Vingling om kostråd

Av Anne Sofie

Jeg leste i Aftenposten for en stund siden: “Løk – helse i hver tåre”. Endelig! - tenkte jeg. Da jeg gikk på Ernæringslinjen på Universitet i Oslo på 70-tallet lærte vi at løk ikke var noen spesielt viktig grønnsak i kostholdet fordi den ikke inneholdt spesielt mye næringsstoffer. Jeg greide aldri å få dette til å stemme med min intuisjon, men det var vitaminer og mineraler som var næringsstoffene som gjaldt den gangen. Idag hører vi ord som “organiske svovelforbindelser”, “flavonoider” og “fruktaner” – forbindelser som dengang ikke var oppdaget, eller i hvertfall ikke var knyttet helseeffekter til.

Hvitløk i nesa

Jeg ble litt skuffet i 1979 da jeg fikk høre at løk ikke var spesielt sunt, fordi jeg hadde en egen opplevelse av at i hvertfall hvitløk hadde en god effekt på helsetilstanden min. Det kan ha hatt noe med at jeg hadde en mor som brukte store mengder løk, og hvitløk brukte hun i alt fra havregrøt til lapskaus. Hun puttet til og med hvitløk i nesa når hun merket at hun begynte å bli forkjølet. Det virket! Og familien var sjeldent syke. Nå har jeg endelig fått bekreftet at det hun gjorde var bra for oss.

Fokus endres

Jeg har nå fulgt med i kostholdsdebatten i 30 -40 år, og forundrer meg ikke over at folk er forvirret. Løken er bare ett eksempel. Jeg husker godt at jeg som barn på 60-tallet opplevde at reker ble usunt. Min mor, som var en meget helsebevisst dame, hadde fått nyss om at reker innholdt så mye kolesterol at det burde begrenses sterkt til voksne menn. Det kunne føre til hjerteinfarkt. Og dermed ble reker utelatt fra lørdagskosen. For ikke å snakke om peanøtter! Det inneholdt for mye fett og var tabu i mange år. Da var det jammen godt at potetgull ble oppfunnet. Det var jo laget av poteter, og jeg hørte aldri den gangen at poteter var usunt. Eller egg! Egg har har gått fra å være sunt til å være usunt i store mengder og blitt frikjent igjen. Dette skyldes selvfølgelig at vi har fått ny kunnskap underveis, men at det fører til forvirring er det ingen tvil om.

Mettet fett

Ett av de største paradoksene som har oppstått i løpet av de siste 50-åra, er redelsen for mettet fett. Jeg forstår selvfølgelig at dette kom som en grei forklaring på hjerteinfarktepideminen på 60- og 70-tallet (man kjente jo ikke til de skadelige transfettsyrene den gangen), men jeg har aldri helt greid å ta dette inn over meg. Mettet fett er jo den fetttypen som menneskekroppen produserer selv når den skal lage fett av karbohydrater, og da er det ikke det sunneste fettet den lager! Neida, det mest kolesteroløkende fettet lager den (palmintinsyre, C16:0) og sørger for at det blir lagt opp som lager enten på rumpa eller rundt magen, som energireserve til dårligere tider. Det er da helt ulogisk at menneskekroppen gjør dette hvis mettet fett er så skadelig? Jeg undrer meg på om det er noe med fett som vi ikke helt har forstått enda, og om vi kommer til å få noen endringer i anbefalingene når det gjelder inntak av fett om ikke så lenge. Det dukker stadig opp ny forskning som viser at mettet fett ikke er så skadelig som det man tidligere har trodd, og nylig ble det publisert en oversikt over forskningen som er gjort på melkefett .

