Ikke all ferdigmat er dårlig mat!

Ikke all ferdigmat er god mat, men all ferdigmat er heller ikke dårlig mat! Det viser en rapport matforskningsinstituttet Nofima har laget. Rapporten er laget på bakgrunn av et  omfattende analyseprosjekt av Fjordlandmiddager, der analysene ble utført av  Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES). Nofima har sammenlignet analyseresultatene med beregninger for tilsvarende hjemmelaget mat

Bakgrunnen for analyseprosjektet var at ferdigmat ofte blir omtalt som mat uten næring, og Fjordland ønsket å se om dette virkelig var tilfelle for sine produkter. Resultatene og rapporten fra Nofima viser at maten fra Fjordland kan sammenlignes med tilsvarende hjemmelaget mat. De påpeker imidlertid at grønnsaksinnholdet i rettene kunne vært høyere. Skulle du så ha behov for å “ta en Fjordland” en dag, er mitt tips å spise en gulrot eller to mens maten varmes i vannbad eller mikro, – og gjøre det med god samvittighet

Vil du lese mer om rapporten og de som har laget den, se www.nofima.no

Nyt norske jordbær

Av Gyrd

Nå er jordbærsesongen i full gang – i alle fall på Østlandet. Det er noe spesielt med norske jordbær – om det bare er fordi vi er veldig patriotiske, eller om de faktisk bare er verdens beste jordbær kan dereavgjør selv, men en ting er i hvert fall sikkert – disse bærene må nytes når de er her.

Mange spiser jordbærene som de er, eller med fløte/melk og is. Det finnes imidlertid mange måter å tilberede jordbærene på om du ønsker å variere litt. Her er et par tips:

Friske jordbær med appelsinsaus

Til fire porsjoner trenger du 400 g jordbær og denne sausen;

• 3 dl appelsinjuice
• 1 dl sukker
• 1 vaniljestang
• 2 stjerneanis
• 2 ts maisenna
• 1 dl vann

Kok opp juice og sukker. Del vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Ha frøene, stangen og stjerneanisen i sausen. La det småkoke i to minutter før du jevner med maisenna utrørt i vann. Avkjøl sausen litt. Ta ut stjerneanisen og vaniljestangen før servering. Hel appelsinsausen over jordbærene.

 Jordbær med basilikum

• 1 kurv jordbær
• 1 lime
• 1/2 dl melis
• 1/2 dl frisk basilikum
• 2 dl mager vaniljekesam

Del jordbærene i skiver. Vask limen og riv skallet. Bland limesaft, melis og finhakket basilikum. Rør inn jordbærene sammen med blandingen i en skål, og la det stå litt i kjøleskapet før servering. Serveres også gjerne med mager vaniljekesam. Passer til fire porsjoner.

 Husk at jordbær også er nydelig på brødskiven, gjerne sammen med banan. God jordbærsommer!

Slutt på pupp?

Av Christine

Her hjemme blir min lille Alma snart 6 måneder. Oj som tiden har gått fort! Plutselig skal man begynne med grøt og pureer i tilegg til pupp, og som alle andre foreldre synes jeg det viktig å gi henne en god og sunn start i livet.

I min nærmeste Coop har jeg undersøkt hva som er på markedet til de aller minste og jeg må jo si at det finnes veldig bra produkter som er laget av ferske råstoffer, mange som i tillegg er økologiske. Jeg er dog fast bestemt på at i hvert fall på hjemmebasis skal det bli mat a la Arnesen-Moy og ikke a la Hipp.

Hvorfor lage egen barnemat?

Frem til ett års alder er det anbefalt at man ammer, med fullamming frem til barnet er 4-6 måneder. Deretter begynner man man grøt, frukt og grønnsakspureer og etterhvert ordentlig mat. Det finnes mange grunner til hvorfor det lønner seg å lage egen barnemat. Med egen barnemat mener jeg at man gjerne moser det som resten av familien har tenkt å spise uansett (men utelater salt, sukker og eventuelle sterke krydder).  Det positive med hjemmelaget barnemat er at:

• Barnet lærer seg å skille på ulike smaker (på glass er ofte alt blandet sammen, fisk med potet og grønnsaker)
• Barnet lærer seg fra en tidlig alder å spise det samme som resten av familien
• Barnet får mer variasjon (kommer jo an på deg som kokk selvfølgelig). Det er vist at barn som tidlig i livet får mye variert mat blir mindre kresen senere i livet.
• Barnet får i seg flere næringsstoffer
• Økonomiske grunner – veldig mye billigere å lage mat fra bunnen av i forhold til å kjøpe ferdig

Husk å gi tran!

