Ikke all ferdigmat er dårlig mat!

Ikke all ferdigmat er god mat, men all ferdigmat er heller ikke dårlig mat! Det viser en rapport matforskningsinstituttet Nofima har laget. Rapporten er laget på bakgrunn av et  omfattende analyseprosjekt av Fjordlandmiddager, der analysene ble utført av  Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES). Nofima har sammenlignet analyseresultatene med beregninger for tilsvarende hjemmelaget mat

Bakgrunnen for analyseprosjektet var at ferdigmat ofte blir omtalt som mat uten næring, og Fjordland ønsket å se om dette virkelig var tilfelle for sine produkter. Resultatene og rapporten fra Nofima viser at maten fra Fjordland kan sammenlignes med tilsvarende hjemmelaget mat. De påpeker imidlertid at grønnsaksinnholdet i rettene kunne vært høyere. Skulle du så ha behov for å “ta en Fjordland” en dag, er mitt tips å spise en gulrot eller to mens maten varmes i vannbad eller mikro, – og gjøre det med god samvittighet

Vil du lese mer om rapporten og de som har laget den, se www.nofima.no

Vi spiser mat, ikke næringsstoffer

Av Gyrd

Hvordan, og hva vi spiser, har tradisjonelt blitt målt i mengden fett, protein, karbohydrat, vitaminer og mineraler vi får i oss over en periode. Dette har preget vår tanke om hvordan et sunt kosthold bør settes sammen. Måten å evaluere kostholdet på har imidlertid endret seg noe den senere tiden. Dette gjennspeiles blant annet i de oppdaterte kostrådene som nå er mer matvarebasert enn tidligere.

Jeg tenker at dette er en fornuftig tilnærming fordi vi etter hvert får mer og mer kunnskap som tilsier at det ikke bare er antallet gram vi får i oss av de tradisjonelle næringsstoffene som teller, men hele matvarens komplekse sammensetning.

Innhold av næringsstoffer i ulike matvarer
Vi begynner å få en rimelig god oversikt over innholdet av de tradisjonelle næringsstoffene (protein, karbohydrater, fett, vitaminer og mineraler) i en rekke av våre mest vanlige matvarer. Dette finner du i Matvaretabellen. Vi vet mye om hva som skjer med de ulike bestanddelene i kroppen - helt fra vi spiser maten, til den har beveget seg gjennom mange- og tarmkanalen, blitt fordøyd og «brukt opp» av kroppen - selv om det fortsatt også er mye uklart på dette området. Vi kunne jo håpe at vi var i mål når dette var fullt ut forstått, men så enkelt er det nok ikke.

I de senere årene er det blitt klart at de fleste matvarer inneholder langt flere stoffer og komponenter enn det vi tradisjonelt har omtalt som næringsstoffer (fett, karbohydrat, protein, vitaminer og mineraler). Ett eksempel, som mange av dere nok er kjent med, er at frukt og grønnsaker inneholde mange andre stoffer som antas å ha en gunstig effekt på helsen enn vitaminer og mineraler. Noe som blant annet gjør at løken nå anses som sunn som Anne Sofie skriver i et tidligere innlegg. Dette mener man at skyldes stoffer som vi har lært å kjenne som antioksidanter og fytokjemikalier. For å få i oss alle disse stoffene, anbefales vi for eksempel å spise maten fremfor å ta kosttilskudd hvor vi kun får i oss enkeltstoffer.

For å spinne litt videre på denne tanken, kan man tenke seg at den samme problemstillingen gjelder for de fleste andre typer matvarer – både melk, kjøtt, fisk og andre næringsmidler. Kanskje har vi enda noe uoppdaget her?

Samspill mellom næringsstoffer
Et annet aspekt som det også er viktig å huske på, er at næringsstoffer og andre stoffer kan påvirke hverandre. Det kan være både positivt og negativt. Et godt eksempel er at kjøtt og vitamin C bidrar til å optimalisere opptaket av jern, mens kornprodukter virker hemmende på opptaket av jern. Her tror jeg det fortsatt er mye vi ikke vet – både for de tradisjonelle næringsstoffene og de stoffene som tradisjonelt ikke er ansett som næringsstoffer.

