Kumelk bare for kalver

Av Anne Sofie

Jeg hører jo at de som kommer med denne påstanden, mener at det ikke er normalt for mennesker å drikke melk fordi melk fra naturens side er beregnet på kalver. Men jeg har reflektert litt over dette og syns at denne påstanden egentlig er ganske meningsløs.

Naturen – som vi alle lever av – produserer hvert år enorme mengder næringsstoffer, og de artene som har overlevd på jorda opp gjennom tidene, er de som har greid å nyttiggjøre seg dette på en hensiktsmessig måte og som har greid å overføre sine gener til neste generasjon. Menneskene, og andre dyr også forresten, får sin næring fra mange forskjellige kilder, men mange av disse matvarene er faktisk produsert i naturen som næring til et nytt avkom og for at dette avkommet skal overleve de første timene, ukene, månedene på denne planeten. Altså en form for matpakke. Det gjelder f.eks alt korn

Epler bare for eplesteiner!

som inneholder mye stivelse som skal være næring til frøet som skal spire til en ny plante. Dette “matpakkeprinsippet” gjelder, foruten melk, også erter og bønner, solsikkefrø, agurk og tomat, epler og pærer, nøtter, rogn/kaviar og egg.

Jeg er egentlig fristet til å komme med et nytt slagord: Epler bare for eplesteiner!

Dette var noen filosofiske tanker på en onsdag.

Det er mange andre som også filosoferer over utsagnet Kumelk bare for kalver. Dette kan du f. eks lese om på diskusjonssiden til BarnetMitt.com

Her er noe jeg har sakset fra denne diskusjonssiden hvor en person har stilt et spørsmål og en annen svarer:

Er det ingen som reagerer på at vi som eneste pattedyr drikker melk utover tiden hvor vi ammes?

Svar:

Vi er de eneste pattedyr som destilerer og drikker sprit også.
Vi er de eneste pattedyr som faktisk har funnet opp framkomstmiddel som sykkel og bil for å komme oss fram.
Vi er de eneste pattedyr som betaler for å være medlem på et helsestudio.
Vi er de eneste pattedyr som ser TV halve kvelden.
Vi er de eneste pattdyr som ser på internet..
Vi er de eneste pattedyr som bearbeider maten før vi spiser den.
Vi er de eneste pattedyr som spiser frossen ferdigmat. 
Vi er de eneset pattedyr som faktisk baker brød av korn.

Det er faktisk et og annet som skiller oss fra andre pattedyr.

Gode kalsiumkilder uten melk

Av Lise

De fleste av oss har hørt at melk inneholder mye kalsium. Og det er helt riktig. Melkeprodukter er den beste kilden til kalsium i norsk kosthold, og bidrar med omtrent 70 prosent av kalsiumet.

Men er det mulig å få i seg nok kalsium hvis man kutter ut melk? Ja, det er mulig, men det krever både kunnskap og innsats.

Kutter man ut melk fordi man ikke er så glad i smaken på melk, kan man fint dekke kalsiumbehovet med yoghurt og ost i stedet. Tre porsjoner meieriprodukter om dagen vil sikre de aller fleste nok kalsium. Det betyr at ved å drikke en kaffe latte, spise ett beger yoghurt og en bødskive med ost så får du i deg det du trenger.

Hvis man kutter ut melk fordi man ikke tåler melk så er det viktig å ha god kunnskap om hvilke næringsstoffer man ”går glipp av” og hvordan man kan erstatte disse.  For barn med melkeallergi er det vanlig å anbefale spesielle kalsiumberikede melkeerstatninger (Soya-Semp, ProSobee, Profylac, Nutramigen, Pepdite) frem til 3 års alder. Disse melkeerstatningene kan kjøpes på apotek og fås på blå resept fram til fylte 10 år. Eldre barn kan til en viss grad kompensere ved å spise mer av andre kalsiumrike matvarer. Men for de aller fleste er det nødvendig å ta en kalsiumtablett, gjerne en som inneholder vitamin D i tillegg.

