Nordmenn spiser rekordlite sukker

Av Kirsti

Mindre sukker enn noensinne

Kunnskapen om hva nordmenn spiser får vi fra landsomfattende kostundersøkelser. Splitter nye tall fra fra Norkost 3, gjennomført av av Universitetet i Oslo i samarbeid med Mattilsynet og Helsedirektoratet, viser at inntaket av tilsatt sukker i snitt utgjør litt i overkant av 7 % av kaloriene vi får i oss. Dette er godt innenfor anbefalingen på maksimalt 10 %, og langt lavere enn hva som er rapportert i tidligere undersøkelser.  Med tilsatt sukker menes renfremstilt sukker som glukose, fruktose, sukrose, glykosesirup og andre hydrolyserte stivelsesprodukter, samt honning. Tilsatt sukker er med andre ord alt det som tilsettes (med unntak av kunstige søtstoffer) for å gjøre maten søtere, enten det er matprodusenten som sukrer syltetøyet eller vi selv søter teen med honning hjemme på kjøkkenet. For en voksen person med et kaloribehov på 2200 kcal utgjør de 7 %  vi får i oss per dag i underkant av 40 gram sukker, – eller 20 sukkerbiter om du vil. 

Fortsatt mest sukker fra saft og brus

Om det er lavkarbotrenden som har gjort oss mer oppmerksomme på sukkeret, eller om vi rett og slett bare har blitt flinkere til å høre på rådene fra helsemyndighetene skal være usagt. Sikkert er det i alle fall at en kraftig nedgang i inntaket av sukkerholdig saft og brus det siste tiåret forklarer mye av nedgangen.  Fortsatt er det likevel leskedrikkene som, i følge Norkost 3 bidrar med mest tilsatt sukker i kostholdet til norske menn og kvinner.

Mindre fiber og mer mettet fett enn anbefalt

Mindre gledelig er det at vi spiser for lite grove kornprodukter, frukt og grønnsaker. Fiberinntaket er dermed betydelig lavere enn det i følge ekspertisen burde være. Mettet fett utgjør 13 % av energien i kostholdet, altså en god del høyere enn de 10 % som er anbefalt maksimumsgrense.   Magre meieriprodukter på bekostning av helfete er ett av rådene fungerende helsedirektør Bjørn Guldvog, i følge pressemeldingen som ble sendt ut i forbindelse med lanseringen av Norkost 3 resultatene, mener kan bidra i en bedre retning.

 

Grove kornprodukter og grønnsaker kan bøte på det meste som er galt

Om vi får i oss nok av de ulike næringsstoffene er det kanskje de færreste som bekymrer seg for. Det er det heller ingen grunn til i følge undersøkelsen, som viser at nordmenn flest får i seg de næringsstoffene kroppen trenger uten hjelp av kosttilskudd. Unntaket er vitamin D og folat som verken norske menn eller kvinner får nok av gjennom maten. Fet fisk og tran eller tilskudd av D-vitamin hjelper godt, og er særlig viktig når sola glimrer med sitt fravær. For å øke inntaket av folat er oppskriften som for fiber; spis mer grønnsaker, frukt og grove kornprodukter.

Mer om helsemyndighetenes råd om hva vi skal spise for å holde oss friske og raske finner du på helseportalen.no

Lavkarbotrenden påvirker salg av frukt og grønt

Av Christine

Med dagens fokus på ernæring burde vel salget av frukt og grønt være på topp skulle man tro? Opplysningskontoret for  frukt og grønt (Ofg) har kommet med ferske tall som dessverre viser at salget går i stikk motsatt retning (Dagens næringsliv, april 2012).

I 2011 gikk forbruket av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter tilbake med 1,5 prosent per hode. Særlig fruktsalget lider og her kan lavkarbodiettene være en del av årsaken. I en undersøkelse utført av Ofg svarte hele 33 prosent av de som går på lavkarbo at de nå spiser mindre frukt, mens de som går på andre dietter eller ingen diett svarte at de har redusert inntaket sitt med ni prosent. Direktør Rebnes i Ofg mener det er finnes flere årsaker til dette.

