Fisk med (enda) bedre samvittighet

Av Kirsti

For å klare å holde nyttårsforsettene må de føles meningsfulle, og det må være overkommelig å etterleve dem. I 2013 skal jeg redde verdenshavene ved å gjøre mer bevisste valg i fiskedisken.

Fisk og annen sjømat utgjør en vesentlig del av livsgrunnlaget vårt, og er noe av det sunneste vi kan spise. Men det er grenser for hvor mange fisk det er i havet. I følge WWF er tre firedeler av verdens fiskebestander truet av intenst fiske eller overfiske.  En mer bærekraftig forvaltning er avgjørende for å sikre naturens og vår egen fremtid.

Velg grønt

WWFs Sjømatguide gjør det enkelt å velge rett. Oversikten viser hvilke arter som er truet av overfiske, og hvilke som kan spises med god miljøsamvittighet. Styr unna de røde, og fyll heller handlekurven med fiskeslagene som er oppført på den grønne lista. Verre er det ikke. Og det finnes større ulykker enn å måtte gå forbi posen med frosne scampi når man kan boltre seg i reker, stillehavsøsters og kongekrabbe med verdens beste samvittighet.

Det er ingen skam å tjuvstarte på nyttårsforsettene. Sild, makrell, sei og torsk passer supert på bordet i jula. Med oppskriften på mormors tomatsild benytter jeg anledningen til å ønske alle en riktig God Jul og takke for et fint blogg-år!

Mormors tomatsild

• 6 kryddersildfiléter
• 1/2 dl olje (gjerne raps, eller hva du ellers måtte ha i skapet)
• 1/2 dl 7 % eddik
• 1/2 dl tomatpuré
• 1 1/2 dl sukker
• løk i skiver
• hel pepper
• masse dill

La gjerne silda ligge litt i vann så den ikke blir for salt, et par timer burde holde. Bland olje, eddik og tomatpuré.  Legg sild og løk lagvis i et glass, sammen med hel pepper og dill etter smak. Hell oljeblandingen over. Tomatsild er best når den har fått hvile litt først, gjerne et døgn om du orker å vente. Holder seg fint i kjøleskapet i to-tre uker.

Lykke til,  og takk for i år!

Lov mot overvekt – noe for Norge?

Av Gyrd

I Japan har du ikke lov å bli overvektig. Skulle du være så uheldig å bli det likevel, følger tvungen rådgivning. Noe å gjennomføre her i Norge? Jeg tviler vel på om det vil falle i god jord.

Lov mot overvekt

Det var 2008 at Japan innførte en egen lov mot overvekt. Formålet med loven er å få ned antallet overvektige med 25 % i løpet av sju år. Arbeidsplassen har ansvaret for å følge opp loven, og for å gjennomføre slanking av ansatte som er for tykke.

Hva spiser de i Japan?

Japan er ett av de landene som ikke har et stort overvektsproblem. Mange kan misunne dem det, og det kan være verdt å ta en titt på hva japanerne spiser som ikke vi spiser. Undersøkelse viser at 60 % av maten japanerne spiser er fisk! Det bør vi merke oss, selv om det sikkert ikke er den eneste grunnen til at situasjonen er annerledes i Japan enn i store deler av den vestlige verden. 

Japan blir også mer og mer eksponert for usunn mat, så det skal bli spennende å følge med på utviklingen fremover.

Liten hensikt med lovregulering

Jeg har liten tro på en lignende lov mot overvekt i Norge. Jeg tror ikke vi har et samfunn som vil tillate det – å regulere hvordan vi skal leve med en lov. Det blir dessuten en håpløs oppgave å overvåke en slik lov – hva skal man gjøre dersom folk ikke følger loven? Sette dem i fengsel? Påtvinge dem en slankeoperasjon? Og enda verre – hva skal man gjør hvis folk følger rådene de får og gjør så godt de kan, men likevel ikke klarer det?

Lov mot store porsjonstørrelser

I den grad vi skal ha noen lover relatert til kosthold i Norge, er jeg mer for en lov mot store porsjonsstørrelser. Store porsjonsstørrelser – både i dagligvare og i restaurantbransjen – er ikke med på å bidra til at folk spiser mindre.

