Posts tagged ‘Salt’
Hvordan spise mindre salt
Av Gyrd
Som jeg tidligere har omtalt på bloggen ønsker Helsemyndigheten at vi reduserer inntaket av salt. I dag spiser hver og en av oss ca. 10 gram salt hver dag. Helsemyndighetene ønsker at vi på sikt reduserer inntaket til maks 5 gram.
Vi er avhengig av en felles innsats fra myndigheter og industri for å lykkes med dette, men hver og en av oss har også et ansvar. Mens vi venter på at myndighetene skal godkjenne Nasjonalt råd for ernæring sitt forslag til saltstrategi, er det bare å ta skjeen i egen hånd.
Tips til å redusere saltinntaket
Salt smak er noe vi relativt fort kan vende oss av med. Det krever imidlertid en egeninnstas. Her følger noen tips til hvordan du kan redusere saltinntaket ditt med enkelt grep;
- Velg fortrinnsvis mat med lavt saltinnhold. Dersom matvaren har oppgitt saltinnhold, velg produkter med lavt saltinnhold eller de som har nøkkelhullsmerking.
- Begrens forbruket av matvarer med høyt saltinnhold. Bearbeidede matvarer og ferdigretter bidrar for de fleste med 70-80 prosent av saltinntaket. Råvarer inneholder mye mindre salt enn mange bearbeidede varer og bidrar med rundt 10 prosent, mens salting av maten under tillaging og spising (husholdningssalt) bidrar med 10-15 prosent av det totale saltinntaket.
- Begrens bruken av bordsalt og salt ved tilberedning av maten. Bruk andre smakstilsetninger som urter og saltfrie krydder i stedet for salt.
- Begrens bruken av mineralvann med mye natrium eller høyt saltinnhold. Vann fra springen inneholder ubetydelige mengder, mens mineralvann kan inneholde betydelige mengder (1 gram salt per liter/0,4 gram natrium per liter).
- Matlaging som tar utgangspunkt i rene råvarer slik som fisk, kjøtt, grønnsaker osv. fører som regel til et vesentlig lavere saltinntak enn et kosthold basert på halv- og helfabrikata.
- Saltinnholdet i ferdigmat kan “tynnes ut” ved å tilsette for eksempel mer grønnsaker og poteter.
Det er ikke påkrev å merke hvor mye salt en matvare inneholder, og dersom det oppgis får du som regel kun informasjon om hvor mye natrium (Na) produktet inneholder. For å finne ut hvor mye salt (bordsalt) produktet inneholder, må du multiplisere natriumverdien med 2,5.
Vil du lese mer om salt og antatte helseeffekter, kan du ta en titt på Helsenorge sine nettsider.
Lykke til!
Ikke bare bare å redusere saltet
Av Gyrd
Nasjonalt råd for ernæring har nylig kommet med forslag til en nasjonal saltstrategi. Forslaget ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet fredag i forrige uke. Målet er å redusere inntaket av salt fra dagens nivå på ca. 10 gram per dag til 6 gram per dag for kvinner og 7 gram per dag for menn innen 2018. Innen 2025 skal inntaket være redusert til 5 gram per dag.
Jeg applauderer tiltaket, og har tro på at dette kan gi resultater. Men det krever hard jobbing på flere arenaer.
Ikke bare bare å redusere saltet – verken for forbruker eller for matindustrien
Å redusere saltinnholdet i maten uten å endre smaken for mye er en svært omstendelig prosess. Mindre salt gjør fort at maten oppleves som smakløs.
Tidligere i uken hadde vi et godt eksempel på hvor vanskelig dette med salt kan være. Dagbladet skriver om forslaget fra Nasjonalt råd for ernæring og om ferdigmaten som inneholder alt for mye salt. Samtidig har Dinside testet ferdiggrøter. Her blir den gode saltsmaken i ett av produktene fremhevet som noe positivt. Er det noen som ser motsetningene i dette?
Industrien får altså et krav om å redusere innholdet av salt, men når alt kommer til alt vil ikke den gjennomsnittlige forbruker ha det som er saltredusert. Eksempelet illustrer at smak har alt å si. Intensjonen om å kutte salt kan være tilstede både hos industrien og hos forbruker, men når alt kommer til alt er det smaken som teller, det salte produktet forbrukerne foretrekker og som selger best.
