Posts tagged ‘Melk’
Krever kompensasjon for grunnløs diett
Av Kirsti
En 103-årig beboer på et aldershjem i Småland har ved en feil blitt behandlet som om hun ikke tåler melkesukker. Nå krever døtrene kompensasjon på morens vegne for all den gode maten hun over lengre tid har gått glipp av. Dette i følge Smålandsposten.
Mer om 103-åringens glade reaksjon på at hun igjen kan spise vanlig mat finner du her. Stå på!
Uansett om du vurderer å kreve kompensasjon eller ei, Melk.no har god informasjon til deg med nedsatt evne til å fordøye melkesukker.
Diabetes og melkeinntak blant tenåringer
Av Anne Sofie
Ny forskning har vist at mye meieriprodukter i kostholdet i løpet av tenårene kan redusere risikoen for å få diabetes type 2 i voksen alder.
Melk og tenåringer
Forskere på Harvard School of Public Health undersøkte sammenhengen mellom inntaket av meieriprodukter i tenårene og forekomsten av diabetes type 2 blant 37 038 voksne kvinner i den kjente Nurses Health Study. De fant at kvinner som hadde hatt et høyt inntak av meieriprodukter i tenårene hadde 38% lavere risiko for å få diabetes type 2 i voksen alder. 
Denne positve effekten økte hvis kvinnene hadde et høyt inntak også i voksen alder. Da økte risikoreduksjonen til 43%. Forskerne registrerte også at det var de med høyest inntak av meieriprodukter som hadde minst vektøkning i løpet av sitt voksne liv.
Ny metaanalyse
I tillegg er det kommet en såkalt meta-analyse, en stor studie hvor man har slått sammen resultatene fra 7 forskningsprosjekter. Denne studien viste at ved et inntak på 3 enheter meieriprodukter pr dag (f.eks 1 glass melk, en brødskive med ost og en yoghurt) kan man redusere risikoen for diabetes type 2, og størst effekt så man av de magre meieriproduktene.
Hva forteller dette oss?
De studiene det snakk om over, er såkalte obeservasjonsstudier som ikke sier noe om årsaksforholdene. Før man kan trekke noen sikre konklusjoner om det virkelig er noen sammenheng mellom meieriprodukter og diabetes type 2, er det nødvendig med mer forskning på hva det er som skjer i kroppen når man spiser meieriprodukter. Er det slik at det er “noe” i melk og meieriprodukter som beskytter mot overvekt og diabetes, eller er det bare det at folk som spiser meieriprodukter også har en sunnere livsstil ellers?
Hva skjer i kroppen?
Forskere har såvidt begynt å studere dette temaet, og det er nylig kommet resultater fra et slikt prosjekt. Et forskerteam i USA tok for seg en gruppe voksne overvektige personer som var i faresonen for å få diabetes type 2. De delte dem i to grupper og satte dem på et kosthold med enten mye eller lite meieriprodukter. Forskerne fant at mye meieriprodukter ga mindre såkalt oksidativt og inflammetorisk stress, enkelt forklart: mindre betennelsesreaksjoner i kroppen. Man er nå ganske overbevist om at betennelsesreaksjoner er en viktig faktor for mange livsstilsykdommer som f.eks diabetes type 2, kreft og hjerte- og karsykdom, så dette er interessante funn! Jeg ønsker meg mer slik forskning på samme tema!
Melk som hjerneføde
Av Anne Sofie
Man har lenge visst at riktig tilførsel av næringsstoffer er viktig for utviklingen av barns hjerne. Da har det stort sett dreid seg om omega 3. Nå har man fått mer kunnskap om at også visse vitaminer er viktige, og ikke bare for barns utvikling, men også for å opprettholde hjernens funksjon når man blir eldre og dermed unngå Alzheimer og demens.
Jern og vitamin B12
Gry Hay, ernæringsfysiolog og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, uttaler at alvorlig mangel på jern og vitamin B12 er 
forbundet med dårlig mental og motorisk utvikling hos barn, og kan i verste fall gi permanent skade på nervesystemet. De fleste norske barn får nok vitamin B12 gjennom maten. Det er stort sett hos barn i familier med strengt vegetarisk kosthold (vegankost) man ser mangelsymptomer.