 Alt med måte

Hva er det egentlig jeg vil fram til? Bak alle disse rådene som har kommet opp gjennom åra, er det ett råd som aldri er blitt forkastet: Spis variert! Vi friske mennesker tåler det meste hvis vi bare ikke overdriver. Og husk: til og med vann er helseskadelig i for store mengder. Idag kan vi ernæringsfysiologer anbefale det meste hvis vi bare inntar det i moderate mengder. Jeg har ingen problemer med å anbefale reker, egg, peanøtter eller poteter, hvis det bare inntas i moderate mengder. Jeg har heller ikke noe problem med å si at du kan unne deg en cola i ny og ne, eller litt potetgull. Men gjør det i begrensede mengder og ikke så ofte. - Og spar godteriene til lørdag   Jeg tror det er her nøkkelen til et sunt liv ligger!

God helg!

Smalere midje med meieriprodukter?

Av Anne Sofie

En svensk studie har nylig rapportert at menn som brukte lite fete meieriprodukter som helmelk,smør og fløte hadde mer magefett enn de som spiste mye slike produkter. Studien er gjort på 1782 svenske menn i alderen 40-60 år, bosatt utenfor byene. Det som er spesielt med denne studien, er at det er melkefettet som ser ut til å ha en gunstig virkning. De som ikke hadde smør på brødet, drakk mager melk og sjelden eller aldri brukte fløte og krem (det vil si de som fulgte de norske kostrådene) hadde mest fett på magen.

Magre eller fete?

Det er tidligere vist at meieriprodukter har en slankende effekt, men da er det kalsium og ikke fettet i meieriproduktene som har hatt fokus. Kalsium binder seg til fett i tarmen slik at det ikke blir tatt opp i kroppen. Det fører til at du får et lavere kaloriinntak. Det betyr at magre meieriprodukter virker slankende, og nå er det altså kommet forskningsresultater som antyder at fete meieriprodukter er enda gunstigere enn magre.

Tankevekker for myndighetene?

Man skal selvfølgelig ikke legge for stor vekt på en enkelt studie, og dette er en observasjonsstudie, så den beviser ingenting. Her trengs det mer forskning, men jeg håper myndighetene legger merke til slike resultater. De har nettopp reviderte de norske kostrådene og anbefaler fortsatt kun magre meieriprodukter. Myndighetene ønsker at vi skal spise mer fiskefett på bekostning av melkefett. Fiskefett er noe av det gunstigste vi kan spise, så det forstår jeg, men kanskje vi tåler begge deler – både fiskefett og melkefett.

Disse forskningsresultatene bør også være en tankevekker for de danske myndighetene som nylig har vedtatt skatt på mettet fett og dermed melkefett, for å slanke det danske folk…..

Skatt på mettet fett i Danmark

Av Anne Sofie

Den 17. mars banket det Danske parlamentet gjennom en skatt på mettet fett til tross for skarp kritikk fra både helseeksperter og jurister. Dette rammer også melkefett som inneholder mye mettet fett, og dermed er melkefett satt i samme bås som sigaretter og alkohol.

    

Fete dansker

Hensikten med skatten er å slanke det danske folk. En ny stor undersøkelse viser at 58% av danskene nå er overvektige mot 49% for fire årsiden. Dette bekymrer helseministeren. Tanken er at skatten skal føre til høyere pris på meieriprodukter og kjøtt, og dermed føre til et lavere inntak av disse produktene. Men kommer disse tiltakene til å virke?                                                                                                                                                         

Vitenskapelig dokumentasjon

Det er overraskende at økende overvekt i befolkningen er begrunnelsen for å innføre skatt på mettet fett. Da WHO/FAOs ekspertpanel gikk gjennom den vitenskapelige litteraturen i 2008/2009, oppsumerte de med at man ikke kan trekke noen konklusjoner om at inntak av totalt fett eller mettet fett påvirker kroppsvekt. Det blir understreket at energibalanse er det viktigste for å opprettholde stabil vekt, uavhengig av om energien kommer fra fett eller karbohydrater. Når ekspertpanelet heller ikke finner noen overbevisende sammenheng mellom mettet fett og hjerte- og karsykdom, som til nå har vært et poeng for å fraråde mettet fett, virker det hele veldig lite troverdig.

