Tid for noe nytt? Prøv quinoa

Av Christine

Sommeren begynner å nærme seg slutten og kanskje kan det være på tide å introdusere noe nytt på tallerkenen hjemme? Da anbefaler jeg at dere prøver quinoa. Quinoa er definert som en type frø som opprinnelig kommer fra Syd Amerika der man i over 5000 år faktisk har kultivert og levd av dette. I utseende minner det om couscous og kan brukes som erstatning for pasta, ris eller potet.

Ernæringsmessig helt fabelaktig!

I motsetning til mange andre frø og kornsorter inneholder quinoa alle de essensielle aminosyrene og bidrar med et høyt proteininnhold.  I tillegg til en høy andel kostfiber og sunne fettsyrer inneholder også quinoa mange viktige mineraler som folat, fosfor, jern, magnesium og zink.  Sist men ikke minst er quinoa glutenfritt og egner seg derfor godt til de med glutenallergi. Til småbarn passer vel dette også ypperlig, de fleste barn elsker jo pasta så prøv om ikke quinoa slukes ned like fort.

Hvor får man tak i det?

I motsetning til i Sverige tror jeg ikke quinoa går an å kjøpe i vanlige matbutikker. Jeg har sett det i helsekostbutikker til den vanvittige prisen av 100kr/kg. Tilfeldigvis oppdaget jeg at man kunne kjøpe quinoa til en langt lavere pris nederst i Karl Johan i Oslo (på nedsiden av Kirkeristen der de selger nøtter i svære poser). Meget fornøyd kjøpte jeg en kilo.

Slik tillager du quinoa

Før man begynner å koke quinoa er det viktig å skylle frøene under rennende vann for å få bort bitterstoffene som sitter i skallet. Deretter tar du 1 del quinoa og tilsetter 2 deler vann. Til 4 personer trenger du ca 2 dl quinoa og 4 dl vann. La vannet koke opp og hell quinoan oppi. La småkoke i ca 15-20 min under lokk. Om du lurer på hva som lukter asparges, så er det bare quinoan (kan bare være min mening men..). Når quinoan er ferdigkokt, vil du se at frøene har fått små haler. Tilsett litt salt og la hvile i noen minutter.

Frokost, lunsj eller middag?

Quinoa passer egentlig til det meste. Om man koker det ekstra lenge, kan det tydeligvis spises som grøt (har ikke prøvd). Jeg spiste det her om dagen sammen med brokkoli, cherrytomater og fetaost til frokost. Det funket fint det. Ellers er det godt å ha i suppe, ved siden av kjøtt/fisk eller i en salat. Det kan smake litt tamt uten noe i. Jeg pleier å ha i litt av oljen som blir igjen etter fetaosten (i glass), smart måte å få brukt den opp samt få god smak på quinoan.

Håper det smaker!

Dessert hver dag? Ja takk

Av Christine

Det ser ikke ut som om vinteren kommer til å gi seg med det første. Jeg er vel ikke den eneste som kan innrømme at kulda og de glatte fortauene leder til en del kos foran TVn? Søtsuget kommer da ofte smygende, men istedenfor å hive inn på lørdagsgodteriet finnes det masse gode alternativer til en sunn dessert/snack etter middagen. Her er noen forslag:

Appelsin med kanel, honning og nøtter

Skrell og kutt en appelsin slik at du får skiver på ca 1 cm. Strø på litt kanel og litt honning. Dryss til slutt noen oppkuttede nøtter over. I de nye kostrådene anbefaler de ca 140 g nøtter per uke så dette er en ypperlig måte å sikre seg noe av inntaket. Det beste er å venne seg til å spise usaltede nøtter da saltet blant annet kan bidra til et høyt blodtrykk.

