Ikke all ferdigmat er dårlig mat!

Ikke all ferdigmat er god mat, men all ferdigmat er heller ikke dårlig mat! Det viser en rapport matforskningsinstituttet Nofima har laget. Rapporten er laget på bakgrunn av et  omfattende analyseprosjekt av Fjordlandmiddager, der analysene ble utført av  Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES). Nofima har sammenlignet analyseresultatene med beregninger for tilsvarende hjemmelaget mat

Bakgrunnen for analyseprosjektet var at ferdigmat ofte blir omtalt som mat uten næring, og Fjordland ønsket å se om dette virkelig var tilfelle for sine produkter. Resultatene og rapporten fra Nofima viser at maten fra Fjordland kan sammenlignes med tilsvarende hjemmelaget mat. De påpeker imidlertid at grønnsaksinnholdet i rettene kunne vært høyere. Skulle du så ha behov for å “ta en Fjordland” en dag, er mitt tips å spise en gulrot eller to mens maten varmes i vannbad eller mikro, – og gjøre det med god samvittighet

Vil du lese mer om rapporten og de som har laget den, se www.nofima.no

Lavkarbotrenden påvirker salg av frukt og grønt

Av Christine

Med dagens fokus på ernæring burde vel salget av frukt og grønt være på topp skulle man tro? Opplysningskontoret for  frukt og grønt (Ofg) har kommet med ferske tall som dessverre viser at salget går i stikk motsatt retning (Dagens næringsliv, april 2012).

I 2011 gikk forbruket av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter tilbake med 1,5 prosent per hode. Særlig fruktsalget lider og her kan lavkarbodiettene være en del av årsaken. I en undersøkelse utført av Ofg svarte hele 33 prosent av de som går på lavkarbo at de nå spiser mindre frukt, mens de som går på andre dietter eller ingen diett svarte at de har redusert inntaket sitt med ni prosent. Direktør Rebnes i Ofg mener det er finnes flere årsaker til dette.

Tidsklemma

Dårlig tid blant barnefamilier kan delvis forklare hvorfor salget av grønnsaker har sunket, mener Rebnes. En undersøkelse viste at fire av ti middager i norske barnefamilier inneholder ikke grønnsaker, det er nesten halvparten av alle middager! Til tross for at foreldre vet viktigheten av å spise sunt, får de det helt enkelt ikke alltid til, fortsetter Rebnes. Det blir fort lettvinte løsninger som pølser, pasta og fiskepinner servert uten grønnsaker. Jeg mener fremdeles at planlegging er nøkkelen her. Har man et kjøleskap full av sunn mat blir det naturlig og lett å velge ut ifra det. Handler man hver dag på impuls, sliten og sulten etter jobb kan fristelsen være større å ta en frossenpizza og hive inn i ovnen. Lurer du på hvordan du skal lære dine barn gode matvaner? Gyrd har tidligere skrevet et blogginnlegg om dette, og kommet med mange praktiske tips.

Dyrere kjøp, men mindre mat

I dag bruker vi faktisk mer penger på frukt og grønt, men får mindre for det. Fra 2010 til 2011 kjøpte vi for 5,6 % mer, mens forbruket sank fra 138,3 kg til 134,7 kg. Årsaken er i følge Ofg at vi i økende grad kjøper dyrere sortering av alt fra avokadoer til poteter og nevner Amadine poteten, som har en kilopris som er flere ganger høyere enn norske poteter, som eksempel.

5 om dagen – ikke helt der enda

Etter Helsedirektoratets anbefalinger bør vi spise fem porsjoner, ca 500 gram med frukt, grønnsaker og bær hver dag. Halvparten bør være grønnsaker og halvparten frukt/bær. I 2011 spiste vi ca 330 gram daglig, så vi har fremdeles en god vei igjen. Undersøkelsen fra Ofg viser at mange allerede spiser 5 om dagen, men at det er store sosiale forskjeller som påvirker gjennomsnittsforbruket. Aleneforeldre, for eksempel, har et lavere forbruk sammenlignet med foreldre som bor sammen. Mennesker med lavere utdannelse spiser også mindre i forhold til de med høyere utdannelse. Interessant fakta synes jeg, kan det skyldes økonomi eller andre faktorer? Hva tror dere? Visste du forresten at både ferske, frosne, rå, hermetiske, tørket, varmebehandlede frukter, grønnsaker og bær teller?

