Vingling om kostråd

Av Anne Sofie

Jeg leste i Aftenposten for en stund siden: “Løk – helse i hver tåre”. Endelig! - tenkte jeg. Da jeg gikk på Ernæringslinjen på Universitet i Oslo på 70-tallet lærte vi at løk ikke var noen spesielt viktig grønnsak i kostholdet fordi den ikke inneholdt spesielt mye næringsstoffer. Jeg greide aldri å få dette til å stemme med min intuisjon, men det var vitaminer og mineraler som var næringsstoffene som gjaldt den gangen. Idag hører vi ord som “organiske svovelforbindelser”, “flavonoider” og “fruktaner” – forbindelser som dengang ikke var oppdaget, eller i hvertfall ikke var knyttet helseeffekter til.

Hvitløk i nesa

Jeg ble litt skuffet i 1979 da jeg fikk høre at løk ikke var spesielt sunt, fordi jeg hadde en egen opplevelse av at i hvertfall hvitløk hadde en god effekt på helsetilstanden min. Det kan ha hatt noe med at jeg hadde en mor som brukte store mengder løk, og hvitløk brukte hun i alt fra havregrøt til lapskaus. Hun puttet til og med hvitløk i nesa når hun merket at hun begynte å bli forkjølet. Det virket! Og familien var sjeldent syke. Nå har jeg endelig fått bekreftet at det hun gjorde var bra for oss.

Fokus endres

Jeg har nå fulgt med i kostholdsdebatten i 30 -40 år, og forundrer meg ikke over at folk er forvirret. Løken er bare ett eksempel. Jeg husker godt at jeg som barn på 60-tallet opplevde at reker ble usunt. Min mor, som var en meget helsebevisst dame, hadde fått nyss om at reker innholdt så mye kolesterol at det burde begrenses sterkt til voksne menn. Det kunne føre til hjerteinfarkt. Og dermed ble reker utelatt fra lørdagskosen. For ikke å snakke om peanøtter! Det inneholdt for mye fett og var tabu i mange år. Da var det jammen godt at potetgull ble oppfunnet. Det var jo laget av poteter, og jeg hørte aldri den gangen at poteter var usunt. Eller egg! Egg har har gått fra å være sunt til å være usunt i store mengder og blitt frikjent igjen. Dette skyldes selvfølgelig at vi har fått ny kunnskap underveis, men at det fører til forvirring er det ingen tvil om.

Mettet fett

Ett av de største paradoksene som har oppstått i løpet av de siste 50-åra, er redelsen for mettet fett. Jeg forstår selvfølgelig at dette kom som en grei forklaring på hjerteinfarktepideminen på 60- og 70-tallet (man kjente jo ikke til de skadelige transfettsyrene den gangen), men jeg har aldri helt greid å ta dette inn over meg. Mettet fett er jo den fetttypen som menneskekroppen produserer selv når den skal lage fett av karbohydrater, og da er det ikke det sunneste fettet den lager! Neida, det mest kolesteroløkende fettet lager den (palmintinsyre, C16:0) og sørger for at det blir lagt opp som lager enten på rumpa eller rundt magen, som energireserve til dårligere tider. Det er da helt ulogisk at menneskekroppen gjør dette hvis mettet fett er så skadelig? Jeg undrer meg på om det er noe med fett som vi ikke helt har forstått enda, og om vi kommer til å få noen endringer i anbefalingene når det gjelder inntak av fett om ikke så lenge. Det dukker stadig opp ny forskning som viser at mettet fett ikke er så skadelig som det man tidligere har trodd, og nylig ble det publisert en oversikt over forskningen som er gjort på melkefett .

