Velg produkter med nøkkelhull

Av Lise

Har du sett at det har kommet nøkkelhull på mange nye matvarer? En grov oversikt antyder at det er omtrent 1000 forskjellige produkter i de norske butikkhyllene som kan merkes med nøkkelhull, og flere vil det bli. En ny undersøkelse Opinion har utført på oppdrag fra Helsedirektoratet viser at tre av fire ønsker å velge produkter med nøkkelhull. Det er en utvikling Helse- og Omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen applauderer kunne vi lese i VG  forrige uke.

Foto: Frode Hansen, VG

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her er en liten oversikt over noen vanlige produkter med nøkkelhull. Velger du disse velger du de sunneste variantene innenfor ulike produktgrupper.  Med andre ord produkter som inneholder mindre fett, sukker og salt eller mer fiber. 

1. Meieriprodukter: Skummet melk, Ekstra lettmelk, TineYoghurt Ja,  Cottage Cheese, Mager Kesam, Mager Vaniljekesam, Lettere Norvegia, Lettere Jarlsberg, Vita Hjertego Gul
2. Brød og kornvarer, pasta: Div. brød med minst 25 % sammalt mel (fullkorn), div.  knekkebrød, havregryn, 4-korn, Havrefras, Go’ Dag blåbærmüsli, Fjordland Fullkornspasta, Axa Fullkornspasta
3. Kjøtt- og kjøttprodukter:  Rent kjøtt (svin, lam, okse, vilt, kylling), lever, karbonadedeig, kokt skinke, hamburgerrygg og Gilde Go og Mager produkter (kjøttdeig, pølser, servelat, leverpostei).
4. Fisk og skalldyr: Alle typer fersk eller frossen fisk, skalldyr, skjell og andre bløtdyr, Makrell i tomat
5. Margarin og matoljer: Olivenolje, solsikkeolje, maisolje, rapsolje, soyaolje, Flytende Bremykt, Soft Light, Soft Oliven, Vita Hjertego Lettmargarin
6. Frukt og bær: Alle sorter frukt og bær som ikke er bearbeidet
7. Rotfrukter og belgvekster: Alle poteter, rotfrukter, belgvekster og andre grønnsaker som er ferske, tørkede eller fryste
8. Ferdigretter: Fjordland Kyllingfrikassè med rotgrønnsaker og poteter, Fjordland Kalvefrikadeller med rødkål og poteter, Fjordland Oksekjøtt i saus ertestuing og potet.

Dette er kun et lite knippe av de produktene på markedet som kan få nøkkelhullsmerke, men det kan være et godt utgangspunkt. Det har vært vanskelig å finne god informasjon om hvilke produkter som kan få nøkkelhullsmerke på leverandørenes hjemmesider, men dette vil nok bedre seg når flere og flere av produktene får nøkkelhullsmerke på emballasjen.

Har du tips om produkter som ikke står på listen over, men som kan få nøkkelhullsmerke så legg gjerne inn en kommentar nedenfor, så oppdaterer jeg listen fortløpende.

Helsedirektoratet har også komme med en ny nettside hvor du kan lese mer om nøkkelhullet. Se også artikkel om nøkkelhull i VG.

Sunt kosthold like effektivt mot kreft som røykeslutt

Av Lise

Nå er det vist at sunt kosthold og økt fysisk aktivitet har potensial til å forebygge like mange krefttilfeller som røykeslutt. I tillegg kan det som kjent forebygge en rekke andre livsstilssykdommer. Å legge til rette for at folk spiser sunt og er fysisk aktive, må prioriteres på lik linje med rent drikkevann og redusert luftforurensning. Det slår verdens fremste helseeksperter fast i en ny internasjonal forskningsrapport.

Nå kan ikke samfunnet la være å sette i verk tiltak, mener Haakon Meyer leder av Nasjonalt råd for ernæring. Noen av tiltakene som blir foreslått er aktiv prispolitikk, med andre ord gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere. Et annet tiltak er å bedre tilgjengeligheten av sunne matvarer. Et av virkemidlene her er bedre merking av produkter som inneholder mindre fett, sukker og salt. Innføringen av merkeordningen Nøkkelhullet på sunne matvarer vil kunne være et godt tiltak.

Inntil Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen får bestemt seg for virkelig å satse på forebyggende helsearbeid så får du og jeg fortsette å jobbe for å nå våre daglige mål for sunnere mat og mer fysisk aktivitet.

Dette kan du gjøre selv:

• Spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig.
• Spis grove korn- og brødvarer.
• Spis mer fisk.
• Velg magre kjøtt- og meieriprodukter
• Kutt ned på inntaket av sukker og vær varsom med salt.
• Vann er den beste tørstedrikk.
• For voksne er fysisk aktivitet med moderat intensitet en halv time om dagen nok til å gi betydelig helsegevinst.
• Barn og unge bør være fysisk aktive minst 60 minutter per dag, og aktiviteten skal være variert og inkludere både moderat og høy intensitet.