Gulloppskrift
Selve gulloppskriften for å få i barnet nok vitamin B12, er kumelk + leverpostei. Gry Hay har selv forsket på temaet og publiserte nylig en artikkel i det anerkjente tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition. Man har lenge trodd at kjøtt var den beste kilden til vitamin B12, men nå viser det seg at kumelk faktisk er den beste kilden, både blant barn og voksne.
Vitamin B12 og Alzheimer
Mye tyder på at Vitamin B12 er viktig også for å forebygge Alzheimer. Alzheimer skyldes at hjerneceller dør og at hjernen skrumper inn. Professor David Smith ved Oxford Universitet har funnet at det er en sammenheng mellom degrenerering av hjernen og lav vitamin B12 status. Er det vitamintilskudd som er løsningen? Berikning av matvarer? En enklere løsning er kanskje å drikke melk? Professor Smith anbefaler 2 glass melk om dagen dersom du ønsker et langt liv med friskt minne.
Ny forskning om meieriprodukter
Av Anne Sofie
Fra Harvard University i USA er det nylig publisert resultater fra to forskjellige studier, den ene viser at inntak av melkefett muligens kan gi lavere risiko for diabetes 2, og den andre viser at det ikke er noen sammenheng mellom melkeinntak og hjerte- og karsykdom, eller at det til og med kan være en redusert risiko. Det som gjør dette til hyggelig lesing for meg, er at det er resultater som bekrefter mine egne forskningsresultater, og at det nå kommer fra antagelig verdens sterkeste og mest anerkjente ernæringsmedisinske miljø.
I den første studien målte man innholdet av en spesiell fettsyre – trans palmitoleinsyre – i blodet hos forsøkspersonene. Denne fettsyren finnes nesten utelukkende i melkefett og kan dermed brukes som en markør for hvor mye melkefett man har inntatt (jo høyere innhold av fettsyren i blodet = jo mer melkefett spist/drukket). Resultatene viste at jo mer man hadde av denne fettsyren i blodet, jo lavere risiko for diabetes 2. Det så også ut som at det var fettsyren i seg selv som hadde en effekt, og ikke de fete meieriproduktene som sådan. Man har lenge visst at enkeltfettsyrer kan ha metabolske effekter i menneksekroppen (f.eks CLA), og det er ikke utenkelig at andre fettsyrer som bare finnes i melkefett også kan ha en metabolsk virkning. Trans palmitoleinsyre var i denne studien assosiert med mindre overvekt, høyere HDL kolesterol, lavere triglyseridnivå i blodet, og mindre insulinresistens. Alt dette er gunstig med tanke på å unngå diabetes 2.
Det er nesten så jeg får lyst til å bli forsker igjen, for å forske videre på denne sammenhengen! 
Studien er også omtalt i kk.no
Man skal selvfølgelig ikke trekke for sterke konklusjoner før det foreligger forskningsresultater fra mange studier og fra mange forskningsmiljøer, men jeg syns det er gledelig at så mange forskningsmiljøer verden over er interessert i temaet meieriprodukter og helse. Det gir meg håp om at man i nær framtid kan trekke sikre konklusjoner om temaet, og unngå all den synsing som har vært de siste 40-50 år!
Historien bak teksten på melkekartongen
Jeg har sakset en kommentar fra bloggen til Anne Viken - og fikk lyst til å svare. Her er kommentaren:
Ingvar skriver: “Eg lurer på denne helsereklamen som Tine driv på mjølkekartongane. Før var det å drikka kalsium for å få sterkt skjelett, no går det ein kampanje for å drikka protein for å få store musklar. Eg lurer på: Finst det noko som helst fagleg dekning for desse påstandane, og er det i det heile lovleg å slengja rundt seg med helsepåstandar om ei matvare på denne måten?”
Vi som jobber med ernæring i TINE blir ofte utfordret av markedsførerne på hva vi kan si og ikke si. En merkevaresjef vil gjerne ha frem alt som er positivt med sitt merke, og vet at den norske forbrukeren er opptatt av sunnhet. Hvis man kan påstå at en matvare har en positiv effekt på helsen (via en helsepåstand), er det ofte en stor fordel for et produkt. Vi blir derfor stadig utfordret til å finne frem til hva det kan være mulig å si i om et produkt, og vi må prøve å komme frem til formuleringer som er forståelige og motiverende for forbrukerne. Til sist må vi sikre at tekstforfatterne i reklamebyråene ikke forenkler og vrir på budskapene før de går i trykken. Målet er jo selvfølgelig å få salgskurven til å peke oppover, eller i hvert fall ikke nedover som den har gjort for melk de senere årene.