Cottage cheese med syltetøy

En av mine favoritter! Har jeg veldig lyst på noe søtt funker denne lille desserten perfekt. Cottage cheese inneholder mye protein og er samtidig lav på fett. Dessuten er den allsidig. Her tar man bare så mye cottage cheese man ønsker og topper med enten friske eller tinte bær, eller et par spiseskjeer med syltetøy. Enjoy!

Gamle bananer?

Godt modne bananer kan brukes til mye godt og til tross for at de er mer energirike enn andre frukter (som til eksempel pærer, epler) er bananer en god kilde til fiber, kalium og andre næringsstoffer. Prøv denne deilige oppskriften:

Kutt en banan på lengden og stek den i pannen i 1 teskje margarin/olje til de har blitt myke og fått litt farge. Dryss kanel, eventuelt også ingefær/kardemomme over. Server sammen med et par spiseskjeer Kesam vanilje . Strø gjerne over litt hakkede nøtter. Overmodne bananer gjør seg også svært godt i smoothies. Er du i bakehumør kan jeg varmt anbefale å bake bananbrød, her er en knallgod oppskrift.  Brødet kan lett gjøres litt sunnere ved å redusere litt på sukkermengden og bytte ut en del hvetemel med sammalt hvete.

Håper disse oppskriftene kan glede deg i hverdagen!

Egget – fantastisk kilde til det meste

Av Christine

Her om dagen var det en dame som satt mitt imot meg på trikken som begynte å gnafse på et kokt egg – det er ikke noe jeg anbefaler! Når lukten (som vi alle kan være enige i ikke er særlig god!) begynte å spre seg i vognen var det en del som kastet  misfornøyde blikk… En annen gang var det en mann på toget som mistet egget sitt og måtte krabbe rundt i gangen for å prøve å få tak i det, også en litt morsom opplevelse. Akkurat i reisesammenheng er kanskje ikke egget det beste mellommåltidet?…

Før var det mye prat om at egg kunne være ugunstig i forhold til kolesterolinnholdet. Man har nå sett at kolesterolet i maten har lite å si for kolesterolinnholdet i blodet. Mettet fett derimot har mye større betydning for blodkolesterolet. I følge Helsedirektoratets anbefalinger er det kun de med hyperkolesterolemi (svært forhøyede kolesterolnivåer i blodet) som bør begrense eggforbruket med 2 egg pr uke.

Et gjennomsnittsegg veier ca 67 gram og gir 95 kalorier.  Egget har den utrolige egenskapen at den inneholder samtlige vitaminer (og mange mineraler) bortsett fra vitamin C! Særlig eggeplommen er innholdsrik og har både høyere energi- og næringsinnhold enn hviten. Fettet finnes for eksempel bare i plommen og består av både mettet, enumettet og flerumettet fett (mest enumettet). I plommen finner vi også de fettløselige vitaminene. I et eneste egg får vi faktisk i oss hele 2,5 mikrogram vitamin D (anbefalingene per dag for voksne er 7,5) og også en god del jern- 1,5 milligram (anbefalingene ligger mellom 9-15 mg). Hviten derimot består nesten utelukkende av protein og er helt fettfri og “egg white omelettes” har derfor blitt et populært valg blant Hollywood stjerner som lever på strenge dietter. Personlig synes jeg det beste er plommen og man må jo ikke glemme at det er der mesteparten av sunnheten finnes!

Trenger du inspirasjon til nye eggoppskrifter finnes det et godt utvalg på matprat.no. Nå som det er helg, hva passer bedre enn en deilig omelett til søndagsfrokosten?

Julemage = kulemage?