Vil du lese mer om utviklingen av forbruket av frukt, grønnsaker og bær i Norge kan du laste ned Totaloversikten 2001-2011 fra Ofg.

 

Halvveis-øko best for miljøet?

Av Kirsti

Verden står overfor en dobbelt utfordring: Etterspørselen etter mat øker i takt med befolkningsveksten, samtidig som belastningen på miljøet forbundet med matproduksjon må bli mindre.

Jevnt over mindre øko-avlinger

I økologisk landbruk er målet å oppnå et sunnere naturmiljø. og matvarene blir produsert uten bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler. Innvendingen er at konvensjonell drift jevnt over gir 25 % større avlinger, og helt opp mot 34 % på det meste. Avskogning og redusert biologisk mangfolk kan i følge kritikerne bli resultatet om større arealer må tas i bruk for at vi skal kunne mette flere munner. Så hva skal vi satse på i fremtiden, økologisk eller konvensjonell matvareproduksjon? Et spennende doktorgradsarbeid gjengitt i seneste utgave av Nature antyder at løsningen ikke er enten eller, men både òg.

Hva som dyrkes er avgjørende

Jordsmonn og beliggenhet er, i tillegg til hva som dyrkes, avgjørende for hvor mye det er å hente på å bruke kunstgjødsel i produksjonen. For arter som krever mye nitrogen for å vokse, som korn og enkelte grønnsaker, kommer økologiske avlinger dårlig ut i sammenligning med de som er konvensjonelt fremstilt. For flerårige vekster som jordbær og annen frukt derimot, kan økologisk produksjon være fullt på høyden. Litt avhengig av andre dyrkingsbetingelser vil forskjellen i utbytte mellom økologiske jordbær og de som er fremstilt på vanlig måte ikke være større enn 3 %. Legumer (som spirer, erter, bønner og linser) er også i en særstilling på grunn av sin evne til selv å binde nitrogen fra omgivelsene. Slike eksempler viser at det er liv laga for den økologiske driftsformen!

Det beste fra begge

For matvarene bidrar mest med energi til kostholdet vårt er det i følge artikkelen ikke like åpenbart at økologisk  er veien å gå. Uten kunstgjødsel blir avlingene mindre, og det må større arealer til for at basismatvarer som hvete og ris skal dekke kaloribehovet. 

Kanskje får vi ingen entydig vinner av den ideologiske debatten om økologisk versus konvensjonell. Den omtalte studien åpner for at vi istedetfor bør se på hvordan vi kan trekke det beste ut av begge driftsformer. Vi må forstå mer om hvilke faktorer som er begrensende for avlingene ved ulike systemer, og velge det som er best egnet ved de enkelte dyrkingsbetingelser. Slik kan vi komme nærmere målet om nok mat til akseptabel pris,  levelige vilkår for bøndene og  dét med minst mulig belastning på miljøet.

Sesongens snadder er her!

Av Christine

Tidligkål, sommerkål, nykål – ja kjært barn har mange navn. Har kål tidligere fått deg til å rynke på nesa, er målet mitt å forandre på dette. Lik nypoteten og den norske jordbærsesongen er denne grønnsaken virkelig verdt å vente på.  Men ikke vent for lenge, for den forsvinner tydeligvis fra hyllene allerede en gang i juli.

Sommerkålen skiller seg litt fra den vanlige hvitkålen i utseende, men ernæringsmessig er den temmelig lik med lavt kaloriinnhold. I tillegg har den en god del vitamin C og kalium, om man spiser 100 gram dekker man nesten dagsbehovet for begge. Det finnes utallige måter å bruke kålen, her er et par forslag som tar få minutter:

Dampkokt eller i Coleslaw

Det aller enkleste er dampkokt kål. Skjær kålen i store skiver og gi den et raskt oppkok i saltet vann. Etter du har helt av vannet er det bare å tilføre litt god olivenolje eller litt smør om du foretrekker det, samt salt og pepper.  Kan serveres sammen med hva som helst egentlig. Et annet forslag er å lage hjemmelaget coleslaw.