I tillegg foreligger det nå masse dokumentasjon på at melkefett ikke er så skadelig som man har trodd, og en svensk studie har vist at de barna som drakk den feteste melken var de slanskeste. Når vi også har i tankene at svært mange personer har glede av lavkarbodietten, blir denne skatten ganske meningsløs.

Penger til den danske statskasse

Man kan mistenke den danske stat for å innføre fettskatten bare for å få mer penger i den danske statskasse, for den forventes å innbringe en drøy milliard danske kroner. Det må da finnes mer troverdige og virkningsfulle metoder for å få det danske folk i energibalanse enn ved å innføre skatt på mettet fett? Noe som er mer lystbetont? Jeg har mer tro på gulrot enn pisk, og det er jo ingen som ønsker seg dyrere matvarer….

Ny forskning om meieriprodukter

Av Anne Sofie

Fra Harvard University i USA er det nylig publisert resultater fra to forskjellige studier, den ene viser at inntak av melkefett muligens kan gi lavere risiko for diabetes 2, og den andre viser at det ikke er noen sammenheng mellom melkeinntak og hjerte- og karsykdom, eller at det til og med kan være en redusert risiko. Det som gjør dette til hyggelig lesing for meg, er at det er resultater som bekrefter mine egne forskningsresultater, og at det nå kommer fra antagelig verdens sterkeste og mest anerkjente ernæringsmedisinske miljø.

I den første studien målte man innholdet av en spesiell fettsyre – trans palmitoleinsyre – i blodet hos forsøkspersonene. Denne fettsyren finnes nesten utelukkende i melkefett og kan dermed brukes som en markør for hvor mye melkefett man har inntatt (jo høyere innhold av fettsyren i blodet = jo mer melkefett spist/drukket). Resultatene viste at jo mer man hadde av denne fettsyren i blodet, jo lavere risiko for diabetes 2. Det så også ut som at det var fettsyren i seg selv som hadde en effekt, og ikke de fete meieriproduktene som sådan. Man har lenge visst at enkeltfettsyrer kan ha metabolske effekter i menneksekroppen (f.eks CLA), og det er ikke utenkelig at andre fettsyrer som bare finnes i melkefett også kan ha en metabolsk virkning. Trans palmitoleinsyre var i denne studien assosiert med mindre overvekt, høyere HDL kolesterol, lavere triglyseridnivå i blodet, og mindre insulinresistens. Alt dette er gunstig med tanke på å unngå diabetes 2.

Det er nesten så jeg får lyst til å bli forsker igjen, for å forske videre på denne sammenhengen! Studien er også omtalt i kk.no

Man skal selvfølgelig ikke trekke for sterke konklusjoner før det foreligger forskningsresultater fra mange studier og fra mange forskningsmiljøer, men jeg syns det er gledelig at så mange forskningsmiljøer verden over er interessert i temaet meieriprodukter og helse. Det gir meg håp om at man i nær framtid kan trekke sikre konklusjoner om temaet, og unngå all den synsing som har vært de siste 40-50 år!

Gir smør mindre økning i blodlipidene enn olivenolje?

 Av Anne Sofie

I en studie ved Lund Universitet i Sverige har man funnet at smør gir mindre økning i blodlipidene enn olivenolje og raps/linfrøolje. Forskerne spekulerer på om det kan skyldes fettsyresammensetningen i melkefett.

Og - ja, ikke utenkelig! For mye av det mettede fettet i melkefett har ingen effekt på kolesterolet i blodet i det hele tatt og ca en tredjedel av melkefettet er sunt umettet fett. I tillegg inneholder melkefett også litt flerumettet fett.

Alt fett vi spiser består av mange forskjellige fettsyrer. Det er sammensetningen av fettsyrer som bestemmer om fettet er hardt eller mykt og hvilken effekt det har på helsa di.