Spis variert
Mat og kropp er et komplekst område, og det er fortsatt mye vi ikke vet om hva som er «det optimale kostholdet». Dette vil mest sannslynlig også variere fra person til person. Når det er sagt, håper jeg at du ikke har mistet motet, og synes det er bortkastet å være opptatt av å spise i tråd med i offisielle kostholdsanbefalingene!

Det kan godt hende at vi får små justeringer i kostholdsrådene ettersom vi får ny kunnskap. Men det foreligger nå så mange studier og så mye kunnskap om hva det er lurt å spise for å oppnå god helse at noen prinsipper er lurt å følge. Så selv om rådene endres noe over tid, og det fortsatt er mye vi ikke vet om sammenhengene mellom kosthold og helse, er mitt råd å spise variert og følg de overordnede kostholdsrådene.

Fårikålens festdag i dag!

Av Torill

En tidligere kollega fra Sverige sa en gang til meg at “det er så greit med middagene i Norge, for dere kaller det det er; potetball, kjøttkaker med ertestuing og får-i-kål. I Sverige har vi Jansons fristelse og hvem skjønner hva det er?  (sild og poteter for den som ikke visste det) “.

Siste torsdag i september er det altså “Norges ubestridte nasjonalrett” som feires. Elsket av mange, hatet av noen. Jeg tilhører den første gruppen. Høsten er ikke den samme uten! Såre enkel å lage: Kjøttbiter og kål legges lagvis i gryta med litt salt og hele pepperkorn. Hell på litt vann og les en god bok! Etter en time eller to har den kokt seg mør og saftig. Ernæringsmessig er den slett ikke så verst heller! Velger du kjøtt med lite fett vil retten gi deg masse proteiner og grønnsaker. Dette sammen med nykokte nypoteter – mmm.. deilig for både kropp og sjel!

Visste du forresten at retten har en egen hjemmeside? Joda, her er den: www.farikal.no. Her kan du invitere venner til lag, bestille morsomme t-skjorter, sanger og dikt osv. Hiv deg på og inviter til fest – kanskje en litt utenom det vanlige. Kan (nesten) garantere at det faller i smak

Blir vi virkelig slank av proteiner?

Av Torill

Et norsk-dansk forskningsprosjekt har forsøkt å finne svar på dette. De har studert forbrenningen hos mus som har fått store mengder proteiner. Resultatene viser at disse musene går ned i vekt selv om de hverken spiser mindre eller beveger seg mer enn kontrollgruppen. - Dette er fordi proteinene trigger forbrenningen av energi i de brune fettcellene våre, sier Lise Madsen til Klikk.no. Forskningen er gjort på mus, og det er nok for tidlig å si om resulatene kan overføres til mennesker.

Forskergruppen har foreløpig sett på fiske- og melkeproteiner, hvor fisken ser ut til å score best. De er imidlertid i gang med å teste proteiner fra andre matvarer. Vi følger spent med og spiser vårt laksesmørbrød med et glass god, kald melk til med enda bedre samvittighet

Veldig enkelt kan man si at de brune fettcellene forbrenner energi mens de hvite er i stand til å holde på den. Man har lenge trodd at det bare var spedbarn som hadde brune fettceller, men de senere årene har man funnet de også finnes hos voksne. Mange forskere ser et potensiale her for å få bukt med fedmeepidemien, og forsøker å finne ut om det er mulig å øke veksten av disse, eller aktivere dem til å forbrenne mer fett.

Du kan lese mer om temaet her:
http://www.nature.com/nrendo/journal/v6/n6/full/nrendo.2010.64.html
http://www.nature.com/nature/journal/v454/n7207/full/nature07221.html

Er du interessert i å lese mer om forskning og -resultater generelt, anbefaler jeg følgende database: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed 
Her kan du søke ved hjelp av forskerens navn, tema eller tidsskrift.

Hvitløk + melk= luktfri?