Allerede fra 4 uker anbefales det at barnet skal begynne med vitamin D dråper eller tran. Jeg syntes det var litt puslete å få i Alma tran i starten så det ble vitamin D dråper frem til hun var 4 måneder. Et godt tips er å kjøpe tran med sitronsmak, den smaker faktisk bare som litt oljete sitron og går ned på høykant. Gi det sammen med kveldsmåltidet (en skje grøt, en skje tran – tror nesten ikke hun merker noe forskjell) og kanskje før kveldsbadet i tilfelle det kommer opp igjen.

Lag store porsjoner

Når man først er i gang med å lage for eksempel frukt smoothie – lag store porsjoner slik at du har i en uke eller to. Jeg har kjøpt små, søte forvaringsbokser (på Detaljer i Tøyengata om noen lurer på hvor) som jeg heller en dags porsjon oppi og så fryser ned. Så er det bare å sette den mikron i 10-20 sekunder (eller i varmebad i vasken om man ikke har mikro) så har man et lite fruktmåltid klart. Til samtlige pureer kan man godt bruke morsmelkerstatning slik at man får ønsket konsistens. I erstatningen er det tilført jern, noe som alle spedbarn trenger etter 6 måneder når deres jernlager normalt sett er brukt opp.

Begynn forsiktig

Sist men ikke minst er et godt tips å alltid prøve nye matvarer på dagen. Skulle barnet få mageknip eller andre reaksjoner så unngår man natteskriking. Ting som er flotte å begynne med er for eksempel: most banan, avokado, potet, gulrot. Fruktnett er også veldig populært her i huset. Det er rett og slett et lite nett med håndtak der man kan legge biter med frukt oppi. Barnet holder selv i det og kan skvise ut saften uten å få i seg biter som kan sette seg fast i halsen. Ikke minst får man fred i 10-15 min og mulighet til å lese avisen! Jeg håper å komme med flere innspill angående spedbarnskost, håper dette kan være av interesse.

Lykke til

Test din frokost

Av Gyrd

Det har vært en del debatt rundt frokosten de siste årene – om det er viktig å spise frokost, eller om du like godt kan la det være. Jeg skal ikke gå inn på den debatten nå, bare referere til Opplysningskontoret for melk sin frokostkalkulator.

Test frokostkalkulatoren

Dersom du er en av dem som spiser frokost, og har lyst til å finne ut hvilke næringsstoffer frokosten din inneholder, kan det anbefales å prøve frokostkalkulatoren. Her har du et bredt spekter av mat- og drikkevarer å velge mellom. Det er relativt enkelt å estimere hvor mye du spiser av de ulike matvarene, fordi du f.eks. velger hvor mange osteskriver du spiser, hvor mange glass drikke du inntar osv. 

Individuell vurdering

Kalkulatoren gir deg et bilde av hvor mye energi, fett, karbohydrater, protein, fiber, kalsium, vitamin B2, vitamin B12, kalsium og vitamin D du får i deg gjennom frokosten. Du får også en vurdering av frokosten din. Denne er grei å  ta med seg, men det er viktig å huske på at frokosten bare utgjør ett av dagens måltider. Det spiller mindre rolle om frokosten ser bra ut om den ikke følges opp av sunne måltider ut over dagen. Min egen test av frokosten viser f.eks. at kalsiuminntaket er passe, mens det i realiteten vel kan sies å være litt marginalt siden omtrent all kalsiumen jeg får i meg kommer fra frokostmåltidet.

Jeg fikk en liten aha-opplevelse da jeg så hvor stor variasjonen det faktisk er i næringsinnholdet mellom ulike påleggssorter og tilbehør. Selv om jeg vet mye av dette, blir det mye mer visuelt og forståelig når det vises med tall og grafer.