Av Christine

Det blir ofte mye kjøtt, alkohol og søtsaker i julen – ja, egentlig mye av det meste…Etter forrige julens utskeielser kan jeg minnes at det drøyde noen dager før jeg besøkte toalettet (for å prøve å uttrykke det pent). I tillegg til at jeg er gravid denne gangen (som ikke akkurat bedrer den tilstanden) skal jeg gjøre alt som står i min makt for å unngå en repetisjon av dette. Det finnes noen enkle tips for å unngå forstoppelse som jeg tenkte kunne være greit å dele med dere:

• drikk mye væske (og da mener jeg helst vann)
• ikke glem grønnsakene i julen, alle typer kål er fine saker ettersom de inneholder mye fiber
• hold deg i fysisk aktivitet – da mener jeg ikke at man trenger å gå til treningssenteret akkurat men en tur mellom måltidene hjelper tarmene å jobbe
• spis svisker/ tørkede aprikoser – men vær obs på mengde (kan lett føre til en del gassdannelse som blir mindre hyggelig for dine nærmeste)

Klikk.no publiserte nylig et innlegg om kaloriinnholdet i julematen. Det er vel neppe noe overraskelse at mange ting på julebordet er kaloririke og har en høy andel mettet fett. En porsjon med juleribbe (med tilbehør) er beregnet å inneholde 1530 kalorier (og da er 1044 fra fett!) – og det er en porsjon! Ofte tar vi vel gjerne to og skyller det ned med noen glass vin og avslutningsvis en dessert. Et godt tips kan være å unngå og følge den tradisjonelle tallerkenmodellen (der 1/3 er protein, 1/3 er karbohydrater og 1/3 er grønnsaker) men heller fylle halve tallerken med grønnsaker og så ha en 1/4 kjøtt og 1/4 poteter.

Så kos dere med all den deilige julematen med måte, det er det beste tipset.

Ønsker dere alle en god jul!

Rotte spiste 12 kg proteinpulver

Av Lise Marie

Fredrikstad blad publiserte nylig at Vidar Pedersen fikk en usedvanlig stor rotte i en rottefelle han hadde plassert i kjelleren sin. Det viste seg at rotta hadde spist opp 12 kg proteinpulver i kjellerboden hans.

Det er delte meninger om proteinpulver fører til muskelvekst hos mennesker, men Pedersen beskriver rotta som enorm, muskuløs og blank i pelsen. Han anslår kroppen til rotta til å være 25 cm lang, og tre ganger så stor som en vanlig rotte. Eieren driver selv med styrketrening, men om pulveret har hatt samme effekt på han står det ikke noe om i artikkelen.

Proteinpulver gir energi i form av proteiner, og noen ganger også andre næringsstoffer, som karbohydrater. Hva det aktuelle proteinpulveret inneholdt står det imidlertid ikke noe om i artikkelen. Men kalorier er det uansett, og kanskje litt i overkant for denne lille krabaten. Jeg antar også at det må ha smakt godt hvis denne rotta har klart å få i seg 12 kg av det. Hvilke andre spiselige ting eieren hadde i kjelleren sin står det heller ikke noe om.

Ifølge oppslagsverkene veier en brunrotte (Rattus Norvegicus) normalt omkring 500 gram. Eieren av denne rotta glemte å veie den, men den kan ha ligget mellom 1,5-2 kg. Man kan jo spekulere i  om rotta bare var tykk, eller om den virkelig var en skikkelig Rattus Athleticus. Man begynner jo å lure, men jeg tror  likevel ikke at vi trenger proteinpulver for å bli muskuløse. Les mer om proteintilskudd til idrettsutøvere på yt.no. 

Den optimale kost mot fedme funnet?

Av Anne Sofie

Forskere konkluderer fra verdens største kostholdsundersøkelse at proteinrik kost med lav glykemisk indeks er et effektivt våpen mot fedme. Resultatene fra forskningsprosjektet DIOGENES er nettopp publisert i det prestisjetunge tidsskriftet The New England Journal of Medicine. Forsøket viser en klar fordel ved et kosthold som har et høyt proteininnhold og lav glykemisk indeks. 

