnsaker i alle former er matvarer som ofte inngår i en Raw food diett. Noen inkluderer behandlede kaldpressede oljer som f. eks olivenolje, rå nøttesmør, ren lønnesirup og en type rå soyasaus som kalles shoyu (ikke alle mener at shoyu virkelig kan kalles raw food).  De som inkluderer mat fra dyreriket kan f.eks. spise tartar, rå egg, rå fisk og upasteuriserte melkeprodukter.

Er denne dietten sunn

Jeg synes det er mange fordeler ved denne dietten, men også noen svakheter. Det er flott dersom en stor andel av befolkningen spiser mer raw food. På denne måten vil inntaket av frukt og grønnsaker øke. Kostholdsundersøkelser viser at inntaket av frukt og grønt hos nordmenn er mye lavere enn anbefalt.

Faren ved denne dietten, tenker jeg, er at kostholdet fort kan bli for ensidig. Man må være veldig interessert i kosthold og bevisst på hvilke næringsstoffer de ulike produktene inneholder for å få i seg nok av alle næringsstoffene. Jeg tenker derfor at man skal ha tenkt seg godt om, og satt seg grundig inn i hva som er utfordringene på en slik type diett før man eventuelt prøver den.

Ikke alle næringsstoffer forsvinner under bearbeiding

I tillegg til bekymringen rundt næringsinntaket stiller jeg spørsmål ved deler av filosofien denne dietten bygger på. Det er riktig at visse næringsstoffer, bakterier og enzymer tapes ved varmebehanding, men at det skal være nødvendig å fraråde varmebehandling av all mat på grunn av dette, stiller jeg meg uforstående til.

Det er på langt nær alle næringsstoffene som forsvinner ved varmebehandling. Mineralene tapes for eksempel  i liten grad ved varmebehandling. Her er det andre ting som spiller en mye større rolle for innholdet enn varmebehandling -  f.eks. innholdet av mineraler i jorda, hva dyret spiser etc. Vitaminene er generelt mer ustabile og tapes i større grad ved varmebehandling. En del næringsstoffer blir faktisk mer tilgjengelig for kroppen fordi andre strukturer i cellene brytes ned. Lykopen, som blant annet finnes i tomat, er et velkjent eksempel.

Dersom du lurer på hvilke, og i hvor store mengder vitaminer og mineraler tapes ved varmebehandling, gir Matvaretabellen en god oversikt over næringsinnholdet i en rekke produkter – både rå og kokte. Her kan du foreta noen sammenlikninger.

Spise variert

Jeg mener ikke at man ikke skal spise rå frukt og grønnsaker – det er mange fordeler ved dette, men det er muligens unødvendig å dra det helt ut – en gylden middelvei kan kanskje også her være løsningen?

For de som har lyst på noen smakebiter fra et kjøkken basert på raw food, finnes det en raw food cafe i Norge. Den finner du i Sandvika.  Bon apetité!

Sunt brød på null komma niks

Av Christine

Ikke tid til å bake brød? Tro meg, dette brødet går fortere å bake enn å få på seg skoene og gå til butikken (nesten da!). For midt oppe i lavkarbohysteriet er det vel fremdeles noen der ute som nyter av brød og brødoppskrifter? Det håper jeg da inderlig. Det flotte med dette brødet er at det ikke trenger å eltes, dermed sparer man både tid, krefter og ikke minst slipper man å vaske kjøkkenbenken!

For å få super resultat kan man la brødet heve to ganger, men ganske ofte heller jeg bare deigen over i brødformen og hever den en gang i 40 min før den stekes i ovnen.

