Er stevia løsningen på sukkerproblemet?

Av Lise

Skulle du ønske det fantes en type sukker som gir like søt og god smak som vanlig sukker, men som hverken inneholder kalorier, gir hull i tennene eller påvirker blodsukkeret? Svaret er nok ja for de fleste av oss, ernæringsfysiolog eller ei.

Og svaret kan kanskje være stevia – eller stevia rebaudiana som planten heter på latin. Stevia er en grønn plante som inneholder et søtt stoff kalt steviosid. Steviosid er 300 ganger søtere enn sukker. Det har vært brukt som søtningsmiddel av urbefolkningen i søramerika i over 1500 år. Japanerne har også brukt stevia som søtning i mange år, og tall fra 2008 viste at stevia har erstattet ca 50 prosent av japanernes sukkerforbruk og 50 prosent av alt som er tilsatt søtsmak i Japan er søtet med stevia. Du kan lese mer på stevia.no og i en artikkel i Mat & Helse.

Vi i TINE får stadig spørsmål fra forbrukere om hvorfor vi ikke erstatter sukker i produktene våre med stevia. Svaret er like enkelt som det kanskje er nedslående for de som spør; stevia er ikke tillatt å ha i matvarer her i Norge.

Jeg er i utgangspunktet skeptisk anlagt til mye av det helsekostbransjen driver med, da det er vanskelig å skille på det som er sant og det som er villedende markedsføring. Jeg har derfor stilt meg litt avventende til dette med stevia. Men når jeg ser at selv konservative ernæringsprofessorer som Kaare Norum og Christian Drevon står på barrikadene for å få stevia godkjent i Norge, ja da ble min nysjerrighet pirret. Se innslag på Schrødingers katt.

Mattilsynet tillater ikke salg av stevia i Norge. De begrunner det med at EUs vitenskapelige komité mistenker at stoffet kan innvirke negativt på mannlig forplantningsevne, og også gi uheldige nedbrytningsprodukter i kroppen.  ”Feil” hevder ernæringsprofesssor Kaare Norum. Han mener derimot at stevia er helt trygt å spise, og burde vært tillatt.

Ønsker du å grave deg litt dypere ned i materien kan du ta en titt på disse to review-artiklene om stevia (Geuns et al, 2003 og  Brusick et al, 2008). De gir en god oversikt over helsefordeler og risikoer. De konkludere forøvrig med at det er helt trygt å benytte stevia som  søtningsmiddel.

På Mattilsynet s nettsider kan vi lese videre at EUs vitenskapskomité for mattrygghet (EFSA) nå har mottatt ytterligere dokumentasjon om steviosid og dens egenskaper og dokumentasjonen er pr august 2009 under vurdering. Vurderingen skal etter planen være klar våren 2010. EFSA vil da konkludere med hvorvidt de kan anbefale godkjenning eller ikke. Ved en eventuell anbefaling vil man så begynne arbeidet med å bestemme i hvilke næringsmidler steviosid vil kunne brukes og i hvor store mengder.

Vi venter i spenning!

Hvordan lage god mat lettere

Av Lise

Kokeboken på kjøkkenbenken ligger oppslått og bildet av festpai med bacon lyser mot deg. Du konstaterer med et sukk at oppskriften inneholder smør, kremfløte, ost og bacon i rikelige mengder, og det på en helt vanlig torsdag. Er det mulig å lage den samme paien uten å få i seg alt fettet?

Selvfølgelig er det mulig. Her er en liten guide over ulike varianter av rømme, Crème Fraîche og kesam du kan bruke for å lage sunn og god mat.

Så hva kan du gjøre for å lage den samme paien litt lettere? Jo, du kan erstatte halvparten av fettet i paiskallet med kesam. Du kan velge kokt skinke i stedet for bacon, matfløte eller lettere variant av crème fraîche i stedet for kremfløte samt en litt lettere variant av ost, f.eks. Tine Engfrisk, på toppen. Det vil gi nesten den samme paien, men med en brøkdel av det fettet som opprinnelig sto i oppskriften. Du kan med andre ord lage god mat litt lettere.

