Dette er sunt, according to EU

Av Kirsti

Har du lurt på hva som ligger bak når det står på melkekartongen at kalsium er viktig for skjelett og tenner? Eller at C-vitaminet i juicen kan bidra til å bevare et sterkt immunforsvar? I denne -akk, så tørre, men veldig informative filmsnutten kan du se hvordan EFSA, EU sin vitenskapskomite på matområdet, vurderer hva mataktørene skal få lov å si om sammenhenger mellom mat, næringsstoffer og helse.

Strenge krav til dokumentasjon sikrer at ingen skal kunne strø om seg med påstander som Ned ti kilo på fem uker! eller Slik kan du rense kroppen på 1-2-3, uten at en slik effekt faktisk er mulig å oppnå.

Mat taper konkurransen mot næringsstoffer

Ulempen er at det lett kan se ut som at  loff med ekstra fiber er et like bra valg som grovt brød, eller at hveteflak tilsatt en coctail av næringsstoffer med godkjente helsepåstander kan måle seg med müsli av fullkorn. Når matprodusentene blir avspist med å kunne snakke om spesifikke næringsstoffer det er lett å beskrive og forske på, kan det fort skje at det er nettopp slike produkter vi blir servert.

Vil ha tilbake jernet i brunosten!

Av Kirsti

Tilsetning av ekstra vitaminer og mineraler til mat kan bidra til sikre inntaket av næringsstoffer folk får for lite av gjennom kosten. Dagens praksis for å tillate berikning sikrer at ingen får for mye, men gir lite rom for å lage matvarer tilsatt de næringsstoffene vi faktisk trenger mer av.

Tillater større mengder

I følge Mattilsynet blir det trolig snart lov å tilsette større mengder av en del vitaminer og mineraler til mat og drikke enn tidligere. De fleste av disse får vi mer enn nok av gjennom vanlig mat og drikke. Samtidig er det ikke tillatt å fremstille matvarer med ekstra jern, et mineral både jeg og mange av mine medsøstre faktisk trenger.

Mangel utgjør også en risiko

Risikomodellen Mattilsynet legger til grunn ved vurdering av berikningssaker tar utgangspunkt i at det alltid er den mest sårbare gruppen i befolkningen som skal legge listen for hva det skal være lov å tilsette. Som regel er dette barn mellom ett og tre år. På den måten er det ingen i befolkningen som utsettes for å få i seg mer enn de bør. Men hva hvis en gruppe i befolkningen mangler noe som en annen gruppe står i fare for å få for mye av? Er det riktig at et tilstrekkelig eller for høyt inntak hos små barn skal være til hinder for å lage skreddersydde produkter til kvinner som trenger både jod og jern?

De fleste får nok, men ikke alle

I Norge  har de fleste et tilfredsstillende kosthold som i gjennomsnitt bidrar med det vi trenger av næringsstoffer, selv uten bruk av kosttilskudd. Unntaket er vitamin D og folat som verken norske menn eller kvinner får nok av gjennom maten.

Selv om det gjennomsnittlige inntaket er bra er det flere grupper i befolkningen som får for lite av enkelte næringsstoffer. Mange kvinner har et lavere inntak av kalsium enn anbefalt. For de som sjelden spiser saltvannsfisk og i liten grad bruker meieriprodukter er det en utfordring å få så mye jod som kroppen trenger. Noen, flest menn, har en “overevne” til å ta opp jern og bør helst unngå jernrike produkter. Samtidig har de fleste kvinner og endel barn for lavt inntak av det samme mineralet. Det noen bør unngå er det altså mange som gjerne skulle hatt mer av.

Jeg ønsker meg ikke flere typer vann som er tilsatt vitaminer jeg får mer enn nok av fra før av. Jeg vil ha tilbake brunosten med jern i! Gutta får heller kjøpe seg sin egen.

Hva spiser nordmenn i 2010?

Av Torill

Kilde: Melk.no Foto: Alf Børjesson

Endelig! Nå skal norske myndigheter, med Helsedirektoratet, Mattilsynet og Universitetet i Oslo i spissen, i gang med en ny kostholdsundersøkelse. Denne kalles Norkost og er blitt gjennomført to ganger tidligere, sist på 1990-tallet. 5000 voksne i alderen 18-70 år vil bli trukket ut til å delta. Med denne undersøkelsen vil vi få en bedre oversikt over hva nordmenn spiser, men også hva som har endret seg de siste årene!

Så til dere som får en telefon eller et brev med spørsmål om å delta: svar i vei så godt dere kan!

Jeg gleder meg til å lese resultatene

Du kan stole på Nøkkelhullet

Av Kirsti

Sunnhet selger, og en rask kikk i butikkhyllene viser at Nøkkelhullet tas i bruk på stadig flere matvarer. Flott at vi har fått en merkeordning som gjør det enklere å velge sunnere, og som myndighetene klart og tydelig står bak!