 Alt med måte

Hva er det egentlig jeg vil fram til? Bak alle disse rådene som har kommet opp gjennom åra, er det ett råd som aldri er blitt forkastet: Spis variert! Vi friske mennesker tåler det meste hvis vi bare ikke overdriver. Og husk: til og med vann er helseskadelig i for store mengder. Idag kan vi ernæringsfysiologer anbefale det meste hvis vi bare inntar det i moderate mengder. Jeg har ingen problemer med å anbefale reker, egg, peanøtter eller poteter, hvis det bare inntas i moderate mengder. Jeg har heller ikke noe problem med å si at du kan unne deg en cola i ny og ne, eller litt potetgull. Men gjør det i begrensede mengder og ikke så ofte. - Og spar godteriene til lørdag   Jeg tror det er her nøkkelen til et sunt liv ligger!

God helg!

Hysterisk om palmeolje

Av Anne Sofie

I onsdagens utgave av FBI var palmeolje i barnegrøt tema. I utgangspunktet er det positivt at FBI retter søkelyset mot skadene palmeoljeproduksjonen påfører miljøet, og på den måten bidrar til at etterspørselen etter dette fettproduktet reduseres, men palmeolje er faktisk ingen gift og kan i enkelte tilfeller være en nyttig ingrediens.

Palmeolje nyttig i barnegrøt?

Uten at jeg skal påberope meg å være noen ekspert verken på barnemat eller spebarnernæring, vet jeg at fettsyresammensetningen i barnegrøt er nøye overveid og i samsvar med hva som anbefales til spebarn av eksperter og myndigheter. Barnegrøtprodusentene blander sammen fett fra ulike kilder, bl. a en fraksjon av palmeolje som kalles oleinfraksjonen, for å oppnå den optimale fettsyresammensetningen. Barnegrøt skal og må inneholde endel mettet fett.

Mettet fett i morsmelk

Morsmelk i sin naturlige form inneholder faktisk masse mettet fett, og palmitinsyre, som er den mettede fettsyren som har mest uheldig virkning på kolesterolet i blodet er faktisk den det finnes mest av i naturen og i vår egen kropp. Ja, til og med naturlig morsmelk inneholder mye av dette fettet. For å oppnå en optimal sammensetning av mettede og umettede fettsyrer er palm olein-fraksjonen en nyttig tilsetning til spebarnmat. Det er mettet fett det dreier seg om i denne FBI-saken og den grøten Stine kjøper i Sverige inneholder sikkert også mye mettet fett, men fra en annen kilde enn palmeolje.

Ernæringsprofessor uten kunnskap

Ekstra ille blir det når FBI rådfører seg med en ernæringsprofessor som viser total mangel på kunnskap på feltet. Hjerteproblemer som kan forekomme hos voksne er vel kanskje ikke det rette å trekke fram i denne sammenhengen? Spebarn må ha en viss andel av mettet fett i kosten, og  jeg har aldri sett noen studie som har vist at mettet fett fra morsmelk eller spebarngrøter kan føre til hjerteinfarkt i voksen alder. Og kjære ernæringsprofessor: palm olein er ingen fettsyre, men en fraksjon av palmeolje som inneholder både mettede og umettede fettsyrer. Her burde dere ha innkalt en ekspert på spebarnernæring, FBI!

Helsedirektoratet retter opp

Heldigvis interjuver FBI også Henriette Øien i Helsedirektoratet som setter skapet på plass. Hun uttrykker skepsis til at palmeolje brukes i økende grad i voksenprodukter, men er ikke bekymret for det som brukes i spebarnprodukter. Takk, direktør Øien!

Skam dere FBI!

Jeg syns vanligvis FBI har gode reportasjer og er flinke på kritisk journalistikk, men denne gangen bommer de helt. Hva ønsker de oppnå med denne reportasjen? Det de oppnår er i hvertfall frykt og hysteri blant spebarnforeldre. Det er ikke så mange som kan dra til Sverige og kjøpe palmefri barnegrøt som det vises til i reportasjen, og hva skal de da gjøre?

Vær trygge, spebarnforeldre!

Husk at myndighetene anbefaler spebarngrøten som selges i butikk i Norge. Du kan selvfølgelig gi barnet ditt hjemmelaget grøt, men den som finnes i butikken er beriket med jern, noe som barnet ditt trenger.

Pushing av palmeolje?