Derfor er det så viktig at hele matvareindustrien er med på en koordinert prosess med gradivs å kutte saltet, og at informasjonen mot forbruker intensiveres. Akkurat som Nasjonalt råd for ernæring foreslår. Da konkurrerer man med de samme betingelsene. Det er også viktig å finne ut hvilket nivå man skal legge seg på. Det ideelle er å redusere innholdet av salt gradvis og i et tempo som gjør at forbruker egentlig ikke merker det.
Skal jobbe på flere arenaer samtidig
I strategien foreslås det å ha fokus på følgende områder;
- Matvareindustrien
- Restaurantbransjen/kantiner/kiosker
- Institusjonskjøkken
- Informasjonsarbeid mot forbruker
Da gjenstår det å se hva Helse- og omsorgsdepartementet gjør med forslaget. Jeg håper de prioriterer å sette av personell og penger til å jobbe med de foreslåtte tiltakene.
Om du vil lese mer om salt og få tips til hvordan du kan redusere saltinntaket, anbefaler jeg deg å ta en titt på Helsenorge sin nettside om temaet. Nøkkelhullet er også et godt hjelpemiddel for å finne produkter som inneholder mindre salt.
Ferdigmat kommet for å bli
Av Gyrd
Tidligere i høst friskmeldte Helsedirektoratet ved Knut Inge Klepp ferdigmaten, i alle fall den som er merket med Nøkkelhullet. Men hva er egentlig ferdigmat, og hvorfor grynter vi på nesen når det snakkes om ferdigmat?
Ferdigmat – fra pølser til kalvefrikadeller og posesuppe
Ved å søke på nettet finner jeg ingen god definisjon på begrepet ferdigmat. Men begreper og beskrivelser som kommer opp når jeg søker på ferdigmat er; ”raske og lettvinte middagsløsninger”, “bekvemmelig mat”, “hamburger, pizza og pølsemenyer fra bensinstasjonen”, “usunn mat med mye salt, fett og sukker”.
Jeg tenker at ferdigmat omfatter en stor og udifferensiert gruppe matvarer. I tillegg til pølse, hamburger og pizza, er ferdigmat også posesupper, gryteretter, sauseblandinger og tomat/pastasaus på glass. Andre eksempler er ferdige pizzabunner, fiskegrateng og Ola-pakka.
En fellesbetegnelse for denne maten kan kanskje være - mat som har til formål å lette hverdagen ved at vi sparer tid og energi på matlaging? Dersom vi går for denne betydningen av begrepet ferdigmat, er mye av det vi spiser ferdigmat.
Ferdigmat med dårlig rykte
Ferdigmat har i manges ører en dårlig klang. Som jeg skriver ovenfor, er det mange som forbinder ferdigmat med usunn mat. Det er ikke alltid tilfellet. God og næringsrik ferdigmat fortjener ikke å bli stemplet som usunn og av dårlig kvalitet bare fordi det er ferdigmat. Jeg mener det er galt å sidestille hamburgeren fra gatekjøkkenet med Fjordlands Oksekjøtt i saus med ertestuing og poteter.
Vi må lære oss å skille mellom god og mindre bra ferdigmat
Det er ikke bestandig like lett å vite hva som er god og mindre bra ferdigmat. Alle produsenter plikter imidlertid å oppgi hvilke ingredienser som inngår i produktet. Det er derfor viktig å lære seg å lese ingredienslisten. Annen viktig informasjon om innholdet får du i næringsdeklarasjonen (oversikten over næringsinnholdet). Her oppgis blant annet innholdet av energi, karbohydrater, fett og protein. For å få en forståelse av hva retten inneholder, og om den er sunn eller mindre sunn, må man kunne lese og tyde ingredienslisten og næringsdeklarasjonen.
Nøkkelhullet
Jeg synes enkelte ganger det kan være vanskelig å overføre den informasjonen som står i næringsdeklarasjonen til de anbefalingene Helsedirektoratet gir om hvor mye av energien som skal komme fra fett, karbohydrater og protein osv.
