Hvorfor så mye benskjørhet når vi drikker så mye melk?

Av Lise

Et av de vanligste spørsmålene jeg får på jobben er: Hvorfor er det så mye benskjørhet i Norge når vi drikker så mye melk?

Det kan virke som et paradoks, men er det egentlig det?

Det er en missforståelse at Norge ligger på verdenstoppen i melkedrikking. Mens våre skandinaviske naboer ligger på topp i melkekonsum og noen faktisk øker inntaket av melk, finner du Norge langt ned på listen, etter land som Irland, Finland, Sverige og Spania. Siden 1990 har inntaket av melk per person sunket med rundt en tredjedel, og det gjennomsnittlige melkeinntaket i Norge er i dag rett i underkant av 100 liter per person per år. Dette er mindre enn gjennomsnittet i Europa. Samtidig ligger vi lavere en mange andre europeiske land i inntak av andre meieriprodukter som ost, yoghurt og smør. Med andre ord, vi nordmenn får i oss mindre kalsium fra meieriprodukter enn andre europeere.

Men hvorfor har vi så mye benskjørhet i Norge?

Forskerne har dessverre ikke noe godt svar på akkurat dette spørsmålet. Men det vi vet er at kalsium er viktig for skjelettet og at melk og andre meieriprodukter er den viktigste kilden til kalsium. Benskjørhet, eller osteoporose, er et sammensatt bilde hvor fysisk aktivitet, kosthold, arv og miljø spiller inn.

Her er noen av faktorene som kan være med og forklare årsaken:

- Vi nordmenn er mindre fysisk aktive enn i mange andre deler av verden som tradisjonelt har mindre benskjørhet.

- Mange nordmenn har et lavt inntak av vitamin D. Dette vitaminet er viktig for å suge opp kalsium fra tarmen, og dermed bidra til oppbygging og vedlikehold av et sterkt skjelett. Sola i Norden gir lite produksjon av vitamin D i huden om vinteren. Vi er dermed avhengig av å få vitamin D via kosten, spesielt i vinterhalvåret.

- Ola og Kari Nordmann er verdensmestere i kaffedrikking. Vi drikker 155 liter kaffe hver i året. Kaffe øker nedbrytingen av skjelettet, ved å øke tapet av kalsium fra kroppen.

- Vi røyker mye. Røyking fører til at kvinner kommer tidligere i overgangsalderen, og tidspunktet for menopausen påvirker risikoen for benskjørhet. Jo tidligere menopause, jo større risiko for å utvikle benskjørhet.

- Nordmenn lever lenge. Alle utvikler benskjørhet bare vi blir gamle nok.

- Nordmenn rager høyt, og høye mennesker har økt risiko for benbrudd.

- Sjansen for å falle øker på glatt vinterføre. Og vi har lengre perioder med vinterføre enn sydover i Europa.

- Genene kan ha betydning for risikoen for benskjørhet. Amerikanere med norske røtter har høyere forekomst av benskjørhet enn andre amerikanere.

Du kan lese mer om årsaksfaktorene her.

Det mangler tall som viser hvor stor andel av befolkningen som har eller har hatt et lavt inntak av kalsium. Kan det være sånn at folk med benskjørhet har drukket og spist mindre av melk og meieriprodukter enn andre? Dette vet vi dessverre lite om, og kartleggingen av årsakene til benskjørhet fortsetter ufortrødent videre. Men det vi med relativt stor sikkerhet kan slå fast er at et kosthold med mye kalsium og vitamin D sammen med fysisk aktivitet er en god investering i sterke bein.

Grønne oliven farges sorte

Av Lise

Har du tenkt å kose deg med sorte oliven i helgen? Da kan det være verdt å ta en titt på ingredienslisten først. Det kan være at de sorte fine olivene slettes ikke skulle vært sorte, men grønne. For det viser seg nemlig at en del av de olivene du kan få kjøpt i matbutikken bare er farget sorte ved hjelpe av fargestoffet E 579. Dette kan du lese på Matportalen.no.

Sorte oliven krever en lang modningsprosess i saltlake for å få sin mørke farge, noe produsentene ikke har tid til å vente på. Derfor tilsettes fargestoff for å få den rette fargen på kortere tid. Forbrukerne blir lurt ved at dette ikke merkes skikkelig. Fargestoffet E 579 blir nevnt i innholdsfortegnelsene, men kalles stabilisator eller antioksidant istedefor fargestoff.

Så hvis du har lyst på ekte sorte oliven, så ta en titt på ingredienslisten og sikre deg at det ikke står E 579 der. Men du må nok være forberedt på at disse kan koste litt mer vil jeg anta, men det er det vel kanskje verdt?

