Biola Yoghurt naturell kåret til den sunneste yoghurten

Av Lise

I siste utgave av Foreldre & Barn kan du lese om en stor yoghurt-test. Biola Yoghurt Naturell ble kåret til testens vinner på grunn av lavt innhold av fett og sukker i tillegg til at den inneholder gunstige probiotiske bakterier. Du kan lese hele testen her.

Mange foreldre lurer på om det er greit å gi barna yoghurt. Og selvfølgelig er det greit. Yoghurt kan være en god kilde til både kalsium, jod, B-vitaminer og proteiner.

Det er viktig å være bevisst på at barna ikke får i seg for mye tilsatt sukker, men før man tar bort yoghurten fra kostholdet bør man kutte ut saft, brus og andre ”sukkerbomber”. Men velg gjerne en yoghurt variant uten eller med lite tilsatt sukker slik som  naturell yoghurter, TineYoghurt Ja, LITAGO eller TINE Yoghurt Mild&Lett. Da kan du gi barnet ditt en yoghurt om dagen med god samvittighet!

Er stevia løsningen på sukkerproblemet?

Av Lise

Skulle du ønske det fantes en type sukker som gir like søt og god smak som vanlig sukker, men som hverken inneholder kalorier, gir hull i tennene eller påvirker blodsukkeret? Svaret er nok ja for de fleste av oss, ernæringsfysiolog eller ei.

Og svaret kan kanskje være stevia – eller stevia rebaudiana som planten heter på latin. Stevia er en grønn plante som inneholder et søtt stoff kalt steviosid. Steviosid er 300 ganger søtere enn sukker. Det har vært brukt som søtningsmiddel av urbefolkningen i søramerika i over 1500 år. Japanerne har også brukt stevia som søtning i mange år, og tall fra 2008 viste at stevia har erstattet ca 50 prosent av japanernes sukkerforbruk og 50 prosent av alt som er tilsatt søtsmak i Japan er søtet med stevia. Du kan lese mer på stevia.no og i en artikkel i Mat & Helse.

Vi i TINE får stadig spørsmål fra forbrukere om hvorfor vi ikke erstatter sukker i produktene våre med stevia. Svaret er like enkelt som det kanskje er nedslående for de som spør; stevia er ikke tillatt å ha i matvarer her i Norge.

Jeg er i utgangspunktet skeptisk anlagt til mye av det helsekostbransjen driver med, da det er vanskelig å skille på det som er sant og det som er villedende markedsføring. Jeg har derfor stilt meg litt avventende til dette med stevia. Men når jeg ser at selv konservative ernæringsprofessorer som Kaare Norum og Christian Drevon står på barrikadene for å få stevia godkjent i Norge, ja da ble min nysjerrighet pirret. Se innslag på Schrødingers katt.

Mattilsynet tillater ikke salg av stevia i Norge. De begrunner det med at EUs vitenskapelige komité mistenker at stoffet kan innvirke negativt på mannlig forplantningsevne, og også gi uheldige nedbrytningsprodukter i kroppen.  ”Feil” hevder ernæringsprofesssor Kaare Norum. Han mener derimot at stevia er helt trygt å spise, og burde vært tillatt.

Ønsker du å grave deg litt dypere ned i materien kan du ta en titt på disse to review-artiklene om stevia (Geuns et al, 2003 og  Brusick et al, 2008). De gir en god oversikt over helsefordeler og risikoer. De konkludere forøvrig med at det er helt trygt å benytte stevia som  søtningsmiddel.

På Mattilsynet s nettsider kan vi lese videre at EUs vitenskapskomité for mattrygghet (EFSA) nå har mottatt ytterligere dokumentasjon om steviosid og dens egenskaper og dokumentasjonen er pr august 2009 under vurdering. Vurderingen skal etter planen være klar våren 2010. EFSA vil da konkludere med hvorvidt de kan anbefale godkjenning eller ikke. Ved en eventuell anbefaling vil man så begynne arbeidet med å bestemme i hvilke næringsmidler steviosid vil kunne brukes og i hvor store mengder.

Vi venter i spenning!

Hvordan unngå sukkerhysteri i barnehagen

Av Anne Sofie

Jeg kom over denne hyggelige artikkelen i Smaalenenes avis her forleden. Den forteller om hvordan barnehagene i Østfold har håndtert Retningslinjene om mat og måltider i barnehagen som Helsedirektoratet kom med i 2007. Retningslinjenes regler er: Ut med sukker – inn med grovt brød og grønnsaker. I Brekkåsen barnehage i Skiptvedt har de funnet på mange kreative løsninger for å gjøre sunn mat spennende. Med et mål om å ikke være fanatiske, har de greid å få barna til å spise både blekksprut og spinat. “Det dreier seg om hvordan maten presenteres”, sier de. Og noe mer kreativt enn Shrek-pannekaker, skal man vel lete lenge etter!