Når det er sagt, tror jeg egentlig lite på lovregulering når det gjelder hva vi velger å spise. For at folk skal velge de sunnere alternativene, tror jeg vi på en aller annen måte må endre folks vaner og legge forholdene til rette samfunnsmessig på en helt annen måte enn det vi gjør i dag. Er det flere som støtter det synspunktet, eller er dere for mer lovregulering?

Mye bra mat i barnehagene

Av Gyrd

Barn i barnehagen får sunnere mat enn de gjorde for noen år siden. Likevel er det rom for forbedringer konkluderer Helsedirektoratet etter en kartlegging av måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i norske barnehager.

Innenfor anbefalingene

Kartleggingen viser at det daglige tilbudet av mat og måltider i barnehagene på mange områder er i henhold til myndighetenes anbefalinger. Men forbedringspunktene som det pekes på i rapporten er;

• øke tilbudet av grønnsaker og grove brødvarer
• redusere bruken av helmelk og smørblandede margarintyper
• redusere tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved bursdagsfeiringer og andre markeringer

Den utfordringen som peker seg ut som den største er å øke det daglige tilbudet av grønnsaker.

Forbedring fra forrige undersøkelse

Sammenlignet med forrige undersøkelse, som ble gjennomført i 2005, fant forskerne en rekke forbedringer i mattilbudet. Det er nå flere som serverer grovt brød daglig og har et sunnere påleggstilbud. I tillegg er det flere som serverer ekstra lettmelk i stedet for helmelk.

Flere har også et sunnere mat- og drikketilbud ved bursdagsfeiringer og andre arrangementer, men der er det altså fortsatt et forbedringspotensial.

Barnehagen en viktig arena

Barnehagen, sammen med skolen, har et stort ansvar når det gjelder kosthold og helse. Barnehagen er faktisk forpliktet til å bidra til at barna utvikler en forståelse for hvordan de kan ta vare på egen helse. Dette er nedfelt i Barnehageloven, i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Barnehagen som arena er en unik måte å nå barna på. I dag går de fleste barn i barnehage. De tilbringer store deler av dagen sin der og inntar mange av sine måltider der. Det en arena som favner mange – både barn fra ressurssterke hjem og fra de mindre ressurssterke hjemmene. Det er altså en arena hvor vi har all mulighet til å påvirke vaner og legge et godt grunnlag for fremtidig helse, også hos de som ikke ville ha fått den samme opplæringen hjemme. Det er derfor ekstremt viktig at barnehagene tar dette ansvaret på alvor!

Du kan påvirke

Om ikke barnehagen din har fokus på kosthold og helse, har du mulighet til å påvirke den. Du kan for eksempel begynne med å sende dem brosjyrer som er ment for barnehager som ønsker å fokusere på kosthold. Det finnes flere, bl.a. ”Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen”, ”Bra mat i barnehagen” og ”Fiskesprell”-kursene.

Lykke til!

Kan du spise deg til et langt og friskt liv?

Av Christine

Dette handlet det forrige avsnittet av Lyst og Last om (TV2 -program 6). World Health Organisation mener at dersom man spiser sunt, er fysisk aktiv og unngår røyking kan man redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer samt diabetes type 2 med 80 %. Videre hadde 50 % av alle krefttilfeller vært eliminert. Forskere frykter at dersom den negative vektutviklingen vi har sett det siste tiåret forsetter vil vi få mer sykdom og kortere levetid. Japanere er kjent for å ha en høy levealder. Så hva er det de gjør rett?

På øygruppen Okinawa i Japan finner vi den høyeste andelen av hundreåringer der menn lever i snitt til de blir 81 år gamle og kvinner til de blir 86. Sammenlignet med Norge er levealderen for kvinner 83,1 år og 78,6 år for menn (2009). Mest av alt synes jeg det er imponerende at 80 % av de over hundre er ikke innlagte på sykehus eller sykehjem, men fortsatt klarer seg hjemme på egenhånd. Overvekt, hjerte- og karsykdommer og kreft finnes knapt. Kaloriinntaket er 30-40 % lavere enn vesten og kosten består i stor del av frukt, grønnsaker og fet fisk. I tilegg spiser de seg aldri stappmette, noe jeg tror vi nordmenn har dårlig forståelse for.  Mye søvn og mosjon i form av avspenningsøvelser inngår også i deres hverdag. Det ble tydelig at kostholdet var kilden til høy levealder etter at amerikanske hamburgerkjeder hadde etablert seg på øygruppen. På rekordtid så man at flere ble overvektige og fikk kostholdsrelaterte sykdommer.