Tidsklemma

Dårlig tid blant barnefamilier kan delvis forklare hvorfor salget av grønnsaker har sunket, mener Rebnes. En undersøkelse viste at fire av ti middager i norske barnefamilier inneholder ikke grønnsaker, det er nesten halvparten av alle middager! Til tross for at foreldre vet viktigheten av å spise sunt, får de det helt enkelt ikke alltid til, fortsetter Rebnes. Det blir fort lettvinte løsninger som pølser, pasta og fiskepinner servert uten grønnsaker. Jeg mener fremdeles at planlegging er nøkkelen her. Har man et kjøleskap full av sunn mat blir det naturlig og lett å velge ut ifra det. Handler man hver dag på impuls, sliten og sulten etter jobb kan fristelsen være større å ta en frossenpizza og hive inn i ovnen. Lurer du på hvordan du skal lære dine barn gode matvaner? Gyrd har tidligere skrevet et blogginnlegg om dette, og kommet med mange praktiske tips.

Dyrere kjøp, men mindre mat

I dag bruker vi faktisk mer penger på frukt og grønt, men får mindre for det. Fra 2010 til 2011 kjøpte vi for 5,6 % mer, mens forbruket sank fra 138,3 kg til 134,7 kg. Årsaken er i følge Ofg at vi i økende grad kjøper dyrere sortering av alt fra avokadoer til poteter og nevner Amadine poteten, som har en kilopris som er flere ganger høyere enn norske poteter, som eksempel.

5 om dagen – ikke helt der enda

Etter Helsedirektoratets anbefalinger bør vi spise fem porsjoner, ca 500 gram med frukt, grønnsaker og bær hver dag. Halvparten bør være grønnsaker og halvparten frukt/bær. I 2011 spiste vi ca 330 gram daglig, så vi har fremdeles en god vei igjen. Undersøkelsen fra Ofg viser at mange allerede spiser 5 om dagen, men at det er store sosiale forskjeller som påvirker gjennomsnittsforbruket. Aleneforeldre, for eksempel, har et lavere forbruk sammenlignet med foreldre som bor sammen. Mennesker med lavere utdannelse spiser også mindre i forhold til de med høyere utdannelse. Interessant fakta synes jeg, kan det skyldes økonomi eller andre faktorer? Hva tror dere? Visste du forresten at både ferske, frosne, rå, hermetiske, tørket, varmebehandlede frukter, grønnsaker og bær teller?

Vil du lese mer om utviklingen av forbruket av frukt, grønnsaker og bær i Norge kan du laste ned Totaloversikten 2001-2011 fra Ofg.

 

Tvilsom bruk av betegnelsen “lavkarbo” avsporer debatten

Av Kirsti

I presse og dagligtale omfatter ‘lavkarbo’ alt fra strenge ketolyse-kurer til det å begrense inntaket av sukker, hvitt mel og potet. Upresis og lite konsekvent bruk av begrepet gir unødig forvirring blant kunnskapstørste nordmenn som bare vil vite hva de helst bør spise.  Vrir vi debatten til å handle om langsomme karbohydrater eller kost med lav blodsukkerbelastning ville vi ha sett at ernæringsekspertene er forbløffende enige om mye.

Hvor mye karbo er lavkarbo?

I en lavkarbodiett kommer under 20 % av kaloriene fra karbohydrater. Typisk er å starte med rundt 20 gram karbohydrater per dag i noen uker, for så å øke gradvis opp til 120 gram. 120 gram er lite. I tillegg til å kutte ut sukkerrike matvarer innebærer lavkarbo-kosthold i ordets rette forstand at man unngår eller strengt begrenser alle former for ris, pasta, brød og korn, samt frukt og rotgrønnsaker. 

Er det virkelig lavkarbo, det vi diskuterer?

Stadig flere studier tyder på at det å moderere inntaket av raske karbohydrater kan være vel så effektivt som andre typer dietter. Alt for ofte tas studiene urettmessig til inntekt for å si at det er lavkarbo som funker.  Artikkelen til Shai og medarbeidere er én av dem, og forfatterne selv konkluderer med at lavkarbo er vel så bra som fettreduksjon eller Middelhavsdiett. Men hva var det egentlig forsøkspersonene spiste i forsøket til Shai? Leser man studien ser man at inntaket i lavkarbo-gruppen lå på rundt 40 energiprosent fra karbohydrater. Altså langt nærmere ernæringsmyndighetenes anbefaling om 50-60 % enn hva jeg ville kalle et lavkarbokosthold.