Ønsker du ikke å ta kalsiumtablettet så er det mulig å kompensere med andre kalsiumrike matvarer, men vær oppmerksom på at du må spise ganske mye for å dekke kalsiumbehovet på ca 800 mg/dag.

Her er eksempler på hvor mye kalsium enkelte matvarer gir:

• Ett glass (1,5 dl) soyamelk, rismelk, havremelk (NB! De som er beriket med kalsium): 170 mg kalsium
• 1 ss sesamfrø (de må være knust for kalsiumet sitter bundet i skallet): 108 mg kalsium
• 1 porsjon grønnkål (55 g): 86 mg  kalsium
• 1 porsjon spinat (25 g): 70 mg kalsium  
• 2 stk sardiner i olje: 40 mg kalsium
• 10 mandler: 25 mg kalsum
• 1 bukett brokkoli: 20 mg kalsium

For ordens skyld så legger jeg også til kalsiuminnholdet i noen meieriprodukter:

• Ett glass melk (1,5 dl): 170 mg kalsium
• Ett beger yoghurt (150 g):  180 mg kalsium
• En brødskive med gulost (20 g ost): 160 mg kalsium

Da er det bare opp til deg å velge. Selv velger jeg å gå for ett glass melk, en yoghurt og en brødskive med gulost om dagen – det både gjør godt og smaker godt.

Hvorfor så mye benskjørhet når vi drikker så mye melk?

Av Lise

Et av de vanligste spørsmålene jeg får på jobben er: Hvorfor er det så mye benskjørhet i Norge når vi drikker så mye melk?

Det kan virke som et paradoks, men er det egentlig det?

Det er en missforståelse at Norge ligger på verdenstoppen i melkedrikking. Mens våre skandinaviske naboer ligger på topp i melkekonsum og noen faktisk øker inntaket av melk, finner du Norge langt ned på listen, etter land som Irland, Finland, Sverige og Spania. Siden 1990 har inntaket av melk per person sunket med rundt en tredjedel, og det gjennomsnittlige melkeinntaket i Norge er i dag rett i underkant av 100 liter per person per år. Dette er mindre enn gjennomsnittet i Europa. Samtidig ligger vi lavere en mange andre europeiske land i inntak av andre meieriprodukter som ost, yoghurt og smør. Med andre ord, vi nordmenn får i oss mindre kalsium fra meieriprodukter enn andre europeere.

Men hvorfor har vi så mye benskjørhet i Norge?

Forskerne har dessverre ikke noe godt svar på akkurat dette spørsmålet. Men det vi vet er at kalsium er viktig for skjelettet og at melk og andre meieriprodukter er den viktigste kilden til kalsium. Benskjørhet, eller osteoporose, er et sammensatt bilde hvor fysisk aktivitet, kosthold, arv og miljø spiller inn.

Her er noen av faktorene som kan være med og forklare årsaken:

- Vi nordmenn er mindre fysisk aktive enn i mange andre deler av verden som tradisjonelt har mindre benskjørhet.

- Mange nordmenn har et lavt inntak av vitamin D. Dette vitaminet er viktig for å suge opp kalsium fra tarmen, og dermed bidra til oppbygging og vedlikehold av et sterkt skjelett. Sola i Norden gir lite produksjon av vitamin D i huden om vinteren. Vi er dermed avhengig av å få vitamin D via kosten, spesielt i vinterhalvåret.

- Ola og Kari Nordmann er verdensmestere i kaffedrikking. Vi drikker 155 liter kaffe hver i året. Kaffe øker nedbrytingen av skjelettet, ved å øke tapet av kalsium fra kroppen.

- Vi røyker mye. Røyking fører til at kvinner kommer tidligere i overgangsalderen, og tidspunktet for menopausen påvirker risikoen for benskjørhet. Jo tidligere menopause, jo større risiko for å utvikle benskjørhet.

- Nordmenn lever lenge. Alle utvikler benskjørhet bare vi blir gamle nok.

