Vi spiser mat, ikke næringsstoffer

Av Gyrd

Hvordan, og hva vi spiser, har tradisjonelt blitt målt i mengden fett, protein, karbohydrat, vitaminer og mineraler vi får i oss over en periode. Dette har preget vår tanke om hvordan et sunt kosthold bør settes sammen. Måten å evaluere kostholdet på har imidlertid endret seg noe den senere tiden. Dette gjennspeiles blant annet i de oppdaterte kostrådene som nå er mer matvarebasert enn tidligere.

Jeg tenker at dette er en fornuftig tilnærming fordi vi etter hvert får mer og mer kunnskap som tilsier at det ikke bare er antallet gram vi får i oss av de tradisjonelle næringsstoffene som teller, men hele matvarens komplekse sammensetning.

Innhold av næringsstoffer i ulike matvarer
Vi begynner å få en rimelig god oversikt over innholdet av de tradisjonelle næringsstoffene (protein, karbohydrater, fett, vitaminer og mineraler) i en rekke av våre mest vanlige matvarer. Dette finner du i Matvaretabellen. Vi vet mye om hva som skjer med de ulike bestanddelene i kroppen - helt fra vi spiser maten, til den har beveget seg gjennom mange- og tarmkanalen, blitt fordøyd og «brukt opp» av kroppen - selv om det fortsatt også er mye uklart på dette området. Vi kunne jo håpe at vi var i mål når dette var fullt ut forstått, men så enkelt er det nok ikke.

I de senere årene er det blitt klart at de fleste matvarer inneholder langt flere stoffer og komponenter enn det vi tradisjonelt har omtalt som næringsstoffer (fett, karbohydrat, protein, vitaminer og mineraler). Ett eksempel, som mange av dere nok er kjent med, er at frukt og grønnsaker inneholde mange andre stoffer som antas å ha en gunstig effekt på helsen enn vitaminer og mineraler. Noe som blant annet gjør at løken nå anses som sunn som Anne Sofie skriver i et tidligere innlegg. Dette mener man at skyldes stoffer som vi har lært å kjenne som antioksidanter og fytokjemikalier. For å få i oss alle disse stoffene, anbefales vi for eksempel å spise maten fremfor å ta kosttilskudd hvor vi kun får i oss enkeltstoffer.

For å spinne litt videre på denne tanken, kan man tenke seg at den samme problemstillingen gjelder for de fleste andre typer matvarer – både melk, kjøtt, fisk og andre næringsmidler. Kanskje har vi enda noe uoppdaget her?

Samspill mellom næringsstoffer
Et annet aspekt som det også er viktig å huske på, er at næringsstoffer og andre stoffer kan påvirke hverandre. Det kan være både positivt og negativt. Et godt eksempel er at kjøtt og vitamin C bidrar til å optimalisere opptaket av jern, mens kornprodukter virker hemmende på opptaket av jern. Her tror jeg det fortsatt er mye vi ikke vet – både for de tradisjonelle næringsstoffene og de stoffene som tradisjonelt ikke er ansett som næringsstoffer.

Spis variert
Mat og kropp er et komplekst område, og det er fortsatt mye vi ikke vet om hva som er «det optimale kostholdet». Dette vil mest sannslynlig også variere fra person til person. Når det er sagt, håper jeg at du ikke har mistet motet, og synes det er bortkastet å være opptatt av å spise i tråd med i offisielle kostholdsanbefalingene!

Det kan godt hende at vi får små justeringer i kostholdsrådene ettersom vi får ny kunnskap. Men det foreligger nå så mange studier og så mye kunnskap om hva det er lurt å spise for å oppnå god helse at noen prinsipper er lurt å følge. Så selv om rådene endres noe over tid, og det fortsatt er mye vi ikke vet om sammenhengene mellom kosthold og helse, er mitt råd å spise variert og følg de overordnede kostholdsrådene.

Melk som hjerneføde

Av Anne Sofie

Man har lenge visst at riktig tilførsel av næringsstoffer er viktig for utviklingen av barns hjerne. Da har det stort sett dreid seg om omega 3. Nå har man fått mer kunnskap om at også visse vitaminer er viktige, og ikke bare for barns utvikling, men også for å opprettholde hjernens funksjon når man blir eldre og dermed unngå Alzheimer og demens.

Jern og vitamin B12

Gry Hay, ernæringsfysiolog og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, uttaler at alvorlig mangel på jern og vitamin B12 er forbundet med dårlig mental og motorisk utvikling hos barn, og kan i verste fall gi permanent skade på nervesystemet. De fleste norske barn får nok vitamin B12 gjennom maten. Det er stort sett hos barn i familier med strengt vegetarisk kosthold (vegankost) man ser mangelsymptomer. 