Strømsgodset har lagt om kostholdet og gjør nummer av at de sverger til lavkarbo. Jeg har ikke sett nærings-beregninger av hva fotballklubbens spillere får i seg totalt sett, men inntil videre stiller jeg meg tvilende til om det virkelig er lavkarbo de går på ( Tvilen blir ikke mindre etter å lest dagens sportssider i Aftenposten – Mistet piffen av lavkarbo, ons 25 januar 2012).

Jeg tror mange kan ha nytte av å velge mat som gir lav belastning på blodsukkeret. Jeg kritiserer heller ikke de som snakker om det i media. Det som bekymrer meg er den upresise bruken av lavkarbo som gjør at ingen helt vet hva slags kosthold det egentlig er vi sammenligner og diskuterer. I seg selv antyder jo også selve begrepet lavkarbo at det er mengden karbohydrater som er det sentrale. En slik oppfatning mener jeg avsporer oss fra å få øye på det de fleste ernæringseksperter er samstemte i at beskriver et sunnere kosthold. 

Enige om det viktigste

De færreste vil mene at havregryn er en usunn matvare, selv om karbohydratinnholdet er skyhøyt. Alle er enige om at det er bra å kutte ut brus, å bytte fra loff til fullkornsbrød, og å velge grove varianter av pasta og ris. Ingen vil heller protestere på rådet om å spise mer fisk, eller at vi med fordel kan la grønnsaker (i allefall de som vokser over jorden) og belgfrukter ta noe av plassen til poteten på middagstallerkenen. Olivenolje, avocado, nøtter og frø kan gjerne inngå i kostholdet enten du heter Hexeberg eller jobber i Ernæringsrådet. Etter mitt syn er det disse tingene som gir den største effekten for dem som går over til det som (ofte misvisende) kalles lavkarbo-kosthold.  

Velg bort tomme kalorier, og spis grovt. Det er ikke mengden karbohydrater det kommer an på, men typen og “pakken” karbohydratene kommer i. Det er kun de mest ekstreme lavkarbofantastene som mener at det er greit å kutte helt på potet, grovbrød og rotgrønnsaker, – viktige kilder til fiber, antioksidanter, tiamin, kalsium C-vitamin og folat i kostholdet. 

Skaper skinn av uenighet

Mediene tjener på steile fronter i kostholdsdebatter. Jeg mistenker at uenigheter bevisst blir gjort større enn de er. Om VG og Dagbladet spurte ernæringsekspertene om hva de mener om slow-carb i stedet for low-carb tror jeg vi hadde sett fagfolkene er langt mer samstemte enn hva man får inntrykk av gjennom en opphauset lavkarbo-krangel. Men det er vel kanskje nettopp derfor avisene tvilholder på lavkarbo?

Langsom-karbo er for meg det mest dekkende begrepet for hvilke matvarer jeg mener kjennetegner et sunt kosthold. Men jeg liker også forslaget til Cathrine Borchsenius i bramat.no: Tommelen opp for Grovkarbo!

Lavkarbo til alle – et biologisk eksperiment

Av Gyrd

Jeg likte godt artikkelen om de offisielle kostrådene som jeg leste på Matportalen nylig. Artikkelen handler om de nye kostrådene, men også om hva du bør spise hvis du vil slanke deg.

Et poeng som jeg tenker er spesielt viktig å legge merke til er at de offisielle kostrådene er ment for friske personer. Og studiene som brukes for å underbygge dem er gjort på friske mennesker. For å bruke lavkarbo som et annet eksempel, så er de fleste studiene som er gjennomført på et lavkarbokosthold gjort med overvektige personer. Resultater fra disse studiene kan ikke uten videre brukes for friske personer. Å anbefale et helt folk å gå på lavkarbo vil jeg derfor anse som et stort biologisk eksperiment.  Jeg er glad for at helsemyndighetene ikke gjør det!

De offisielle kostrådene er ment for friske personer

I artikkelen går det klart frem at de offisielle kostrådene er laget med tanke på å forebygge vektøkning, og ikke som en metode for vektreduksjon. Vektøkning er viktig for å redusere risikoen for å utvikle kroniske folkesykdommer, slik som diabetes type 2, kreft og hjerte- og karsykdom.

De skriver at det er godt dokumentert at et kosthold basert på matvarer med lav energitetthet kan redusere risikoen for overvekt og fedme. Samtidig vil et kosthold basert på matvarer med høy energitetthet kunne øke risikoen for overvekt og fedme.

