Matmerking til å bli tjukk av

Av Kirsti

Mange kalorier små.. -kan fort bli til 6 ekstra kilo rundt livet på Ola og Kari Nordmann. 

Informasjonen som gis på matvarer er avgjørende for hva som havner i handlekurven. Tydelig og forståelig merking er derfor et viktig verktøy i kampen for å få deg og meg til å ta de riktige kostholdsvalgene. GDA-merking kan feilaktig gi inntrykk av at matvarer med få, men tomme, kalorier har lite å si for midjemålet. 

20 kcalorier mer enn du trenger hver dag blir fort til én kilo vektøkning i året. Divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet forklarer sammenhengen mellom kaloriinntak og vekt i ukens utgave av A-Magasinet. Anledningen er nye tall fra Tromsøundersøkelsen som viser at gjennomsnitts-nordmannen veier seks kilo mer i dag enn i 1979.

Hvorfor er jeg redd GDA-merking vil bidra til at vektnåla fortsetter å peke oppover?

GDA viser hvor mye, eller lite om du vil,  kaloriene i en matvare utgjør av det du trenger på en dag. Problemet er at de fleste tall virker små når du deler dem på 2000 (veiledende dagsbehov for kalorier hos en voksen). Matvarer med lite kalorier vil dermed få et lavt prosenttall og fremstå som “harmløse” og ubetydelige i det store energiregnskapet.

Sjokoladekjeksen med sine 16 kcal utgjør bare stakkarslige 1% av kaloriene jeg kan spise på en dag. Det er da ingenting, -kan jeg ta hele boksen?

 Regneestykket til Klepp viser oss at liten tue, eller kjeks om du vil, fort kan bli til stort lass. Det kan være nettopp de små og tilsynelatende ubetydelige kaloriene som, når de kommer i tillegg til det du får gjennom ditt vanlige kosthold, gjør at buksene blir trangere og trangere. En liten kjeks ekstra om dagen, en 0,33 l sukret brus i uka, eller fire minutters gange mindre om dagen. På ti år har de 20 kcaloriene om dagen vokst til en ekstra ballast som tilsvarer 20 smørpakker.

Jeg er på ingen måte tilhenger av nitid kaloritelling. Og for all del; dette er ikke et opprop mot hverken sjokoladekjeks, brus eller lavkalori-snacks. Mange slags matvarer kan inngå i et sunt og balansert kosthold. Det er merking som gir feilaktig inntrykk av matvarenes rolle jeg vil til livs. Uten nyttig og opplysende informasjon om hva maten bidrar med skal Ola og Kari få slite lenge med de 6 ekstra kiloene som har sneket seg på.

GDA-merking, Nei takk!

Av Kirsti

Har du lagt merke at denne typen merking dukker opp på stadig flere matvarer?

Foto: Ellen-Margrethe Hovland

GDA-merking viser hvor mange prosent av en daglig referanseverdi (Guideline Daily Amount, GDA) en porsjon av matvaren du holder i hånden bidrar med av kalorier, fett, mettet fett, sukkerarter og salt.  

Meningen er merkingen skal gjøre det enklere å forstå hvilken rolle de ulike matvarene bør ha i kostholdet. Tanken er god. Ønsker du en kornblanding som dekker mindre av (det retningsgivende) antallet kalorier du trenger på en dag kan du bruke GDA til å finne et alternativ med lavere prosenttall i kalorifeltet.  Og om GDA kan gjøre at vi velger matvarer med mindre fett, tilsatt sukker og salt er det flott. Så hvorfor er jeg likevel skeptisk?

Jeg har, håper jeg, over gjennomsnittet peiling på ernæring og matmerking. Likevel forstår jeg ikke hvordan jeg skal bruke  GDA-merkingen til å sette sammen et sunt og variert kosthold. Er et glass drikke som bidrar med 5% av referansen for kalorier og over en tredjedel av referanseverdien for sukker et godt eller dårlig valg?  Kan det virkelig være så farlig å spise en porsjon potetgull (i denne sammenheng er en porsjon satt til 25 gram, -finnes det i det hele tatt noen som bare spiser 25 gram når potetgullposen først er åpnet?) når den bare gir meg 6% av GDA-verdien for kalorier?

Etter mitt skjønn er den viktigste oppgaven til mat-merkingen at den skal sette oss i stand til å vurdere om matvaren  har en viktig plass i kostholdet eller ikke. Det gjør ikke GDA-merking. Et produkt er ikke et sunt valg bare fordi det inneholder mindre kalorier, fett, sukker og salt. Hvor sunn en matvare er avhenger av hva den bringer med seg av næringsstoffene kroppen trenger i forhold til hvor mye av det "usunne" vi får på kjøpet. 

Når vi vet at glasset med drikke i eksemplet over er juice, og at kaloriene følges av sunne stoffer som kroppen trenger, er 5% av kaloriene ikke mye. Om glasset i stedet inneholder brus, som ikke gir noe annet enn tilsatt sukker og "tomme kalorier" blir svaret et annet. Dette kan du lese mer om på dinside.no.

Kort sagt; Spørsmålet bør ikke bare være hvor mange kalorier du får, men hva du får for kaloriene. God matvaremerking må gi informasjon om begge deler!

Selv om prinsippet om GDA ser ut til å være på vei inn som obligatorisk i regelverk om hvordan mat skal merkes er det mange som er skeptiske. Les gjerne mer på StopGDA.eu 

Hva mener du? Er GDA-merking et nyttig verktøy eller en kilde til forvirring?