Slik baker du et kjempegodt, grovt brød som passer for hele familien (min datter på 1 år elsker det!):

Bland sammen:

• 100g havregryn
• 100g rugmel
• 100g sammalt hvete
• 70g korn/frø (finnes ferdigblandede poser eller bland sammen eks linfrø, gresskarfrø, solsikkefrø)
• 285g hvetemel
• 15g gjær (jeg bruker tørket)
• 2 ts salt

Varm opp 6 dl vann slik at det blir fingervarmt og bland sammen med det tørre. Rør til alt er blandet sammen. For den kjappeste varianten: hell deigen i en smurt brødform (jeg pensler med rapsolje) og sett til heving i 40 min. Stek deretter i forvarmet ovn (225 grader) i ca 40 min. Om du vil la den heve ekstra så kan du la deigen ligge igjen i bakebollen og heve i 40 min, hell deretter opp i brødformen og la heve ca 45-60 min ekstra.

Et godt tips er å bake to brød når man først er i farten. Jeg skjærer brødet i skiver og legger i fryseren så er det bare å ta ut ved behov.

Du kan få mer informasjon og oppskrifter på Opplysningskontoret for brød og korn.

LCHF- fristende, men ikke for meg

Av Christine

Som ernæringsfysiolog synes jeg det er viktig at vi vet hva de ulike trenddiettene omfatter ettersom de omtales mye i pressen og mange velger å teste de ut. Nå florerer det av lavkarbodietter, noe som salget hos Cappelen Damm gjenspeiler der Hexebergs bok ”Frisk med lavkarbo; nytt liv med riktig mat” har vært bestselgeren de siste par månedene.

For en liten stund siden møtte jeg en venninne som jeg ikke har sett på en stund. Hun hadde gått ned fem kilo og aldri følt seg bedre. Hemmeligheten? Hun hadde gått på LCHF dietten i to måneder. LCHF står for Low Carbohydrate High Fat og som navnet sier går det ut på at man konsumerer mindre (eller nest inntil ingen) karbohydrater og erstatter det med fett. Altså kutter man ut alt av brød, pasta, poteter, ris, frukt og fruktjuicer i tillegg til alt med tilsatt sukker. Etter et langt utlegg om hvor bra denne dietten er, bestemte jeg meg for å lese meg opp på temaet og kjøpte to bøker. En av den kjente svenske legen Andreas Eenfeldt og en av Hexeberg. Samboen var med på å prøve 10 dager, så etter å ha studert menyene og handlet inn en masse fløte, rømme, kjøtt og ost var det bare å sette i gang.

En typisk dag kan se slik ut:

Frokost: omelett med 2 egg, sopp og ost

Lunsj: tunfisk-salat med fetaost

Middag: lakseburger, brokkoli, rekerøre.

Mellommåltider kan bestå av en neve nøtter, en avokado eller en ostebit.

Frokosten største utfordringen

Jeg syntes frokosten var det vanskeligste måltidet fordi det er relativt begrenset hva man kan spise (om man ikke er veldig kreativ da, hvilket jeg tviler på at de fleste er kl 7 på morgenen). Om man ikke kan spise brød, frokostblanding, grøt eller frukt er det ikke så mye annet til overs som egner seg. Egg og bacon er godt det, men ikke hver dag. Den fete greske yoghurten som man får lov å spise ble jeg også temmelig lei etter noen dager. Ikke ga den noe særlig metthetsfølelse heller. Lunsj var greit nok, salat er godt og innholdet kan varieres. Også middagene var uproblematiske, boken min ga mange gode oppskrifter på hverdagsmat som jeg fulgte. Hvem liker for eksempel ikke kylling i fløtesaus med bacon og sopp?

Vektnedgang – ja, men…

Samboen min var veldig skeptisk til at dietten skulle føre til vektnedgang, men det gjorde den. En grunn er at man faktisk spiser mindre mengder mat ettersom fett metter mer enn karbohydrater. En annen grunn er at man kutter ut mye av den usunne, energitette maten man spiste før. Slutt ble det på øldrikkingen og is-spisingen. I løpet av noen få dager hadde vi begge gått ned en kilo..