Det er likevel ikke slik at alle energitette matvarer skal unngås, men det er viktig å ikke spise for mye av disse matvarene på grunn av det høye energiinnholdet. Eventuelt må dette energiinntaket kompenseres for med et økt forbruk, for eksempel i form av økt fysisk aktivitet. Nøtter er et eksempel på en slik matvare.

Råd ved ønsket vektnedgang inkluderer ikke økt inntak av fett

Dersom man ønsker å gå ned i vekt anbefaler Helsedirektoratet å opprettholde inntaket av fullkornsprodukter, grovt brød og grove kornprodukter, spise mindre av raffinerte kornprodukter som fint brød, vanlig pasta og polert ris og unngå kornprodukter tilsatt fett og sukker som kaker, kjeks og søte frokostblandinger. Tilbehør til middagsmaten som vanlig pasta og polert ris kan med fordel erstattes med grønnsaker, bønner, linser og poteter.

De skriver videre at man bør begrense inntaket av matvarer med høy energitetthet. Selv om det ikke står i klartekst, leser jeg dette slik: man bør begrense inntaket av fett, og da spesielt mettet fett.

Ser du nøye på disse rådene sammenfaller de i stor grad med rådene som gis for et karbohydratredusert kosthold (inntak av karbohydrater rundt 100-120 g pr dag), men unntak av en ting, nemlig inntaket av fett (og poteter).

Offisielle kostholdsråd godt dokumentert

For at myndighetene skal kunne gå ut å gi anbefalinger relatert til kosthold, må god vitenskapelig dokumentasjon ligge til grunn. Det er ikke godt nok at mange sier at de har gode erfaringer med en spesiel type kosthold. Slik informasjon må systematiseres og følges opp på en bestemt måte.

For å ta et lavkarbokosthold finnes det per i dag ingen studier som følger personer som går på denne typen kosthold i mer enn to år. Mange av disse studiene er i tillegg gjennomført på personer som er overvektige. To år er i denne sammenheng for lite til å kunne gå ut å anbefale en hel befolkning å gå på denne typen kosthold. Og spesielt når studiene er gjort på overvektig.  Jeg glad for at myndighetene ikke inkluderer oss i et slikt eksperiment!

Helsedirektøren om lavkarbo

Av Gyrd

I høst etterlyste jeg myndighetens stemme i lavkarbo-debatten. I romjula var de der.

Helsedirektøren slakter lavkarbo

I romjulen fikk Helsedirektør, Bjørn Inge Lasen, tre helsider i VGs papirutgave hvor han fikk uttale seg om det siste årets store snakkis innenfor kosthold – nemlig lavkarbo. Han gir uttrykk for at han ikke stiller seg bak de rådene som gis av de som forfekter et lavkarbo-kosthold.

Jeg synes han har et par viktige poenger, men det er fortsatt behov for en nyansering av debatten.

Hva er egentlig lavkarbo

Det finnes ingen definisjon av «lavkarbo». Dette gjør det vanskelig å diskutere lavkarbo – noen snakker om et kosthold basert på masse fett og helt ned mot  20 g karbohydrater per dag (LCHF), andre om et moderat lavkarbokosthold der man begrenser inntaket av karbohydrater (f.eks. til rundt 100-120 g karbohydrat per dag) og fyller på med fisk, masse grønnsaker og rent kjøtt.

Derfor er det viktig å definere hva man snakker om for ikke å komme helt galt ut i argumentasjonen.

Innlegget har skapt reaksjoner

Reaksjonene på uttalelsene til Helsedirektøren har ikke latt vente på seg. Som det fremgår av innleggene føler folk seg tråkket på og ikke forstått. Og som mange påpeker – det er mange former for lavkarbo.

Helsedirektøren har noen gode poenger og myndigheten en del å jobbe med

Slik jeg leser Helsedirektørens uttalelser, legger har et LCHF-kosthold til grunn for sine uttalelser, men det kommer ikke særlig godt frem i artikkelen. Med det i tankene synes jeg imidlertid han har noen viktige poenger og et par ting som er viktig å være klar over. Slik som;

1. Du kan miste vekt på ulike typer kosthold, også med lavkarbo, men det betyr ikke at det er sunt. Du kan gå ned i vekt bare ved å spise usunn mat så lenge inntaket er lavere enn forbruket.

2. Det er mye vitenskapelig dokumentasjon som ligger bak påstanden om at et økt inntak av mettet fett gir en økt risiko for å utvikle hjerte– og karsykdommer.

3. De nye kostholdsrådene er basert på en bred gjennomgang av vitenskapelig litteratur om ernæring og kosthold – også nyere forskning.