Enkelte barnehager har dessverre falt i “sukkerhysterifella” de siste årene og har erklært barnehagen sin for sukkerfritt område. Det betyr at det ikke servers yoghurt, Biola, prim eller syltetøy, og de feirer aldri hverken bursdager eller andre dager med kaker o.l. Dette syns jeg er ekstremt, og et uheldig utfall av anbefalingen om å redusere sukkerinntaket. Mange ernæringseksperter er enige med meg. Barnehagens oppgave må være å venne barna til et sunt kosthold uten å bli fanatiske. Nå har mine barn sluttet å gå i barnehage for lenge siden, men jeg ville ikke ønsket meg en sukkerfri barnehage for mine barn.

Å velge bort matvarer kan være uheldig

Av Lise

Det går nesten ikke en dag uten at jeg hører en eller annen si “jeg tåler dessverre ikke…” en eller annen matvare.  Blir vi mer allergiske eller er det bare noe vi innbiller oss? Jeg har ikke noe klart svar på dette. Men undersøkelser gjordt på f.eks. Haukeland Universitetssykehus antyder at maten ofte urettmessig får skylden for mange symptomer og plager som folk har.

Myndighetene går i dag ut og råder oss til ikke å ta bort viktige matvaregrupper fra kosten så fremt vi ikke lider av allergi eller intoleranse. Dette kan gi alvorlige konsekvenser både ernæringsmessig, men også sosialt.

De advarer spesielt mot å fjerne melk og melkeholdige produkter fra barns kosthold. Hvis foreldre skal ta melk ut av barns kosthold, skal det være tungtveiende grunner til dette, for eksempel melkeallergi eller laktoseintoleranse som er påvist hos lege. Det er svært viktig at barn får alle de næringsstoffene de trenger. Melk og ost er de viktigste kildene til kalsium og vitamin B2 (riboflavin) i kosten vår, og de er også viktige proteinkilder.

Klinisk Ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas på Voksentoppen senter for Astma og Allergi viser i artikkelen til en norsk studie der man så redusert vekt og lengdevekst hos barn som utelot kumelk. Dette er også vist i andre tilsvarende undersøkelser.

Rådet må være å kontakte lege for å gjennomføre ordentlige undersøkelser, og ikke kutte ut viktige matvarer “for sikkerhets skyld”. Det kan være svært uheldig!

Hvilken yoghurt bør du gi til barna dine

Av Lise

Visste du at det er bedre å gi barna et beger LITAGO Yoghurt enn vanlig fruktyoghurt? Det er ikke så mange som tror dette, men det er faktisk tilfelle. Både Safari Yoghurt og LITAGO Yoghurt  har redusert sukkerinnholdet de siste årene og de inneholder mindre tilsatt sukker enn vanlig fruktyoghurt. De ble også testvinnere i Klikk.no sin test av barneyoghurter. 

Ønsker du en yoghurt med enda mindre tilsatt sukker kan jeg anbefale naturell yoghurt, som ikke inneholder noe tilsatt sukker, eller TineYoghurt Ja som kun inneholder 3 % tilsatt sukker.

Her kan du se hvor mye tilsatt sukker det er i de vanligste yoghurtene på markedet:

Naturell yoghurt:       0 g tilsatt sukker

TineYoghurt Ja:         3 g tilsatt sukker

LITAGO Yoghurt:       6 g tilsatt sukker

Safari Yoghurt:           6 g tilsatt sukker

Biola Yoghurt:            6-8 g tilsatt sukker

TINE Yoghurt Alltid (fruktyoghurt): 7-8 g tilsatt sukker

TINE Yoghurt Nyt:    12 g tilsatt sukker

Yoplait L’amor:        12 g tilsatt sukker

Jeg har valgt å ikke ta med de yoghurtene som inneholder kunstig søtningsstoff da barn under 3 år ikke bør spise slike produkter.

2-åringer spiser mindre sukker

Av Lise

Jeg ble veldig glad da jeg leste på Helsedirektoratets hjemmeside at 2-åringer nå spiser mindre tilsatt sukker enn tidligere. Dette viser resultatene fra den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Småkost . Kostholdet er i stor grad i tråd med anbefalingene for kosthold til småbarn.

Sammenlignet med tilsvarende undersøkelse utført i 1999 viser resultatene at barna har mer enn halvert sitt inntak av brus og saft. Det kan tyde på at alt sukkerfokus som har vært de siste årene nå bærer frukter. Foreldre har nok fått et mer bevisst forhold til barnas sukkerinntak og de har blitt flinkere til å ta de små hverdagskampene på inntak av brus, saft, kaker og godteri.