Da kan det være lurt å se etter Nøkkelhullet. Nøkkelhullet skal gjøre det lettere for deg å velge sunnere produkter innenfor ulike matvarekategorier. Ordningen innebærer blant annet at produkter merket med nøkkelhullet har et maksimumsinnhold av fett, salt og sukkerarter.
Nøkkelhullet er myndighetenes merkeordning. Du kan lese mer om nøkkelhullet her.
Ferdigmat er kommet for å bli
Industrien har tatt over mange av de oppgavene vi tidligere hadde ved kjøkkenbenken. Vi har ikke lenger tid til å koke fersk suppe fra grunnen av, eller lage pølsene selv. Jeg tror egentlig ikke at vi ønsker å skru tiden 40 år tilbake, selv om det kan høres romantisk ut innimellom. Jeg tror derfor at ferdigmaten er kommet for å bli.
Det er imidlertid kommet mye bra ferdigmat – så utfordringen din blir å navigere i dette markedet og sortere ut det som er mindre bra.
For at vi skal klare dette tror jeg det er viktig å opprettholde en viss basiskunnskap om hvordan ulike retter tilberedes og hva de inneholder. Anne Katrine skrev et innlegg om dette tidligere i år. Sett derfor av litt tid i helgene til matlaging. Og har du barn – la dem være med deg på kjøkkenet!
Forvirrende saltmerking kan bli EU-krav
Av Kirsti
For mye natrium (Na) kan gi høyt blodtrykk. Vi får i oss mer enn anbefalt, og det er et klart mål å få inntaket ned. Næringsdeklarasjonen forteller oss hvor mye som finnes av ulike næringsstoffer i matvarene, og kan være et viktig hjelpemiddel for å velge sunnere. Men ikke alle har hørt om natrium. Enkelte mener derfor det har liten nytte å deklarere innholdet av dette mineralet, slik det etter dagens regelverk kan gjøres.
Salt derimot, er godt kjent for de fleste. Siden salt (NaCl) er den absolutt største kilden til natrium i kostholdet er det også en viss sammenheng mellom natriuminnholdet og saltinnholdet i matvarer. Dette er bakgrunnen for forslaget om at natriuminnholdet i matvarer kan regnes om til salt (ved å multiplisere med 2,5). Dersom regelverk om matinformasjon fra EU blir godkjent slik forslaget foreligger i dag vil salt erstatte natrium i næringsdeklarasjonen, hvor det skal inn på listen sammen med energi, protein, fett, mettede fettsyrer, karbohydrater og sukkerarter.
Det er tilsatt salt vi bør begrense
Når du og jeg snakker om salt er det det vi selv strør ut av bøssen vi tenker på. I tillegg kommer det som matvareprodusentene tilsetter i produkter som brød, pølser, ost og ferdigretter. Det viktigste vi kan gjøre for å få ned natriuminntaket vil bære å begrense dette tilsatte saltet. Det kan føre til misoppfatninger dersom salt, slik det merkes på matvarer (natrium x 2,5), ikke er det samme som du og jeg har i tankene når vi bruker begrepet.
Sår tvil om viktige basismatvarer
Forslaget fra EU bygger på en forenkling (eller kortslutning om du vil) om at det er direkte sammenheng mellom natriuminnhold og salt. Dét er ikke tilfellet. Omtrent 10 % av natriumet vi får i oss følger naturlig med råvarene, uten at de inneholder salt som sådan. Innholdet er ulikt fordelt, og i noen matvarer er det mer enn i andre. Som i fisk, sjømat og melk. Slike matvarer kommer uheldig ut av regneøvelsen fra EU. Omregningen fra natrium til salt innebærer at ren torske- og seifileten skal deklareres med et saltinnhold på 0,2 gram salt per 100 gram. Omtrent halvparten vil vi kunne lese at det er i melk, - eller i stangselleri (!) for den sakens skyld.
Salt har et dårlig image. Det man oppfatter som usunt ønsker man gjerne å begrense inntaket av. Når en matvare er merket med salt må vi anta at den oppfattes mindre sunn. Dette bekreftes også i forbrukerundersøkelser (enkelte oppgir til og med at melken smaker salt når de ser det oppført i deklarasjonen!).
Men det er ikke fisk, sjømat og melk vi skal spise mindre av om vi skal få bukt med det høye saltinntaket. Snarere tvert i mot.