De fleste har fått med seg at melkeprodukter er nordmenns viktigste kilde til kalsium, og at kalsium er viktig for å ha et sterkt skjelett. Men dette har nok vært et litt ensidig budskap som kanskje bare motiverer en mindre del av befolkningen. I fokusgrupper hører vi at folk flest mener at “Joda, melk er sunt, men det er kanskje ikke så viktig for meg?” Kunnskapen om at melk er en viktig basimatvare i norsk kosthold har gått litt tapt rett og slett.
Så da gjelder det å se hva melken har for andre gode egenskaper som vi har lov til å snakke om og som er relevante for nordmenn i 2010. Akkurat nå er proteiner i vinden. Både de som vil bygge større muskler, og de som vil regulere vekten er opptatt av å ha et kosthold rikt på proteiner. Og de fleste trenger jo ikke tilskudd for å få til det. Melk er naturlig rik på proteiner, og for å kunne si det, må minst 20 prosent av energien i melk komme fra protein i følge regelverket om ernærings- og helsepåstander. 40% av energien i skummet melk kommer fra proteiner. Fisk, kjøtt og egg er andre gode proteinkilder i kosten som kan sikre at selv de største kroppsbyggerne kan få dekket sitt behov gjennom et bra kosthold.
Til Ingvar: Neida, vi slenger ikke runt oss med helsepåstander. Som regel er det ernæringsavdelingen som skriver utkastet til tekstene. Melk inneholder mange næringsstoffer som vi kan snakke om betydningen av. Melken er (i følge EU-regelverket) en god kilde til protein, kalsium, jod, fosfor, B12 og B2. Så lenge det vi skriver er godt dokumentert og vi ikke villeder, har vi mulighet til å skrive det. Etterhvert skal alle påstander være godkjent i EU, men de har ikke kommet gjennom vurderingen av hele bunken med søknader om helsepåstander ennå. De har imidlerid vurdert påstander for både protein, kalsium og jod blant annet.
Næringsverdi må med i klimaregnskapet
Av Kirsti
Nesten en tredel av klimagass-utslippene i EU er knyttet til matproduksjon. Å fremstille et kilo kjøtt eller melk gir langt større belastning på klimaet enn å produsere et kilo grønnsaker, og det å velge et kosthold som hovedsakelig er plantebasert kan være et positivt miljøbesparende tiltak.
I beregninger om hva som er et mer klimavennlig kosthold må det imidlertid ikke glemmes at matens fremste oppgave er å dekke kroppens behov for næringsstoffer. Hva de ulike matvarene bidrar med til kostholdet må med i regnestykket. Satt på spissen; Å drikke et glass vann i stedet for melk gir isolert sett et lavere utslipp av klimagasser. For å vurdere om det er et klimavennlig tiltak å bytte ut melken med vann må vi også ta høyde hva vi eventuelt må spise eller drikke i tillegg for å erstatte bidraget av protein, kalsium, jod og andre næringsstoffer fra melken.
Beregninger som både tar hensyn til belastningen produksjonen av matvare gir på miljøet, og hva den samme matvaren bidrar med av næringsstoffer til kostholdet, har til nå vært mangelvare. La oss derfor håpe at denne artikkelen av Smedmann og medarbeidere bare er den første i en rekke. I artikkelen blir ernæringsmessige bidrag fra ulike drikker sett opp mot klimagass-utslipp forbundet med fremstilling, -dette uttrykt ved en Nutrient Density to Climate Impact (NDCI)-indeks. Jo høyere NDCI-indeks, jo mer næringsstoffer i forhold til klimakostnad. Her er tall for drikkene som var med i studien til Smedman:
2-3 glass melk om dagen
Av Kirsti
Melk og ost er en viktig del av vår matkultur, og bidrar med både positive og negative elementer til kostholdet. Vår viktigste kilde til kalsium og jod kan også inneholde fettsyrer som er uheldig for kolesterolet. Høyt forbruk av meieriprodukter beskytter mot en rekke sykdommer (som metabolsk syndrom, type 2 diabetes, tykk- og endetarmskreft), men gir kanskje økt risiko for andre. Som prostatakreft. Bruker man lite melk i kostholdet derimot, er sjansen for å pådra seg benbrudd i voksen alder større. Det er altså med melk som alt annet, -det kan være vanskelig å vite hvor mye som er akkurat passe.