Coleslaw er en type kålsalat som er kjempegod som tilbehør til både fisk og kjøtt, men passer også bra som fyll i en bakt potet eller som pålegg sammen med for eksempel skinke. Det finnes mange ulike variasjoner, men jeg synes ofte det enkle er best. Prøv det med grillmaten (om vi noensinne får tilbake sommeren).

Dette trenger du til 4 personer:

• ½ hodekål
• 1 gulrot
• 1 eple
• 4 ss (lett) majones
• 1 dl (lett) creme fraiche
• 2 ss dijon sennep
• salt, pepper

Skjær kålen i fine strimler og riv eplet og gulroten på rivjern. Rør sammen majones, creme fraiche og sennep. Bland det sammen med grønnsakene. Tilsett salt og pepper.

Sesongens fristelser

Jeg synes det er flott at ikke alle frukter og grønnsaker er tilgjengelige året rundt for da har man noe å glede seg til! En annen matvare som også er i sesong er den fantastiske pakistanske mangoen som jeg tidligere har skrevet om. Etter man har prøvd en slik, går man aldri tilbake til de vanlige mangoene man finner i butikken!

Slik kan du øke familiens frukt og grønnsaksinntak

Av Christine

I en hektisk hverdag kan det være vanskelig å få i seg de berømte 5 om dagen. Rema 1000 er nå i gang med en kampanje (i samarbeid med toppkokken Erling Sundal) som skal inspirere både små og store til å spise mer frukt og grønnsaker, noe som jeg synes er et kjempebra tiltak! For er det ikke det som skal til, bevisstgjøring? Ikke minst er planlegging og innkjøp også viktige elementer. Har man et innbydende fruktfat ståendes fremme vil jeg våge å påstå at det øker sannsynligheten betydelig for at man faktisk tar seg en frukt som mellommåltid eller husker å pakke en i sekken.

Et tips fra Rema 1000 for å få barn til å spise mer grønnsaker er å ha ”ventegrønnsaker” mens middagen blir forberedt. Mange barn foretrekker rå grønnsaker fremfor kokte så dette er da en ypperlig måte å få i barn mer av det grønne! Man kan også lure inn grønnsaker både i potetstapper og sauser, så lenge det smaker godt finnes det gode sjanser for at du ikke blir oppdaget . Andre tips og oppskrifter fra Rema 1000 finner du her.

Lykke til!

Julemage = kulemage?

Av Christine

Det blir ofte mye kjøtt, alkohol og søtsaker i julen – ja, egentlig mye av det meste…Etter forrige julens utskeielser kan jeg minnes at det drøyde noen dager før jeg besøkte toalettet (for å prøve å uttrykke det pent). I tillegg til at jeg er gravid denne gangen (som ikke akkurat bedrer den tilstanden) skal jeg gjøre alt som står i min makt for å unngå en repetisjon av dette. Det finnes noen enkle tips for å unngå forstoppelse som jeg tenkte kunne være greit å dele med dere:

• drikk mye væske (og da mener jeg helst vann)
• ikke glem grønnsakene i julen, alle typer kål er fine saker ettersom de inneholder mye fiber
• hold deg i fysisk aktivitet – da mener jeg ikke at man trenger å gå til treningssenteret akkurat men en tur mellom måltidene hjelper tarmene å jobbe
• spis svisker/ tørkede aprikoser – men vær obs på mengde (kan lett føre til en del gassdannelse som blir mindre hyggelig for dine nærmeste)

Klikk.no publiserte nylig et innlegg om kaloriinnholdet i julematen. Det er vel neppe noe overraskelse at mange ting på julebordet er kaloririke og har en høy andel mettet fett. En porsjon med juleribbe (med tilbehør) er beregnet å inneholde 1530 kalorier (og da er 1044 fra fett!) – og det er en porsjon! Ofte tar vi vel gjerne to og skyller det ned med noen glass vin og avslutningsvis en dessert. Et godt tips kan være å unngå og følge den tradisjonelle tallerkenmodellen (der 1/3 er protein, 1/3 er karbohydrater og 1/3 er grønnsaker) men heller fylle halve tallerken med grønnsaker og så ha en 1/4 kjøtt og 1/4 poteter.