Kan anbefales

Om jeg kunne få ønske meg noe, hadde jeg ønsket at flere næringsstoffer var inkludert i kalenderen, men totalt sett synes jeg dette er et nyttig og opplysende verktøy.

Trenger du tips til gode frokostmåltider, har Opplysningskontoret for melk samlet flere.

Andre kostberegningsverktøy

Dersom du ønsker et innblikk i hvordan ditt totale kosthold er, finnes det flere kostberegningsverktøy på internett, bl.a. Mat på data, somebody.no, og diett.no.

Tid for bær

Av Gyrd

Selv om det kan bli for mye frukt og bær, som Kristi skrev for noen dager siden, er det fristende å unne seg litt ekstra av disse godbitene når de henger der og frister med den dypeste røde eller blå farge. Da tenker jeg først og fremst på bærene, som nå modnes over store deler av landet. Det er tiden for å ta seg en tur til skogs å plukke bær, eller finne frem til dem i butikken.

Sunne fristelser

I tillegg til at bærene er gode, er de også stappfulle av antioksidanter. Fem av de ti matvarene med høyest innhold av antioksidanter per porsjon er bær, melder Matportalen. I tillegg inneholder de mange vitaminer og mineraler.

På Matportalen kan du finne informasjon om mange av de vanligste bærene, men også om bær som vi kanskje ikke kjenner like godt til, eller er like vant til å bruke. Det være seg tindved, aronia eller svarthyll. Her kan du også få gode tips til hvordan bærene bør oppbevares og hvordan du kan sjekke kvaliteten på frukt og grønnsaker når du er ute og handler.

Gode til smoothies

På nettsidene til Opplysningskontoret for frukt og grønt finner du mange lekre oppskrifter på smoothies. Ta en titt og la deg inspirere.

Og du, ikke glem å fryse ned noen bær, så har du sunne godbiter tilgjengelig hele året.

Næringsverdi må med i klimaregnskapet

Av Kirsti

Nesten en tredel av klimagass-utslippene i EU er knyttet til matproduksjon. Å fremstille et kilo kjøtt eller melk gir langt større belastning på klimaet enn å produsere et kilo grønnsaker, og det å velge et kosthold som hovedsakelig er plantebasert kan være et positivt miljøbesparende tiltak.

I beregninger om hva som er et mer klimavennlig kosthold må det imidlertid ikke glemmes at matens fremste oppgave er å dekke kroppens behov for næringsstoffer. Hva de ulike matvarene bidrar med til kostholdet må med i regnestykket. Satt på spissen; Å drikke et glass vann i stedet for melk gir isolert sett et lavere utslipp av klimagasser.  For å vurdere om det er et klimavennlig tiltak å bytte ut melken med vann må vi også ta høyde hva vi eventuelt må spise eller drikke i tillegg for å erstatte bidraget av protein, kalsium, jod og andre næringsstoffer fra melken.

Beregninger som både tar hensyn til belastningen produksjonen av matvare gir på miljøet, og hva den samme matvaren bidrar med av næringsstoffer til kostholdet, har til nå vært mangelvare.  La oss derfor håpe  at denne  artikkelen av Smedmann og medarbeidere bare er den første i en rekke. I artikkelen blir ernæringsmessige bidrag fra ulike drikker sett opp mot klimagass-utslipp forbundet med fremstilling, -dette uttrykt ved en Nutrient Density to Climate Impact (NDCI)-indeks. Jo høyere NDCI-indeks, jo mer næringsstoffer i forhold til klimakostnad. Her er tall for drikkene som var med i studien til Smedman:

• melk                                  0,54
• appelsinjuice                  0,28
• soyadrikk                         0,25
• havredrikk                        0,07
• brus, øl og rødvin           0

Ikke mer enn 31 sukkerbiter

Av Kirsti 

Anbefalingen fra Norske myndigheter er at maksimalt ti prosent av kaloriene jeg trenger skal komme fra tilsatt sukker. "Tilsatt sukker" er (med unntak av søtstoffene, -såkalte kunstige søtningsmidler)det vi har i maten  for å få den til å smake søtere. Det er sukkeret vi strør på kornblandingen til frokost, det vi slumper i vaffelrøren, og sukkeret som er tilsatt av produsenten i ferdigvarer som brus, saft, syltetøy og kjeks, -og i fruktyoghurt og sjokolademelk for dens saks skyld. 