4. Helsemyndighetene må tilby folket kunnskap om ernæring.

Mange som sier at de går på lavkarbo, har kuttet ut sukker og hvitt mel, begrenser inntaket av ris og fin pasta, spiser mye grønnsaker og fisk.  Dette vil jeg tro at Helsedirektøren mener er i tråd med de offisielle kostholdsanbefalingene. Som jeg har påpekt i et tidligere innlegg er det faktisk en del myndighetene og lavkarbo-forkjemperne er enige om.

Jeg håper vi kan få en mer nyansert debatt om lavkarbo.  Her har begge sider en jobb å gjøre. Myndighetene har også en annen store oppgave og utfordring, slik jeg ser det. De skal gi råd om og formidle kunnskap om ernæring til hele folket. Det er ikke til å stikke under en stol at de har visse utfordringer med å få folk til å tro på sine generelle råd.

Lavkarbo-debatt uten myndighetene

Av Gyrd

I høst har det vært skrevet mye om kosthold i media, og spesielt om lavkarbo. Det har vært oppslag om hvor sunt dette kostholdet kan være på den ene siden, men også hvor farlig det kan være. Flere personer har stått frem med sine historier – både de som er for lavkarbo og de som er mot. En debatt som har gjort mange forbrukere forvirret.

Hvor er myndighetene i denne debatten?

Det er bra at vi har debatter om kosthold. Det setter fokus på et viktig tema. Men hvor er myndighetene? Og da mener jeg primært Helsedirektoratet og Nasjonalt Råd for Ernæring som har utarbeidet og er ansvarlige for de offisielle kostrådene. Vi har hatt aktører i debatten som lener seg på de offisielle anbefalingene når de uttaler seg, men de har ikke samme troverdighet som myndighetene og er dessuten ikke ansvarlige for rådene de forfekter.

Vi trenger myndighetens stemme i debatten. Det er deres råd som hele tiden utfordres og rakkes ned på. Det er ikke rart at folk blir usikre når de som står bak rådene ikke er der til å forsvare dem. Det kommer få gode historier om hvordan man har lykkes med å gå ned i vekt, eller har fått økt livskvalitet, gjennom et kosthold basert på de offisielle kostrådene. Det er lite dokumentasjon som viser hvilken langtidseffekter et lavkarbokosthold har. Ok, det står på nettsidene til Helsedirektoratet, men det må mer til for å overbevise oss som forbrukere om betydningen av dette.

For et par uker tilbake deltok jeg på et seminar i regi av Norske Selskap for Ernæring (NSE) og Norsk Forening for Ernæringsfysiologer (NFE). Temaet var karbohydrater og helse. Her deltok profilerte lavkarbo-forkjempere som Andreas Eenfeldt og Espen Rostrup.  Begge leger med egne blogger.

Det var mellom 200-250 deltakere på seminar, hovedtyngden studenter. Helsedirektoratet og Nasjonalt Råd for Ernæring glimret med sitt fravær. De var blitt spurt, men hadde ikke prioritert å delta. Jeg mener at slike seminarer må prioriteres sett i lys av den debatten som har vært om kosthold nå i høst. Her hadde de en unik mulighet til å formilde sitt budskap!

Rostrup tok blant annet for seg noen av studiene som ligger til grunn for rådet om karbohydratenes rolle i kostholdet. Det hadde vært en gylden anledning for Helsedirektoratet eller Rådet til å kommentere hans påstander og legge frem sine synspunkter på hvorfor de mener at akkurat disse studiene underbygger deres råd. Når denne mulighetene ikke gripes blir jeg bekymret. Ekstra bekymringsfullt er det når det på et slikt seminar er fullt av studenter til stede. I stedet for å bruke anledningen til å synliggjøre sine synspunkter og vurderinger, blir mange sittende igjen med et inntrykk av at myndighetene har misforstått artiklene. Det er uheldig!

Medias rolle

En annen ting jeg synes har vært uheldig i høstens debatt, og som for så vidt også har vært fraværende og lite fokusert på i andre debatter omkring kosthold, er hva de ulike ekspertene faktisk er enige om. Tro det eller ei, men det er en del. De er blant annet enig om at det er viktig å spise masse grønnsaker. De er enige om at det er viktig å kutte ned på inntaket av transfett. De er enige om at det er viktig å kutte ned på inntaket av salt og sukker. Og de er enige om at det er viktig å tilstrebe et jevnt blodsukker.