Setter stopper for å opplyse om tilsatt salt
Skal salt-inntaket ned må vi vite hvilke matvarer som er tilsatt lite, og hvilke som er tilsatt mye salt. Det ville vært nyttig om produsenten, for eksempel i ingredienslisten, oppga hvor mye salt som var brukt under tillagingen. Når salt allerede er definert som natrium x 2,5 i næringsdeklarasjonen blir dette umulig. Man kan jo ikke godt skrive på en ferdigrett av fisk at den er tilsatt 0,6 gram salt per 100 gram, dersom det samtidig er oppgitt i næringsdeklarsjonen at saltinnholdet er 0,7 gram (fordi naturlig innhold av natrium fra fisk og andre råvarer er iberegnet)?! Selv om forskjellen i mengde ikke er stor kan ikke salt ha ulik betydning ettersom hvor det står på pakningen.
Nyttig og forståelig matvaremerking kan hjelpe oss til sunnere kostholdvalg. Behovet for forenkling, og kravet til at begrepene skal være forståelige for forbruker, må likevel ikke gå ut over hva som er korrekt informasjon. Natrium er det aktuelle næringsstoffet som hører hjemme i næringsdeklarasjonen. Omregning til salt er en forenkling som medfører feil, og som kan gi et misvisende bilde av matvarer som er viktige i kostholdet vårt.
september 30, 2011 at 2:31 pm Kirsti Legg igjen en kommentar
Hva får du for kaloriene?
Av Kirsti
Vi trenger den hjelpen vi kan få når vi skal sette sammen et kosthold som er både sunt og variert. Obligatorisk fremheving av kalorier, usunt mettet fett, sukkerarter og salt på matvarer diskuteres som et mulig våpen i kampen mot fedme og livsstils-sykdommer. Jeg er redd slik advarselsmerking trekker oppmerksomheten bort fra det som bør være viktigst for et informert matvarevalg.
Mat skal gi kroppen det den trenger
Matens viktigste oppgave er å gi de næringsstoffene vi trenger for å holde maskineriet i gang og å forebygge sykdom. Å trekke ut og fremheve alt det vi ikke skal ha er å sette problemstillingen på hodet. Slik advarselmerking, som får lettøl og skummet melk til å fremstå som jevngode valg, kan gjøre at vi glemmer å tenke gjennom det aller viktigste: Trenger jeg denne matvaren, eller gjør jeg det ikke?
Kalorifattig er ikke det samme som sunn
Riskjeks er en gjenganger på handlelisten når bikinisesongen står på trappene. Med bare 20 kcal per stykk havner de høyt på listen over kalorifattige alternativer. Ensidig fokus på kalorier kan få “unødvendige” og næringstomme matvarer til å fremstå som noe vi kan spise ubegrensede mengder av. Det er lett å å glemme at “bare 20 kcal” ekstra hver dag tilsvarer ti kilo ekstra kroppvekt på ti år.
Velg mat som metter
Proteiner, fett, fiber og langsomme karbohydrater metter godt og lenge. Det er selvsagt rom for kos og “unyttige” matvarer i kostholdet, men når målet er å kontrollere inntaket er det lurt å tenke gjennom hvilke matvarer som metter mest og gir minst sug etter søtt. Sammenlignet med popcorn er nøtter en kalori-bombe av dimensjoner, men jeg er likevel ikke i tvil om at det er sistnevnte jeg velger når jeg er fysen på noe ekstra.
For å avgjøre hvilken rolle en matvare bør ha i kostholdet må vi vite hva den bidrar med, både av det vi trenger mer av og det vi som bør begrenses. Næringsdeklarasjonen på matvarene bør gi sann og forståelig informasjon om begge deler.
Sunne valg er ikke bare et spørsmål om antall kalorier. Vi må ikke glemme å spørre oss selv om hva vi får på kjøpet.