Den viktigste årsaken til for tidlig død i Norge i dag er hjerte- og karsykdommer. Vi vet at mettet fett bidrar til å øke kolesterolnivået i kroppen som i sin tur kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Rune Blomhoff, professor i ernæring opplyser om palmeoljens ugunstige helseeffekter og råder oss å styre unna denne type olje ettersom den har en høy andel mettet fett. Rapsolje og olivenolje er mye bedre alternativer ettersom de inneholder mindre mettet fett og heller mer enumettet og flerumettet fett. Dessverre finnes palmeolje i mange produkter og skjuler seg ofte som ”vegetabilsk fett” eller ”vegetabilsk olje” på matvaredeklarasjonen. Med tiden håper jeg det settes krav til bedre merking slik at man vet hva maten inneholder og kan bestemme hva man vil putte i kroppen sin. Rune Blomhoff påpeker at vi også bør være obs på industribearbeidet mat ettersom det ofte tilsettes for mye salt, sukker og mettet fett. Mer enn 70 % av saltet kommer fra denne typen mat og vi vet at salt øker risikoen for høyt blodtrykk som igjen øker risikoen for andre sykdommer. Så les varedeklarasjonen og velg de beste alternativene med minst mulig tilsatt salt og sukker.

Kanskje målet ikke er å bli 100, men hadde det ikke vært fint å bli gammel og ha helsa i behold?

Får du nok vitamin D?

Av Christine

Det er ikke særlig godt å vite synes jeg. Anbefalinger om x antall mikrogram og milligram er ikke lett å skjønne. Til høsten kommer de nye kostrådene som skal gi litt mer konkrete eksempler på hvor mye av en matvare man burde spise for å få dekket behovet av ulike vitaminer og mineraler. Jeg har tro på at det kommer til å hjelpe oss.

Kilder i kosten

Tran, fet fisk (som laks, makrell, sild og ørret), beriket melk og margarin inneholder vitamin D. Vi får også produsert vitaminet ved hjelp av solens UVB stråler. Vitamin D er fettløselig hvilket betyr at vi kan lagre det i kroppen. Etter en solrik sommer kan vi ha lagret såpass mye av vitaminet at det varer i et par måneder ut på høsten. Om vinteren derimot må vi være ekstra på vakt, med bare få timers sol (som de fleste av oss ikke rekker å se) er vi mer avhengig av kosten for å sikre god vitamin status.

 Hvorfor trenger vi det?

Vitamin D bidrar til sunn benhelse, men har også en rekke andre andre viktige funksjoner. Blant annet indikerer forskning at det kan spille en gunstig rolle i kampen mot kreft og diabetes. Det blir spennende å følge med på utvikligen av dette!

 Hvor mye er nok?

Ifølge anbefalingene burde friske voksne innta 7,5 mikrogram vitamin D. Voksne over 60 år samt gravide og ammende anbefales å innta 10 mikrogram. En laksemiddag (100 gram) gir deg ca 8 mikrogram. Her kan du lese om andre måter å få i deg det anbefalte inntaket. 

Sol

Det er mange diskusjoner rundt hvor lenge vi trenger å oppholde oss i solen for å få produsert tilstrekkelig med vitaminet. Johan Moan, professor ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet mener at ti minutters daglig soleksponering av ansikt og armer er tilstrekkelig. Michael Holik, forfatter av boken ”The UV advantage”, mener at solfaktor 8 kan redusere kroppens evne til å lage vitamin D med 95 %. Han anbefaler at man går ut i solen 5-10 minutter to til tre ganger i uken uten solkrem og at man deretter bruker solkrem.