Formålet med DIOGENES-studien har vært å sammenligne de offisielle kostråd i Europa, med en kost sammensatt etter den nyeste viten om proteiner og karbohydraters betydning for regulering av appetitten. 772 europeiske familier, herav 938 voksne familiemedlemmer og 827 barn har deltatt. Deltakerne ble fordelt på fem forskjellige grupper som fikk ulike kosttyper de skulle følge i seks måneder:

• Lavt protein-innhold / Lav Glykemisk Indeks
• Lavt protein-innhold / Høy Glykemisk Indeks
• Høyt protein-innhold / Lav Glykemisk Indeks
• Høyt protein-innhold / Høy Glykemisk Indeks
• Kontrol-diett

Resultatene antyder at dagens anbefalinger for inntak av protein og karbohydrater ikke er helt optimale til å forebygge vektøkning. “Hvis du vil gå ned i vekt, bør du spise mer proteinrik mat som magert kjøtt, magre meieriprodukter og bønner, og begrense inntaket av fint raffinerte stivelsesprodukter som hvitt brød og polert ris” konkluderer forskerne.

Dette tilsvarer de rådene Fedon Lindberg gir, og strengt tatt er vel ikke rådene fra myndighetene så ulike. Nasjonalt råd for ernæring har tidligere gått ut med at både lavkarbodiett og tradisjonelle slankedietter gir vektreduksjon. Det blir derfor spennede å se, når de nye kostrådene kommer på nyåret, om myndighetene har tatt denne nye kunnskapen til følge!

Historien bak teksten på melkekartongen

Av Marianne

Jeg har sakset en kommentar fra bloggen til Anne Viken - og fikk lyst til å svare. Her er kommentaren:

Ingvar skriver: “Eg lurer på denne helsereklamen som Tine driv på mjølkekartongane. Før var det å drikka kalsium for å få sterkt skjelett, no går det ein kampanje for å drikka protein for å få store musklar. Eg lurer på: Finst det noko som helst fagleg dekning for desse påstandane, og er det i det heile lovleg å slengja rundt seg med helsepåstandar om ei matvare på denne måten?”

Vi som jobber med ernæring i TINE blir ofte utfordret av markedsførerne på hva vi kan si og ikke si. En merkevaresjef vil gjerne ha frem alt som er positivt med sitt merke, og vet at den norske forbrukeren er opptatt av sunnhet. Hvis man kan påstå at en matvare har en positiv effekt på helsen (via en helsepåstand), er det ofte en stor fordel for et produkt. Vi blir derfor stadig utfordret til å finne frem til hva det kan være mulig å si i om et produkt, og vi må prøve å komme frem til formuleringer som er forståelige og motiverende for forbrukerne. Til sist må vi sikre at tekstforfatterne i reklamebyråene ikke forenkler og vrir på budskapene før de går i trykken. Målet er jo selvfølgelig å få salgskurven til å peke oppover, eller i hvert fall ikke nedover som den har gjort for melk de senere årene.  

De fleste har fått med seg at melkeprodukter er nordmenns viktigste kilde til kalsium, og at kalsium  er viktig for å ha et sterkt skjelett. Men dette har nok vært et litt ensidig budskap som kanskje bare motiverer en mindre del av befolkningen. I fokusgrupper hører vi at folk flest mener at “Joda, melk er sunt, men det er kanskje ikke så viktig for meg?” Kunnskapen om at melk er en viktig basimatvare i norsk kosthold har gått litt tapt rett og slett.

Så da gjelder det å se hva melken har for andre gode egenskaper som vi har lov til å snakke om og som er relevante for nordmenn i 2010. Akkurat nå er proteiner i vinden. Både de som vil bygge større muskler, og de som vil regulere vekten er opptatt av å ha et kosthold rikt på proteiner. Og de fleste trenger jo ikke tilskudd for å få til det. Melk er naturlig rik på proteiner, og for å kunne si det, må minst 20 prosent av energien i melk komme fra protein i følge regelverket om ernærings- og helsepåstander. 40% av energien i skummet melk kommer fra proteiner. Fisk, kjøtt og egg er andre gode proteinkilder i kosten som kan sikre at selv de største kroppsbyggerne kan få dekket sitt behov gjennom et bra kosthold.