Dessert hver dag? Ja takk
Av Christine
Det ser ikke ut som om vinteren kommer til å gi seg med det første. Jeg er vel ikke den eneste som kan innrømme at kulda og de glatte fortauene leder til en del kos foran TVn? Søtsuget kommer da ofte smygende, men istedenfor å hive inn på lørdagsgodteriet finnes det masse gode alternativer til en sunn dessert/snack etter middagen. Her er noen forslag:
Appelsin med kanel, honning og nøtter
Skrell og kutt en appelsin slik at du får skiver på ca 1 cm. Strø på litt kanel og litt honning. Dryss til slutt noen oppkuttede nøtter over. I de nye kostrådene anbefaler de ca 140 g nøtter per uke så dette er en ypperlig måte å sikre seg noe av inntaket. Det beste er å venne seg til å spise usaltede nøtter da saltet blant annet kan bidra til et høyt blodtrykk.
Cottage cheese med syltetøy
En av mine favoritter! Har jeg veldig lyst på noe søtt funker denne lille desserten perfekt. Cottage cheese
inneholder mye protein og er samtidig lav på fett. Dessuten er den allsidig. Her tar man bare så mye cottage cheese man ønsker og topper med enten friske eller tinte bær, eller et par spiseskjeer med syltetøy. Enjoy!
Gamle bananer?
Godt modne bananer kan brukes til mye godt og til tross for at de er mer energirike enn andre frukter (som til eksempel pærer, epler) er bananer en god kilde til fiber, kalium og andre næringsstoffer. Prøv denne deilige oppskriften:
Kutt en banan på lengden og stek den i pannen i 1 teskje margarin/olje til de har blitt myke og fått litt farge. Dryss kanel, eventuelt også ingefær/kardemomme over. Server sammen med et par spiseskjeer Kesam vanilje . Strø gjerne over litt hakkede nøtter. Overmodne bananer gjør seg også svært godt i smoothies. Er du i bakehumør kan jeg varmt anbefale å bake bananbrød, her er en knallgod oppskrift. Brødet kan lett gjøres litt sunnere ved å redusere litt på sukkermengden og bytte ut en del hvetemel med sammalt hvete.
Håper disse oppskriftene kan glede deg i hverdagen!
Kan du spise deg til et langt og friskt liv?
Av Christine
Dette handlet det forrige avsnittet av Lyst og Last om (TV2 -program 6). World Health Organisation mener at dersom man spiser sunt, er fysisk aktiv og unngår røyking kan man redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer samt diabetes type 2 med 80 %. Videre hadde 50 % av alle krefttilfeller vært eliminert. Forskere frykter at dersom den negative vektutviklingen vi har sett det siste tiåret forsetter vil vi få mer sykdom og kortere levetid. Japanere er kjent for å ha en høy levealder. Så hva er det de gjør rett?
På øygruppen Okinawa i Japan finner vi den høyeste andelen av hundreåringer der menn lever i snitt til de blir 81 år
gamle og kvinner til de blir 86. Sammenlignet med Norge er levealderen for kvinner 83,1 år og 78,6 år for menn (2009). Mest av alt synes jeg det er imponerende at 80 % av de over hundre er ikke innlagte på sykehus eller sykehjem, men fortsatt klarer seg hjemme på egenhånd. Overvekt, hjerte- og karsykdommer og kreft finnes knapt. Kaloriinntaket er 30-40 % lavere enn vesten og kosten består i stor del av frukt, grønnsaker og fet fisk. I tilegg spiser de seg aldri stappmette, noe jeg tror vi nordmenn har dårlig forståelse for. Mye søvn og mosjon i form av avspenningsøvelser inngår også i deres hverdag. Det ble tydelig at kostholdet var kilden til høy levealder etter at amerikanske hamburgerkjeder hadde etablert seg på øygruppen. På rekordtid så man at flere ble overvektige og fikk kostholdsrelaterte sykdommer.
Den viktigste årsaken til for tidlig død i Norge i dag er hjerte- og karsykdommer. Vi vet at mettet fett bidrar til å øke kolesterolnivået i kroppen som i sin tur kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Rune Blomhoff, professor i ernæring opplyser om palmeoljens ugunstige helseeffekter og råder oss å styre unna denne type olje ettersom den har en høy
andel mettet fett. Rapsolje og olivenolje er mye bedre alternativer ettersom de inneholder mindre mettet fett og heller mer enumettet og flerumettet fett. Dessverre finnes palmeolje i mange produkter og skjuler seg ofte som ”vegetabilsk fett” eller ”vegetabilsk olje” på matvaredeklarasjonen. Med tiden håper jeg det settes krav til bedre merking slik at man vet hva maten inneholder og kan bestemme hva man vil putte i kroppen sin. Rune Blomhoff påpeker at vi også bør være obs på industribearbeidet mat ettersom det ofte tilsettes for mye salt, sukker og mettet fett. Mer enn 70 % av saltet kommer fra denne typen mat og vi vet at salt øker risikoen for høyt blodtrykk som igjen øker risikoen for andre sykdommer. Så les varedeklarasjonen og velg de beste alternativene med minst mulig tilsatt salt og sukker.