Melkefett består av ca 400 forskjellige fettsyrer. De som er vist i figuren under, er de det er mest av. Skalaen til venstre (% av totalt fettsyrer) viser hvor stor andel av melkefettet den enkelte fettsyre utgjør. De røde er mettede, de grønne enumettede og de blå er flerumettede fettsyrer. Av de mettede fettsyrene er det kun C12:0, C14:0 og C16:0 om øker kolesterolet ditt. De korte mettede fettsyrene som står til venstre i grafen påvirker ikke kolesterolet, og disse finnes bare i melkefett og kokosfett. C12:0 og C14:0 øker HDL kolesterolet, som er gunstig, og C18:0, som det er mye av i melkefett, har også en nøytral effekt på kolesterolet på samme måte som de korte. Den umettede fettsyren C18:1 (oljesyre) som det finnes mye av i olivenolje, reduserer kolesterolet.

Så melkefett er på en måte som et kinderegg….

Hva slags melk skal barn drikke?

Av Anne Sofie

Jeg har tre barn hvorav ett fortsatt bor hjemme. Alle tre har fått skummet melk eller ekstra lettmelk å drikke fordi myndighetene anbefaler magre varianter til barn, men jeg tror ikke jeg har sett noen vitenskapelig dokumentasjon bak denne anbefalingen noen gang. Det begrunnes med det generelle rådet om at man bør begrense inntaket av fett og da spesielt mettet fett.

I høst ble det imidlertid offentliggjort en doktoravhandling i Sverige som tvert imot viste at de barna som drakk den feteste melken hadde den laveste kroppsvekten. Man skal selvfølgelig ikke trekke for bastante konklusjoner ut fra en enkelt studie, og forskeren som sto for undersøkelsen sier også at hun ikke vet hva forskjellen skyldes, men jeg kjenner at jeg nå angrer litt på at jeg ikke ga mine barn lettmelk eller helmelk da de var små. Alle har nemlig slitt litt med overvekt selv om de har hatt et sunt kosthold. Selv drakk jeg store mengder helmelk som barn og var tynn som en strek…

Det er ikke mer enn et par år siden temaet ble debattert i Aftenposten. Da gikk en forsker på Ås og en professor og barnelege ved St. Olavs hospital i Trondheim ut og kritiserte myndighetens råd om at barn skal drikke mager melk. De fikk svar fra andre eksperter som mener at barn bør få magre melkevarianter med begrunnelse i forbygging av hjerte- og karsykdom. Med tanke på at det finnes svært lite dokumentasjon på at inntak av melkefett fører til hjerte- og karsykdom, syns jeg denne begrunnelsen er litt svak….

Dette forteller kanskje noe om hvor vanskelig det er å gi kostråd til ulike grupper av befolkningen. Kanskje rådet om å unngå melkefett som gis til den voksne delen av befolkningen ikke passer for barn?

Men inntil det foreligger mer forskning på barns melkeinntak og fedme, er det forståelig at myndighetene holder på sine råd. La oss få mer forskning på dette temaet!

Ingen kobling mellom mettet fett og hjerteinfarkt

Av Anne Sofie

Jeg har skrevet om dette før, og nå er det kommet mer bekreftelse på at denne påstanden kanskje stemmer. I november 2008 arrangerte WHO/FAO et ekspertmøte om fett og fettsyrer og helse. Ekspertene har  gått gjennom all vitenskapelig litteratur på området, og nå er resultatet publisert. Den systematiske gjennomgangen av litteraturen viser at et høyt inntak av mettet fett (opp til 18 prosent av energien) ikke påvirker risikoen for hjerteinfarkt. I Norge ligger inntaket av mettet fett på 15 prosent av energien hos en gjennomsnittlig nordmann. Ekspertpanelet fant heller ikke noen sammenheng mellom et høyt inntak av fett (opp til 47 prosent av energien fra fett) og risiko for hjerteinfarkt.