Jeg er klar over at medias rolle er å skape debatt og at det ikke er fullt så attraktivt å skrive om hva ulike eksperter er enige om, men det er veldig uheldig for forbruker at fagpersoner fremstår som uenige om alt. De blir forvirret og usikre på hva de skal forholde seg til. De trenger en ledestjerne – en rolle myndighetene burde hatt.

Kostholdseksperter enige – spis mer grønnsaker

Av Gyrd

En ting var de enige om på debatten av lavkarbo på NRK 1 på torsdag– spis mer grønnsaker! Men hvorfor er grønnsaker sunt? Det er jo også karbohydrater.

Grønnsaker med et høyt innhold av antioksidanter

Det er det høye innholdet av antioksidanter som gir grønnsakene sunnhetsstempelet, mener forskere ved Universitet i Oslo (UiO).  De er ikke de eneste som mener dette. Antioksidantene ser ut til å styrke cellenes eget immunforsvar slik at sykdom motvirkes. Det er sannsynligvis mange antioksidanter med forskjellige kjemiske egenskaper som bidrar til den positive effekten. Du kan lese mer om hva Helsedirektoratet skriver om antioksidanter på deres nettside.

Selv om man antar at antioksidantene spiller en viktig rolle i å forebygge sykdom, vet man lite om mekanismene bak den positive effekten. Dette bruker forskerne ved UiO mye tid og ressurser på å finne ut av. De forsker blant annet på selvlysende mus for å se hvordan genene påvirkes av ulike antioksidanter.

Hva gjør vi mens vi venter på “bevis”

Vi vet ikke helt hvorfor og hvordan antioksidantenes påvirker helsa. Likevel er forskerne enige om at grønnsaker er positivt for helsa og at vi bør spise mer av disse godsakene. Mange kostholdstudier viser nettopp det.  Det er derfor ingen grunn til å la være å spise grønnsaker. Selv om grønnsaker bidrar med en del stivelse, er det så mange andre positive fordeler med å spise grønnsaker at det totalt sett lønner seg – også om man går på en lavkarbodiett.

Vær forsiktig med kosttilskudd

Det er imidlertid grunn til å være litt mer skeptisk til bruk av kosttilskudd med antioksidanter. Disse inneholder ofte langt høyere doser enn det du finner i frukt og grønnsaker. I tillegg inneholder de ofte kun en, eller en gruppe antioksidanter.  Mye tyder på at det er samspillet mellom antioksidantene som er viktig for en optimal effekt. Kosttilskudd kan altså ikke erstatte et inntak av frukt og grønnsaker.

Hvordan få i seg nok grønnsaker

Du skal være litt bevisst for å få i deg fem porsjoner frukt og grønnsaker om dagen, men det er fullt mulig. Det lønner seg å begynne med et innslag av grønt allerede til frokost. Ta med deg en grønnsak i matboksen eller i matpakken. Og inkluder grønnsaker i middagsmåltidet. Da er du kommet langt på vei. Flere tips om hvordan du kan få i deg fem-om-dagen, finner du på Matportalen.

Lykke til!

Feit og underernært av å blande dietter

Av Anne Katrine

Jeg synes det ble sagt mye fornuftig på Nrk Puls i går. Du kan se innslagene på nrk.no . Mye av innholdet i programmet er også oppsummert i flere artikler på nrk.no. Blant annet i artikkelen: Diettforvirring kan gjøre deg feit og underernært. Både Puls og andre medier har de siste dagene presentert relativt balansert informasjon om ulike dietter og ikke minst advart om hva som kan skje hvis du blander ulike dietter, og da særlig ekstrem lavkarbo/høyfett blandet med høykarbo. Her er diettene du må holde deg unna, hvor blant annet babymat-, luft-, bendelorm- og sitronvannkuren frarådes som metode for slanking.

Fedon advarer mot lavkarbo-fella

Fedon Lindberg er intervjuet i Dagbladet i dag. Han mener at ekstrem lavkarbo-diett ikke er for folk flest, og advarer mot kortsiktige løsninger. Han er bekymret over at noen på ekstrem lavkarbodiett ender med å fråtse i bacon og pølser, og tror at det er sunt fordi det er lavkarbo. Ekstreme løsninger lar seg vanskelig gjennomføre i lengden, mener Fedon.  Å vise sunn fornuft og måtehold og ikke være ekstrem verken den ene eller andre veien er hans råd.  Middelhavskostholdet er hans anbefaling.