Helt mangel på energi

Det er vanlig at man kan merke fysiske forandringer når man går over til en slik diett. I Hexebergs bok står det at

 ” vanlige symptom ved overgang til ketogen diett er sløvhet, økt urinmengde, økt svetting, ørhet og hodepine. Ubehaget forsvinner som regel etter noen dager eller uker og de fleste får etter hvert mer energi enn tidligere.”

Jeg merket bivirkningene veldig godt, så godt at jeg var nødt til å gi opp etter 5 dager fordi jeg helt enkelt var helt tom for energi. Vanligvis går jeg lett en to timers tur, men på denne dietten slet jeg med å komme meg hjem fra matbutikken som er 5 min unna. Kanskje hadde det gått over, men jeg var ikke villig til å fortsette slik. Deprimert og ukonsentrert ble jeg også.

Middagsinvitasjoner kan by på utfordringer

Sosialt ser jeg en del problemer med denne dietten. Ja, man kan spise før man skal ut eller ta med seg mat (som Hexeberg anbefaler) men hva slags liv er det? Om jeg blir invitert hjem til en venninne på en pastarett skal jeg komme dit mett eller ta med meg en pølsebit å spise på? Det blir for dumt. Kanskje er det da lett å la seg friste av noen sidesprang som Anne Katrine tidligere har skrevet ett innlegg om.

Hva med ernæringsmangler?

Hvordan man velger å spise på denne dietten er selvfølgelig veldig individuelt. Man kan starte dagen med egg og bacon som svømmer i smør eller så kan man velge for eksempel røkelaks eller yoghurt med noen bær. Det positive med LCHF synes jeg er at man kutter ut alt usunt som inneholder tilsatt sukker, for de som har problemer med begrensninger kan det virke positivt. Men at man må utelukke frukt som er en viktig kilde til fiber og mange vitaminer og mineraler stiller jeg meg kritisk til. Dietten har også mottatt mye kritikk når det gjelder det høye inntaket av mettet fett og at dette er koplet til økt risiko for hjerte-karsykdommer. Enda vet man ikke nok  om hvilke langtidskonsekvenser det kan innebære å gå på en slik streng diett der man ekskluderer mange matvarer. Det blir spennende å følge med i denne debatten.

LCHF var i hvert fall ikke noe for meg. Jeg ser at den kan fungere for de med alvorlige vektproblemer men igjen, hvordan den ernæringsmessig påvirker kroppen i det lange løp har vi ikke klare svar på enda. Om noen ønsker at jeg skal stille som prøvekanin for andre dietter er det bare å komme med forslag…;)

Melk som hjerneføde

Av Anne Sofie

Man har lenge visst at riktig tilførsel av næringsstoffer er viktig for utviklingen av barns hjerne. Da har det stort sett dreid seg om omega 3. Nå har man fått mer kunnskap om at også visse vitaminer er viktige, og ikke bare for barns utvikling, men også for å opprettholde hjernens funksjon når man blir eldre og dermed unngå Alzheimer og demens.

Jern og vitamin B12

Gry Hay, ernæringsfysiolog og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, uttaler at alvorlig mangel på jern og vitamin B12 er forbundet med dårlig mental og motorisk utvikling hos barn, og kan i verste fall gi permanent skade på nervesystemet. De fleste norske barn får nok vitamin B12 gjennom maten. Det er stort sett hos barn i familier med strengt vegetarisk kosthold (vegankost) man ser mangelsymptomer. 

Gulloppskrift

Selve gulloppskriften for å få i barnet nok vitamin B12, er kumelk + leverpostei. Gry Hay har selv forsket på temaet og publiserte nylig en artikkel i det anerkjente tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition. Man har lenge trodd at kjøtt var den beste kilden til vitamin B12, men nå viser det seg at kumelk faktisk er den beste kilden, både blant barn og voksne.