 Risiko for mangel

Visste du at huden til eldre har dårligere evne til å lage vitamin D? Om man synes det er vanskelig å få i seg nok bare gjennom kosten kan tilskudd være et alternativ. Også personer med mørk hud har fare for mangel. For å forebygge mangel startet regjeringen i 2009 et landsdekkende tilbud om gratis vitamin D tilskudd til spedbarn med innvandrerbakgrunn.

Om du vil vite hvor mye D-vitamin du får i deg, prøv testen på melk.no!

Så da er det bare å komme seg ut i solen, bare pass på så dere ikke brenner dere!

Vi spiser mer kjøtt enn noen gang

Av Lise

Visste du at vi spiser 77 kilo kjøtt hver i året? Det er 210 gram hver dag det. Det har aldri tidligere vært registrert et så høyt forbruk av kjøtt i Norge. Det gjør at vi nordmenn får i oss mer mettet fett og at de gunstige endringene i kostens fettsyresammensetning har stoppet opp. Vi spiser også for lite fisk. Dette kommer fram av rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2009 som gis ut av Helsedirektoratet.

Rapporten viser at vi spiser mer frukt og grønt og mindre sukker enn tidligere. Men fortsatt har mange nordmenn mye helse å hente på å legge om kostholdet. Usunne kostvaner kombinert med at vi rører for lite på oss, medvirker blant annet til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og type 2-diabetes. Noe som koster samfunnet enorme summer hvert eneste år.

Så la oss starte allerede i dag med å gjøre de små endringen. Våren er her for fullt og kveldene er lange og lyse – perfekt for en joggetur, sykkeltur eller en gåtur. Nå vet jeg i alle fall hva jeg skal gjøre i kveld – og kanskje jeg skal kose meg med en deilig kyllingsalat til middag  Tar du oppfordringen?

Hvordan unngå at barna blir kresne

Av Lise

For noen dager siden skrev jeg litt om hvordan vi kan få barn til å spise mer fisk. Jeg tenkte jeg skulle fortsette litt i samme gate og skrive litt mer om hvordan vi kan unngå at barna blir kresne.

Jeg har selv kjent på kroppen hvordan det er å ha et småspist barn i huset. Og jeg er ikke alene. Det finnes mange kresne og småspiste barn, selv om foreldrene har gjort ”alt riktig” i småbarnsalderen. Hvis dette ikke håndteres riktig kan måltidene ende opp som en langvarig maktkamp, og det er ingen tjent med.

Når barnet bare sitter og pirker i maten er det best å ikke gjøre noe stor sak ut av det. Dessverre blir mange foreldre, meg selv iberegnet, desperate etter å få barnet til å spise, og i beste mening tar de ofte i bruk metoder som virker mot sin hensikt. Husk: Det gjør ikke noe at barnet er kresent. Det vil endre seg når det blir større.

Hovedregelen er at du er sjefen over hvilken mat og drikke barnet putter i munnen – barnet er sjefen over hvor mye han/hun spiser.

Det er kun hvis barnet er underernært vi kan spe på med mindre sunne alternativer for at maten skal friste mer. For alle andre barn vil sunn mat og drikke være det absolutt beste for  en kropp i vekst, og det er vi voksne som har ansvaret for det. Hvis ikke barnet spiser noe særlig til et måltid så prøv igjen til neste. Ikke gi noe mindre sunt i stedet. Barn tar ikke skade av å gå litt sulten mellom to måltider.

 ”Æsj, liker ikke”

Det er også helt vanlig at små barn sier ”æsj, liker ikke”, men det er ikke noe å bry seg om. Legg likevel litt av maten på tallerkenen (gjerne for seg selv) slik at barnet skal ha muligheten til å smake på det fordi ”det hører til middagen i dag”. Forsøk så å ikke mase for mye omkring dette, fokusèr på andre temaer når dere spiser, da hender det at barnet glemmer seg og likevel spiser maten det “ikke liker”. Når det gjelder større barn (fra skolealder) kan man lære dem at man ikke skal si ”æsj” til mat, men det må være lov å ha matvarer man ikke liker. Tving aldri barnet til å spise noe det ikke vil, samtidig som du unngår å servere alternativer. Selv om barnet har spyttet ut maten og sagt “æsj” en gang eller to, så ikke slutt i gi det til barnet av den grunn. Mange smaker krever lengre tilvenning før en venner seg til smaken. Vi kan sammenligne det litt med at vi voksne drikker kaffe eller vin. Det var ikke så mange av oss voksne som likte å drikke det den først gangen heller, men etterhvert begynte vi å like det og sette mer og mer pris på smaken.