I tillegg viser undersøkelsen at inntaket av frukt og grønnsaker er økt og at mange av barna har gått over fra helmelk til magrere melketyper, helt i tråd med ernæringsmyndighetenes anbefalinger.

Det sunneste syltetøyet

Av Lise

Om morgenen sliter jeg litt for å få i meg en god frokost. Jeg står opp tidlig og matlysten er ikke alltid på topp. Jeg vil jo gjerne spise en sunn frokost, men en av de tingene jeg ofte sverger til er brødskive med syltetøy. Sunt og sunt, sier du kanskje, og jeg må vel innrømme at jeg er litt enig.

Jeg ønsker å spise et syltetøy med mye bær og lite sukker. Men finnes det? Jo da,  Klikk.no har gjordt en test og kåret det sunneste syltetøyet.

Trenger vi sjokolademelk på skolen?

Av Lise

De siste dagene har det vært en del negative oppslag i aviser og på nettet hvor TINE kritiseres for å selge sjokolademelk på skolene. Kritikken går på at sjokolademelk inneholder mye sukker og at barna læres opp til at “alt skal smake søtt”.

Først av alt vil jeg si at vi i TINE anbefaler at skolebarna velger vanlig hvit melk (lettmelk eller ekstra lettmelk) fremfor smaksatt melk. Det er både sunnest og billigst. Når det er sagt så kan jeg som klinisk ernæringsfysiolog trygt gå god for at ekstra lettmelk med mild kakaosmak, som er en del av skolemelkstilbudet, er et sunt og godt alternativ.

Men hvordan kan en ernæringsfysiolog godta kakaomelk med sukker som skolemelk?

Jo, det kan jeg fordi:

• Denne kakaomelken er sunnere enn vanlig sjokolademelk.
• Den er tilsatt svært lite sukker (kun 1 %) mot 4 % i vanlig sjokolademelk og 10 % i brus og saft.
• Den smaker mindre søtt og mindre sjokolade enn annen sjokolademelk.
• Den er beriket med vitamin D, et vitamin vi vet at mange barn og unge får for lite av.
• Samtidig inneholder kakomelken alle de samme vitaminene og mineralene som finnes i vanlig hvitmelk. 
• Kakaomelken er laktoseredusert og egner seg godt til skoleelever med laktoseintoleranse.

Men jeg vil presisere at denne kakaomelken primært er tenkt som et tilbud til de som ikke liker eller av andre årsker ikke ønsker vanlig skolemelk. Det viser seg også at de aller fleste skolebarna velger vanlig hvit melk fremfor kakaomelk.

Men hvorfor tilbyr TINE kakaomelk på skolene i det hele tatt?

Gjennom mange år så vi at mange skoleelever kuttet ut melk til fordel for saft og brus. I tillegg var det stadig flere barn som tok med seg sjokoladepulver hjemmefra og puttet oppi skolemelka. Sjokoladepulver inneholder mye sukker, og denne typen sjokolademelk vil gi mye mer sukker enn kakaomelken i skolemelkordningen. 

Ernæringsmyndighetene bekymret seg over nedgangen i skolemelksalget. Det gjorde også vi. På bakgrunn av dette utviklet vi en helt egen sunnere smaksatt skolemelk som et tilbud til de elevene som valgte bort vanlig skolemelk. Denne kakaomelken selges kun som skolemelk og den inneholder mindre fett og mindre tilsatt sukker enn vanlig sjokolademelk. TINE var i dialog med ernæringsmyndighetene under utviklingen av denne skolemelken, og de støttet lanseringen av kakaomelk som et sunt og godt alternativ til de elevene som valgte bort vanlig skolemelk.

I diskusjonen om smaksatt melk kontra vanlig melk, er det viktig å vurdere hva alternativet er. Det aller beste er å velge vanlig hvit melk. Men dersom det er annet søtt drikke, som f.eks saft , som er alternativet vil smaksatt melk være et bedre valg. Den inneholder mindre sukker, men langt flere næringsstoffer.

Som mamma til skolebarn selv har jeg stor forståelse for frustrasjonen mange foreldre føler over at valget av skolemelk blir nok en kamp de må ta. Men vi får også tilbakemeldinger som “Endelig finnes det en skolemelk som barnet mitt ønsker å drikke”. Vi er alle forskjellige og TINE ønsker å tilfredsstille mange ulike behov. Så bildet er nok ikke bare svart-hvitt.

Hva mener du?

Velg produkter med nøkkelhull

Av Lise

Har du sett at det har kommet nøkkelhull på mange nye matvarer? En grov oversikt antyder at det er omtrent 1000 forskjellige produkter i de norske butikkhyllene som kan merkes med nøkkelhull, og flere vil det bli. En ny undersøkelse Opinion har utført på oppdrag fra Helsedirektoratet viser at tre av fire ønsker å velge produkter med nøkkelhull. Det er en utvikling Helse- og Omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen applauderer kunne vi lese i VG  forrige uke.