I rapporten “Vidensgrunnlag for rådgivning om indtag af mælk, mælkeprodukter og ost i Danmark 2010” har vårt naboland tatt spørsmålet på alvor. All tilgjengelig forskning på melk og helse er grundig gjennomgått, og konklusjonen er hyggelig lesning for alle melkevenner: Et moderat inntak av melk og melkeprodukter synes å gi lavest risiko for sykdom. Den danske anbefalingen på 2-3 porsjoner melk og melkeprodukter, tilsvarende 1/4 til 1/2 liter melk per dag, blir stående.
- Portugal (2-3 porsjoner meieriprodukter per dag)
- Canada (2-3 porsjoner meieriprodukter per dag)
- Latin-Amerika (2-3 porsjoner meieriprodukter per dag)
- Irland (2-3 porsjoner meieriprodukter per dag til voksne, 5 til ungdom)
- Frankrike (3 porsjoner meieriprodukter per dag)
- Ungarn (3-4 porsjoner meieriprodukter per dag)
- Uruguay (minst en halv liter melk per dag)
- USA (3 porsjoner meieriprodukter per dag)
Og til slutt Kina, min favoritt. Ikke helt sikker på hva de skriver, men det er sikkert noe pent om melk!
Hvitløk + melk= luktfri?
Av Torill
Alle hvitløkselskere: gled dere! Løsningen for “hvitløksånde” etter et hvitløksrikt måltid kan være funnet: Melk!
Ja, du leste riktig Forskere har nemlig funnet at å drikke melk før eller til hvitløk, kan redusere konsentrasjonen av stoffer som danner den karakteristiske ”hvitløksånden”. Studien skal publiseres i Journal of Food Science, men du kan lese om denne allerede på denne linken.
Hvordan kan melk ha denne effekten? Jo, de stoffene som danner ”hvitløksånden” kalles allyl mercaptan, diallyl disulfid, metyl mercaptan, og allyl methyl sulfid. Melk har en effektiv såkalt “deodoriserende aktivitet” særlig på diallyl disulfid. Diallyl disulfid hydrofobt, dvs at den lettere binder seg til fett enn til vann og dette er nok en av årsakene til at melk, særlig fet melk, kan fjerne den karakteristiske hvitløkslukten.
I følge forskerne er det første gang de har testet dette in vivo (på mennesker), og ikke bare in vitro (på lab’en). Men, det er det kanskje noen av leserne som har? Eller kanskje det er noen som vil påta seg oppgaven å teste det ut og sende oss et lite hint om resultatet etterpå?
Jo visst kan man drikke kamelmelk!
Av Christine
Ja det høres kanskje litt rart ut for oss, men kamelmelk utgjør en veldig viktig del av kostholdet for mange mennesker
. Særlig i tørre områder i Afrika og Asia der frukt og grønnsaker vokser dårlig bidrar kamelmelk med mange viktige næringsstoffer og ikke minst med energi.
I Somalia er kamelmelk en viktig kilde til protein, fett og vitamin C. I forhold til vanlig kumelk, som inneholder svært lite vitamin C, har kamelmelk faktisk opp til tre ganger så mye vitamin C. Om man drikker mye av den gir den faktisk et viktig bidrag til C-vitamin inntaket. Melken er tilgjengelig nesten hele året rundt og er spesielt viktig i kostholdet til barn, eldre og syke. Melken bidrar ikke bare ernæringsmessig, men er også en god inntektskilde. Dette har jeg nemlig lært meg i løpet av min tid hos VETAID, en hjelpeorganisasjon som driver med nettopp produksjon av kamelmelk. VETAID ble grunnlagt i 1989 og arbeider med å forbedre dyrehelse samt sikre inntektskilder for lokalbefolkningen i øst Afrika.
Forestill deg for et øyeblikk at du er en beduin (navn på en nomadisk araber) som vandrer rundt i den nordafrikanske ørkenen sammen med dine kameler. For å livnære deg selger du melken som du har melket med dine bare hender og frakter rundt i en plast container. Men før du kommer til et marked kan det hende du må gå i mange timer i den hete varmen. Da er det store sjanser for at melken rekker å surne og mangel på fersk melk kan fort føre til at du taper opp mot 40 % av den normale prisen.