Av Torill

Alle hvitløkselskere: gled dere! Løsningen for “hvitløksånde” etter et hvitløksrikt måltid kan være funnet: Melk!

 Ja, du leste riktig Forskere har nemlig funnet at å drikke melk før eller til hvitløk, kan redusere konsentrasjonen av stoffer som danner den karakteristiske ”hvitløksånden”. Studien skal publiseres i Journal of Food Science, men du kan lese om denne allerede på denne linken.

Hvordan kan melk ha denne effekten? Jo, de stoffene som danner ”hvitløksånden” kalles allyl mercaptan, diallyl disulfid, metyl mercaptan, og allyl methyl sulfid. Melk har en effektiv såkalt “deodoriserende aktivitet” særlig på diallyl disulfid. Diallyl disulfid hydrofobt, dvs at den lettere binder seg til fett enn til vann og dette er nok en av årsakene til at melk, særlig fet melk, kan fjerne den karakteristiske hvitløkslukten.

I følge forskerne er det første gang de har testet dette in vivo (på mennesker), og ikke bare in vitro (på lab’en). Men, det er det kanskje noen av leserne som har? Eller kanskje det er noen som vil påta seg oppgaven å teste det ut og sende oss et lite hint om resultatet etterpå?

Hvitløk – venn eller fiende?

Av Christine

At det er en klar sammenheng mellom hva slags mat vi spiser og sykdomsutvikling er det ingen tvil om. Ifølge World Health Organisation kan opp til 80 % av tilfeller av hjerteinfarkt og opp til 50 % av krefttilfeller forhindres ved å spise sunt, være fysisk aktiv samt unngå røyking. Til høsten kommer Nasjonalt råd for ernæring ut med de nye kostrådene som primært har som fokus å forebygge livsstilsrelaterte sykdommer.

Hvitløk, løk og purre er matvarer som de nye kostrådene inkluderer som en viktig del av kostholdet. Man tror at hvitløken stammer fra Asia og har eksistert i flere tusen år. Det var Louis Pasteur som i 1858 oppdaget hvitløkens antiinflammatoriske effekt og under både første og andre verdenskrig ble det brukt som antiseptisk middel mot sår og som beskyttelse mot koldbrann. Hvitløk inneholder kraftige antioksidanter og kan virke forebyggende mot en rekke sykdommer og tilstander så det er bare å finne frem hvitøkspressen og sette i gang!

Rå hvitløk gir best effekt

Noen kanskje unngår i spise hvitløk fordi de er redde for lukten. Når vi spiser hvitløk dannes det nemlig en gass (allyl-metylsulfid) som kroppen ikke klarer å bryte ned og denne overføres derfor til blodet. Derfra transporteres gassen videre til lungene og huden som gir den noe stramme lukten i ånden eller i svetten dagen derpå. Visste du at det kan hjelpe å spise fersk persille?  Det er jo også store forskjeller på hvordan hvitløken spises. Har den blitt behandlet (stekt, kokt) blir effekten noe redusert i forhold til å spise hvitløken rå. Dipper (som aioli) og dressinger kan ofte innholde en god porsjon med rå hvitløk, da kan nok en tyggis være på sin plass, i hvert fall om man sitter i åpent landskap på jobben!

Ovnsbakt hvitløk

Noe som er både enkelt og ordentlig godt er å ovnsbake hvitløk. Stekingen gir hvitløken en mild, søt smak og er perfekt til det meste egentlig. Ikke tror jeg man lukter noe særlig av det heller. Andre gode oppskrifter som inneholder hvitløk kan du søke etter her.  

Slik lager du det:

• Ta en hel hvitløk, skjær den horisontalt på midten og dryss litt olje over. Her kan man i tilegg kutte opp andre grønnsaker som man ovnsbaker sammen med hvitløken så har man en hel rett. Prøv gjerne rødbete, søtpotet, gulrot og aubergine.
• Stek i ovn på ca 180 grader i 30 min (bare pass på så det ikke blir svidd)
• Etterpå er det bare å trykke hvitløksbåtene ut av sine skall og nyte, gjerne sammen med brød og annet tilbehør.