Flere tips:

• Gi positiv tilbakemelding når barnet har smakt på noe nytt eller spist opp maten. Ikke gjør noe stort nummer av det motsatte.
• Ikke mas på barnet for å få det til å spise opp, og ikke gjør måltidet om til en lek. Rydd lekene av bordet og ha heller en hyggelig samtale om noe annet.
• La barnet få tilbud om å smake på alt – selv om poteter er pyton den ene dagen, så kan det være favoritten tre uker etterpå.
• La gjerne barnet være med på  lage mat. Det kan stimulere nysgjerrigheten og appetitten.
• Forsøk å ha en god stemning ved bordet. Det beste er om familien kan samles eller i hver fall at minst  en annen setter seg og spiser sammen med barnet.
• Faste måltider er viktig. Ikke la barnet gå for lenge uten mat. Barn bør ha mat ca hver 3. time.
• Ikke drøy måltidet for lenge for å få barnet til å spise opp.
• Unngå småspising mellom måltidene, selv kjeks eller en halv banan kan fjerne apetitten til barnet effektivt.
• Unngå drikke med kalorier mellom måltidene. Vann er beste tørstedrikk. Det er også et godt tips for sunne tenner.
• Ikke lag alternative matretter fordi barnet ikke vil spise det familien spiser. Som regel er det noe barnet liker (f.eks. poteter med saus).
• Snakk positivt om maten og hva godt den gjør for kroppen.
• Kokte grønnsaker kan smake mye bedre om de ikke er kokt helt bløte. Med en liten smørklatt og et lett dryss med salt og pepper på smaker de ekstra godt.  
• Servèr oppskåret frukt og grønnsaker i skåler
• Vær gode rollemodeller!

Så lenge barna vokser og trives, er det ingen grunn til å bekymre seg over at de er småspiste. Men det er lurt å passe på at den maten som tilbys er variert og næringstett. I perioder kan man eventuelt gi tilskudd av multivitaminmineral.

Mitt motto er: Ikke stress – friske barn sulter ikke frivillig i denne alderen. Det går seg nok til!

“Æsj, jeg liker ikke fisk!”

Av Lise

Foto: Eksportutvalget for fisk

Hørt det før?

Du har omsider fått barna til å sette seg til middagsbordet etter et dusin “skal bare…”. Du er sliten etter en lang arbeidsdag, men kjenner deg i grunnen ganske fornøyd over å ha klart å trylle frem en deilig fiskemiddag på under 20 minutter. I det ungene oppdager hva som står på menyer faller ordene du frykter: “Æsj, jeg liker ikke fisk!”.

I går hadde jeg en sånn ettermiddag.

Jeg serverte ovnsbakt Salma-laks, verdens fineste og ferskeste laks som selv Eivin Hellstrøm får vann i munnen av. Men det får ikke mine unger, eller rettere sagt den ene av to poder. Mens minstemann gaflet i seg porsjon nummer en og nummer to, så satt storesøster og pirket i maten og var lite fornøyd med middagsvalget. Hvordan ble det sånn? Gjorde vi noe galt på veien?

Nå skal ikke dette være noen utlevering av mine personlige opplevelser med fiskemiddager, men jeg tror det er mange foreldre som sitter med tilsvarende erfaringer om det være seg fisk, kokte grønnsaker, poteter eller koteletter.

Heldigvis finnes det gode råd for hvordan man kan få barna til å spise fisk.

Barn kan også like fisk

Når det gjelder fisk så er det viktig at barnet blir tilbudt fisk i ulike former. Start gjerne med benfrie varianter (fiskekaker, fiskeboller og fiskegrateng) i tillegg til ren fiskefilét. Forsøk gjerne å variere og servér fisken delikat med godt tilbehør, gjerne saus.

Og så må foreldrene være gode eksempler og spise fisk selv.

En fisketur kan også gjøre underverker, hvem kan vel motstå en egenfisket fisk?