Situasjonen ovenfor er dessverre ikke helt uvanlig. For å bedre økonomien samt øke matsikkerheten blant den
somaliske befolkningen startet VETAID et prosjekt hvor det ble gitt opplæring i melkeproduksjon. De fikk blant annet lære seg hvordan man best transporterer og oppbevarer melk samt utfører kvalitetskontroll. VETAID så også til at man økte mangfoldet av holdbare melkeprodukter som kondensert melk, ghee og søksaker – alt laget av kamelmelk såklart. Dette bidro til at befolkningen fikk en sikrere inntekt.
Ugaso Bulale Warsame, en kvinne som har deltatt i prosjektet beskriver sin opplevelse: ” I mange år pleide vi i Beer village å samle melk i gamle containere som tidligere hadde transportert olje og farlige kjemikalier. Vi mistet alt vi eide i løpet av krigen, det eneste vi kunne bruke var disse containerne som vi satt igjen med etter vi hadde kjøpt olje. Nå derimot har vi fått opplæring og vet hvor farlig det kan være i forhold til helsen vår. Fordi kvaliteten på melken også har blitt bedre får vi nå 6,000 Somali shillings for hver liter. Før fikk vi bare 4,000.”
Et spørsmål dere sikkert sitter igjen med er – men hvordan smaker det? Selv har jeg ikke fått fornøyelse av å prøve, men andre sier at det smaker søtt, men det kan være litt avhengig av hva kamelen får for slags fôr. Har noen personlig erfaring med dette? Mitt motto er at alt må prøves en gang så neste gang jeg ser en kamel skal jeg jammen få meg en smaksprøve 
Får du nok vitamin D?
Av Christine
Det er ikke særlig godt å vite synes jeg. Anbefalinger om x antall mikrogram og milligram er ikke lett å skjønne. Til høsten kommer de nye kostrådene som skal gi litt mer konkrete eksempler på hvor mye av en matvare man burde spise for å få dekket behovet av ulike vitaminer og mineraler. Jeg har tro på at det kommer til å hjelpe oss.
Kilder i kosten
Tran, fet fisk (som laks, makrell, sild og ørret), beriket melk og margarin inneholder vitamin D. Vi får også produsert vitaminet ved hjelp av solens UVB stråler. Vitamin D er fettløselig hvilket betyr at vi kan lagre det i kroppen. Etter en solrik sommer kan vi ha lagret såpass mye av vitaminet at det varer i et par måneder ut på høsten. Om vinteren derimot må vi være ekstra på vakt, med bare få timers sol (som de fleste av oss ikke rekker å se) er vi mer avhengig av kosten for å sikre god vitamin status.
Hvorfor trenger vi det?
Vitamin D bidrar til sunn benhelse, men har også en rekke andre andre viktige funksjoner. Blant annet indikerer forskning at det kan spille en gunstig rolle i kampen mot kreft og diabetes. Det blir spennende å følge med på utvikligen av dette!
Hvor mye er nok?
Ifølge anbefalingene burde friske voksne innta 7,5 mikrogram vitamin D. Voksne over 60 år samt gravide og ammende anbefales å innta 10 mikrogram. En laksemiddag (100 gram) gir deg ca 8 mikrogram. Her kan du lese om andre måter å få i deg det anbefalte inntaket.
Sol
Det er mange diskusjoner rundt hvor lenge vi trenger å oppholde oss i solen for å få produsert tilstrekkelig med
vitaminet. Johan Moan, professor ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet mener at ti minutters daglig soleksponering av ansikt og armer er tilstrekkelig. Michael Holik, forfatter av boken ”The UV advantage”, mener at solfaktor 8 kan redusere kroppens evne til å lage vitamin D med 95 %. Han anbefaler at man går ut i solen 5-10 minutter to til tre ganger i uken uten solkrem og at man deretter bruker solkrem.
Risiko for mangel
Visste du at huden til eldre har dårligere evne til å lage vitamin D? Om man synes det er vanskelig å få i seg nok bare gjennom kosten kan tilskudd være et alternativ. Også personer med mørk hud har fare for mangel. For å forebygge mangel startet regjeringen i 2009 et landsdekkende tilbud om gratis vitamin D tilskudd til spedbarn med innvandrerbakgrunn.
Om du vil vite hvor mye D-vitamin du får i deg, prøv testen på melk.no!
Så da er det bare å komme seg ut i solen, bare pass på så dere ikke brenner dere!
Siste kommentarer