Lykke til!

Lettere matlagingsprodukter fra TINE

Matmerking til å bli tjukk av

Av Kirsti

Mange kalorier små.. -kan fort bli til 6 ekstra kilo rundt livet på Ola og Kari Nordmann. 

Informasjonen som gis på matvarer er avgjørende for hva som havner i handlekurven. Tydelig og forståelig merking er derfor et viktig verktøy i kampen for å få deg og meg til å ta de riktige kostholdsvalgene. GDA-merking kan feilaktig gi inntrykk av at matvarer med få, men tomme, kalorier har lite å si for midjemålet. 

20 kcalorier mer enn du trenger hver dag blir fort til én kilo vektøkning i året. Divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet forklarer sammenhengen mellom kaloriinntak og vekt i ukens utgave av A-Magasinet. Anledningen er nye tall fra Tromsøundersøkelsen som viser at gjennomsnitts-nordmannen veier seks kilo mer i dag enn i 1979.

Hvorfor er jeg redd GDA-merking vil bidra til at vektnåla fortsetter å peke oppover?

GDA viser hvor mye, eller lite om du vil,  kaloriene i en matvare utgjør av det du trenger på en dag. Problemet er at de fleste tall virker små når du deler dem på 2000 (veiledende dagsbehov for kalorier hos en voksen). Matvarer med lite kalorier vil dermed få et lavt prosenttall og fremstå som “harmløse” og ubetydelige i det store energiregnskapet.

Sjokoladekjeksen med sine 16 kcal utgjør bare stakkarslige 1% av kaloriene jeg kan spise på en dag. Det er da ingenting, -kan jeg ta hele boksen?

 Regneestykket til Klepp viser oss at liten tue, eller kjeks om du vil, fort kan bli til stort lass. Det kan være nettopp de små og tilsynelatende ubetydelige kaloriene som, når de kommer i tillegg til det du får gjennom ditt vanlige kosthold, gjør at buksene blir trangere og trangere. En liten kjeks ekstra om dagen, en 0,33 l sukret brus i uka, eller fire minutters gange mindre om dagen. På ti år har de 20 kcaloriene om dagen vokst til en ekstra ballast som tilsvarer 20 smørpakker.

Jeg er på ingen måte tilhenger av nitid kaloritelling. Og for all del; dette er ikke et opprop mot hverken sjokoladekjeks, brus eller lavkalori-snacks. Mange slags matvarer kan inngå i et sunt og balansert kosthold. Det er merking som gir feilaktig inntrykk av matvarenes rolle jeg vil til livs. Uten nyttig og opplysende informasjon om hva maten bidrar med skal Ola og Kari få slite lenge med de 6 ekstra kiloene som har sneket seg på.

Lette og gode dressinger

Av Lise

Nå på sommeren er det høysesong for salater og grillmat. Og en naturlig følgesvenn er en deilig dressing. De aller beste dressingene lager du selv, men noen ganger er det enkelt å bare plukke med en flaske fra butikkhyllen istedenfor.

En god dressing på salaten kan heve smaken, men også gi den mer kalorier enn du ønsker hvis du ikke er bevisst på mengden du bruker eller hvilken type dressing du velger.

Ønsker du en ferdigdressing er det mye å velge i. Leser du innholdsfortegnelsen kan du se hvor stor andel som kommer fra fett og hvor mange kalorier du får. Det finnes flere varianter som inneholder under fem prosent fett, noe som også gjør dem bedre kalorimessig. Dette vil være gode hverdagsvarianter, og det er flere ulike smaker å velge mellom som gjør variasjonsmulighetene store. Klikk.no har testet ferdigdressinger for innhold av fett og kalorier.