Hvordan lage god mat lettere

Av Lise

Kokeboken på kjøkkenbenken ligger oppslått og bildet av festpai med bacon lyser mot deg. Du konstaterer med et sukk at oppskriften inneholder smør, kremfløte, ost og bacon i rikelige mengder, og det på en helt vanlig torsdag. Er det mulig å lage den samme paien uten å få i seg alt fettet?

Selvfølgelig er det mulig. Her er en liten guide over ulike varianter av rømme, Crème Fraîche og kesam du kan bruke for å lage sunn og god mat.

Så hva kan du gjøre for å lage den samme paien litt lettere? Jo, du kan erstatte halvparten av fettet i paiskallet med kesam. Du kan velge kokt skinke i stedet for bacon, matfløte eller lettere variant av crème fraîche i stedet for kremfløte samt en litt lettere variant av ost, f.eks. Tine Engfrisk, på toppen. Det vil gi nesten den samme paien, men med en brøkdel av det fettet som opprinnelig sto i oppskriften. Du kan med andre ord lage god mat litt lettere.

Lykke til!

Lettere matlagingsprodukter fra TINE

Å velge bort matvarer kan være uheldig

Av Lise

Det går nesten ikke en dag uten at jeg hører en eller annen si “jeg tåler dessverre ikke…” en eller annen matvare.  Blir vi mer allergiske eller er det bare noe vi innbiller oss? Jeg har ikke noe klart svar på dette. Men undersøkelser gjordt på f.eks. Haukeland Universitetssykehus antyder at maten ofte urettmessig får skylden for mange symptomer og plager som folk har.

Myndighetene går i dag ut og råder oss til ikke å ta bort viktige matvaregrupper fra kosten så fremt vi ikke lider av allergi eller intoleranse. Dette kan gi alvorlige konsekvenser både ernæringsmessig, men også sosialt.

De advarer spesielt mot å fjerne melk og melkeholdige produkter fra barns kosthold. Hvis foreldre skal ta melk ut av barns kosthold, skal det være tungtveiende grunner til dette, for eksempel melkeallergi eller laktoseintoleranse som er påvist hos lege. Det er svært viktig at barn får alle de næringsstoffene de trenger. Melk og ost er de viktigste kildene til kalsium og vitamin B2 (riboflavin) i kosten vår, og de er også viktige proteinkilder.

Klinisk Ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas på Voksentoppen senter for Astma og Allergi viser i artikkelen til en norsk studie der man så redusert vekt og lengdevekst hos barn som utelot kumelk. Dette er også vist i andre tilsvarende undersøkelser.

Rådet må være å kontakte lege for å gjennomføre ordentlige undersøkelser, og ikke kutte ut viktige matvarer “for sikkerhets skyld”. Det kan være svært uheldig!

Matmerking til å bli tjukk av

Av Kirsti

Mange kalorier små.. -kan fort bli til 6 ekstra kilo rundt livet på Ola og Kari Nordmann. 

Informasjonen som gis på matvarer er avgjørende for hva som havner i handlekurven. Tydelig og forståelig merking er derfor et viktig verktøy i kampen for å få deg og meg til å ta de riktige kostholdsvalgene. GDA-merking kan feilaktig gi inntrykk av at matvarer med få, men tomme, kalorier har lite å si for midjemålet. 

20 kcalorier mer enn du trenger hver dag blir fort til én kilo vektøkning i året. Divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet forklarer sammenhengen mellom kaloriinntak og vekt i ukens utgave av A-Magasinet. Anledningen er nye tall fra Tromsøundersøkelsen som viser at gjennomsnitts-nordmannen veier seks kilo mer i dag enn i 1979.

Hvorfor er jeg redd GDA-merking vil bidra til at vektnåla fortsetter å peke oppover?

GDA viser hvor mye, eller lite om du vil,  kaloriene i en matvare utgjør av det du trenger på en dag. Problemet er at de fleste tall virker små når du deler dem på 2000 (veiledende dagsbehov for kalorier hos en voksen). Matvarer med lite kalorier vil dermed få et lavt prosenttall og fremstå som “harmløse” og ubetydelige i det store energiregnskapet.

Sjokoladekjeksen med sine 16 kcal utgjør bare stakkarslige 1% av kaloriene jeg kan spise på en dag. Det er da ingenting, -kan jeg ta hele boksen?