Vitamin B12 og Alzheimer

Mye tyder på at Vitamin B12 er viktig også for å forebygge Alzheimer. Alzheimer skyldes at hjerneceller dør og at hjernen skrumper inn. Professor David Smith ved Oxford Universitet har funnet at det er en sammenheng mellom degrenerering av hjernen og lav vitamin B12 status. Er det vitamintilskudd som er løsningen? Berikning av matvarer? En enklere løsning er kanskje å drikke melk? Professor Smith anbefaler 2 glass melk om dagen dersom du ønsker et langt liv med friskt minne.

Dessert hver dag? Ja takk

Av Christine

Det ser ikke ut som om vinteren kommer til å gi seg med det første. Jeg er vel ikke den eneste som kan innrømme at kulda og de glatte fortauene leder til en del kos foran TVn? Søtsuget kommer da ofte smygende, men istedenfor å hive inn på lørdagsgodteriet finnes det masse gode alternativer til en sunn dessert/snack etter middagen. Her er noen forslag:

Appelsin med kanel, honning og nøtter

Skrell og kutt en appelsin slik at du får skiver på ca 1 cm. Strø på litt kanel og litt honning. Dryss til slutt noen oppkuttede nøtter over. I de nye kostrådene anbefaler de ca 140 g nøtter per uke så dette er en ypperlig måte å sikre seg noe av inntaket. Det beste er å venne seg til å spise usaltede nøtter da saltet blant annet kan bidra til et høyt blodtrykk.

Cottage cheese med syltetøy

En av mine favoritter! Har jeg veldig lyst på noe søtt funker denne lille desserten perfekt. Cottage cheese inneholder mye protein og er samtidig lav på fett. Dessuten er den allsidig. Her tar man bare så mye cottage cheese man ønsker og topper med enten friske eller tinte bær, eller et par spiseskjeer med syltetøy. Enjoy!

Gamle bananer?

Godt modne bananer kan brukes til mye godt og til tross for at de er mer energirike enn andre frukter (som til eksempel pærer, epler) er bananer en god kilde til fiber, kalium og andre næringsstoffer. Prøv denne deilige oppskriften:

Kutt en banan på lengden og stek den i pannen i 1 teskje margarin/olje til de har blitt myke og fått litt farge. Dryss kanel, eventuelt også ingefær/kardemomme over. Server sammen med et par spiseskjeer Kesam vanilje . Strø gjerne over litt hakkede nøtter. Overmodne bananer gjør seg også svært godt i smoothies. Er du i bakehumør kan jeg varmt anbefale å bake bananbrød, her er en knallgod oppskrift.  Brødet kan lett gjøres litt sunnere ved å redusere litt på sukkermengden og bytte ut en del hvetemel med sammalt hvete.

Håper disse oppskriftene kan glede deg i hverdagen!

Egget – fantastisk kilde til det meste

Av Christine

Her om dagen var det en dame som satt mitt imot meg på trikken som begynte å gnafse på et kokt egg – det er ikke noe jeg anbefaler! Når lukten (som vi alle kan være enige i ikke er særlig god!) begynte å spre seg i vognen var det en del som kastet  misfornøyde blikk… En annen gang var det en mann på toget som mistet egget sitt og måtte krabbe rundt i gangen for å prøve å få tak i det, også en litt morsom opplevelse. Akkurat i reisesammenheng er kanskje ikke egget det beste mellommåltidet?…

Før var det mye prat om at egg kunne være ugunstig i forhold til kolesterolinnholdet. Man har nå sett at kolesterolet i maten har lite å si for kolesterolinnholdet i blodet. Mettet fett derimot har mye større betydning for blodkolesterolet. I følge Helsedirektoratets anbefalinger er det kun de med hyperkolesterolemi (svært forhøyede kolesterolnivåer i blodet) som bør begrense eggforbruket med 2 egg pr uke.