I kostanbefalinger verden over anbefales man å begrense inntaket av mettet fett nettopp fordi det har vært koblet til hjerteinfarkt. Denne nye gjennomgangen av forskningen som er ment å skulle ligge til grunn for kommende kostanbefalinger klarte altså ikke å påvise noen slik sammenheng…..

Fordi melkefett inneholder mye mettet fett, er også meieriprodukter blitt beskyldt for å forårsake død. Jeg syns det nå er på tide å nyansere synet på dette også. Meieriprodukter har opp gjennom åra uberettiget fått skylden for mye død og elendighet. Jeg er helt overbevist om at hjerteinfarktepidemien som vi hadde her i landet for noen tiår siden ikke hovedsakelig skyldtes melkefett og meieriprodukter, men heller margarin, som dengang var laget av herdet fiskeolje og dermed innhold masse transfettsyrer.

Sunnere melkefett.

Av Anne Sofie

 

Så du innslaget om sunnere melk på NRK Søndagsrevyen på søndag?

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås forsker på hvordan melk kan gjøres enda sunnere ved å endre fôret til kua. Melkefett har lenge hatt et “dårlig rykte” på grunn av det høye innholdet av mettet fett. Mettet fett er satt i sammenheng med hjerte- og karsykdom, og myndighetene anbefaler derfor at vi spiser magre meieriprodukter. Men kanskje vi kan gjøre melkefett “sunnere” ved rett og slett å endre kuas meny?

Når kuer går på beite og spiser friskt gress blir smøret mykere. Dette er kunnskap vi har hatt helt fra gamle dager. Men hva er det som gjør at fettet blir mykere? Det viser seg at melk fra kuer som går på beite inneholder mindre mettet fett og mer av det gunstige umettede fettet. Umettet fett er flytende ved romtemeratur, og når man endrer på forholdet mellom umettet og mettet fett blir fettet mykere. Forskningen viser at fettsyrer som gjør melkefettet mykt er sunnere enn fettsyrene som gjør melkefettet hardt. Mykt melkefett inneholder mindre av spesielt én fettsyre – palmitinsyre – som påvirker fettstoffene i blodet på en uheldig måte.

Nå har forskerne på Ås sammen med TINE og Felleskjøpet utviklet et kraftfôr som også påvirker melkefettet i gunstig retning på samme måte som beitegras. Kraftfôret forsterker den positve virkningen som beitegraset har på sammensetningen av melkefettet på beite om sommeren, og gir et sunnere melkefett når kua står inne på båsen om vinteren.

Denne kunnskapen har TINE tatt i bruk for å gi deg produkter med litt sunnere melkefett, og kanskje får alle norske kuer dette fôret en gang i fremtiden?

Fett påvirker kolesterolet ditt

Av Anne Sofie

Er det over 5 år siden du var hos legen og sjekket kolesterolverdiene dine?  I så tilfelle kan det være verdt å ta seg en tur for å forsikre seg om at verdiene dine er som de skal. Jo tidligere man oppdager eventuelle avvik jo bedre.

Men hva er det som påvirker kolesterolet ?

Kolesterolet i blodet har lenge vært sett på som en av de viktigste risikofaktorer for hjerteinfarkt. Og mettet fett i kosten ser ut til å øke totalkolesterolet. På bakgrunn av dette anbefaler helsemyndighetene oss å spise mindre mettet fett, med andre ord velge magre kjøtt- og meieriprodukter, samt velge myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør.

Alt fett er satt sammen av forskjellige fettsyrer, mettede fettsyrer og umettede fettsyrer. Disse fettsyrene har forskjellig  virkning på kolesterolet. Flere studier har vist at de tre mettede fettsyrene laurinsyre (C12:0), myristinsyre (C14:0) og palmitinsyre (C16:0) øker totalkolesterolet, og myristinsyre er “verstingen”. I det norske kostholdet får vi laurinsyre og myristinsyre hovedsakelig fra melkefett, mens palmitinsyre kommer fra mange kilder: margarin, kjøtt, vegetabilsk fett og melkefett.