Foto: Frode Hansen, VG

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her er en liten oversikt over noen vanlige produkter med nøkkelhull. Velger du disse velger du de sunneste variantene innenfor ulike produktgrupper.  Med andre ord produkter som inneholder mindre fett, sukker og salt eller mer fiber. 

1. Meieriprodukter: Skummet melk, Ekstra lettmelk, TineYoghurt Ja,  Cottage Cheese, Mager Kesam, Mager Vaniljekesam, Lettere Norvegia, Lettere Jarlsberg, Vita Hjertego Gul
2. Brød og kornvarer, pasta: Div. brød med minst 25 % sammalt mel (fullkorn), div.  knekkebrød, havregryn, 4-korn, Havrefras, Go’ Dag blåbærmüsli, Fjordland Fullkornspasta, Axa Fullkornspasta
3. Kjøtt- og kjøttprodukter:  Rent kjøtt (svin, lam, okse, vilt, kylling), lever, karbonadedeig, kokt skinke, hamburgerrygg og Gilde Go og Mager produkter (kjøttdeig, pølser, servelat, leverpostei).
4. Fisk og skalldyr: Alle typer fersk eller frossen fisk, skalldyr, skjell og andre bløtdyr, Makrell i tomat
5. Margarin og matoljer: Olivenolje, solsikkeolje, maisolje, rapsolje, soyaolje, Flytende Bremykt, Soft Light, Soft Oliven, Vita Hjertego Lettmargarin
6. Frukt og bær: Alle sorter frukt og bær som ikke er bearbeidet
7. Rotfrukter og belgvekster: Alle poteter, rotfrukter, belgvekster og andre grønnsaker som er ferske, tørkede eller fryste
8. Ferdigretter: Fjordland Kyllingfrikassè med rotgrønnsaker og poteter, Fjordland Kalvefrikadeller med rødkål og poteter, Fjordland Oksekjøtt i saus ertestuing og potet.

Dette er kun et lite knippe av de produktene på markedet som kan få nøkkelhullsmerke, men det kan være et godt utgangspunkt. Det har vært vanskelig å finne god informasjon om hvilke produkter som kan få nøkkelhullsmerke på leverandørenes hjemmesider, men dette vil nok bedre seg når flere og flere av produktene får nøkkelhullsmerke på emballasjen.

Har du tips om produkter som ikke står på listen over, men som kan få nøkkelhullsmerke så legg gjerne inn en kommentar nedenfor, så oppdaterer jeg listen fortløpende.

Helsedirektoratet har også komme med en ny nettside hvor du kan lese mer om nøkkelhullet. Se også artikkel om nøkkelhull i VG.

Vær litt mindre søt

Av Kirsti

Søtsmak er en vanesak. To personer med ulik "grad av søthet" i hverdagskostholdet vil sannsynligvis oppleve én og samme milkshake som svært forskjellig. Akkurat passe for den ene kan virke klissete og alt for mektig for den som er vant til mindre søtt.

I en tid hvor gjennomsnittsvekten øker raskere enn vi rekker å lage ekstra hull i beltet er "tomme kalorier" fra tilsatt sukker er det siste vi trenger. Selv om inntaket av tilsatt sukker i Norge er på vei ned får vi fortsatt i oss langt mer enn anbefalt.

Heldigvis er ikke energigivende sukker nødvendig for å gi søtsmak til mat. En bitteliten dæsj søtstoff (ofte kalt kunstige søtningsmidler) er nok til å lage produkter som tilfredsstiller selv de mest søt-tilvendte ganer. Og når tilsetningen i light-brus eller kunstig søtet yoghurt ikke bringer med seg så mye som en eneste liten kalori, -kan det da være noen grunn til å redusere på søtsmaken?

Ja, mener Helsemyndighetene i Norge, Sverige og Danmark. De ser iallefall ingen grunn til å oppfordre til økt søtsmak i maten. Derfor vil du ikke finne Nøkkelhullet, symbolet som gjøre det enkelt å velge sunnere, på mat som er kunstig søtet.  Dette uansett innhold av fett, salt, sukker og andre næringsstoffer som matvaren måtte bringe med seg.

 

Light-brus inneholder ikke kalorier, og kan fort fremstå som et greit valg til matpakka. Spørsmålet er om vanen med søt drikke gjør at jeg også vil foretrekke søtere, og gjerne mer energirike, matvarer i hverdagskostholdet. Ikke vet jeg om det finnes bevis for noen slik sammeheng. Det er iallefall tenkelig at en tilvenning til at mye smaker søtt ikke er heldig for matvarevalgene våre.  Kanskje er det ikke så dumt å være litt mindre søt i hverdagen? 

 

Hurra for lett-syltetøy som rett og slett er litt mindre søtt