Et gjennomsnittsegg veier ca 67 gram og gir 95 kalorier.  Egget har den utrolige egenskapen at den inneholder samtlige vitaminer (og mange mineraler) bortsett fra vitamin C! Særlig eggeplommen er innholdsrik og har både høyere energi- og næringsinnhold enn hviten. Fettet finnes for eksempel bare i plommen og består av både mettet, enumettet og flerumettet fett (mest enumettet). I plommen finner vi også de fettløselige vitaminene. I et eneste egg får vi faktisk i oss hele 2,5 mikrogram vitamin D (anbefalingene per dag for voksne er 7,5) og også en god del jern- 1,5 milligram (anbefalingene ligger mellom 9-15 mg). Hviten derimot består nesten utelukkende av protein og er helt fettfri og “egg white omelettes” har derfor blitt et populært valg blant Hollywood stjerner som lever på strenge dietter. Personlig synes jeg det beste er plommen og man må jo ikke glemme at det er der mesteparten av sunnheten finnes!

Trenger du inspirasjon til nye eggoppskrifter finnes det et godt utvalg på matprat.no. Nå som det er helg, hva passer bedre enn en deilig omelett til søndagsfrokosten?

Some like it hot

Av Christine

Har du noen gang kuttet opp chili og så klødd deg i øyet rett etterpå? Da vet du at det ikke er en særlig god idé! Chilien inneholder nemlig capsaicin og andre kjemiske stoffer (ved fellesnavnet capsaicinoider) som gjør at man opplever en brennende følelse. Det som fysisk skjer når man spiser chili er at capsaicinoidene binder seg til smertereseptorer i munnen og i halsen som registrerer varme. Ved aktivering sender resptorene beskjed til hjernen at personen har spist noe sterkt og hjernen reagerer på den brennende følelsen ved å øke hjertefrekvensen og øke utskillelse av svette og endorfiner.

Det finnes mange tusen ulike typer chili som kommer i forskjellige farger, størrelser og styrker. Visste du at chilier faktisk har sin helt egen styrkeskala? Styrkes måles i Scoville enheter der mild paprika har den laveste verdien på 0 og ren capsaicin får maksstyrke på 16 millioner. Litt av en skala!  

Både godt og sunt

Det står ufattelig mye om chiliens helsebringende egenskaper på nettet. Full av antioksidanter (vitamin C og betakaroten) kan chilien øke blodsirkulasjon, redusere kolesterol, dempe smerter (som migrene) og løse opp tetthet i luftveien. I tillegg påstås det at chili kan være bra for vektnedgang i og med at man øker metabolismen noe når man genererer varme. Hvor mye forskning som ligger bak disse påstandene er jeg usikker på, men det virker som om chilien kan bidra med mye positivt. Vær bare litt obs om du har magesår, da kan chilien gjøre mer skade enn nytte.

Slukk ilden

Om du har spist for sterk mat, velg melk, ikke vann! Capsaicin er nemlig oljebasert (fettløselig) så heller man innpå med vann gir dette liten effekt. Melk eller yoghurt fungerer mye bedre. Brød og ris hjelper også.

Nybegynner?

Om har lite erfaring med bruk av chili så begynn forsiktig og øk inntaket gradvis. Man kan faktisk øke toleransen på denne måten. Regelen generelt er at jo mindre størrelse på chilien desto sterkere er den. Hold deg til de chiliene man får kjøpt i vanlige matbutikker om du ikke vil ha de for sterke. Skrap ut frø og den hvite membranen som holder de på plass, de delene er nemlig de sterkeste. Finhakk resten og ha for eksempel i burgerfarsen eller pastasalaten.

Sjokolade og chili er en himmelsk kombinasjon. Prøv å bake en sjokoladekake med chili i, oppskrift finner du her.

Interessant fakta: visste du at heten faktisk sitter i stilken før chilien blir høstet? Når chilien høstes så renner væsken ned i membranen og fordeler seg ut i frøene og på innsiden av chilien.