Visste du forresten at ifølge gammel folketro gnidde man inn nøkkelhull og piper med hvitløk for å skremme bort demoner, varulver og vampyrer? Jeg er litt glad for at den tid er over…

Vi spiser mer kjøtt enn noen gang

Av Lise

Visste du at vi spiser 77 kilo kjøtt hver i året? Det er 210 gram hver dag det. Det har aldri tidligere vært registrert et så høyt forbruk av kjøtt i Norge. Det gjør at vi nordmenn får i oss mer mettet fett og at de gunstige endringene i kostens fettsyresammensetning har stoppet opp. Vi spiser også for lite fisk. Dette kommer fram av rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2009 som gis ut av Helsedirektoratet.

Rapporten viser at vi spiser mer frukt og grønt og mindre sukker enn tidligere. Men fortsatt har mange nordmenn mye helse å hente på å legge om kostholdet. Usunne kostvaner kombinert med at vi rører for lite på oss, medvirker blant annet til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og type 2-diabetes. Noe som koster samfunnet enorme summer hvert eneste år.

Så la oss starte allerede i dag med å gjøre de små endringen. Våren er her for fullt og kveldene er lange og lyse – perfekt for en joggetur, sykkeltur eller en gåtur. Nå vet jeg i alle fall hva jeg skal gjøre i kveld – og kanskje jeg skal kose meg med en deilig kyllingsalat til middag  Tar du oppfordringen?

Ferdigmat med god samvittighet

Av Torill

I høst skrev vi en artikkel om Nøkkelhullsmerkede produkter på det norske markedet etter at merkeordningen ble innført som en frivillig ordning i juni 2009. Nå, bare et drøyt halvår etter inneholder matvarehyllene et ganske så rikholdig utvalg. Du kan fint fylle det meste av måltidene dine med Nøkkelhullsmerket mat, både brød- og middagmåltidene. Til frokost kan du velge blant flere ulike brød og knekkebrød, med eller uten margarin, og diverse pålegg, pyntet med litt frukt eller grønt. Til drikke kan du velge blant diverse typer melk eller juice, og kanskje du vil avslutte med en yoghurt. Er du ikke glad i brød til frokost, kan du velge blant flere kornblandinger. Når du så kommer hjem etter en lang arbeidsdag og ikke er så lysten på å sette igang med middagslaging, kan du nå med god samvittighet ty til ferdige middagsretter, enten det er ferske eller frosne. 

Det jeg liker best med de Nøkkelhullsmerkede ferdige middagsrettene og suppene, er at de inneholder mye grønnsaker. Kravet for Nøkkelhull er hele 25g/100g rett, og det er i tillegg til eventuelle poteter! I tillegg er det maksimumskrav til mengde fett og salt, og da blir det jo faktisk ganske så bra

Her er noen av nyhetene jeg har funnet:
Fjordland har utvidet sitt utvalg av Nøkkelhullsmerkede produkter med serien “Et lett valg!”. Dette er en hel serie bestående av 4 retter og 1 suppe. Her finner du en Indisk kylling- & linsesuppe, Kyllingfilet i tomatsaus med linser & blomkål, Kyllingfilet med ratatouille & naturris, Torsk i paprikasaus med potet- og kikertpurè & brokkoli, og Laks med byggris, urte-yoghurt & blomkål.
Fra før har Fjordland rettene Danske kalvefrikadeller med rødkål og poteter, Kyllingfrikassè og Oksekjøtt i saus med ertestuing og poteter.

Findus: rettene Kylling panang og Kylling basilikum er begge produkter i serien “Dagens deli”. Kylling panang inneholder grønnsaker, kylling og ris i rød karrisaus. Kylling basilikum inneholder bl.a. fullkornspasta og grillet tomat i tillegg til kylling. For wokelskere har Findus også en wokrett som heter “Wok deli”. Alle rettene skal tilberedes i stekepanne/wokgryte.