Myndighetene har kommet på banen

Det er bra at myndighetene nå formidler hva de tenker om lavkarbo-trenden. På Matportalen oppsummerer Helsedirektoratet hva de mener gjennom spørsmål og svar om lavkarbo-dietter.  I tillegg skriver divisjonsdirektør Knut Inge Klepp i en kronikk i VG i dag blant annet: Noen lavkarbodietter er ikke forenlig med en helsefremmende livsstil og at den beste løsningen for varig vekttap er å unngå dietter. Han minner om at vekttap krever en varig livsstilsendring og tålmodighet. Han innfører begrepet LANGkarbo, og sier at det er de langsomme karbohydratene vi bør spise mer av.

Fortsatt forvirret

Det er helt klart at mange fortsatt er forvirret over hva som er den beste metoden for en sunn vektnedgang. Jeg tror vel uansett at det ikke finnes en løsning som passer for alle. Hver og en må finne ut hva det er mulig å leve med og trives med på sikt.

Sunn fornuft og “alt med måte” er iallefall viktige  ingredienser tror jeg!

LCHF- fristende, men ikke for meg

Av Christine

Som ernæringsfysiolog synes jeg det er viktig at vi vet hva de ulike trenddiettene omfatter ettersom de omtales mye i pressen og mange velger å teste de ut. Nå florerer det av lavkarbodietter, noe som salget hos Cappelen Damm gjenspeiler der Hexebergs bok ”Frisk med lavkarbo; nytt liv med riktig mat” har vært bestselgeren de siste par månedene.

For en liten stund siden møtte jeg en venninne som jeg ikke har sett på en stund. Hun hadde gått ned fem kilo og aldri følt seg bedre. Hemmeligheten? Hun hadde gått på LCHF dietten i to måneder. LCHF står for Low Carbohydrate High Fat og som navnet sier går det ut på at man konsumerer mindre (eller nest inntil ingen) karbohydrater og erstatter det med fett. Altså kutter man ut alt av brød, pasta, poteter, ris, frukt og fruktjuicer i tillegg til alt med tilsatt sukker. Etter et langt utlegg om hvor bra denne dietten er, bestemte jeg meg for å lese meg opp på temaet og kjøpte to bøker. En av den kjente svenske legen Andreas Eenfeldt og en av Hexeberg. Samboen var med på å prøve 10 dager, så etter å ha studert menyene og handlet inn en masse fløte, rømme, kjøtt og ost var det bare å sette i gang.

En typisk dag kan se slik ut:

Frokost: omelett med 2 egg, sopp og ost

Lunsj: tunfisk-salat med fetaost

Middag: lakseburger, brokkoli, rekerøre.

Mellommåltider kan bestå av en neve nøtter, en avokado eller en ostebit.

Frokosten største utfordringen

Jeg syntes frokosten var det vanskeligste måltidet fordi det er relativt begrenset hva man kan spise (om man ikke er veldig kreativ da, hvilket jeg tviler på at de fleste er kl 7 på morgenen). Om man ikke kan spise brød, frokostblanding, grøt eller frukt er det ikke så mye annet til overs som egner seg. Egg og bacon er godt det, men ikke hver dag. Den fete greske yoghurten som man får lov å spise ble jeg også temmelig lei etter noen dager. Ikke ga den noe særlig metthetsfølelse heller. Lunsj var greit nok, salat er godt og innholdet kan varieres. Også middagene var uproblematiske, boken min ga mange gode oppskrifter på hverdagsmat som jeg fulgte. Hvem liker for eksempel ikke kylling i fløtesaus med bacon og sopp?

Vektnedgang – ja, men…

Samboen min var veldig skeptisk til at dietten skulle føre til vektnedgang, men det gjorde den. En grunn er at man faktisk spiser mindre mengder mat ettersom fett metter mer enn karbohydrater. En annen grunn er at man kutter ut mye av den usunne, energitette maten man spiste før. Slutt ble det på øldrikkingen og is-spisingen. I løpet av noen få dager hadde vi begge gått ned en kilo..

Helt mangel på energi

Det er vanlig at man kan merke fysiske forandringer når man går over til en slik diett. I Hexebergs bok står det at

 ” vanlige symptom ved overgang til ketogen diett er sløvhet, økt urinmengde, økt svetting, ørhet og hodepine. Ubehaget forsvinner som regel etter noen dager eller uker og de fleste får etter hvert mer energi enn tidligere.”