Velger du å lage dressingen selv kan dette også gi store variasjoner i kaloriinnholdet. Dressinger basert på olje og eddik kan raskt gi en kaloririk dressing. Hvis du vil lage en enkel og god hjemmelaget dressing som er mager vil jeg anbefale å bruke kesam, ekstra lettrømme, matyoghurt eller Cottage Cheese. Ha i litt hvitløk, sitron, hakkede urter, pepper eller annet krydder, og du får en god og mager hjemmelaget dressing som gjør det lettere å holde vekten. Her er oppskrifter på lettere dressinger.

For at ikke salaten skal bade i dressing, noe som verken er spesielt godt eller gunstig kalorimessig, bør du fordele dressingen godt. Et godt tips vil derfor være å helle på lite dressing og gi den et par minutter på å synke ned mellom grønnsakene før du løfter og blander ved bruk av en gaffel. Dette vil gjøre at du fordeler dressingen godt, bruker en mindre mengde og får like mye smak.

Hva er sunnest å spise til jordbær?

Av Lise

Endelig er de her – de norske jordbærene, selve symbolet på norsk sommer.  Og for en gangs skyld er noe som er veldig godt også veldig sunt!

Jordbær er sunt fordi det inneholder mye C-vitamin, vann, fiber og få kalorier. Jordbærsesongen i Norge er kort, så det gjelder å nyte den til fulle, gjerne hver dag. En dessertskål med friske og deilige jordbær inneholder kun 34 kcal. Men ønsker du fråtse i jordbær og samtidig holde vekten gjelder det å velge tilbehør uten for mange kalorier.

Her er en liten oversikt over kaloriinnholdet i alternative tilbehør:

Kremfløte (1,5 dl)  gir 540 kcal

Lett dessertfløte (1,5 dl) gir 375 kcal

Vaniljesaus (1,5 dl) gir 225 kcal

Fløteis, vanilje (2 kuler) gir 215 kcal

Yoghurtis, vanilje (2 kuler) gir 145 kcal

Vaniljekesam (2 ss) gir 120 kcal

Helmelk (1,5 dl) gir 98 kcal

Lettmelk (1,5 dl) gir 69 kcal

For å forbrenne disse kaloriene kan du ta deg en rask spasertur. Har du spist jordbærene som de er kan du snu allerede etter 5 minutter. Velger du vaniljekesam må du gå i en snau halvtime, fløteisen er forbrent etter 40 min,  men velger du kremfløte må du gå i nesten 1 1/2 time. Valget er ditt!

Det aller letteste tipset er naturligvis å spise bærene som de er,  gjerne sammen med appelsinbåter og litt revet limeskall på toppen. Kjempegodt og supersunt!

Her er noen andre oppskrifter til jorbærfesten.

Velbekomme!

Hvor lett er “lett-maten”?

Av Kirsti

Fett og sukker smaker godt, og det er fort gjort å spise litt for mye. Det er flere grunner enn den nær forestående bikinisesongen til å redusere litt på inntaket. Lett-produkter kan være en god hjelp på veien. At maten er merket med "lett" betyr imidlertid ikke nødvendigvis at den inneholder lite fett og kalorier. Flere som har behov for en oppklaring?

Hva som skal til for å markedsføres maten som  "lett", og andre påstander om hva maten kan være, reguleres i en egen EU-forordning om ernærings- og helsepåstander. Denne er på vei til å bli inntatt i norsk lov. Retningslinjene er i tråd med dagens praksis i Norge.

 "Lett"-mat (eller "light" om du vil..) skal inneholde betydelig mindre kalorier, fett, sukker eller salt enn originalvarianten.  Med betydelig menes at det virkelig skal utgjøre en forskjell å velge lett. 30% kalorier regnes som en slik betydelig forskjell.

