Vingling om kostråd

Av Anne Sofie

Jeg leste i Aftenposten for en stund siden: “Løk – helse i hver tåre”. Endelig! - tenkte jeg. Da jeg gikk på Ernæringslinjen på Universitet i Oslo på 70-tallet lærte vi at løk ikke var noen spesielt viktig grønnsak i kostholdet fordi den ikke inneholdt spesielt mye næringsstoffer. Jeg greide aldri å få dette til å stemme med min intuisjon, men det var vitaminer og mineraler som var næringsstoffene som gjaldt den gangen. Idag hører vi ord som “organiske svovelforbindelser”, “flavonoider” og “fruktaner” – forbindelser som dengang ikke var oppdaget, eller i hvertfall ikke var knyttet helseeffekter til.

Hvitløk i nesa

Jeg ble litt skuffet i 1979 da jeg fikk høre at løk ikke var spesielt sunt, fordi jeg hadde en egen opplevelse av at i hvertfall hvitløk hadde en god effekt på helsetilstanden min. Det kan ha hatt noe med at jeg hadde en mor som brukte store mengder løk, og hvitløk brukte hun i alt fra havregrøt til lapskaus. Hun puttet til og med hvitløk i nesa når hun merket at hun begynte å bli forkjølet. Det virket! Og familien var sjeldent syke. Nå har jeg endelig fått bekreftet at det hun gjorde var bra for oss.

Fokus endres

Jeg har nå fulgt med i kostholdsdebatten i 30 -40 år, og forundrer meg ikke over at folk er forvirret. Løken er bare ett eksempel. Jeg husker godt at jeg som barn på 60-tallet opplevde at reker ble usunt. Min mor, som var en meget helsebevisst dame, hadde fått nyss om at reker innholdt så mye kolesterol at det burde begrenses sterkt til voksne menn. Det kunne føre til hjerteinfarkt. Og dermed ble reker utelatt fra lørdagskosen. For ikke å snakke om peanøtter! Det inneholdt for mye fett og var tabu i mange år. Da var det jammen godt at potetgull ble oppfunnet. Det var jo laget av poteter, og jeg hørte aldri den gangen at poteter var usunt. Eller egg! Egg har har gått fra å være sunt til å være usunt i store mengder og blitt frikjent igjen. Dette skyldes selvfølgelig at vi har fått ny kunnskap underveis, men at det fører til forvirring er det ingen tvil om.

Mettet fett

Ett av de største paradoksene som har oppstått i løpet av de siste 50-åra, er redelsen for mettet fett. Jeg forstår selvfølgelig at dette kom som en grei forklaring på hjerteinfarktepideminen på 60- og 70-tallet (man kjente jo ikke til de skadelige transfettsyrene den gangen), men jeg har aldri helt greid å ta dette inn over meg. Mettet fett er jo den fetttypen som menneskekroppen produserer selv når den skal lage fett av karbohydrater, og da er det ikke det sunneste fettet den lager! Neida, det mest kolesteroløkende fettet lager den (palmintinsyre, C16:0) og sørger for at det blir lagt opp som lager enten på rumpa eller rundt magen, som energireserve til dårligere tider. Det er da helt ulogisk at menneskekroppen gjør dette hvis mettet fett er så skadelig? Jeg undrer meg på om det er noe med fett som vi ikke helt har forstått enda, og om vi kommer til å få noen endringer i anbefalingene når det gjelder inntak av fett om ikke så lenge. Det dukker stadig opp ny forskning som viser at mettet fett ikke er så skadelig som det man tidligere har trodd, og nylig ble det publisert en oversikt over forskningen som er gjort på melkefett .

 Alt med måte

Hva er det egentlig jeg vil fram til? Bak alle disse rådene som har kommet opp gjennom åra, er det ett råd som aldri er blitt forkastet: Spis variert! Vi friske mennesker tåler det meste hvis vi bare ikke overdriver. Og husk: til og med vann er helseskadelig i for store mengder. Idag kan vi ernæringsfysiologer anbefale det meste hvis vi bare inntar det i moderate mengder. Jeg har ingen problemer med å anbefale reker, egg, peanøtter eller poteter, hvis det bare inntas i moderate mengder. Jeg har heller ikke noe problem med å si at du kan unne deg en cola i ny og ne, eller litt potetgull. Men gjør det i begrensede mengder og ikke så ofte. - Og spar godteriene til lørdag   Jeg tror det er her nøkkelen til et sunt liv ligger!

God helg!

LCHF- fristende, men ikke for meg

Av Christine

Som ernæringsfysiolog synes jeg det er viktig at vi vet hva de ulike trenddiettene omfatter ettersom de omtales mye i pressen og mange velger å teste de ut. Nå florerer det av lavkarbodietter, noe som salget hos Cappelen Damm gjenspeiler der Hexebergs bok ”Frisk med lavkarbo; nytt liv med riktig mat” har vært bestselgeren de siste par månedene.

For en liten stund siden møtte jeg en venninne som jeg ikke har sett på en stund. Hun hadde gått ned fem kilo og aldri følt seg bedre. Hemmeligheten? Hun hadde gått på LCHF dietten i to måneder. LCHF står for Low Carbohydrate High Fat og som navnet sier går det ut på at man konsumerer mindre (eller nest inntil ingen) karbohydrater og erstatter det med fett. Altså kutter man ut alt av brød, pasta, poteter, ris, frukt og fruktjuicer i tillegg til alt med tilsatt sukker. Etter et langt utlegg om hvor bra denne dietten er, bestemte jeg meg for å lese meg opp på temaet og kjøpte to bøker. En av den kjente svenske legen Andreas Eenfeldt og en av Hexeberg. Samboen var med på å prøve 10 dager, så etter å ha studert menyene og handlet inn en masse fløte, rømme, kjøtt og ost var det bare å sette i gang.