Lykke til!

EU-tull om sunn mat

Av Kirsti

Det finnes regler for hva man kan si om hvordan mat påvirker helsen. Heldigvis. Det beste med den nye EU-forordningen om Ernærings- og helsepåstander er at den kun tillater å snakke om “sunnheten” ved matvarer som totalt sett bidrar til et sunt og variert kosthold. Sleipe produsenter får med andre ikke lenger lov til å selge sjokoladepålegg med lovnad om høyt innhold av riboflavin, magnesium, eller andre stoffer som vi blåøyde forbrukere opplever som positive.

Sjokoladepålegg er ikke spesielt sunt selv om det er tilsatt all verdens vitaminer. Og det hjelper ikke at de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA er aldri så bra for hjertet dersom du får dem i deg gjennom en fet og god medisterpølse. Mat som klart er usunn bør ikke kunne selges med påstander om helse eller næringsinnhold, uansett hvilke helsebringende ingredienser den ellers inneholder. Bestemmelsen om at det skal fastsettes ernæringsprofiler på matvarer som kan bære “sunnhetspåstander” er derfor en soleklar seier for forbrukeren.

Blir det sunt å ha sukker i teen bare fordi sukkeret er tilsatt fiber? Neppe!

Ernæringsprofilene skal sette klare vilkår for hvor mye mettet fett, sukker og salt det kan være i mat som skal markedsføres med en påstand om hva den gjør for kroppen. Produktene som oppfyller vilkårene kan selges under budskap som  ”Naturlig kilde til jern”, “Kalsium og vitamin D er viktig for et sterkt skjelett” og andre lignende påstander, -forutsatt at disse er sanne og ellers i tråd med regelverket.

Utfordringen er å komme til enighet om hvordan Ernæringsprofilene skal være. Få diskusjoner har vist med større tydelighet hvordan forbrukeren kommer i klem mellom hensynet til helse og industriens interesser når regelverk skal utvikles. Stridighetene har nådd langt inn i EU-systemet og ligger nå bordet til selveste presidenten i EU-Kommisjonen, José Manuel Barroso.

Ikke uventet var det store deler av Europas matindustri som først satte seg på bakbena. Mange lobber aktivt for at Ernæringsprofilene (presentert i Mattilsynet i februar i år) skal bli mindre strenge, og at akkurat deres matvarer må unntas fra vilkårene om mettet fett, salt og sukkerarter. Godteri-produsenter vil ha unntak for tyggegummi fordi den “bare” bidrar med 25 Kcal. Italienske kjøttprodusenter vil ha unntak for spekeskinke fordi den på grunn av tradisjoner og beskyttede betegnelser må lages på en måte som ikke er forenlig med de foreslåtte ernæringsprofilene.

Også internt i EU-kommisjonen strides man. Kritikere til Ernæringsprofilene støtter industriens innspill om at vilkårene er for restriktive, at de ikke motiverer til innovasjon og at de skaper dårlige konkurransevilkår for enkelte matvaresegmenter.  President Barroso har en stri sommer foran seg om han skal finne en løsning som alle parter kan være fornøyd med.

Jeg fortsetter gjerne å putte ramsalte skinker, fete franske oster og tyggegummi i handlekurven. Fordi det er godt. Men spar meg for “sunnhet” som salgsargument på mat som totalt sett ikke bidrar positivt til kostholdet. Hensikten med ernæringsprofilene skulle være å unngå en situasjon hvor påstander om helse og ernæring villeder forbrukeren til å tro at en matvare er sunnere enn den egentlig er. Dersom forslagene fra industrien om flere unntak og mindre strenge vilkår blir tatt til følge undergraves hele poenget.

Diskusjonen rundt Ernæringsprofilene,  som etter planen skulle ha vært ferdigstilt i januar i år, er på ingen måte over. La oss håpe at de som har det endelige ordet ikke mister forbrukerens interesser av syne.

Påstander om mat og helse er også tema i VG i dag, samt i Aftenposten , Forbrukerportalen og på DinSide. 8 oktober skrev Handelsbladet FK om berikning av usunne matvarer.

Hvor lett er “lett-maten”?

Av Kirsti

Fett og sukker smaker godt, og det er fort gjort å spise litt for mye. Det er flere grunner enn den nær forestående bikinisesongen til å redusere litt på inntaket. Lett-produkter kan være en god hjelp på veien. At maten er merket med "lett" betyr imidlertid ikke nødvendigvis at den inneholder lite fett og kalorier. Flere som har behov for en oppklaring?