Men er det sikkert at det ikke er for mye sukker i den Nøkkelhullmerkede yoghurten? Og at ferdigretten inneholder nok grønnsaker? Mattilsynets innledende tilsyns-runde i bedrifter og butikk-kjeder som merker med Nøkkelhull tyder heldigvis på dét. Selv om feil og mangler ble avdekket i merkingen på enkelte produkter er det gledelig at 32 av de 35 produktene som i første omgang ble undersøkt oppfylte vilkårene.  

Du kan stole på at Nøkkelhullet viser vei

For at Nøkkelhullet skal være en nyttig veiviser til de sunnere matvarevalgene er det avgjørende at vi kan være trygge på at det lille grønne symbolet holder hva det lover. Det er derfor veldig bra at Mattilsynet er raskt på banen for å sikre at bedriftene kjenner sitt regelverk, og at produktene som bærer merket faktisk oppfyller kravene i forskriften.

Ferdigmat med god samvittighet

Av Torill

I høst skrev vi en artikkel om Nøkkelhullsmerkede produkter på det norske markedet etter at merkeordningen ble innført som en frivillig ordning i juni 2009. Nå, bare et drøyt halvår etter inneholder matvarehyllene et ganske så rikholdig utvalg. Du kan fint fylle det meste av måltidene dine med Nøkkelhullsmerket mat, både brød- og middagmåltidene. Til frokost kan du velge blant flere ulike brød og knekkebrød, med eller uten margarin, og diverse pålegg, pyntet med litt frukt eller grønt. Til drikke kan du velge blant diverse typer melk eller juice, og kanskje du vil avslutte med en yoghurt. Er du ikke glad i brød til frokost, kan du velge blant flere kornblandinger. Når du så kommer hjem etter en lang arbeidsdag og ikke er så lysten på å sette igang med middagslaging, kan du nå med god samvittighet ty til ferdige middagsretter, enten det er ferske eller frosne. 

Det jeg liker best med de Nøkkelhullsmerkede ferdige middagsrettene og suppene, er at de inneholder mye grønnsaker. Kravet for Nøkkelhull er hele 25g/100g rett, og det er i tillegg til eventuelle poteter! I tillegg er det maksimumskrav til mengde fett og salt, og da blir det jo faktisk ganske så bra

Her er noen av nyhetene jeg har funnet:
Fjordland har utvidet sitt utvalg av Nøkkelhullsmerkede produkter med serien “Et lett valg!”. Dette er en hel serie bestående av 4 retter og 1 suppe. Her finner du en Indisk kylling- & linsesuppe, Kyllingfilet i tomatsaus med linser & blomkål, Kyllingfilet med ratatouille & naturris, Torsk i paprikasaus med potet- og kikertpurè & brokkoli, og Laks med byggris, urte-yoghurt & blomkål.
Fra før har Fjordland rettene Danske kalvefrikadeller med rødkål og poteter, Kyllingfrikassè og Oksekjøtt i saus med ertestuing og poteter.

Findus: rettene Kylling panang og Kylling basilikum er begge produkter i serien “Dagens deli”. Kylling panang inneholder grønnsaker, kylling og ris i rød karrisaus. Kylling basilikum inneholder bl.a. fullkornspasta og grillet tomat i tillegg til kylling. For wokelskere har Findus også en wokrett som heter “Wok deli”. Alle rettene skal tilberedes i stekepanne/wokgryte.

Vet du om andre nyheter, så gi meg gjerne et tips:-)

God, sunn ferdigmiddag!

Nyttige verktøy for ernæringsinteresserte

Av Lise

Lurer du av og til på hvor mye fett og sukker det er i forskjellige matvarer eller hvor mye næringstoffer du får i deg? Eller kanskje du skal holde et foredrag for den lokale fotballklubben og lurer på hva du skal si? Da kan det være kjekt å kjenne til noen av de verktøyene som finnes gratis tilgjengelig på nettet.

Matvaretabellen - her kan du finne næringsinnhold i mye av den maten du spiser. Du kan på en enkel måte sammenligne næringsinnholdet i matvarene.

Mat på data er et kostberegningsprogram som du kan laste ned på maskinen din. Her kan du sammenligne næringsinnholdet i ulike matvarer eller du kan legge inn alt det du spiser i løpet av en dag og se om du får i deg nok vitaminer og mineraler.

Test deg selv: Sjekk hva din BMI er eller om du får i deg nok kalsium og vitamin D.

Diabetesrisiko - test din diabetesrisiko. Testen er utviklet av Norges Diabetesforbund og Helsedirektoratet.

Undervisningsmateriell i hygiene, ernæring og merking: Materiellet er utviklet av Mattilsynet, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet med sikte på formidling av kunnskap om hygiene, ernæring og merking av mat til norske skoleelever.

Undervisningsmateriell om kosthold og idrett: Olympiatoppens ernæringsavdeling har utviklet to forskjellige undervisningsopplegg: ”Kosthold for unge idrettsutøvere” for ungdomsskoletrinnet og ”Kosthold og restitusjon” for videregående skole. Det første undervisningsopplegget finnes også som webforedrag, så kan du se hva de som har laget materiellet ønsker å formidle til hver enkelt foil.