Gulloppskrift

Selve gulloppskriften for å få i barnet nok vitamin B12, er kumelk + leverpostei. Gry Hay har selv forsket på temaet og publiserte nylig en artikkel i det anerkjente tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition. Man har lenge trodd at kjøtt var den beste kilden til vitamin B12, men nå viser det seg at kumelk faktisk er den beste kilden, både blant barn og voksne.

Vitamin B12 og Alzheimer

Mye tyder på at Vitamin B12 er viktig også for å forebygge Alzheimer. Alzheimer skyldes at hjerneceller dør og at hjernen skrumper inn. Professor David Smith ved Oxford Universitet har funnet at det er en sammenheng mellom degrenerering av hjernen og lav vitamin B12 status. Er det vitamintilskudd som er løsningen? Berikning av matvarer? En enklere løsning er kanskje å drikke melk? Professor Smith anbefaler 2 glass melk om dagen dersom du ønsker et langt liv med friskt minne.

Kalsium + vitamin D = sant

Av Anne Sofie

Myndighetene har lenge anbefalt at vi skal ta tran for å få nok vitamin D og dermed et sterkt skjelett. Nå er det kommet dokumentasjon på at det ikke er noen vits i å ta tran hvis du ikke får i dag nok kalsium.

I siste nummer av British Medical Journal er det publsert resultater fra en stor studie med 68 517 deltagere hvor man så på hvilken effekt vitamin D alene kontra vitamin D + kalsium hadde på risikoen for brudd i skjellettet (ben, arm, hofte).

Konklusjonen i studien var at vitamin D i doser på 10-20 mikrogram (de norske myndighetene anbefaler 7,5 mikrogram vitamin D pr dag til barn og voksne) ikke forebygger brudd alene. Hvis man derimot tar det sammen med kalsium, reduserer det risikoen for brudd generelt med 8%, brudd i hoften med hele 16%, uavhengig av alder og kjønn.

Jeg tar en skje tran hver dag og har i mange år skylt den ned med et glass melk, først og fremst fordi jeg syns melk effektivt fjerner den vonde smaken fra tran. Men jeg er nå enda mer overbevist om at dette er smart, fordi kombinasjonen av vitamin D og kalsium er så viktig.

Melk og meieriprodukter er den viktigste kilden til kalsium i vårt kosthold, men jeg vet selvfølgelig at mange ikke kan drikke melk fordi de ikke tåler det. Lise har tidligere skrevet tips om hvordan få nok kalsium uten melk. Hun har også skrevet et bra innlegg om benskjørhet.

Gode kalsiumkilder uten melk

Av Lise

De fleste av oss har hørt at melk inneholder mye kalsium. Og det er helt riktig. Melkeprodukter er den beste kilden til kalsium i norsk kosthold, og bidrar med omtrent 70 prosent av kalsiumet.

Men er det mulig å få i seg nok kalsium hvis man kutter ut melk? Ja, det er mulig, men det krever både kunnskap og innsats.

Kutter man ut melk fordi man ikke er så glad i smaken på melk, kan man fint dekke kalsiumbehovet med yoghurt og ost i stedet. Tre porsjoner meieriprodukter om dagen vil sikre de aller fleste nok kalsium. Det betyr at ved å drikke en kaffe latte, spise ett beger yoghurt og en bødskive med ost så får du i deg det du trenger.

Hvis man kutter ut melk fordi man ikke tåler melk så er det viktig å ha god kunnskap om hvilke næringsstoffer man ”går glipp av” og hvordan man kan erstatte disse.  For barn med melkeallergi er det vanlig å anbefale spesielle kalsiumberikede melkeerstatninger (Soya-Semp, ProSobee, Profylac, Nutramigen, Pepdite) frem til 3 års alder. Disse melkeerstatningene kan kjøpes på apotek og fås på blå resept fram til fylte 10 år. Eldre barn kan til en viss grad kompensere ved å spise mer av andre kalsiumrike matvarer. Men for de aller fleste er det nødvendig å ta en kalsiumtablett, gjerne en som inneholder vitamin D i tillegg.

Ønsker du ikke å ta kalsiumtablettet så er det mulig å kompensere med andre kalsiumrike matvarer, men vær oppmerksom på at du må spise ganske mye for å dekke kalsiumbehovet på ca 800 mg/dag.

Her er eksempler på hvor mye kalsium enkelte matvarer gir:

• Ett glass (1,5 dl) soyamelk, rismelk, havremelk (NB! De som er beriket med kalsium): 170 mg kalsium
• 1 ss sesamfrø (de må være knust for kalsiumet sitter bundet i skallet): 108 mg kalsium
• 1 porsjon grønnkål (55 g): 86 mg  kalsium
• 1 porsjon spinat (25 g): 70 mg kalsium  
• 2 stk sardiner i olje: 40 mg kalsium
• 10 mandler: 25 mg kalsum
• 1 bukett brokkoli: 20 mg kalsium

For ordens skyld så legger jeg også til kalsiuminnholdet i noen meieriprodukter:

• Ett glass melk (1,5 dl): 170 mg kalsium
• Ett beger yoghurt (150 g):  180 mg kalsium
• En brødskive med gulost (20 g ost): 160 mg kalsium

Da er det bare opp til deg å velge. Selv velger jeg å gå for ett glass melk, en yoghurt og en brødskive med gulost om dagen – det både gjør godt og smaker godt.