Jeg har ikke noe ønske om å “pushe” bruk av palmeolje. I produkter til litt større barn og voksne bør det fjernes. Dette er noe vi også har fokus på her i TINE. Men akkurat i spebarnprodukter ser jeg at det kan være en nyttig ingrediens. Så i denne reportasjen har dere bommet helt, FBI!

Smalere midje med meieriprodukter?

Av Anne Sofie

En svensk studie har nylig rapportert at menn som brukte lite fete meieriprodukter som helmelk,smør og fløte hadde mer magefett enn de som spiste mye slike produkter. Studien er gjort på 1782 svenske menn i alderen 40-60 år, bosatt utenfor byene. Det som er spesielt med denne studien, er at det er melkefettet som ser ut til å ha en gunstig virkning. De som ikke hadde smør på brødet, drakk mager melk og sjelden eller aldri brukte fløte og krem (det vil si de som fulgte de norske kostrådene) hadde mest fett på magen.

Magre eller fete?

Det er tidligere vist at meieriprodukter har en slankende effekt, men da er det kalsium og ikke fettet i meieriproduktene som har hatt fokus. Kalsium binder seg til fett i tarmen slik at det ikke blir tatt opp i kroppen. Det fører til at du får et lavere kaloriinntak. Det betyr at magre meieriprodukter virker slankende, og nå er det altså kommet forskningsresultater som antyder at fete meieriprodukter er enda gunstigere enn magre.

Tankevekker for myndighetene?

Man skal selvfølgelig ikke legge for stor vekt på en enkelt studie, og dette er en observasjonsstudie, så den beviser ingenting. Her trengs det mer forskning, men jeg håper myndighetene legger merke til slike resultater. De har nettopp reviderte de norske kostrådene og anbefaler fortsatt kun magre meieriprodukter. Myndighetene ønsker at vi skal spise mer fiskefett på bekostning av melkefett. Fiskefett er noe av det gunstigste vi kan spise, så det forstår jeg, men kanskje vi tåler begge deler – både fiskefett og melkefett.

Disse forskningsresultatene bør også være en tankevekker for de danske myndighetene som nylig har vedtatt skatt på mettet fett og dermed melkefett, for å slanke det danske folk…..

LCHF- fristende, men ikke for meg

Av Christine

Som ernæringsfysiolog synes jeg det er viktig at vi vet hva de ulike trenddiettene omfatter ettersom de omtales mye i pressen og mange velger å teste de ut. Nå florerer det av lavkarbodietter, noe som salget hos Cappelen Damm gjenspeiler der Hexebergs bok ”Frisk med lavkarbo; nytt liv med riktig mat” har vært bestselgeren de siste par månedene.

For en liten stund siden møtte jeg en venninne som jeg ikke har sett på en stund. Hun hadde gått ned fem kilo og aldri følt seg bedre. Hemmeligheten? Hun hadde gått på LCHF dietten i to måneder. LCHF står for Low Carbohydrate High Fat og som navnet sier går det ut på at man konsumerer mindre (eller nest inntil ingen) karbohydrater og erstatter det med fett. Altså kutter man ut alt av brød, pasta, poteter, ris, frukt og fruktjuicer i tillegg til alt med tilsatt sukker. Etter et langt utlegg om hvor bra denne dietten er, bestemte jeg meg for å lese meg opp på temaet og kjøpte to bøker. En av den kjente svenske legen Andreas Eenfeldt og en av Hexeberg. Samboen var med på å prøve 10 dager, så etter å ha studert menyene og handlet inn en masse fløte, rømme, kjøtt og ost var det bare å sette i gang.

En typisk dag kan se slik ut:

Frokost: omelett med 2 egg, sopp og ost

Lunsj: tunfisk-salat med fetaost

Middag: lakseburger, brokkoli, rekerøre.

Mellommåltider kan bestå av en neve nøtter, en avokado eller en ostebit.