Hva som skal til for å markedsføres maten som  "lett", og andre påstander om hva maten kan være, reguleres i en egen EU-forordning om ernærings- og helsepåstander. Denne er på vei til å bli inntatt i norsk lov. Retningslinjene er i tråd med dagens praksis i Norge.

 "Lett"-mat (eller "light" om du vil..) skal inneholde betydelig mindre kalorier, fett, sukker eller salt enn originalvarianten.  Med betydelig menes at det virkelig skal utgjøre en forskjell å velge lett. 30% kalorier regnes som en slik betydelig forskjell.

Matvarer som inneholder mye fett eller sukker kan også kalles lette dersom man tar bort minst 30% av fettet eller sukkerartene. Du kan foreksempel lage lage lett-potetgull med 30% mindre fett enn originalen. Det er derimot ikke lov til å kalle knekkebrødet "lett" selv om det har 30% mindre fett enn vanlig knekkebrød. Årsaken er knekkebrød nesten ikke inneholder fett, og det ville være juks å gi inntrykk av at det blir sunnere av å ta bort noe som det er lite av i utgangspunktet. 30% av fettet i knekkebrød utgjør bare et halvt gram per 100 gram. I samme mengde potetgull eller rømme derimot vil en reduksjon på 30%  innebære over 10 gram fett. Det er en betydelig mengde!

"Lett" betyr ikke altså ikke nødvendigvis at matvaren er mager eller at den inneholder få kalorier, men at det er mindre enn i den originale varianten.  Det er dessverre  ingen idé å spise dobbelt så mye potetgull, eller å slumpe hele begeret med fløte i suppa,  selv om de er merket med "lett". Men om du nå engang har bestemt deg for at i kveld er kvelden for potetgull er det flott å kunne velge den som inneholder litt mindre fett og kalorier.

 

Med andre ord; "Lett" betyr ikke (nødvendigvis det samme som) lite, men det kan bety mye å velge lett!

På  vg.no  er det flere som som deler sin oppskrift på et lettere liv.

GDA-merking, Nei takk!

Av Kirsti

Har du lagt merke at denne typen merking dukker opp på stadig flere matvarer?

Foto: Ellen-Margrethe Hovland

GDA-merking viser hvor mange prosent av en daglig referanseverdi (Guideline Daily Amount, GDA) en porsjon av matvaren du holder i hånden bidrar med av kalorier, fett, mettet fett, sukkerarter og salt.  

Meningen er merkingen skal gjøre det enklere å forstå hvilken rolle de ulike matvarene bør ha i kostholdet. Tanken er god. Ønsker du en kornblanding som dekker mindre av (det retningsgivende) antallet kalorier du trenger på en dag kan du bruke GDA til å finne et alternativ med lavere prosenttall i kalorifeltet.  Og om GDA kan gjøre at vi velger matvarer med mindre fett, tilsatt sukker og salt er det flott. Så hvorfor er jeg likevel skeptisk?

Jeg har, håper jeg, over gjennomsnittet peiling på ernæring og matmerking. Likevel forstår jeg ikke hvordan jeg skal bruke  GDA-merkingen til å sette sammen et sunt og variert kosthold. Er et glass drikke som bidrar med 5% av referansen for kalorier og over en tredjedel av referanseverdien for sukker et godt eller dårlig valg?  Kan det virkelig være så farlig å spise en porsjon potetgull (i denne sammenheng er en porsjon satt til 25 gram, -finnes det i det hele tatt noen som bare spiser 25 gram når potetgullposen først er åpnet?) når den bare gir meg 6% av GDA-verdien for kalorier?

Etter mitt skjønn er den viktigste oppgaven til mat-merkingen at den skal sette oss i stand til å vurdere om matvaren  har en viktig plass i kostholdet eller ikke. Det gjør ikke GDA-merking. Et produkt er ikke et sunt valg bare fordi det inneholder mindre kalorier, fett, sukker og salt. Hvor sunn en matvare er avhenger av hva den bringer med seg av næringsstoffene kroppen trenger i forhold til hvor mye av det "usunne" vi får på kjøpet. 

Når vi vet at glasset med drikke i eksemplet over er juice, og at kaloriene følges av sunne stoffer som kroppen trenger, er 5% av kaloriene ikke mye. Om glasset i stedet inneholder brus, som ikke gir noe annet enn tilsatt sukker og "tomme kalorier" blir svaret et annet. Dette kan du lese mer om på dinside.no.

Kort sagt; Spørsmålet bør ikke bare være hvor mange kalorier du får, men hva du får for kaloriene. God matvaremerking må gi informasjon om begge deler!

Selv om prinsippet om GDA ser ut til å være på vei inn som obligatorisk i regelverk om hvordan mat skal merkes er det mange som er skeptiske. Les gjerne mer på StopGDA.eu 

Hva mener du? Er GDA-merking et nyttig verktøy eller en kilde til forvirring?