Jeg merket bivirkningene veldig godt, så godt at jeg var nødt til å gi opp etter 5 dager fordi jeg helt enkelt var helt tom for energi. Vanligvis går jeg lett en to timers tur, men på denne dietten slet jeg med å komme meg hjem fra matbutikken som er 5 min unna. Kanskje hadde det gått over, men jeg var ikke villig til å fortsette slik. Deprimert og ukonsentrert ble jeg også.

Middagsinvitasjoner kan by på utfordringer

Sosialt ser jeg en del problemer med denne dietten. Ja, man kan spise før man skal ut eller ta med seg mat (som Hexeberg anbefaler) men hva slags liv er det? Om jeg blir invitert hjem til en venninne på en pastarett skal jeg komme dit mett eller ta med meg en pølsebit å spise på? Det blir for dumt. Kanskje er det da lett å la seg friste av noen sidesprang som Anne Katrine tidligere har skrevet ett innlegg om.

Hva med ernæringsmangler?

Hvordan man velger å spise på denne dietten er selvfølgelig veldig individuelt. Man kan starte dagen med egg og bacon som svømmer i smør eller så kan man velge for eksempel røkelaks eller yoghurt med noen bær. Det positive med LCHF synes jeg er at man kutter ut alt usunt som inneholder tilsatt sukker, for de som har problemer med begrensninger kan det virke positivt. Men at man må utelukke frukt som er en viktig kilde til fiber og mange vitaminer og mineraler stiller jeg meg kritisk til. Dietten har også mottatt mye kritikk når det gjelder det høye inntaket av mettet fett og at dette er koplet til økt risiko for hjerte-karsykdommer. Enda vet man ikke nok  om hvilke langtidskonsekvenser det kan innebære å gå på en slik streng diett der man ekskluderer mange matvarer. Det blir spennende å følge med i denne debatten.

LCHF var i hvert fall ikke noe for meg. Jeg ser at den kan fungere for de med alvorlige vektproblemer men igjen, hvordan den ernæringsmessig påvirker kroppen i det lange løp har vi ikke klare svar på enda. Om noen ønsker at jeg skal stille som prøvekanin for andre dietter er det bare å komme med forslag…;)

LCHF – men uten sidesprang

Av Anne Katrine

Har du blitt fristet til å prøve ut en ekstrem lavkarbo og høyfettdiett(LCHF) for å gå ned noen kilo før sommeren? Mediene presenterer suksesshistorier om slankere og fornøyde personer. All ære til den som er trofast til dietten og derfor går mye ned i vekt, og som trives med sin nye livsstil.  Men klarer du å la være å la deg friste av noen sidesprang?

Mange lar seg inspirere av ulike dietter, men klarer ikke helt å gjennomføre det over tid. Det er kanskje fristende å kjøre en ekstrem lavkarbodiett i ukedagene, og så skeie ut litt i helgen, eller når man er i selskap? Det er iallefall en bekymring jeg sitter igjen med etter å ha snakket med flere som sier at de går på LCHF eller ketolysekur. Da er det bedre å finne fram til et kosthold som passer til både hverdag og fest, og som det går an å leve med på sikt.

Jeg er ikke negativ til å spise litt mindre karbohydrater, og fortrinnsvis kutte ned på de “raske”. Men jeg er skeptisk til alt fettet som man kan fråtse i på den ekstreme varianten av en lavkarbodiett.  Kanskje er ikke det mettede fettet så ille i seg selv hvis du kutter ut det meste av karbohydratene samtidig? Erfaringer viser jo at blodverdiene ikke endrer seg i en mer “hjertefarlig” retning når du lever på en streng lavkarbodiett, selv med mye mettet fett.

Fett og sukker sammen er farlig

Men da kommer vi til hovedpoenget – skal du leve på en veldig streng lavkarbo og høyfettdiett, så bør du gjennomføre det helt etter boken, og ikke skeie ut med et lite kakestykke til fest, eller med litt vanlig smågodt eller potetgull som lørdagskos. Her går det altså ikke an å ta litt av hver retning, som støttes av legen Espen Rostrup.  Kombinasjonen av mye fett og sukker ikke bra!

Poenget mitt blir derfor nok en gang at du må finne et kosthold og levevaner som du trives med og kan “være trofast med” for å kunne lykkes på sikt.