Frokosten største utfordringen

Jeg syntes frokosten var det vanskeligste måltidet fordi det er relativt begrenset hva man kan spise (om man ikke er veldig kreativ da, hvilket jeg tviler på at de fleste er kl 7 på morgenen). Om man ikke kan spise brød, frokostblanding, grøt eller frukt er det ikke så mye annet til overs som egner seg. Egg og bacon er godt det, men ikke hver dag. Den fete greske yoghurten som man får lov å spise ble jeg også temmelig lei etter noen dager. Ikke ga den noe særlig metthetsfølelse heller. Lunsj var greit nok, salat er godt og innholdet kan varieres. Også middagene var uproblematiske, boken min ga mange gode oppskrifter på hverdagsmat som jeg fulgte. Hvem liker for eksempel ikke kylling i fløtesaus med bacon og sopp?

Vektnedgang – ja, men…

Samboen min var veldig skeptisk til at dietten skulle føre til vektnedgang, men det gjorde den. En grunn er at man faktisk spiser mindre mengder mat ettersom fett metter mer enn karbohydrater. En annen grunn er at man kutter ut mye av den usunne, energitette maten man spiste før. Slutt ble det på øldrikkingen og is-spisingen. I løpet av noen få dager hadde vi begge gått ned en kilo..

Helt mangel på energi

Det er vanlig at man kan merke fysiske forandringer når man går over til en slik diett. I Hexebergs bok står det at

 ” vanlige symptom ved overgang til ketogen diett er sløvhet, økt urinmengde, økt svetting, ørhet og hodepine. Ubehaget forsvinner som regel etter noen dager eller uker og de fleste får etter hvert mer energi enn tidligere.”

Jeg merket bivirkningene veldig godt, så godt at jeg var nødt til å gi opp etter 5 dager fordi jeg helt enkelt var helt tom for energi. Vanligvis går jeg lett en to timers tur, men på denne dietten slet jeg med å komme meg hjem fra matbutikken som er 5 min unna. Kanskje hadde det gått over, men jeg var ikke villig til å fortsette slik. Deprimert og ukonsentrert ble jeg også.

Middagsinvitasjoner kan by på utfordringer

Sosialt ser jeg en del problemer med denne dietten. Ja, man kan spise før man skal ut eller ta med seg mat (som Hexeberg anbefaler) men hva slags liv er det? Om jeg blir invitert hjem til en venninne på en pastarett skal jeg komme dit mett eller ta med meg en pølsebit å spise på? Det blir for dumt. Kanskje er det da lett å la seg friste av noen sidesprang som Anne Katrine tidligere har skrevet ett innlegg om.

Hva med ernæringsmangler?

Hvordan man velger å spise på denne dietten er selvfølgelig veldig individuelt. Man kan starte dagen med egg og bacon som svømmer i smør eller så kan man velge for eksempel røkelaks eller yoghurt med noen bær. Det positive med LCHF synes jeg er at man kutter ut alt usunt som inneholder tilsatt sukker, for de som har problemer med begrensninger kan det virke positivt. Men at man må utelukke frukt som er en viktig kilde til fiber og mange vitaminer og mineraler stiller jeg meg kritisk til. Dietten har også mottatt mye kritikk når det gjelder det høye inntaket av mettet fett og at dette er koplet til økt risiko for hjerte-karsykdommer. Enda vet man ikke nok  om hvilke langtidskonsekvenser det kan innebære å gå på en slik streng diett der man ekskluderer mange matvarer. Det blir spennende å følge med i denne debatten.

LCHF var i hvert fall ikke noe for meg. Jeg ser at den kan fungere for de med alvorlige vektproblemer men igjen, hvordan den ernæringsmessig påvirker kroppen i det lange løp har vi ikke klare svar på enda. Om noen ønsker at jeg skal stille som prøvekanin for andre dietter er det bare å komme med forslag…;)

Skatt på mettet fett i Danmark

Av Anne Sofie

Den 17. mars banket det Danske parlamentet gjennom en skatt på mettet fett til tross for skarp kritikk fra både helseeksperter og jurister. Dette rammer også melkefett som inneholder mye mettet fett, og dermed er melkefett satt i samme bås som sigaretter og alkohol.