Så kos dere med all den deilige julematen med måte, det er det beste tipset.

Ønsker dere alle en god jul!

Kan du spise deg til et langt og friskt liv?

Av Christine

Dette handlet det forrige avsnittet av Lyst og Last om (TV2 -program 6). World Health Organisation mener at dersom man spiser sunt, er fysisk aktiv og unngår røyking kan man redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer samt diabetes type 2 med 80 %. Videre hadde 50 % av alle krefttilfeller vært eliminert. Forskere frykter at dersom den negative vektutviklingen vi har sett det siste tiåret forsetter vil vi få mer sykdom og kortere levetid. Japanere er kjent for å ha en høy levealder. Så hva er det de gjør rett?

På øygruppen Okinawa i Japan finner vi den høyeste andelen av hundreåringer der menn lever i snitt til de blir 81 år gamle og kvinner til de blir 86. Sammenlignet med Norge er levealderen for kvinner 83,1 år og 78,6 år for menn (2009). Mest av alt synes jeg det er imponerende at 80 % av de over hundre er ikke innlagte på sykehus eller sykehjem, men fortsatt klarer seg hjemme på egenhånd. Overvekt, hjerte- og karsykdommer og kreft finnes knapt. Kaloriinntaket er 30-40 % lavere enn vesten og kosten består i stor del av frukt, grønnsaker og fet fisk. I tilegg spiser de seg aldri stappmette, noe jeg tror vi nordmenn har dårlig forståelse for.  Mye søvn og mosjon i form av avspenningsøvelser inngår også i deres hverdag. Det ble tydelig at kostholdet var kilden til høy levealder etter at amerikanske hamburgerkjeder hadde etablert seg på øygruppen. På rekordtid så man at flere ble overvektige og fikk kostholdsrelaterte sykdommer.

Den viktigste årsaken til for tidlig død i Norge i dag er hjerte- og karsykdommer. Vi vet at mettet fett bidrar til å øke kolesterolnivået i kroppen som i sin tur kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Rune Blomhoff, professor i ernæring opplyser om palmeoljens ugunstige helseeffekter og råder oss å styre unna denne type olje ettersom den har en høy andel mettet fett. Rapsolje og olivenolje er mye bedre alternativer ettersom de inneholder mindre mettet fett og heller mer enumettet og flerumettet fett. Dessverre finnes palmeolje i mange produkter og skjuler seg ofte som ”vegetabilsk fett” eller ”vegetabilsk olje” på matvaredeklarasjonen. Med tiden håper jeg det settes krav til bedre merking slik at man vet hva maten inneholder og kan bestemme hva man vil putte i kroppen sin. Rune Blomhoff påpeker at vi også bør være obs på industribearbeidet mat ettersom det ofte tilsettes for mye salt, sukker og mettet fett. Mer enn 70 % av saltet kommer fra denne typen mat og vi vet at salt øker risikoen for høyt blodtrykk som igjen øker risikoen for andre sykdommer. Så les varedeklarasjonen og velg de beste alternativene med minst mulig tilsatt salt og sukker.

Kanskje målet ikke er å bli 100, men hadde det ikke vært fint å bli gammel og ha helsa i behold?

Fårikålens festdag i dag!

Av Torill

En tidligere kollega fra Sverige sa en gang til meg at “det er så greit med middagene i Norge, for dere kaller det det er; potetball, kjøttkaker med ertestuing og får-i-kål. I Sverige har vi Jansons fristelse og hvem skjønner hva det er?  (sild og poteter for den som ikke visste det) “.