Myndighetene anbefaler at maks ti prosent av kaloriene våre kommer fra tilsatt sukker

 

Jeg trenger omtrent 2500 kilokalorier(kcal) hver dag. I tråd med anbefalingen kan opp til 250 av disse komme fra tilsatt sukker. Ett gram sukker gir 4 kcal, altså kan jeg rundt regnet innta 62 gram, eller 31 sukkerbiter, per dag. Her er noen eksempler på hvor jeg kan få mine 31 sukkerbiter fra:

• 6 dl brus, eller
• 120 gram blandet smågodt, eller
• 140 gram sjokolade, eller
• 1,5 L Litago sjokolademelk (original), eller
• 28 kartonger TineMelk Kakao (à 250 mL)
• 6 beger Tine Fruktyoghurt (á 150 mL), eller
• 10 porsjoner (à 75 gram) Go’dag fruktmüsli, eller
• Makrell i tomat på 48 brødskiver (25 gram per skive)

Jeg spiser sjelden seks beger fruktyoghurt eller 48 skiver med makrell i tomat på én dag. Og det lureste er nok også å velge litt herfra og litt derfra. Selv balanserer jeg så godt jeg kan mellom hva som gir mest kos (jeg nekter foreksempel å gi slipp på den lille sjokoladen etter middag), og hva som bidrar positivt til kostholdet forøvrig. Er det bare "tomme kalorier" som inntas fort og glemmes lett, eller får jeg noe mer på kjøpet? Viktige fettsyrer? Proteiner og fiber som holder meg mett lenge, – eller hva med mineraler og andre næringsstoffer som kroppen trenger?

For ordens skyld: Vi klarer oss fint uten tilsatt sukker, -anbefalingen er å lese som en øvre grense. Husk også at den totale mengden, eller antall sukkerbiter om du vil, varierer fra person til person avhengig av energibehovet. For et barn, som veier mindre og trenger færre kalorier, vil de ti prosentene tilsvare om lag 15-17 sukkerbiter. Lise har tidligere skrevet om hvordan inntaket av tilsatt sukker hos 2-åringer ligger an i forhold til anbefalingene.

Mange trenger (litt) kosttilskudd!

Av Marianne

Hvis du spiser sunt og variert så skal du i følge norske myndigheter ikke trenge annet kosttilskudd en den herlige tranen. Gjennomsnittsnordmannen får nemlig dekket sitt næringsbehov om han er rik eller fattig, mann eller kvinne, byboer eller bonde. Men så er det jo en gang sånn at ikke alle er “gjennomsnittlige”. Trenger man dypere ned i kostundersøkelsene, så avsløres det blant annet at:

• Store grupper av ungdommer ikke får nok kalsium.
• Hver fjerde gravide har et alarmerende lavt inntak av jod.
• Ikke alle er like flinke til å ta tran og spise fet fisk som myndighetene ønsker. Disse har et lavt inntak av både vitamin D og av de sunne fiske-omega-3’ene som er så bra for hjernen og hjertet.    

Nå er det ikke sånn at jeg mener at alle bør løpe ut å kjøpe vitaminer og mineraler. Det sunneste er fortsatt å få nok i maten. Se over denne sjekklista – kan du hake ut disse kan gi bort pilleboksen:

• 5 porsjoner frukt og grønt hver dag – variasjon er viktig og fargerikt er det sunneste
• Grove kornprodukter (brød, müsli)
• Fisk til middag og pålegg – fet og mager
• Tran hver dag (da trenger man strengt tatt ikke fisk selv om det fortsatt er sunt)
• 3 porsjoner meieriprodukter (et glass melk, en skive med ost, en yoghurt eller tilsvarende)
• Lite tomme kalorier (rent fett, tilsatt sukker og alkohol) – eller skikkelig lørdag kun på lørdag for å si det litt enklere

Ligger du langt unna noen av disse ideelle råd, kan det være lurt å vurdere et tilskudd. Sjekk da først hvilke næringsstoffer du får for lite av, så ikke du tar masse stoffer du ikke trenger!