    

Fete dansker

Hensikten med skatten er å slanke det danske folk. En ny stor undersøkelse viser at 58% av danskene nå er overvektige mot 49% for fire årsiden. Dette bekymrer helseministeren. Tanken er at skatten skal føre til høyere pris på meieriprodukter og kjøtt, og dermed føre til et lavere inntak av disse produktene. Men kommer disse tiltakene til å virke?                                                                                                                                                         

Vitenskapelig dokumentasjon

Det er overraskende at økende overvekt i befolkningen er begrunnelsen for å innføre skatt på mettet fett. Da WHO/FAOs ekspertpanel gikk gjennom den vitenskapelige litteraturen i 2008/2009, oppsumerte de med at man ikke kan trekke noen konklusjoner om at inntak av totalt fett eller mettet fett påvirker kroppsvekt. Det blir understreket at energibalanse er det viktigste for å opprettholde stabil vekt, uavhengig av om energien kommer fra fett eller karbohydrater. Når ekspertpanelet heller ikke finner noen overbevisende sammenheng mellom mettet fett og hjerte- og karsykdom, som til nå har vært et poeng for å fraråde mettet fett, virker det hele veldig lite troverdig.

I tillegg foreligger det nå masse dokumentasjon på at melkefett ikke er så skadelig som man har trodd, og en svensk studie har vist at de barna som drakk den feteste melken var de slanskeste. Når vi også har i tankene at svært mange personer har glede av lavkarbodietten, blir denne skatten ganske meningsløs.

Penger til den danske statskasse

Man kan mistenke den danske stat for å innføre fettskatten bare for å få mer penger i den danske statskasse, for den forventes å innbringe en drøy milliard danske kroner. Det må da finnes mer troverdige og virkningsfulle metoder for å få det danske folk i energibalanse enn ved å innføre skatt på mettet fett? Noe som er mer lystbetont? Jeg har mer tro på gulrot enn pisk, og det er jo ingen som ønsker seg dyrere matvarer….

Egget – fantastisk kilde til det meste

Av Christine

Her om dagen var det en dame som satt mitt imot meg på trikken som begynte å gnafse på et kokt egg – det er ikke noe jeg anbefaler! Når lukten (som vi alle kan være enige i ikke er særlig god!) begynte å spre seg i vognen var det en del som kastet  misfornøyde blikk… En annen gang var det en mann på toget som mistet egget sitt og måtte krabbe rundt i gangen for å prøve å få tak i det, også en litt morsom opplevelse. Akkurat i reisesammenheng er kanskje ikke egget det beste mellommåltidet?…

Før var det mye prat om at egg kunne være ugunstig i forhold til kolesterolinnholdet. Man har nå sett at kolesterolet i maten har lite å si for kolesterolinnholdet i blodet. Mettet fett derimot har mye større betydning for blodkolesterolet. I følge Helsedirektoratets anbefalinger er det kun de med hyperkolesterolemi (svært forhøyede kolesterolnivåer i blodet) som bør begrense eggforbruket med 2 egg pr uke.

Et gjennomsnittsegg veier ca 67 gram og gir 95 kalorier.  Egget har den utrolige egenskapen at den inneholder samtlige vitaminer (og mange mineraler) bortsett fra vitamin C! Særlig eggeplommen er innholdsrik og har både høyere energi- og næringsinnhold enn hviten. Fettet finnes for eksempel bare i plommen og består av både mettet, enumettet og flerumettet fett (mest enumettet). I plommen finner vi også de fettløselige vitaminene. I et eneste egg får vi faktisk i oss hele 2,5 mikrogram vitamin D (anbefalingene per dag for voksne er 7,5) og også en god del jern- 1,5 milligram (anbefalingene ligger mellom 9-15 mg). Hviten derimot består nesten utelukkende av protein og er helt fettfri og “egg white omelettes” har derfor blitt et populært valg blant Hollywood stjerner som lever på strenge dietter. Personlig synes jeg det beste er plommen og man må jo ikke glemme at det er der mesteparten av sunnheten finnes!