Matvarer som inneholder mye fett eller sukker kan også kalles lette dersom man tar bort minst 30% av fettet eller sukkerartene. Du kan foreksempel lage lage lett-potetgull med 30% mindre fett enn originalen. Det er derimot ikke lov til å kalle knekkebrødet "lett" selv om det har 30% mindre fett enn vanlig knekkebrød. Årsaken er knekkebrød nesten ikke inneholder fett, og det ville være juks å gi inntrykk av at det blir sunnere av å ta bort noe som det er lite av i utgangspunktet. 30% av fettet i knekkebrød utgjør bare et halvt gram per 100 gram. I samme mengde potetgull eller rømme derimot vil en reduksjon på 30%  innebære over 10 gram fett. Det er en betydelig mengde!

"Lett" betyr ikke altså ikke nødvendigvis at matvaren er mager eller at den inneholder få kalorier, men at det er mindre enn i den originale varianten.  Det er dessverre  ingen idé å spise dobbelt så mye potetgull, eller å slumpe hele begeret med fløte i suppa,  selv om de er merket med "lett". Men om du nå engang har bestemt deg for at i kveld er kvelden for potetgull er det flott å kunne velge den som inneholder litt mindre fett og kalorier.

 

Med andre ord; "Lett" betyr ikke (nødvendigvis det samme som) lite, men det kan bety mye å velge lett!

På  vg.no  er det flere som som deler sin oppskrift på et lettere liv.

GDA-merking, Nei takk!

Av Kirsti

Har du lagt merke at denne typen merking dukker opp på stadig flere matvarer?

Foto: Ellen-Margrethe Hovland

GDA-merking viser hvor mange prosent av en daglig referanseverdi (Guideline Daily Amount, GDA) en porsjon av matvaren du holder i hånden bidrar med av kalorier, fett, mettet fett, sukkerarter og salt.  

Meningen er merkingen skal gjøre det enklere å forstå hvilken rolle de ulike matvarene bør ha i kostholdet. Tanken er god. Ønsker du en kornblanding som dekker mindre av (det retningsgivende) antallet kalorier du trenger på en dag kan du bruke GDA til å finne et alternativ med lavere prosenttall i kalorifeltet.  Og om GDA kan gjøre at vi velger matvarer med mindre fett, tilsatt sukker og salt er det flott. Så hvorfor er jeg likevel skeptisk?

Jeg har, håper jeg, over gjennomsnittet peiling på ernæring og matmerking. Likevel forstår jeg ikke hvordan jeg skal bruke  GDA-merkingen til å sette sammen et sunt og variert kosthold. Er et glass drikke som bidrar med 5% av referansen for kalorier og over en tredjedel av referanseverdien for sukker et godt eller dårlig valg?  Kan det virkelig være så farlig å spise en porsjon potetgull (i denne sammenheng er en porsjon satt til 25 gram, -finnes det i det hele tatt noen som bare spiser 25 gram når potetgullposen først er åpnet?) når den bare gir meg 6% av GDA-verdien for kalorier?

Etter mitt skjønn er den viktigste oppgaven til mat-merkingen at den skal sette oss i stand til å vurdere om matvaren  har en viktig plass i kostholdet eller ikke. Det gjør ikke GDA-merking. Et produkt er ikke et sunt valg bare fordi det inneholder mindre kalorier, fett, sukker og salt. Hvor sunn en matvare er avhenger av hva den bringer med seg av næringsstoffene kroppen trenger i forhold til hvor mye av det "usunne" vi får på kjøpet. 

Når vi vet at glasset med drikke i eksemplet over er juice, og at kaloriene følges av sunne stoffer som kroppen trenger, er 5% av kaloriene ikke mye. Om glasset i stedet inneholder brus, som ikke gir noe annet enn tilsatt sukker og "tomme kalorier" blir svaret et annet. Dette kan du lese mer om på dinside.no.

Kort sagt; Spørsmålet bør ikke bare være hvor mange kalorier du får, men hva du får for kaloriene. God matvaremerking må gi informasjon om begge deler!

Selv om prinsippet om GDA ser ut til å være på vei inn som obligatorisk i regelverk om hvordan mat skal merkes er det mange som er skeptiske. Les gjerne mer på StopGDA.eu 

Hva mener du? Er GDA-merking et nyttig verktøy eller en kilde til forvirring?