Siste torsdag i september er det altså “Norges ubestridte nasjonalrett” som feires. Elsket av mange, hatet av noen. Jeg tilhører den første gruppen. Høsten er ikke den samme uten! Såre enkel å lage: Kjøttbiter og kål legges lagvis i gryta med litt salt og hele pepperkorn. Hell på litt vann og les en god bok! Etter en time eller to har den kokt seg mør og saftig. Ernæringsmessig er den slett ikke så verst heller! Velger du kjøtt med lite fett vil retten gi deg masse proteiner og grønnsaker. Dette sammen med nykokte nypoteter – mmm.. deilig for både kropp og sjel!

Visste du forresten at retten har en egen hjemmeside? Joda, her er den: www.farikal.no. Her kan du invitere venner til lag, bestille morsomme t-skjorter, sanger og dikt osv. Hiv deg på og inviter til fest – kanskje en litt utenom det vanlige. Kan (nesten) garantere at det faller i smak

Sommermat – slik spiser du sunt (og godt!)

Av Christine

Det står fryktelig mye i avisene disse dager om all den usunne maten vi tydeligvis propper i oss om sommeren. Det høres ut som vi nordmenn ikke gjør annet enn å trykke i oss fet grillmat, enda fetere potetsalat og svelger alt ned med to, tre øl. Er det virkelig så ille?

Når solen er fremme er jeg den første til å innrømme at det grilles mye hjemme hos oss, men det trenger ikke å være usunt. Under følger noen gode råd til hvordan man kan spise deilig sommermat med god samvittighet. Velg gjerne:

Reker! Er det noe bedre enn ferske reker? Jeg spiste de mest fantastiske reker nå i helgen på Elvebredden Matbar, et lite sted ved Akerselven. Om dere er glad i reker så er et besøk dit et must! Reker har ca 100 kcal per 100 gram og er en veldig god proteinkilde.

Frukt! Om dere ikke har fått med dere, så sier jeg det igjen – den pakistanske mangoen er her! Kjempe god og full av vitamin C! Jordbærene har ikke vært så synlige enda i år synes jeg, men kommer vel nå når varmen endelig har kommet. Jordbær bidrar med lite energi (endelig noe super godt man kan fråsse i) og inneholder viktige mineraler som kalium, magnesium og fosfor.

Grønnsaker! Det er utrolig godt å grille grønnsaker. Kjøp ferske maiskolber og kok de først i ca 5 min. Deretter kan man pensle de med olje og grille til de får litt svak farge, kjempe godt. Ellers er sopp, paprika, squash og aubergine andre grønnsaker som passer ypperlig på grillen. For å gjøre soppen litt mer morsom kan man gjerne fylle den med litt ost, blåmugg ost er spesielt godt synes jeg! Grønnsaker bidrar med mye fiber og inneholder som kjent antioksidanter, vitaminer og mineraler. Ikke minst bidrar det også til å øke vanninntaket deres på varme dager.

Dipper! Passer bra til kjøttbiten, salaten eller grønnsakene. Min svigerinne lagde en veldig god en her om dagen, oppskriften følger under. Tzatziki, hummous, guacamole og salsadip gjør maten både mer fargerik, smakrik og spennende. Dessuten inneholder de mye sunt; guacamolen til eksempel bidrar med enumettede fettsyrer som kan senke det dårlige kolesterolet (LDL). De to førstnevnte dippene inneholder også en god del av vår venn hvitløken som jeg tidligere har skrevet om.

Salater! Det påstås at man har mindre appetitt under sommeren (jeg har ikke merket noe der!) og da passer jo salater bra. Det er noen som synes det er kjedelig å spise “kaninfor”, men da har du ikke har laget salaten spennende nok! Det er viktig med en del ulike ingredienser mener jeg for å gjøre en salat innbydende. I tillegg må man bli mett av den så bare salatblader funker ikke i lengden.

Håper dere tester disse gode oppskriftene – de passer perfekt i sommervarmen!