Trenger du inspirasjon til nye eggoppskrifter finnes det et godt utvalg på matprat.no. Nå som det er helg, hva passer bedre enn en deilig omelett til søndagsfrokosten?

Julemage = kulemage?

Av Christine

Det blir ofte mye kjøtt, alkohol og søtsaker i julen – ja, egentlig mye av det meste…Etter forrige julens utskeielser kan jeg minnes at det drøyde noen dager før jeg besøkte toalettet (for å prøve å uttrykke det pent). I tillegg til at jeg er gravid denne gangen (som ikke akkurat bedrer den tilstanden) skal jeg gjøre alt som står i min makt for å unngå en repetisjon av dette. Det finnes noen enkle tips for å unngå forstoppelse som jeg tenkte kunne være greit å dele med dere:

• drikk mye væske (og da mener jeg helst vann)
• ikke glem grønnsakene i julen, alle typer kål er fine saker ettersom de inneholder mye fiber
• hold deg i fysisk aktivitet – da mener jeg ikke at man trenger å gå til treningssenteret akkurat men en tur mellom måltidene hjelper tarmene å jobbe
• spis svisker/ tørkede aprikoser – men vær obs på mengde (kan lett føre til en del gassdannelse som blir mindre hyggelig for dine nærmeste)

Klikk.no publiserte nylig et innlegg om kaloriinnholdet i julematen. Det er vel neppe noe overraskelse at mange ting på julebordet er kaloririke og har en høy andel mettet fett. En porsjon med juleribbe (med tilbehør) er beregnet å inneholde 1530 kalorier (og da er 1044 fra fett!) – og det er en porsjon! Ofte tar vi vel gjerne to og skyller det ned med noen glass vin og avslutningsvis en dessert. Et godt tips kan være å unngå og følge den tradisjonelle tallerkenmodellen (der 1/3 er protein, 1/3 er karbohydrater og 1/3 er grønnsaker) men heller fylle halve tallerken med grønnsaker og så ha en 1/4 kjøtt og 1/4 poteter.

Så kos dere med all den deilige julematen med måte, det er det beste tipset.

Ønsker dere alle en god jul!

Kan du spise deg til et langt og friskt liv?

Av Christine

Dette handlet det forrige avsnittet av Lyst og Last om (TV2 -program 6). World Health Organisation mener at dersom man spiser sunt, er fysisk aktiv og unngår røyking kan man redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer samt diabetes type 2 med 80 %. Videre hadde 50 % av alle krefttilfeller vært eliminert. Forskere frykter at dersom den negative vektutviklingen vi har sett det siste tiåret forsetter vil vi få mer sykdom og kortere levetid. Japanere er kjent for å ha en høy levealder. Så hva er det de gjør rett?

På øygruppen Okinawa i Japan finner vi den høyeste andelen av hundreåringer der menn lever i snitt til de blir 81 år gamle og kvinner til de blir 86. Sammenlignet med Norge er levealderen for kvinner 83,1 år og 78,6 år for menn (2009). Mest av alt synes jeg det er imponerende at 80 % av de over hundre er ikke innlagte på sykehus eller sykehjem, men fortsatt klarer seg hjemme på egenhånd. Overvekt, hjerte- og karsykdommer og kreft finnes knapt. Kaloriinntaket er 30-40 % lavere enn vesten og kosten består i stor del av frukt, grønnsaker og fet fisk. I tilegg spiser de seg aldri stappmette, noe jeg tror vi nordmenn har dårlig forståelse for.  Mye søvn og mosjon i form av avspenningsøvelser inngår også i deres hverdag. Det ble tydelig at kostholdet var kilden til høy levealder etter at amerikanske hamburgerkjeder hadde etablert seg på øygruppen. På rekordtid så man at flere ble overvektige og fikk kostholdsrelaterte sykdommer.