- Nordmenn rager høyt, og høye mennesker har økt risiko for benbrudd.

- Sjansen for å falle øker på glatt vinterføre. Og vi har lengre perioder med vinterføre enn sydover i Europa.

- Genene kan ha betydning for risikoen for benskjørhet. Amerikanere med norske røtter har høyere forekomst av benskjørhet enn andre amerikanere.

Du kan lese mer om årsaksfaktorene her.

Det mangler tall som viser hvor stor andel av befolkningen som har eller har hatt et lavt inntak av kalsium. Kan det være sånn at folk med benskjørhet har drukket og spist mindre av melk og meieriprodukter enn andre? Dette vet vi dessverre lite om, og kartleggingen av årsakene til benskjørhet fortsetter ufortrødent videre. Men det vi med relativt stor sikkerhet kan slå fast er at et kosthold med mye kalsium og vitamin D sammen med fysisk aktivitet er en god investering i sterke bein.

Ingen kobling mellom mettet fett og hjerteinfarkt

Av Anne Sofie

Jeg har skrevet om dette før, og nå er det kommet mer bekreftelse på at denne påstanden kanskje stemmer. I november 2008 arrangerte WHO/FAO et ekspertmøte om fett og fettsyrer og helse. Ekspertene har  gått gjennom all vitenskapelig litteratur på området, og nå er resultatet publisert. Den systematiske gjennomgangen av litteraturen viser at et høyt inntak av mettet fett (opp til 18 prosent av energien) ikke påvirker risikoen for hjerteinfarkt. I Norge ligger inntaket av mettet fett på 15 prosent av energien hos en gjennomsnittlig nordmann. Ekspertpanelet fant heller ikke noen sammenheng mellom et høyt inntak av fett (opp til 47 prosent av energien fra fett) og risiko for hjerteinfarkt.

I kostanbefalinger verden over anbefales man å begrense inntaket av mettet fett nettopp fordi det har vært koblet til hjerteinfarkt. Denne nye gjennomgangen av forskningen som er ment å skulle ligge til grunn for kommende kostanbefalinger klarte altså ikke å påvise noen slik sammenheng…..

Fordi melkefett inneholder mye mettet fett, er også meieriprodukter blitt beskyldt for å forårsake død. Jeg syns det nå er på tide å nyansere synet på dette også. Meieriprodukter har opp gjennom åra uberettiget fått skylden for mye død og elendighet. Jeg er helt overbevist om at hjerteinfarktepidemien som vi hadde her i landet for noen tiår siden ikke hovedsakelig skyldtes melkefett og meieriprodukter, men heller margarin, som dengang var laget av herdet fiskeolje og dermed innhold masse transfettsyrer.

Å velge bort matvarer kan være uheldig

Av Lise

Det går nesten ikke en dag uten at jeg hører en eller annen si “jeg tåler dessverre ikke…” en eller annen matvare.  Blir vi mer allergiske eller er det bare noe vi innbiller oss? Jeg har ikke noe klart svar på dette. Men undersøkelser gjordt på f.eks. Haukeland Universitetssykehus antyder at maten ofte urettmessig får skylden for mange symptomer og plager som folk har.

Myndighetene går i dag ut og råder oss til ikke å ta bort viktige matvaregrupper fra kosten så fremt vi ikke lider av allergi eller intoleranse. Dette kan gi alvorlige konsekvenser både ernæringsmessig, men også sosialt.

De advarer spesielt mot å fjerne melk og melkeholdige produkter fra barns kosthold. Hvis foreldre skal ta melk ut av barns kosthold, skal det være tungtveiende grunner til dette, for eksempel melkeallergi eller laktoseintoleranse som er påvist hos lege. Det er svært viktig at barn får alle de næringsstoffene de trenger. Melk og ost er de viktigste kildene til kalsium og vitamin B2 (riboflavin) i kosten vår, og de er også viktige proteinkilder.