Det beste kosttilskuddet plukker du selv

Av Kirsti

I 2007 tømte verdens befolkning lommeboken for drøye 438 millioner dollar, i bytte mot ulike tilskudd av antioksidanter. Markedet er stadig i vekst, og tilbudet er stort enten du foretrekker piller eller matvarer med påstått høyt innhold av denne typen helsebringende stoffer.

Heldigvis finnes unntak for regelen om at du får hva du betaler for. De aller beste antioksidantene plukker du selv, og dét uten at det koster deg en krone! Det er bare å ta bøtta under armen og legge av gårde til nærmeste skogholt. Iallefall på Østlandet er både blåbær og villbringebær for lengst klare til å bli plukket i bøtte, kopp, kremmerhus eller lokk. Eller rett i munnen for den som foretrekker dét. 

Om du mot formodning ikke orker å spise alle bærene mens de er nyplukkede, er det bare å legge resten rett i fryseren. Er det noe som imponerer mer enn hjemmelaget blåbærpai når vinterkulda herjer som verst i februar? Finn en oppskrift på nett, eller spør meg så får du min. Og for ordens skyld: Det er ingen grunn til å bekymre seg for at antioksidantene ikke skal tåle turen i fryseren. Frys bærene hele, så holder de sunne stoffene seg aller best.

På Helsedirektoratet sine nettsider finner du flere gode grunner til å benytte bærsesongen mens den er her.

I forhold til vekten er urter og kryddere  de matvarene som inneholder aller mest antioksidanter. Men fordi vi spiser så mye større mengder frukt, bær og grønnsaker er det disse matvarene som bidrar med mest i kostholdet vårt (faktisk er det kaffen som gir oss aller mest. Ikke fordi kaffe er så rikt på antioksidanter, -men fordi vi drikker så enormt mye av den!).

Oversikt over innholdet av antioksidanter i mange ulike matvarer kan du finne i en fin tabell  som Universitet i Oslo står bak.  Skal du ut og få tak i disse matvarene på egenhånd er multer kanskje for de heldigste, og hasselnøtter for de mest tålmodige. Men de aller fleste av naturens egne kosttilskudd er tilgjengelig for alle; nyper og båbær, krekling, tyttebær og ville bringebær, einer og bergmynte…

Bergmynte (oregano) vokser vilt. Plukk den, tørk den, spis den!

Sitter du fortsatt der og leser? Ta bærplukkeren under armen og kom deg ut i skogen. Det er førstemann til mølla!

Mange trenger (litt) kosttilskudd!

Av Marianne

Hvis du spiser sunt og variert så skal du i følge norske myndigheter ikke trenge annet kosttilskudd en den herlige tranen. Gjennomsnittsnordmannen får nemlig dekket sitt næringsbehov om han er rik eller fattig, mann eller kvinne, byboer eller bonde. Men så er det jo en gang sånn at ikke alle er “gjennomsnittlige”. Trenger man dypere ned i kostundersøkelsene, så avsløres det blant annet at:

• Store grupper av ungdommer ikke får nok kalsium.
• Hver fjerde gravide har et alarmerende lavt inntak av jod.
• Ikke alle er like flinke til å ta tran og spise fet fisk som myndighetene ønsker. Disse har et lavt inntak av både vitamin D og av de sunne fiske-omega-3’ene som er så bra for hjernen og hjertet.    

Nå er det ikke sånn at jeg mener at alle bør løpe ut å kjøpe vitaminer og mineraler. Det sunneste er fortsatt å få nok i maten. Se over denne sjekklista – kan du hake ut disse kan gi bort pilleboksen:

• 5 porsjoner frukt og grønt hver dag – variasjon er viktig og fargerikt er det sunneste
• Grove kornprodukter (brød, müsli)
• Fisk til middag og pålegg – fet og mager
• Tran hver dag (da trenger man strengt tatt ikke fisk selv om det fortsatt er sunt)
• 3 porsjoner meieriprodukter (et glass melk, en skive med ost, en yoghurt eller tilsvarende)
• Lite tomme kalorier (rent fett, tilsatt sukker og alkohol) – eller skikkelig lørdag kun på lørdag for å si det litt enklere

Ligger du langt unna noen av disse ideelle råd, kan det være lurt å vurdere et tilskudd. Sjekk da først hvilke næringsstoffer du får for lite av, så ikke du tar masse stoffer du ikke trenger!