Vet du om andre nyheter, så gi meg gjerne et tips:-)

God, sunn ferdigmiddag!

Hvordan unngå at barna blir kresne

Av Lise

For noen dager siden skrev jeg litt om hvordan vi kan få barn til å spise mer fisk. Jeg tenkte jeg skulle fortsette litt i samme gate og skrive litt mer om hvordan vi kan unngå at barna blir kresne.

Jeg har selv kjent på kroppen hvordan det er å ha et småspist barn i huset. Og jeg er ikke alene. Det finnes mange kresne og småspiste barn, selv om foreldrene har gjort ”alt riktig” i småbarnsalderen. Hvis dette ikke håndteres riktig kan måltidene ende opp som en langvarig maktkamp, og det er ingen tjent med.

Når barnet bare sitter og pirker i maten er det best å ikke gjøre noe stor sak ut av det. Dessverre blir mange foreldre, meg selv iberegnet, desperate etter å få barnet til å spise, og i beste mening tar de ofte i bruk metoder som virker mot sin hensikt. Husk: Det gjør ikke noe at barnet er kresent. Det vil endre seg når det blir større.

Hovedregelen er at du er sjefen over hvilken mat og drikke barnet putter i munnen – barnet er sjefen over hvor mye han/hun spiser.

Det er kun hvis barnet er underernært vi kan spe på med mindre sunne alternativer for at maten skal friste mer. For alle andre barn vil sunn mat og drikke være det absolutt beste for  en kropp i vekst, og det er vi voksne som har ansvaret for det. Hvis ikke barnet spiser noe særlig til et måltid så prøv igjen til neste. Ikke gi noe mindre sunt i stedet. Barn tar ikke skade av å gå litt sulten mellom to måltider.

 ”Æsj, liker ikke”

Det er også helt vanlig at små barn sier ”æsj, liker ikke”, men det er ikke noe å bry seg om. Legg likevel litt av maten på tallerkenen (gjerne for seg selv) slik at barnet skal ha muligheten til å smake på det fordi ”det hører til middagen i dag”. Forsøk så å ikke mase for mye omkring dette, fokusèr på andre temaer når dere spiser, da hender det at barnet glemmer seg og likevel spiser maten det “ikke liker”. Når det gjelder større barn (fra skolealder) kan man lære dem at man ikke skal si ”æsj” til mat, men det må være lov å ha matvarer man ikke liker. Tving aldri barnet til å spise noe det ikke vil, samtidig som du unngår å servere alternativer. Selv om barnet har spyttet ut maten og sagt “æsj” en gang eller to, så ikke slutt i gi det til barnet av den grunn. Mange smaker krever lengre tilvenning før en venner seg til smaken. Vi kan sammenligne det litt med at vi voksne drikker kaffe eller vin. Det var ikke så mange av oss voksne som likte å drikke det den først gangen heller, men etterhvert begynte vi å like det og sette mer og mer pris på smaken.

Flere tips:

• Gi positiv tilbakemelding når barnet har smakt på noe nytt eller spist opp maten. Ikke gjør noe stort nummer av det motsatte.
• Ikke mas på barnet for å få det til å spise opp, og ikke gjør måltidet om til en lek. Rydd lekene av bordet og ha heller en hyggelig samtale om noe annet.
• La barnet få tilbud om å smake på alt – selv om poteter er pyton den ene dagen, så kan det være favoritten tre uker etterpå.
• La gjerne barnet være med på  lage mat. Det kan stimulere nysgjerrigheten og appetitten.
• Forsøk å ha en god stemning ved bordet. Det beste er om familien kan samles eller i hver fall at minst  en annen setter seg og spiser sammen med barnet.
• Faste måltider er viktig. Ikke la barnet gå for lenge uten mat. Barn bør ha mat ca hver 3. time.
• Ikke drøy måltidet for lenge for å få barnet til å spise opp.
• Unngå småspising mellom måltidene, selv kjeks eller en halv banan kan fjerne apetitten til barnet effektivt.
• Unngå drikke med kalorier mellom måltidene. Vann er beste tørstedrikk. Det er også et godt tips for sunne tenner.
• Ikke lag alternative matretter fordi barnet ikke vil spise det familien spiser. Som regel er det noe barnet liker (f.eks. poteter med saus).
• Snakk positivt om maten og hva godt den gjør for kroppen.
• Kokte grønnsaker kan smake mye bedre om de ikke er kokt helt bløte. Med en liten smørklatt og et lett dryss med salt og pepper på smaker de ekstra godt.  
• Servèr oppskåret frukt og grønnsaker i skåler
• Vær gode rollemodeller!