Til Ingvar: Neida, vi slenger ikke runt oss med helsepåstander. Som regel er det ernæringsavdelingen som skriver utkastet til tekstene. Melk inneholder mange næringsstoffer som vi kan snakke om betydningen av. Melken er (i følge EU-regelverket) en god kilde til protein, kalsium, jod, fosfor, B12 og B2. Så lenge det vi skriver er godt dokumentert og vi ikke villeder, har vi mulighet til å skrive det. Etterhvert skal alle påstander være godkjent i EU, men de har ikke kommet gjennom vurderingen av hele bunken med søknader om helsepåstander ennå. De har imidlerid vurdert påstander for både protein, kalsium og jod blant annet.

Blir vi virkelig slank av proteiner?

Av Torill

Et norsk-dansk forskningsprosjekt har forsøkt å finne svar på dette. De har studert forbrenningen hos mus som har fått store mengder proteiner. Resultatene viser at disse musene går ned i vekt selv om de hverken spiser mindre eller beveger seg mer enn kontrollgruppen. - Dette er fordi proteinene trigger forbrenningen av energi i de brune fettcellene våre, sier Lise Madsen til Klikk.no. Forskningen er gjort på mus, og det er nok for tidlig å si om resulatene kan overføres til mennesker.

Forskergruppen har foreløpig sett på fiske- og melkeproteiner, hvor fisken ser ut til å score best. De er imidlertid i gang med å teste proteiner fra andre matvarer. Vi følger spent med og spiser vårt laksesmørbrød med et glass god, kald melk til med enda bedre samvittighet

Veldig enkelt kan man si at de brune fettcellene forbrenner energi mens de hvite er i stand til å holde på den. Man har lenge trodd at det bare var spedbarn som hadde brune fettceller, men de senere årene har man funnet de også finnes hos voksne. Mange forskere ser et potensiale her for å få bukt med fedmeepidemien, og forsøker å finne ut om det er mulig å øke veksten av disse, eller aktivere dem til å forbrenne mer fett.

Du kan lese mer om temaet her:
http://www.nature.com/nrendo/journal/v6/n6/full/nrendo.2010.64.html
http://www.nature.com/nature/journal/v454/n7207/full/nature07221.html

Er du interessert i å lese mer om forskning og -resultater generelt, anbefaler jeg følgende database: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed 
Her kan du søke ved hjelp av forskerens navn, tema eller tidsskrift.

Soppsesongen er i gang

Av: Christine

Høsten begynner å nærme seg og da gjelder det å finne på andre aktiviteter enn å ligge på stranden eller grille i parken. Soppplukking er, for de som ikke har prøvd det, noe jeg virkelig kan anbefale! Kanskje det kan høres litt kjedelig ut, men tro meg når man oppdager at man sitter i et svært soppområde og man kommer hjem med 5 kg sopp er det langt ifra det. Særlig om man er litt matinteressert da..

Watch out for the bad ones!

Selv har jeg ikke peiling på sopp. Vanlige kantareller er jo lette å se og kjenne igjen på grunn av den sterke gulfargen. Hvordan traktkantareller ser ut har jeg også lært meg. Problemet synes jeg at skogen oftest er full av sopper med varierende grader av brunfarger og å se forskjell på dem er sletts meg ikke lett! Et godt tips: plukk bare de sortene som du er sikker på. Vil du dog eksperimentere litt kan du faktisk gå til steder hvor man kan få sjekket om de er spiselige eller ikke, men husk da og legg dem separat fra de spiselige soppene. På Norges sopp og nyttevekstforbund kan du lese hvor du kan få kontrollert soppen din samt informasjon om kurs, turer og andre arrangementer både for voksne og barn. Personlig synes jeg dette er et knalltilbud!