De senere årene har mange forskere sett behovet for å nyansere synet på hva som fører til hjerteinfarkt. Der man før snakket om totalkolesterol, snakker man nå om det gode kolesterolet (HDL) og det farlige kolesterolet (LDL). Totalkolesterol tilsvarer omtrent summen av disse. Du har kanskje vært hos legen og fått målt kolesterolet ditt, og fått vite disse to verdiene? Det er positivt å ha høyt HDL. Helst bør det være over 1.  LDL bør være under 3 og totalkoelsterolet bør være under 5. De fleste fagfolk anser nå forholdet mellom totalkolesterolet og HDL (totalkolesterol/HDL) for å være det som best forteller noe om din risiko for å få hjerteinfarkt . Dette bør være under 4.

Når man ser på forholdet totalkolesterol/HDL, er det palmitinsyre som er “verstingen” og endrer dette forholdet i en ugunstig retning. Den nederlandske professoren Ronald Mensink er en av de fremste ekspertene på dette området og har beskrevet det i en artikkel i American Journal of Clinical Nutrition. Det er mye palmitinsyre i melkefett, og er det noe vi i TINE kan gjøre for at melkefettet skal bli sunnere, så er det nettopp å sørge for at innholdet av denne fettsyren blir redusert. Dette har forskere på UMB sammen med oss forskere i TINE sett på om vi kunne gjøre noe med. Dette kommer det mer om senere.

Fettsyrer – sunne eller usunne? – og litt om palmitinsyre igjen

 Av Anne Sofie

Lurer du på hva fettsyrer er for noe?  Vel, alt fett er bygd opp av fettsyrer. Det er utrolig mange forskjellige av dem, antagelig mange tusen, men noen er mer vanlige enn andre. Fettsyresammensetningen er karakteristisk for de ulike fettslag. F.eks er den helt forskjellig i melkefett og i vegetabilske oljer. De vegetabilske oljene er til og med helt forskjellige avhengig av hvilke planter de kommer fra. 

Fettsyrene har ulik lengde og noen av dem er mettet og noen er umettet. Det har noe med den kjemiske sammensetning å gjøre, og det kan du lese mer om andre steder. Alle fettslag innholder både mettede og umettede fettsyrer, men i forskjellig blanding. Hvis fettet innholder mye umettet fett er det mykt (som oljer). Inneholder det mye mettet fett, er det hardt (som kokosfett og melkefett).

“Fettsyrer i kosten og helse” er ikke noe enkelt tema, og debatten går ustanselig fagfolk imellom når det gjelder hvor sunne eller hvor usunne fettsyrene er. Noen av fettsyrene er enkle å forholde seg til, f.eks de lange omega 3 fettsyrene i fisk som er sunne, fordi her er fagfolk enige.

Det er også enighet om at palmitinsyre ikke er bra. Denne finnes det mye av i melkefett og i palmeolje. Palmitinsyren er den fettsyren som har mest uheldig effekt på kolesterolet. Den nederlandske professoren Ronald Mensink (en av verden fremste eksperter på området) fikk engang spørsmålet: Hvis vi skulle gjøre melkefett sunnere, hva ville du anbefale oss å gjøre da? Svaret var: “Sørg for å senke innholdet av palmitinsyre!”

Professor Emeritus Jan I. Pedersen på Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO og en av Norges fremste eksperter på fett og helse, svarte det samme da han fikk det samme spørsmålet: “Enhver nedgang i innhold av palmitinsyre er positivt for folkehelsa.”

Dette er noe vi har jobbet med de siste åra i TINEs forskningsavdeling og som vi begynner å se resultater av nå. Skriver mer om det senere.