Klinisk Ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas på Voksentoppen senter for Astma og Allergi viser i artikkelen til en norsk studie der man så redusert vekt og lengdevekst hos barn som utelot kumelk. Dette er også vist i andre tilsvarende undersøkelser.

Rådet må være å kontakte lege for å gjennomføre ordentlige undersøkelser, og ikke kutte ut viktige matvarer “for sikkerhets skyld”. Det kan være svært uheldig!

2-åringer spiser mindre sukker

Av Lise

Jeg ble veldig glad da jeg leste på Helsedirektoratets hjemmeside at 2-åringer nå spiser mindre tilsatt sukker enn tidligere. Dette viser resultatene fra den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Småkost . Kostholdet er i stor grad i tråd med anbefalingene for kosthold til småbarn.

Sammenlignet med tilsvarende undersøkelse utført i 1999 viser resultatene at barna har mer enn halvert sitt inntak av brus og saft. Det kan tyde på at alt sukkerfokus som har vært de siste årene nå bærer frukter. Foreldre har nok fått et mer bevisst forhold til barnas sukkerinntak og de har blitt flinkere til å ta de små hverdagskampene på inntak av brus, saft, kaker og godteri.

I tillegg viser undersøkelsen at inntaket av frukt og grønnsaker er økt og at mange av barna har gått over fra helmelk til magrere melketyper, helt i tråd med ernæringsmyndighetenes anbefalinger.

Vi bør drikke melk

Av Anne Sofie

Det kommer stadig nye forskningsresultater om melk som vekker debatt. DinSide publiserte forleden innlegget “Bør du drikke melk?” hvor de oppfordrer til diskusjon. I innlegget forteller de om en studie der britiske og australske forskere har fulgt opp en 65 år gammel kostholdsundersøkelse blant barnefamilier i England og Skottland for å undersøke hvordan melkeforbruket i barndommen har virket på helseforhold senere i livet.  

Sjefskonsulent i ernæring Susan Rønholt Hansen ved danske Landbrug & Fødevarer uttaler: – Det som er bra med denne undersøkelsen er at den viser klart og tydelig at personer som har drukket melk, ikke tar skade av det. Snarere tyder det på at det er hensiktsmessig.

Slikt blir det diskusjon av! Jeg har selv forsket på temaet, og vet godt at dokumentasjonen på dette ikke er fullstendig, men i det siste er det kommet resultater fra mange undersøkelser som peker i samme retning. En grundig gjennomført vitenskapelig undersøkelse om kosthold og hjerteinfarkt er nylig publisert i den Amerikanske legeforeningens anerkjente tidsskrift. Den sammenfatter forskningsresultater fra  studier som er gjennomført mellom 1950 og 2007. Her greide man ikke å finne noen sammenheng mellom melk og hjerteinfarkt. Det er også publisert en fransk, en engelsk og en dansk oversiktsartikkel som støtter dette. Og når man i den store kreftrapporten fra World Cancer Research Fund og American Institute for Cancer Research fant en sannsynlig beskyttende effekt av melk mot tykk- og endetarmskreft, drikker jeg min daglige halvliter melk med glede og uten frykt. Jeg vet at den tilfører meg mange vitaminer og mineraler som jeg trenger.

Jeg er overbevist om at friske personer, og da spesielt barn, har godt av å drikke melk og spise meieriprodukter. Og til dere melkeskeptikere der ute: Dette har jeg ment lenge, helt siden før jeg begynte å jobbe i TINE! Men jeg vet også at det er mange meninger om melk og også mange følelser knyttet til melk. Jeg vil gjerne høre hva du mener om dette.

Trenger vi sjokolademelk på skolen?

Av Lise

De siste dagene har det vært en del negative oppslag i aviser og på nettet hvor TINE kritiseres for å selge sjokolademelk på skolene. Kritikken går på at sjokolademelk inneholder mye sukker og at barna læres opp til at “alt skal smake søtt”.