En liten smak av Italia

Av Christine

Har dere fått prøvd min oppskrift på butternut squash? I dagens blogg er målet mitt å få dere til å teste den deilige frukten aubergine, også kalt eggfrukt. Det som er saken med aubergine er den krever helt enkelt litt kjærlighet og tid for at den skal bli god. I verste fall kan nemlig auberginen ha en besk smak og være seig og svampaktig i konsistensen. Slik skal det sletts meg ikke være, og følger dere nøye med her kan jeg garantere en smaksrik opplevelse. Italienerne har lært meg hvordan.

Første gangen jeg smakte aubergine tror jeg nettopp var i Italia. En italiensk dame hadde invitert meg på middag og fremfor meg sto en rykende rett som luktet rett og slett helt fantastisk. Her skulle jeg få min første opplevelse med Melanzane alla Parmigiana – som mer eller mindre oversettes til “aubergine med parmesan” (det har ikke helt samme klangen som på italiensk må jeg innrømme!). Denne retten serveres over hele Italia og innholdet kan variere noe men består oftest av: aubergine, tomatsaus, mozzarella, basilikumblader og sist men ikke minst parmesanost.

En sjekk på Mat på Data viser at auberginen inneholder noe A-, B- og C- vitaminer samt litt kalsium og jern. Dessuten er den kalorifattig med bare 23 kalorier per 100 gram. Retten blir dog ganske kaloririk med tanke på hvor mye olje som må til for å forberede aubergineskivene men pytt pytt…Akkurat i denne retten skal man ikke spare på oljen! Det er ikke vanskelig å lage denne retten men den tar litt tid. Oppskriften under fyller en stor lasagne form og burde være nok til en 5-6 personer.

Melanzane alla Parmigiana 

Kjøp inn:

• 3-4 store auberginer (om du ikke får tak på dem der du vanligvis handler, prøv asiatiske butikker)
• 2-3 bokser med oppkuttede tomater
• 1 stor gul løk
• Fersk basilikum
• 2 mozzarella oster
• 2 dl revet parmesan
• Rapsolje/olivenolje

Slik gjør du:

• Begynn med å kutte opp auberginene i skiver, litt mindre enn 1 cm brede 
• Strø vanlig bordsalt på begge sider av skivene og plasser i et dørslag eller bare la liggendes på et skjærebrett – la de ligge sånn i ca 30 min til du ser at det har kommet væske ut fra auberginen.  
• I mellomtiden kan du lage tomatsausen: finnhakk løk og stek i olje 2-3 min, hell deretter på boksene med oppkuttede tomater og la småputre i ca 30 min. Smak av med litt salt og pepper. 
• Sett på ovnen på ca 200 grader.
• Tilbake til auberginen: skyll skivene under rennende vann for å fjerne saltet og tørk.
• Varm en stekepanne (sett den nesten på maks)
• Pensle skivene godt med raps eller olivenolje – stek i panne til de får lett brunfarge på begge sider. Legg til siden og gjenta til alle er stekt.
• Kutt opp mozzarella ostene i skiver og riv parmesan.
• Nå kan vi bygge retten litt som en lasagne: begynn med litt tomatsaus i bunnen, legg deretter et lag med aubergine, så på med litt saus igjen og fortsett sånn. Mozzarella osten og basilikumbladene legges litt innimellom lagene. Avslutt med tomatsaus på toppen og parmesan.
• Sett inn i ovnen ca 30 min – osten på toppen skal gjerne ha litt svak brunfarge.

Retten blir best når den serveres lunken og ikke glovarm, da kommer smakene bedre frem. Nytes enten som tilbehør til kjøtt men jeg synes den er best helt alene, med kanskje bare noe deilig brød til.

Buon Appetito!

Ps: Når man først har lært seg hemmeligheten bak tilberedning av aubergine er stekt aubergine også sabla godt på pizza og bruschetta! Frukten brukes også i dipper. Her er oppskriften til Baba Ganoush, en kjempegod libanesisk dip – her griller man hele auberginen i ovnen og slipper styret med å salte.