Kanskje målet ikke er å bli 100, men hadde det ikke vært fint å bli gammel og ha helsa i behold?
desember 21, 2010 at 10:26 am Christine Legg igjen en kommentar
Er det dyrt å leve sunt?
Mange synes det er dyrt å leve sunt. Men er det egentlig det? Tro det eller ei, men vi bruker faktisk mindre penger på mat nå enn det vi gjorde for 50 år siden!
I 1958 gikk ca 40 % av våre totalutgifter til mat ifølge SSB. Nå bruker vi bare ca 11 %. Det er bare fire andre land som i gjennomsnitt bruker mindre penger på mat enn Norge; Østerrike, Storbritannia, Luxembourg og Irland. Men det er klart, her ser man på hvor mye vi forbruker i forhold til gjennomsnittslønnen, maten kan jo fremdeles være dyr! Det har mine utenlandske venner i hvert fall gitt uttrykk for når de kommer på besøk! Og hva med de som ikke har en god lønn som alle studenter, eldre, uføre etc?
Harryhandel
Da jeg flyttet fra Skottland og hjem til Oslo etter mange år syntes jeg maten var uforskammet dyr og gjorde som mange andre nordmenn – jeg dro på Harryhandel. I fjor rapporterte SSB at nordmenn for første gang hadde handlet for mer enn 10 milliarder kroner i utlandet. 9,6 av disse milliardene gikk til våre naboer i øst. Billig mat, alkohol og tobakk er det som lokker mest. Men det skal ikke være nødvendig å reise til Sverige for å unngå å dykke alt for langt ned i bukselommen. Butikkene her hjemme har til tider gode tilbud og da gjelder det å holde seg fremme og hamstre! Matvarer med kort holdbarhet putter du bare i fryseren. På denne måten unngår du å måtte kaste mat.
Å redusere på kjøttinntaket gjør godt både for helse og lommebok. Kjøtt er ofte dyrt, mens både fisk og grønnsaker er
billigere og sunnere alternativer. Pasta, ris (gjerne fullkornsversjoner), linser, bønner og frosne grønnsaker som erter og spinat er billige varer som har lang holdbarhet. Om man har tid lønner det seg å handle inn fersk frukt og grønt hos grønnsakshandlere (på for eksempel Grønland i Oslo), ofte synes jeg både kvaliteten, prisen og opplevelsen er mye bedre enn på den lokale butikken.
Lag mat fra bunnen av
Det kan også være mer økonomisk å lage maten fra bunnen av. Istedenfor å kjøpe en ferdig saus (til for eksempel taco’n som er full av tilsetningsstoffer) kan man røre litt chilli, hvitløk og krydder oppe i en boks med hakkede tomater og gi det et lite oppkok. Det blir billigere, sunnere og garantert bedre! Halv/helfabrikata inneholder dessuten ofte mye salt og sukker som er gunstig å unngå. Lag gjerne store porsjoner og ta med deg til lunsj til skole eller jobb påfølgende dag eller frys ned til en senere anledning.
De siste årene har jeg blitt en ganske så stor Smoothie fan. Det er en utrolig enkelt, sunn og billig måte å få i seg mange vitaminer og mineraler. En overmoden banan danner et bra grunnlag, deretter hiver jeg oppi det jeg har (frossne bær, rosiner, litt havregryn, linfrø) blandet sammen med enten melk eller frukt juice. Fungerer bra som frokost, mellommål eller dessert.
Så altså – tenk litt over hvor du handler og hva du handler, da kan man lettvinnt spare litt penger.
Og husk – du investerer jo i helsen din! Det kan være verdt noen kroner det også








Siste kommentarer