Marias Salsa dip – 1 medium skål

• 3- 4 tomater (på stilk – de smaker ofte mye mer)
• 1 pakistansk mango
• 1/4- 1/2 rød røk
• fersk koriander
• 1 rød chilli (med eller uten frø – you decide!)
• salt, pepper og eventuelt en liten skvett oliven/rapsolje

Slik gjør du: kutt opp tomater og mango i små biter og finhakk rødløk, chilli og koriander. Legg alt i en skål, tilsett litt salt, pepper og olje og rør alt sammen. Ferdig!

Mettende, god tunfisk salat (2 porsjoner)

• 1 dl fullkornsris
• 2 egg
• 1 boks med tunfisk (i olje eller vann det velger du selv)
• salatblader (en blanding er alltid godt)
• 3-4 små tomater
• 1/4 rødløk
• paprika
• dressing: 1 hvitløksbåt, 3 ss olivenolje, 1 ss sitron (ev.balsamico), 1 tsk honning.

Slik gjør du:

• Begynn med å koke risen. Når den er ferdig, hell den over i et dørslag og la den bli kald.
• Kok samtidig eggene (hardkokt/løskokt det avgjør du selv)
• Vask salatblader, tomater og paprika og kutt i passende biter. Finhakk løken.
• Press hvitløksbåten og bland sammen olje, sitron og honning.
• Legg salaten i bunnen av tallerkenen og topp med tunfisk, løk, egg og ris. Dryss dressingen over og nyt!

Fabelaktig fiber

Av Christine

Vi hører det dag inn og dag ut: spis mer fiber! Men hvorfor er det så viktig? Og hvordan får man i seg nok?

Kanskje vet dere at fiber øker metthetsfølelsen og stimulerer tarmfunskjonen slik at man reduserer risikoen for forstoppelse? Men visste dere at fiber også kan være forebyggende for en rekke ulike sykdommer som tykktarmskreft, diabetes type 2 og hjertekarsykdommer? Det påstås også at fiber kan holde deg slank, les gjerne mer om dette her.

Kilder

Fiber finnes blant annet i brød og knekkebrød, frukt, grønnsaker, korn, nøtter og bønner. Anbefalingen ligger på 25-35 gram per dag. I gjennomsnitt spiser vi nordmenn for lite fiber, så dette må gjøres noe med!

Det er ikke så lett å vite hvordan man oppnår ønsket gram fiber. Helsedirektoratet gir tips på mengder av matvarer som til sammen gir ca 30 g kostfiber. Om dere vil sammenligne fiberinnholdet i ulike matvarer er Matvaretabellen et bra verktøy.

Tips til hvordan man enkelt kan få i seg mer fiber:

• Velg grovt brød brød og fullkornsversjoner av pasta og ris.
• Spis frukt som mellomål og når du har lyst på noe søtt (med skall på – der sitter mye av fiberen).
• Kutt opp grønnsaker og spis det som helgekos sammen med dipp. Nam!
• Ha frø og nøtter oppi frokostblanding, yoghurt, suppe og salat.
• Spis variert.
• Se etter Nøkkelhullsmerket, der er fiberinnholdet høyere enn sammenlignbare produkter i samme kategori.
• Spis grovt brød eller frokostblanding til frokost, da holder du deg mett lenge. Mange frokostblandinger inneholder mye salt og sukker så lag heller din egen, oppskrift følger under (om dere sliter med svensken får dere si fra;) ).
• Sist men ikke minst, husk å drikke tilstrekkelig! Om ikke kan dere risikere forstoppelse ettersom fiber binder vann i kroppen.

Leilas hemgjorda hälsomüsli (fra TV4 i Sverige)

1 stor burk

• 1 liter fiberberikade havregryn
• 5 dl dinkelcornflakes
• 2 dl krossade linfrön
• 1 dl solrosfrön
• 2 dl gula russin
• 2 dl torkade tranbär
• 2 dl valnötter
• 1 dl hasselnötter
• 1 dl pumpakärnor

Kutt opp valnøtter og hasselnøtter. Bland resten av ingrediensene sammen. Et voila!