Tilberedning

Hva skal man så gjøre med all denne soppen? Det finnes mange ulike måter å tilberede sopp på, men når man har store mengder synes jeg tørking er en effektiv måte å lagre soppen på (særlig når man ikke har stor frys). Jeg og samboen min la alle soppene spredt utover avispapir og satte på varmekablene. Der lå soppen i et par døgn og når de var knusktørre (og bitte små) puttet vi dem oppe i Norgesglass og stappet inn i boden. Tørket sopp er utrolig enkelt å bruke. Enten kan man knuse de til et fint pulver i en mørtel og for eksempel bruke rett i en saus eller så bløter man de opp i litt kokende vann og bruker de mer eller mindre som ferske sopper. Soppsuppe er også en høydare og da bruker man vannet som soppene har ligget i for å bløte opp. (Oppskrift kan gis om ønskes). Tørking gjør at soppen bevarer mye av smaken. Mer informasjon om plukking og tilberedning av sopp finner du på Matvareportalen.no.

Sunt?

Ernæringsmessig hvordan ligger soppen egentlig an? Jeg hører sjelden noe om at man burde øke soppinntaket sitt. Med sitt høye vanninnhold bidrar soppen med lite energi og inneholder protein, kostfiber samt litt kalium og fosfor. Man bør dog ikke spise for store mengder på en gang fordi sopp kan være litt vanskelig å fordøye, spesielt visse sorter som må behandles på spesielle måter. Visste du for eksempel at sjampinjong ikke bør spises rå? Det er fordi den inneholder et stoff som man tror kan være kreftfremkallende så rådet er å steke soppen godt før den spises.

Har du mistanke om at du har blitt forgiftet? Ta da kontakt med Giftinformasjonssentralen, telefon 22 59 13 00.

Ønsker dere en god sopptur!

On a rainy day…

Av Christine

Hva synes dere om sommeren so far? Jeg er ikke særlig imponert, men så er jeg en sol og varmedyrker som ikke blir fornøyd før vi er oppe i 25-28 grader og solen steker på sitt varmeste. Da er det lett å bestemme middagsmenyen - det blir grillings og salat. Men hva med når gråværet melder seg og temperaturen synker? Da får jeg med en gang lyst på litt “comfort food”. Varm mat som man kan sitte inne og kose seg med på en regnværsdag. Her kommer et forslag på en deilig, varmende rett som er enkel å lage og gjør kroppen godt ikke minst.

Linser er en undervurdert matvare. Når brukte du sist linser si? Linser faller under gruppen ‘belgfrukter’ sammen med erter og bønner. Fettfattige og en god kilde til protein og fiber er de i tillegg rike på jern og gir en god metthetsfølelse. Tørkede linser er best (har bedre konsistens), men fortvil ikke – linsene skal ikke koke i type tre døgn før man kan bruke dem. Prøv gjerne min gode oppskrift på linsesuppe som passer ypperlig på en regnværsdag og lages i en fei.

Linsesuppe

Kjøp inn:

• 1 pakke gule/rød linser
• 2 bokser hakkede tomater
• 1 ss rød curry paste
• 3 cm fersk ingefær
• 1 løk
• 2-3 fedd hvitløk
• Skvett melk/matfløte (kan sløyfes)
• Fersk koriander (kan sløyfes)
• Salt og pepper

Slik gjør man:

• Hakk løk, hvitløk og ingefær. Varm litt olje i en gryte og stek alt i noen minutter.
• Tilsett 1 ss med curry paste, eller mer om du liker ordentlig fres.
• Tilsett 2 bokser med hermetiske tomater og la småputre i ca 15-20 min.
• Tilsett ca 2 dl linser og kok ytterligere i ca 5-10 min.
• Bruk en blender og mos alt sammen. (Om du er veldig glad i koriander kan du tilføre det og).
• Om suppen er for tykk så tilsett melk eller matfløte. Smak til med salt og pepper.

Hell opp i en suppebolle og pynt med litt koriander på toppen. Enjoy!