Først av alt vil jeg si at vi i TINE anbefaler at skolebarna velger vanlig hvit melk (lettmelk eller ekstra lettmelk) fremfor smaksatt melk. Det er både sunnest og billigst. Når det er sagt så kan jeg som klinisk ernæringsfysiolog trygt gå god for at ekstra lettmelk med mild kakaosmak, som er en del av skolemelkstilbudet, er et sunt og godt alternativ.

Men hvordan kan en ernæringsfysiolog godta kakaomelk med sukker som skolemelk?

Jo, det kan jeg fordi:

• Denne kakaomelken er sunnere enn vanlig sjokolademelk.
• Den er tilsatt svært lite sukker (kun 1 %) mot 4 % i vanlig sjokolademelk og 10 % i brus og saft.
• Den smaker mindre søtt og mindre sjokolade enn annen sjokolademelk.
• Den er beriket med vitamin D, et vitamin vi vet at mange barn og unge får for lite av.
• Samtidig inneholder kakomelken alle de samme vitaminene og mineralene som finnes i vanlig hvitmelk. 
• Kakaomelken er laktoseredusert og egner seg godt til skoleelever med laktoseintoleranse.

Men jeg vil presisere at denne kakaomelken primært er tenkt som et tilbud til de som ikke liker eller av andre årsker ikke ønsker vanlig skolemelk. Det viser seg også at de aller fleste skolebarna velger vanlig hvit melk fremfor kakaomelk.

Men hvorfor tilbyr TINE kakaomelk på skolene i det hele tatt?

Gjennom mange år så vi at mange skoleelever kuttet ut melk til fordel for saft og brus. I tillegg var det stadig flere barn som tok med seg sjokoladepulver hjemmefra og puttet oppi skolemelka. Sjokoladepulver inneholder mye sukker, og denne typen sjokolademelk vil gi mye mer sukker enn kakaomelken i skolemelkordningen. 

Ernæringsmyndighetene bekymret seg over nedgangen i skolemelksalget. Det gjorde også vi. På bakgrunn av dette utviklet vi en helt egen sunnere smaksatt skolemelk som et tilbud til de elevene som valgte bort vanlig skolemelk. Denne kakaomelken selges kun som skolemelk og den inneholder mindre fett og mindre tilsatt sukker enn vanlig sjokolademelk. TINE var i dialog med ernæringsmyndighetene under utviklingen av denne skolemelken, og de støttet lanseringen av kakaomelk som et sunt og godt alternativ til de elevene som valgte bort vanlig skolemelk.

I diskusjonen om smaksatt melk kontra vanlig melk, er det viktig å vurdere hva alternativet er. Det aller beste er å velge vanlig hvit melk. Men dersom det er annet søtt drikke, som f.eks saft , som er alternativet vil smaksatt melk være et bedre valg. Den inneholder mindre sukker, men langt flere næringsstoffer.

Som mamma til skolebarn selv har jeg stor forståelse for frustrasjonen mange foreldre føler over at valget av skolemelk blir nok en kamp de må ta. Men vi får også tilbakemeldinger som “Endelig finnes det en skolemelk som barnet mitt ønsker å drikke”. Vi er alle forskjellige og TINE ønsker å tilfredsstille mange ulike behov. Så bildet er nok ikke bare svart-hvitt.

Hva mener du?

Mettet fett gir hjerteinfarkt – etablert sannhet som utfordres

Av Anne Sofie

I de aller fleste land gir myndighetene anbefaling til befolkningen om å spise mindre mettet fett. Dette er en anbefaling som har eksistert i mange år og som bygger på forskning fra 1950/60 -tallet da det ble vist at et høyt inntak av mettet fett øker kolesterolet i blodet. Men er dette i ferd med å bli en etablert sannhet som det nå er på tide å sparke på dør?

