Tran, fiskeolje, selolje og nå krill

Av Torill

Først var det bare tran som gjaldt, siden kom fiskeoljen og seloljen, og nå tilslutt krillen. Alle hevder å inneholde omega-3 fettsyrer med "dokumenterte effekter" i massevis. Forvirret? Ja, det er ikke noe rart!

Her er noen fakta:

Først, når vi snakker om omega-3 fettsyrene er det hovedsaklig EPA og DHA fra marine kilder vi snakker om. Kroppen vår er dårlig til å danne disse selv, og de må derfor inntas gjennom kosten, dvs gjennom fet fisk og tran.

Tran – torskeleverolje, dvs fett fra leveren til torsken. Denne oljen inneholder omega-3 fettsyrene EPA og DHA i en konsentrasjon på ca 25%. Fettsyrene er bundet i såkalte triglycerider. Tran selges hovedsaklig i flytende form, da den er vanskelig å konsentrere opp. En god del av forskningen på omega-3 fettsyrenes helseeffekter er gjort vha tran. Norske myndigheter anbefaler tran til alle fra 4-6 uker alder og livet ut! Se www.shdir.no, www.mollers.no

Fiskeolje – fettet fra kjøttet på fet småfisk som sardiner, ansjos og brisling. Denne oljen brukes hovedsaklig i kapselprodukter fordi den kan konsentreres opp til å få relativt mye omega-3 i en kapsel. I likhet med tran, finnes fettsyrene bundet i triglycerider. Fiskeolje brukes også som tilsetning i feks brød. Det aller meste av forskningen rundt omega-3 fettsyrenes helseeffekter er gjort vha fiskeolje.

Selolje – fett fra spekket på selen.  Selolje inneholder mindre DHA og mer DPA (dokosapentaensyre) enn fiskeolje. Noen studier er gjort på selolje og leddsmerter, se www.nifes.no. Man tror at omega-3 fettsyrene i selolje er lettere tilgjengelig for komponenter involvert i betennelse enn omega-3 fettsyrene i fiskeolje, men her trengs det mye mer forskning!

Krill – en gruppe rekelignende virvelløse dyr. De inneholder omega-3 fettsyrer hvorav en stor andel er bundet som fosfolipider. I tillegg inneholder den antioksidanten asthaxanthin. Krill har de senere årene slått seg voldsomt opp som den "nye generasjonen omega-3". Det hevdes i solid markedsføring at fettsyrenes binding som fosfolipider kan påvirke positivt hvordan kroppen tar opp og utnytter disse fettsyrene. Se feks www.superba.no. Er så denne så mye bedre enn de andre? Neppe! Men, jeg lover å revurdere min påstand dersom det gjøres solid og grundig forskning som viser det motsatte.

Enn så lenge nyter jeg min skje med sitrontran i forvissning om  jeg iallefall gjør én ting riktig for helsa mi.

Fettsyrer – sunne eller usunne? – og litt om palmitinsyre igjen

 Av Anne Sofie

Lurer du på hva fettsyrer er for noe?  Vel, alt fett er bygd opp av fettsyrer. Det er utrolig mange forskjellige av dem, antagelig mange tusen, men noen er mer vanlige enn andre. Fettsyresammensetningen er karakteristisk for de ulike fettslag. F.eks er den helt forskjellig i melkefett og i vegetabilske oljer. De vegetabilske oljene er til og med helt forskjellige avhengig av hvilke planter de kommer fra. 

Fettsyrene har ulik lengde og noen av dem er mettet og noen er umettet. Det har noe med den kjemiske sammensetning å gjøre, og det kan du lese mer om andre steder. Alle fettslag innholder både mettede og umettede fettsyrer, men i forskjellig blanding. Hvis fettet innholder mye umettet fett er det mykt (som oljer). Inneholder det mye mettet fett, er det hardt (som kokosfett og melkefett).