Så lenge barna vokser og trives, er det ingen grunn til å bekymre seg over at de er småspiste. Men det er lurt å passe på at den maten som tilbys er variert og næringstett. I perioder kan man eventuelt gi tilskudd av multivitaminmineral.

Mitt motto er: Ikke stress – friske barn sulter ikke frivillig i denne alderen. Det går seg nok til!

“Æsj, jeg liker ikke fisk!”

Av Lise

Foto: Eksportutvalget for fisk

Hørt det før?

Du har omsider fått barna til å sette seg til middagsbordet etter et dusin “skal bare…”. Du er sliten etter en lang arbeidsdag, men kjenner deg i grunnen ganske fornøyd over å ha klart å trylle frem en deilig fiskemiddag på under 20 minutter. I det ungene oppdager hva som står på menyer faller ordene du frykter: “Æsj, jeg liker ikke fisk!”.

I går hadde jeg en sånn ettermiddag.

Jeg serverte ovnsbakt Salma-laks, verdens fineste og ferskeste laks som selv Eivin Hellstrøm får vann i munnen av. Men det får ikke mine unger, eller rettere sagt den ene av to poder. Mens minstemann gaflet i seg porsjon nummer en og nummer to, så satt storesøster og pirket i maten og var lite fornøyd med middagsvalget. Hvordan ble det sånn? Gjorde vi noe galt på veien?

Nå skal ikke dette være noen utlevering av mine personlige opplevelser med fiskemiddager, men jeg tror det er mange foreldre som sitter med tilsvarende erfaringer om det være seg fisk, kokte grønnsaker, poteter eller koteletter.

Heldigvis finnes det gode råd for hvordan man kan få barna til å spise fisk.

Barn kan også like fisk

Når det gjelder fisk så er det viktig at barnet blir tilbudt fisk i ulike former. Start gjerne med benfrie varianter (fiskekaker, fiskeboller og fiskegrateng) i tillegg til ren fiskefilét. Forsøk gjerne å variere og servér fisken delikat med godt tilbehør, gjerne saus.

Og så må foreldrene være gode eksempler og spise fisk selv.

En fisketur kan også gjøre underverker, hvem kan vel motstå en egenfisket fisk?

La barna finne på egne navn på fiskerettene. Kall fisken for prinsessefisk eller spidermanfisk hvis det faller i bedre jord.

Og så må jeg slå et slag for den ferske fisken. Det er klasseforskjell på nytrukket torsk sammenliknet med frossen torsk, eller Salma-laks som egner seg like godt rå som kokt. Ta deg rå til å kjøpe fersk fisk i en fullsortimentsbutikk – det kan være verdt prisen!

Når barnet bare sitter og pirker i maten er det best å ikke gjøre noe stor sak ut av det. Dessverre blir mange foreldre desperate etter å få barnet til å spise, og i beste mening tar de ofte i bruk metoder som virker mot sin hensikt. Husk: Det gjør ikke noe at barnet er kresent. Det vil endre seg når det blir større.

Og dette håper jeg blir min redningsplanke etterhvert. Jeg trøster meg med at jeg ikke var noe stort bedre til å spise hverken fisk eller kokte grønnsaker da jeg var liten, men det går seg til og i dag spiser jeg jo alt med god apetitt (kanskje litt for god apeteitt…;).

Er det noen av leserne våre som har gode tips å komme med for å få barn (eller voksne) til å spise mer fisk? Eller kanskje du har en morsom fiske-historie du vil dele?