 Regneestykket til Klepp viser oss at liten tue, eller kjeks om du vil, fort kan bli til stort lass. Det kan være nettopp de små og tilsynelatende ubetydelige kaloriene som, når de kommer i tillegg til det du får gjennom ditt vanlige kosthold, gjør at buksene blir trangere og trangere. En liten kjeks ekstra om dagen, en 0,33 l sukret brus i uka, eller fire minutters gange mindre om dagen. På ti år har de 20 kcaloriene om dagen vokst til en ekstra ballast som tilsvarer 20 smørpakker.

Jeg er på ingen måte tilhenger av nitid kaloritelling. Og for all del; dette er ikke et opprop mot hverken sjokoladekjeks, brus eller lavkalori-snacks. Mange slags matvarer kan inngå i et sunt og balansert kosthold. Det er merking som gir feilaktig inntrykk av matvarenes rolle jeg vil til livs. Uten nyttig og opplysende informasjon om hva maten bidrar med skal Ola og Kari få slite lenge med de 6 ekstra kiloene som har sneket seg på.

Det skal være sant at det er sunt

Av Kirsti

Det er hevet over tvil at helsen påvirkes av hva vi spiser.  Mat utgjør tross alt byggeklossene i det byggverket kroppen er, – mangler du spiker eller bruker dårlig plank blir huset lite å skryte av.

Folk flest vil være friske og leve lenge. Når det kommer til muligheten, eller håpet om, å kjøpe seg til bedre helse sitter pengene løst. Dette gir etterspørsel etter matvarer som oppfattes å være bra for helsen, og næringsmiddelbransjen er ikke vond å be. Ta en titt innom en hvilken som helst dagligvarebutikk eller helsekostforretning, og du vil (kanskje) bli overrasket over hvor mange produkter som markedsføres under “sunnhetsparaplyen”.

Fiber gir metthetsfølelse og er bra for fordøyelsen. Det å spise fisk er gunstig for hjertet, og inntak av kalsium og vitamin D bidrar til å bygge og bevare et sterkt skjelett. Enkelte av sammenhengene mellom mat og helse er så grundig forsket på at få vil sette spørsmåltegn ved at det er sant. 

Dessverre er ikke alt som påstås om mat og helse like godt forankret i vitenskapen. Lovnader om rask og varig vektnedgang, vidundermidler for potensen, og avgiftningskurer som du absolutt trenger for å rense kroppen for skumle stoffer du ikke engang visste at fantes. Om det er resultat av bevisst villedning for å tjene penger på blåøyde forbrukere, eller manglende kompetanse på hva som er god nok klinisk forskning skal være usagt. Sikkert er det at mye av det som påstås, og som høres for godt ut til å være sant, er nettopp dét.

Mellom det som er skråsikkert sant og det som helt klart er tull finnes en stor gråsone. For hvor mange forskningsstudier kreves egentlig for å kunne si at noe er sant? Holder det at en matvare er vist å være gunstig for amerikanere med sukkersyke dersom jeg skal selge produktet til friske mennesker i Norge? Kan jeg selge en melkedrikk med påstanden “bra for hjertet” om den inneholder stoffer som helt klart senker blodtrykket hos rotter?

Spørsmålene har vært mange og grensene uklare. De som jobber med mat og kosttilskudd ønsker derfor den nye EU-forordningen om Ernærings- og helsepåstander varmt velkommen. Med forordningen settes det klare og entydige krav til hvilken dokumentasjon som skal ligge til grunn for å komme med en påstånd om hva maten gjør for kroppen. Industriaktører fra hele EU (inkludert Norge) har sendt inn de sunnhetspåstandene som brukes på matvarer i dag, og begrunnet dem med forskningen som ligger bak. EU-vurderingen av hvilke påstander som blir godkjent og hva som blir forkastet var ventet å være klar i juli, men offentliggjøringen av listen er i første omgang utsatt til september.

An apple a day.... Blir det gamle ordtaket godkjent som helsepåstand mon tro?

Hvor strenge kravene  blir, og hvilke påstander som blir godkjent får store konsekvenser for aktørene på helse og sunnhetsmarkedet. Ikke uventet blir det ståhei dersom store og kjente aktører må endre sin markedsføring som følge av det nye regelverket. VG er kanskje en av de første, men helt sikkert ikke den siste, som vil komme til å skrive om helsepåstander og mat den nærmeste tiden.

Hvorvidt kravene til forskning som skal ligge til grunn for påstander om mat og helse er for(lite) strenge vil alltid kunne diskuteres. Sikkert er det iallefall at felles og gjennomtenkte krav til dokumentasjon vil være et gode både for industrien og for forbrukeren.