En grundig gjennomført vitenskapelig undersøkelse om kosthold og hjerteinfarkt er nylig publisert i den Amerikanske legeforeningens anerkjente tidsskrift. Den sammenfatter forskningsresultater fra  studier som er gjennomført mellom 1950 og 2007. Konklusjonen fra undersøkelsen er at det beste for hjertet ditt er et kosthold med mye grønnsaker, nøtter, enumettede fettsyrer og ellers et Middelhavskosthold. Videre viste den at transfettsyrer og matvarer med høy glykemisk indeks ikke er bra. I denne undersøkelsen greide man ikke å påvise noen sterk sammenheng mellom mettet fett og hjerteinfarkt.

Samtidig som mange vitenskapelige studier ikke klarer å dokumentere en sammenheng mellom mettet fett og hjerteinfarkt går diskusjonen høylydt om kanskje anbefalingene som har vært gitt til befolkningen ikke har vært godt nok dokumentert . Særlig etter at Livsmedelsverket i Sverige (tilsvarer Mattilsynet i Norge) i vinter utga liste over forskning som støtter anbefalingen om at mettet fett ikke er bra er det stor aktivitet på nettet (ikke trykk på “skriv ut siden” på denne linken, slik jeg gjorde. Da får du ut 130 sider debattkommentarer). Stadig flere forskningsresultater viser at sammenhengen mellom kostholdet og hjerteinfarkt er langt mer komplisert enn det man trodde på 1950-tallet.

Og hva er det vi har fått ny viten om? Mange forskere har stilt spørsmålstegn ved om kolesterolet i blodet er noen god markør for risikoen for å få hjerteinfarkt. De fleste som får hjerteinfarkt i Norge har faktisk normalt kolesterol. Dessuten skiller man nå på det “dårlige” kolesterolet (LDL) og det “gode” (HDL). Mettet fett øker det gode kolesterolet. Man har også kommet frem til at det finnes ulike typer av mettet fett. Mettet fett fra melk, kjøtt og vegetabilske kilder (f.eks palmeolje) har helt forskjellig sammensetning og dermed ulik virkning på blodkolesterolet.

I mitt doktorgradsarbeide utfordret jeg også denne etablerte sannheten om at melkefett (fordi det inneholder mye mettet fett) gir økt risiko for hjerteinfarkt, og jeg fant også overraskende resultater….. Dette skal jeg skrive mer om senere.

Skummet melk kan redusere blodtrykket

Av Lise

 

Dinside.no skriver i dag om en ny studie som viser at skummet melk og andre magre meieriprodukter kan redusere blodtrykket. Forskerne mener noe av forklaringen på disse resultatene kan være at denne kosten er rik på mineralene kalsium, kalium og magnesium. 

Det er ikke første gang man har sett slike resultater av meieriprodukter med lite fett. Det er utført flere tilsvarende studier, og de amerikanske DASH-studiene er nok de mest omtalte. Der viste man at et kosthold med mye frukt, grønnsaker og magre meieriprodukter ga like god reduksjon i blodtrykket som blodtrykksmedisiner gjør.

I DASH-studien så man at reduksjonen i blodtrykket kom raskt. Blodtrykket sank mest i den forsøksgruppen som inntok mest frukt, grønnsaker i kombinasjon med magre meieriprodukter sammenliknet med de forsøksgruppene som enten spiste vanlig amerikansk kost eller  mye frukt og grønnsaker.  Det tyder dermed på at det finnes noe i de magre meieriproduktene som forsterker den effekten frukt og grønnsaker har på blodtrykket.

DASH-kosten senker blodtrykket mest effektivt hos personer med høyt blodtrykk, men også hos personer med normalt blodtrykk. Å spise DASH-kost i kombinasjon med å redusere saltinntaket gjør at blodtrykkssenkningen blir enda mer effektiv.

Ønsker du å redusere blodtrykket ditt kan det være lurt å:

• Spis mye frukt og grønnsaker – minst 5 porsjoner om dagen
• Velg magre meieriprodukter som skummet melk,  lettyoghurt og lettere oster – 3 porsjoner om dagen
• Reduser saltinntaket
• Begrens alkoholinntaket

Her kan du også laste ned et hefte fra Helsedirektoratet om Grønn resept til deg med høyt blodtrykk.