“Fettsyrer i kosten og helse” er ikke noe enkelt tema, og debatten går ustanselig fagfolk imellom når det gjelder hvor sunne eller hvor usunne fettsyrene er. Noen av fettsyrene er enkle å forholde seg til, f.eks de lange omega 3 fettsyrene i fisk som er sunne, fordi her er fagfolk enige.

Det er også enighet om at palmitinsyre ikke er bra. Denne finnes det mye av i melkefett og i palmeolje. Palmitinsyren er den fettsyren som har mest uheldig effekt på kolesterolet. Den nederlandske professoren Ronald Mensink (en av verden fremste eksperter på området) fikk engang spørsmålet: Hvis vi skulle gjøre melkefett sunnere, hva ville du anbefale oss å gjøre da? Svaret var: “Sørg for å senke innholdet av palmitinsyre!”

Professor Emeritus Jan I. Pedersen på Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO og en av Norges fremste eksperter på fett og helse, svarte det samme da han fikk det samme spørsmålet: “Enhver nedgang i innhold av palmitinsyre er positivt for folkehelsa.”

Dette er noe vi har jobbet med de siste åra i TINEs forskningsavdeling og som vi begynner å se resultater av nå. Skriver mer om det senere.

 

Sjømatens dag på lørdag

Av Lise

Lurer du på hva du skal ha til middag på lørdag? Hva med å legge litt fisk på grillen eller kose deg med nydampede blåskjell.  Denne lørdagen er det nemlig sjømatens dag.

Fisk og sjømat appellerer til både sansene, helsen og ganen. Matkjennere verden over markedsfører sjømat med stor entusiasme og i stadig flere sammenhenger – også fordi sjømat er en viktig del av et sunt og balansert kosthold.

Skulle du være i tvil om norsk sjømat er sunn og trygg, så er det ingen grunn til det. Helsefordelene ved å spise fisk og annen sjømat er store.  Best dokumentert er det vel at de gunstige omega 3-fettsyrene i fet fisk kan være med å bremse utviklingen av hjerte – og karsykdommer. I tillegg er det vist at de marine omega 3-fettsyrene EPA og DHA er gunstige for hjertet, for hjernen og for immunforsvaret.

Men visste du at fisk inneholder mye mer som er bra for oss enn bare omega 3?  Fisk er i tillegg en god kilde til protein, vitamin D, vitamin B12, selen og jod. Tilførselen av vitamin D fra fet fisk er viktig ettersom store deler av befolkningen har vitamin D-inntak som er lavere enn anbefalt.

I gjennomsnitt spiser vi nordmenn ca 65 g fisk per dag, noe som tilsvarer drøyt to fiskemåltider i uken. Det er et ganske høyt tall. Men mesteparten av dette er i form av mager fisk og fiskeprodukter, med andre ord fisk som ikke inneholder så veldig mye av de gunstige omega 3-fettsyrene. Bare 30 % er i form av fet fisk og fiskepålegg. En annen utfordring er at det er store skjevheter i inntaket av fisk, noen spiser veldig mye fisk, mens omtrent halvparten av oss spiser fisk sjelden eller aldri. Barn, ungdommer og unge voksne spiser vesentlig mindre fisk enn voksne. En undersøkelse blant 9- og 13-åringer viste at de i gjennomsnitt spiste omtrent 25 g fisk per dag.

Norske ernæringsmyndigheter anbefaler oss å spise mer fisk både til middag og som pålegg, gjerne 2-3 ganger i uken. Synes du dette høres mye ut? Kanskje det. Da gjelder det å variere litt, gjerne mellom reker, sushi, fiskegrateng, krabber eller stekt ørret. Det trenger ikke være kokt torsk hver gang. Nå har det kommet masse gode ferdig marinerte og krydrede fiskestykker og grillspyd i aluminiumsformer som du kan legge rett på grillen. Eller hva med sushi, kjempegodt og utrolig sunt. Jeg må også slå et slag for vedens beste laks – Salma. Selv mesterkokken Eivind Hellstrøm på Bagatelle roser denne fisken opp i skyene.

Selv velger jeg nok å kose meg med ferske reker til lørdag akkompagnert med et glass hvitvin – det er sommer det!