La barna finne på egne navn på fiskerettene. Kall fisken for prinsessefisk eller spidermanfisk hvis det faller i bedre jord.

Og så må jeg slå et slag for den ferske fisken. Det er klasseforskjell på nytrukket torsk sammenliknet med frossen torsk, eller Salma-laks som egner seg like godt rå som kokt. Ta deg rå til å kjøpe fersk fisk i en fullsortimentsbutikk – det kan være verdt prisen!

Når barnet bare sitter og pirker i maten er det best å ikke gjøre noe stor sak ut av det. Dessverre blir mange foreldre desperate etter å få barnet til å spise, og i beste mening tar de ofte i bruk metoder som virker mot sin hensikt. Husk: Det gjør ikke noe at barnet er kresent. Det vil endre seg når det blir større.

Og dette håper jeg blir min redningsplanke etterhvert. Jeg trøster meg med at jeg ikke var noe stort bedre til å spise hverken fisk eller kokte grønnsaker da jeg var liten, men det går seg til og i dag spiser jeg jo alt med god apetitt (kanskje litt for god apeteitt…;).

Er det noen av leserne våre som har gode tips å komme med for å få barn (eller voksne) til å spise mer fisk? Eller kanskje du har en morsom fiske-historie du vil dele?

Hvor fersk er fisken?

Av Kirsti

Har du som jeg lurt på hvor lenge det er siden den "ferske fisken" egentlig svømte i havet? Nå kan vi endelig spørre og få svar. Fra og med 1 januar i år skal  all fersk fisk stemples med fangst- og slaktedato .  

Merkekravet er et solid skritt for å sikre god informasjon om maten vi kjøper, og kan også bidra til å fremme enda bedre kvalitet i bransjen. Husk bare at ferskhet avhenger av mer enn hvor lenge det er siden fisken ble slaktet. Rett håndtering i etterkant, både når det gjelder hygiene, oppbevaring og temperatur, er minst like viktig. Bruk synet og nesen for å sjekke om den potensielle middagen holder mål. Har fisken klare øyne, nøytral lukt og glinsende skinn? Og er den "fast i fisken"?  På Matportalen.no kan du lese mer om hvordan du vurderer kvaliteten på fersk fisk. God middag!

Fra og med i år skal vi få vite når fersk-fisken ble slaktet

Sunt kosthold like effektivt mot kreft som røykeslutt

Av Lise

Nå er det vist at sunt kosthold og økt fysisk aktivitet har potensial til å forebygge like mange krefttilfeller som røykeslutt. I tillegg kan det som kjent forebygge en rekke andre livsstilssykdommer. Å legge til rette for at folk spiser sunt og er fysisk aktive, må prioriteres på lik linje med rent drikkevann og redusert luftforurensning. Det slår verdens fremste helseeksperter fast i en ny internasjonal forskningsrapport.

Nå kan ikke samfunnet la være å sette i verk tiltak, mener Haakon Meyer leder av Nasjonalt råd for ernæring. Noen av tiltakene som blir foreslått er aktiv prispolitikk, med andre ord gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere. Et annet tiltak er å bedre tilgjengeligheten av sunne matvarer. Et av virkemidlene her er bedre merking av produkter som inneholder mindre fett, sukker og salt. Innføringen av merkeordningen Nøkkelhullet på sunne matvarer vil kunne være et godt tiltak.

Inntil Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen får bestemt seg for virkelig å satse på forebyggende helsearbeid så får du og jeg fortsette å jobbe for å nå våre daglige mål for sunnere mat og mer fysisk aktivitet.

Dette kan du gjøre selv:

• Spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig.
• Spis grove korn- og brødvarer.
• Spis mer fisk.
• Velg magre kjøtt- og meieriprodukter
• Kutt ned på inntaket av sukker og vær varsom med salt.
• Vann er den beste tørstedrikk.
• For voksne er fysisk aktivitet med moderat intensitet en halv time om dagen nok til å gi betydelig helsegevinst.
• Barn og unge bør være fysisk aktive minst 60 minutter per dag, og aktiviteten skal være variert og inkludere både moderat og høy intensitet.

Lykke til!