Nyttige verktøy for ernæringsinteresserte

Av Lise

Lurer du av og til på hvor mye fett og sukker det er i forskjellige matvarer eller hvor mye næringstoffer du får i deg? Eller kanskje du skal holde et foredrag for den lokale fotballklubben og lurer på hva du skal si? Da kan det være kjekt å kjenne til noen av de verktøyene som finnes gratis tilgjengelig på nettet.

Matvaretabellen - her kan du finne næringsinnhold i mye av den maten du spiser. Du kan på en enkel måte sammenligne næringsinnholdet i matvarene.

Mat på data er et kostberegningsprogram som du kan laste ned på maskinen din. Her kan du sammenligne næringsinnholdet i ulike matvarer eller du kan legge inn alt det du spiser i løpet av en dag og se om du får i deg nok vitaminer og mineraler.

Test deg selv: Sjekk hva din BMI er eller om du får i deg nok kalsium og vitamin D.

Diabetesrisiko - test din diabetesrisiko. Testen er utviklet av Norges Diabetesforbund og Helsedirektoratet.

Undervisningsmateriell i hygiene, ernæring og merking: Materiellet er utviklet av Mattilsynet, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet med sikte på formidling av kunnskap om hygiene, ernæring og merking av mat til norske skoleelever.

Undervisningsmateriell om kosthold og idrett: Olympiatoppens ernæringsavdeling har utviklet to forskjellige undervisningsopplegg: ”Kosthold for unge idrettsutøvere” for ungdomsskoletrinnet og ”Kosthold og restitusjon” for videregående skole. Det første undervisningsopplegget finnes også som webforedrag, så kan du se hva de som har laget materiellet ønsker å formidle til hver enkelt foil.

Bra mat i barnehagen: Helsedirektoratet har utviklet pedagogisk materiell som skal gjøre det enklere for de ansatte i barnehagen å legge til rette for gode mat- og måltidsvaner. Her er det også mange gode tips til oss foreldre.

Dette er bare noe av det som finnes på nettet. Kanskje du har noen gode tips til nyttige verktøy? Legg gjerne igjen tipset ditt i kommentarfeltet under.

Er stevia løsningen på sukkerproblemet?

Av Lise

Skulle du ønske det fantes en type sukker som gir like søt og god smak som vanlig sukker, men som hverken inneholder kalorier, gir hull i tennene eller påvirker blodsukkeret? Svaret er nok ja for de fleste av oss, ernæringsfysiolog eller ei.

Og svaret kan kanskje være stevia – eller stevia rebaudiana som planten heter på latin. Stevia er en grønn plante som inneholder et søtt stoff kalt steviosid. Steviosid er 300 ganger søtere enn sukker. Det har vært brukt som søtningsmiddel av urbefolkningen i søramerika i over 1500 år. Japanerne har også brukt stevia som søtning i mange år, og tall fra 2008 viste at stevia har erstattet ca 50 prosent av japanernes sukkerforbruk og 50 prosent av alt som er tilsatt søtsmak i Japan er søtet med stevia. Du kan lese mer på stevia.no og i en artikkel i Mat & Helse.

Vi i TINE får stadig spørsmål fra forbrukere om hvorfor vi ikke erstatter sukker i produktene våre med stevia. Svaret er like enkelt som det kanskje er nedslående for de som spør; stevia er ikke tillatt å ha i matvarer her i Norge.

Jeg er i utgangspunktet skeptisk anlagt til mye av det helsekostbransjen driver med, da det er vanskelig å skille på det som er sant og det som er villedende markedsføring. Jeg har derfor stilt meg litt avventende til dette med stevia. Men når jeg ser at selv konservative ernæringsprofessorer som Kaare Norum og Christian Drevon står på barrikadene for å få stevia godkjent i Norge, ja da ble min nysjerrighet pirret. Se innslag på Schrødingers katt.

Mattilsynet tillater ikke salg av stevia i Norge. De begrunner det med at EUs vitenskapelige komité mistenker at stoffet kan innvirke negativt på mannlig forplantningsevne, og også gi uheldige nedbrytningsprodukter i kroppen.  ”Feil” hevder ernæringsprofesssor Kaare Norum. Han mener derimot at stevia er helt trygt å spise, og burde vært tillatt.

Ønsker du å grave deg litt dypere ned i materien kan du ta en titt på disse to review-artiklene om stevia (Geuns et al, 2003 og  Brusick et al, 2008). De gir en god oversikt over helsefordeler og risikoer. De konkludere forøvrig med at det er helt trygt å benytte stevia som  søtningsmiddel.

På Mattilsynet s nettsider kan vi lese videre at EUs vitenskapskomité for mattrygghet (EFSA) nå har mottatt ytterligere dokumentasjon om steviosid og dens egenskaper og dokumentasjonen er pr august 2009 under vurdering. Vurderingen skal etter planen være klar våren 2010. EFSA vil da konkludere med hvorvidt de kan anbefale godkjenning eller ikke. Ved en eventuell anbefaling vil man så begynne arbeidet med å bestemme i hvilke næringsmidler steviosid vil kunne brukes og i hvor store mengder.

Vi venter i spenning!

Ett-åringer spiser mindre sukker

Av Lise

Nå kan norske ernæringsmyndigheter sende en stor takk til småbarnsforeldre over det ganske land. De har klart å redusere sukkerinntaket til sine små håpefulle betydelig siden 1999. Dette viser den nye Spedkost-undersøkelsen gjennomført av Universitetet i Oslo på oppdrag fra Helsedirektoratet og Mattilsynet. Undersøkelsen ble gjordt på tolv måneders gamle barn. Sammenlignet med resultater fra forrige tilsvarende undersøkelse i 1999 har det skjedd flere forbedringer av kostholdet.

Ettåringenes inntak av tilsatt sukker nå er betraktelig lavere enn i 1999, og det er den store nedgangen i inntaket av søte drikker (saft og brus) som er hovedårsaken til de gode resultatene. Helsedirektoratet anbefaler at maksimalt ti prosent av energien skal komme fra tilsatt sukker, og gjennomsnittsettåringen får nå fire prosent av energien fra tilsatt sukker. Hele 91 prosent av ettåringene er nå innenfor denne anbefalingen.

Et annet positivt funn fra denne undersøkelsen er den høye andelen som fremdeles ammes ved ettårsalder. 46 prosent av barna får morsmelk ved 12-måneders alder, og målsetningen er 50 prosent. Undersøkelsen viser alt i alt at kostholdet til tolv måneders gamle barn i stor grad er i tråd med anbefalingene for spedbarnsernæring.