Den viktigste årsaken til for tidlig død i Norge i dag er hjerte- og karsykdommer. Vi vet at mettet fett bidrar til å øke kolesterolnivået i kroppen som i sin tur kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Rune Blomhoff, professor i ernæring opplyser om palmeoljens ugunstige helseeffekter og råder oss å styre unna denne type olje ettersom den har en høy andel mettet fett. Rapsolje og olivenolje er mye bedre alternativer ettersom de inneholder mindre mettet fett og heller mer enumettet og flerumettet fett. Dessverre finnes palmeolje i mange produkter og skjuler seg ofte som ”vegetabilsk fett” eller ”vegetabilsk olje” på matvaredeklarasjonen. Med tiden håper jeg det settes krav til bedre merking slik at man vet hva maten inneholder og kan bestemme hva man vil putte i kroppen sin. Rune Blomhoff påpeker at vi også bør være obs på industribearbeidet mat ettersom det ofte tilsettes for mye salt, sukker og mettet fett. Mer enn 70 % av saltet kommer fra denne typen mat og vi vet at salt øker risikoen for høyt blodtrykk som igjen øker risikoen for andre sykdommer. Så les varedeklarasjonen og velg de beste alternativene med minst mulig tilsatt salt og sukker.

Kanskje målet ikke er å bli 100, men hadde det ikke vært fint å bli gammel og ha helsa i behold?

Gir smør mindre økning i blodlipidene enn olivenolje?

 Av Anne Sofie

I en studie ved Lund Universitet i Sverige har man funnet at smør gir mindre økning i blodlipidene enn olivenolje og raps/linfrøolje. Forskerne spekulerer på om det kan skyldes fettsyresammensetningen i melkefett.

Og - ja, ikke utenkelig! For mye av det mettede fettet i melkefett har ingen effekt på kolesterolet i blodet i det hele tatt og ca en tredjedel av melkefettet er sunt umettet fett. I tillegg inneholder melkefett også litt flerumettet fett.

Alt fett vi spiser består av mange forskjellige fettsyrer. Det er sammensetningen av fettsyrer som bestemmer om fettet er hardt eller mykt og hvilken effekt det har på helsa di.

Melkefett består av ca 400 forskjellige fettsyrer. De som er vist i figuren under, er de det er mest av. Skalaen til venstre (% av totalt fettsyrer) viser hvor stor andel av melkefettet den enkelte fettsyre utgjør. De røde er mettede, de grønne enumettede og de blå er flerumettede fettsyrer. Av de mettede fettsyrene er det kun C12:0, C14:0 og C16:0 om øker kolesterolet ditt. De korte mettede fettsyrene som står til venstre i grafen påvirker ikke kolesterolet, og disse finnes bare i melkefett og kokosfett. C12:0 og C14:0 øker HDL kolesterolet, som er gunstig, og C18:0, som det er mye av i melkefett, har også en nøytral effekt på kolesterolet på samme måte som de korte. Den umettede fettsyren C18:1 (oljesyre) som det finnes mye av i olivenolje, reduserer kolesterolet.

Så melkefett er på en måte som et kinderegg….

Vi spiser mer kjøtt enn noen gang

Av Lise

Visste du at vi spiser 77 kilo kjøtt hver i året? Det er 210 gram hver dag det. Det har aldri tidligere vært registrert et så høyt forbruk av kjøtt i Norge. Det gjør at vi nordmenn får i oss mer mettet fett og at de gunstige endringene i kostens fettsyresammensetning har stoppet opp. Vi spiser også for lite fisk. Dette kommer fram av rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2009 som gis ut av Helsedirektoratet.

Rapporten viser at vi spiser mer frukt og grønt og mindre sukker enn tidligere. Men fortsatt har mange nordmenn mye helse å hente på å legge om kostholdet. Usunne kostvaner kombinert med at vi rører for lite på oss, medvirker blant annet til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og type 2-diabetes. Noe som koster samfunnet enorme summer hvert eneste år.

Så la oss starte allerede i dag med å gjøre de små endringen. Våren er her for fullt og kveldene er lange og lyse – perfekt for en joggetur, sykkeltur eller en gåtur. Nå vet jeg i alle fall hva jeg skal gjøre i kveld – og kanskje jeg skal kose meg med en deilig kyllingsalat til middag  Tar du oppfordringen?