Bra mat i barnehagen: Helsedirektoratet har utviklet pedagogisk materiell som skal gjøre det enklere for de ansatte i barnehagen å legge til rette for gode mat- og måltidsvaner. Her er det også mange gode tips til oss foreldre.

Dette er bare noe av det som finnes på nettet. Kanskje du har noen gode tips til nyttige verktøy? Legg gjerne igjen tipset ditt i kommentarfeltet under.

Er stevia løsningen på sukkerproblemet?

Av Lise

Skulle du ønske det fantes en type sukker som gir like søt og god smak som vanlig sukker, men som hverken inneholder kalorier, gir hull i tennene eller påvirker blodsukkeret? Svaret er nok ja for de fleste av oss, ernæringsfysiolog eller ei.

Og svaret kan kanskje være stevia – eller stevia rebaudiana som planten heter på latin. Stevia er en grønn plante som inneholder et søtt stoff kalt steviosid. Steviosid er 300 ganger søtere enn sukker. Det har vært brukt som søtningsmiddel av urbefolkningen i søramerika i over 1500 år. Japanerne har også brukt stevia som søtning i mange år, og tall fra 2008 viste at stevia har erstattet ca 50 prosent av japanernes sukkerforbruk og 50 prosent av alt som er tilsatt søtsmak i Japan er søtet med stevia. Du kan lese mer på stevia.no og i en artikkel i Mat & Helse.

Vi i TINE får stadig spørsmål fra forbrukere om hvorfor vi ikke erstatter sukker i produktene våre med stevia. Svaret er like enkelt som det kanskje er nedslående for de som spør; stevia er ikke tillatt å ha i matvarer her i Norge.

Jeg er i utgangspunktet skeptisk anlagt til mye av det helsekostbransjen driver med, da det er vanskelig å skille på det som er sant og det som er villedende markedsføring. Jeg har derfor stilt meg litt avventende til dette med stevia. Men når jeg ser at selv konservative ernæringsprofessorer som Kaare Norum og Christian Drevon står på barrikadene for å få stevia godkjent i Norge, ja da ble min nysjerrighet pirret. Se innslag på Schrødingers katt.

Mattilsynet tillater ikke salg av stevia i Norge. De begrunner det med at EUs vitenskapelige komité mistenker at stoffet kan innvirke negativt på mannlig forplantningsevne, og også gi uheldige nedbrytningsprodukter i kroppen.  ”Feil” hevder ernæringsprofesssor Kaare Norum. Han mener derimot at stevia er helt trygt å spise, og burde vært tillatt.

Ønsker du å grave deg litt dypere ned i materien kan du ta en titt på disse to review-artiklene om stevia (Geuns et al, 2003 og  Brusick et al, 2008). De gir en god oversikt over helsefordeler og risikoer. De konkludere forøvrig med at det er helt trygt å benytte stevia som  søtningsmiddel.

På Mattilsynet s nettsider kan vi lese videre at EUs vitenskapskomité for mattrygghet (EFSA) nå har mottatt ytterligere dokumentasjon om steviosid og dens egenskaper og dokumentasjonen er pr august 2009 under vurdering. Vurderingen skal etter planen være klar våren 2010. EFSA vil da konkludere med hvorvidt de kan anbefale godkjenning eller ikke. Ved en eventuell anbefaling vil man så begynne arbeidet med å bestemme i hvilke næringsmidler steviosid vil kunne brukes og i hvor store mengder.

Vi venter i spenning!

Ett-åringer spiser mindre sukker

Av Lise

Nå kan norske ernæringsmyndigheter sende en stor takk til småbarnsforeldre over det ganske land. De har klart å redusere sukkerinntaket til sine små håpefulle betydelig siden 1999. Dette viser den nye Spedkost-undersøkelsen gjennomført av Universitetet i Oslo på oppdrag fra Helsedirektoratet og Mattilsynet. Undersøkelsen ble gjordt på tolv måneders gamle barn. Sammenlignet med resultater fra forrige tilsvarende undersøkelse i 1999 har det skjedd flere forbedringer av kostholdet.

Ettåringenes inntak av tilsatt sukker nå er betraktelig lavere enn i 1999, og det er den store nedgangen i inntaket av søte drikker (saft og brus) som er hovedårsaken til de gode resultatene. Helsedirektoratet anbefaler at maksimalt ti prosent av energien skal komme fra tilsatt sukker, og gjennomsnittsettåringen får nå fire prosent av energien fra tilsatt sukker. Hele 91 prosent av ettåringene er nå innenfor denne anbefalingen.

Et annet positivt funn fra denne undersøkelsen er den høye andelen som fremdeles ammes ved ettårsalder. 46 prosent av barna får morsmelk ved 12-måneders alder, og målsetningen er 50 prosent. Undersøkelsen viser alt i alt at kostholdet til tolv måneders gamle barn i stor grad er i tråd med anbefalingene for spedbarnsernæring.