En typisk dag kan se slik ut:

Frokost: omelett med 2 egg, sopp og ost

Lunsj: tunfisk-salat med fetaost

Middag: lakseburger, brokkoli, rekerøre.

Mellommåltider kan bestå av en neve nøtter, en avokado eller en ostebit.

Frokosten største utfordringen

Jeg syntes frokosten var det vanskeligste måltidet fordi det er relativt begrenset hva man kan spise (om man ikke er veldig kreativ da, hvilket jeg tviler på at de fleste er kl 7 på morgenen). Om man ikke kan spise brød, frokostblanding, grøt eller frukt er det ikke så mye annet til overs som egner seg. Egg og bacon er godt det, men ikke hver dag. Den fete greske yoghurten som man får lov å spise ble jeg også temmelig lei etter noen dager. Ikke ga den noe særlig metthetsfølelse heller. Lunsj var greit nok, salat er godt og innholdet kan varieres. Også middagene var uproblematiske, boken min ga mange gode oppskrifter på hverdagsmat som jeg fulgte. Hvem liker for eksempel ikke kylling i fløtesaus med bacon og sopp?

Vektnedgang – ja, men…

Samboen min var veldig skeptisk til at dietten skulle føre til vektnedgang, men det gjorde den. En grunn er at man faktisk spiser mindre mengder mat ettersom fett metter mer enn karbohydrater. En annen grunn er at man kutter ut mye av den usunne, energitette maten man spiste før. Slutt ble det på øldrikkingen og is-spisingen. I løpet av noen få dager hadde vi begge gått ned en kilo..

Helt mangel på energi

Det er vanlig at man kan merke fysiske forandringer når man går over til en slik diett. I Hexebergs bok står det at

 ” vanlige symptom ved overgang til ketogen diett er sløvhet, økt urinmengde, økt svetting, ørhet og hodepine. Ubehaget forsvinner som regel etter noen dager eller uker og de fleste får etter hvert mer energi enn tidligere.”

Jeg merket bivirkningene veldig godt, så godt at jeg var nødt til å gi opp etter 5 dager fordi jeg helt enkelt var helt tom for energi. Vanligvis går jeg lett en to timers tur, men på denne dietten slet jeg med å komme meg hjem fra matbutikken som er 5 min unna. Kanskje hadde det gått over, men jeg var ikke villig til å fortsette slik. Deprimert og ukonsentrert ble jeg også.

Middagsinvitasjoner kan by på utfordringer

Sosialt ser jeg en del problemer med denne dietten. Ja, man kan spise før man skal ut eller ta med seg mat (som Hexeberg anbefaler) men hva slags liv er det? Om jeg blir invitert hjem til en venninne på en pastarett skal jeg komme dit mett eller ta med meg en pølsebit å spise på? Det blir for dumt. Kanskje er det da lett å la seg friste av noen sidesprang som Anne Katrine tidligere har skrevet ett innlegg om.

Hva med ernæringsmangler?

Hvordan man velger å spise på denne dietten er selvfølgelig veldig individuelt. Man kan starte dagen med egg og bacon som svømmer i smør eller så kan man velge for eksempel røkelaks eller yoghurt med noen bær. Det positive med LCHF synes jeg er at man kutter ut alt usunt som inneholder tilsatt sukker, for de som har problemer med begrensninger kan det virke positivt. Men at man må utelukke frukt som er en viktig kilde til fiber og mange vitaminer og mineraler stiller jeg meg kritisk til. Dietten har også mottatt mye kritikk når det gjelder det høye inntaket av mettet fett og at dette er koplet til økt risiko for hjerte-karsykdommer. Enda vet man ikke nok  om hvilke langtidskonsekvenser det kan innebære å gå på en slik streng diett der man ekskluderer mange matvarer. Det blir spennende å følge med i denne debatten.

LCHF var i hvert fall ikke noe for meg. Jeg ser at den kan fungere for de med alvorlige vektproblemer men igjen, hvordan den ernæringsmessig påvirker kroppen i det lange løp har vi ikke klare svar på enda. Om noen ønsker at jeg skal stille som prøvekanin for andre dietter er det bare å komme med forslag…;)

Hva får du for kaloriene?

Av Kirsti

Vi trenger den hjelpen vi kan få når vi skal sette sammen et kosthold som er både sunt og variert. Obligatorisk fremheving av kalorier, usunt mettet fett, sukkerarter og salt på matvarer diskuteres som et mulig våpen i kampen mot fedme og livsstils-sykdommer. Jeg er redd slik advarselsmerking trekker oppmerksomheten bort fra det som bør være viktigst for et informert matvarevalg.

Mat skal gi kroppen det den trenger

Matens viktigste oppgave er å gi de næringsstoffene vi trenger for å holde maskineriet i gang og å forebygge sykdom. Å trekke ut og fremheve alt det vi ikke skal ha er å sette problemstillingen på hodet. Slik advarselmerking, som får lettøl og skummet melk til å fremstå som jevngode valg, kan gjøre at vi glemmer å tenke gjennom det aller viktigste:  Trenger jeg denne matvaren, eller gjør jeg det ikke?

Kalorifattig er ikke det samme som sunn

Riskjeks er en gjenganger på handlelisten når bikinisesongen står på trappene. Med bare 20 kcal per stykk  havner de høyt på listen over kalorifattige alternativer.  Ensidig fokus på kalorier kan få “unødvendige” og næringstomme matvarer til å fremstå som noe vi kan spise ubegrensede mengder av. Det er lett å  å glemme at “bare 20 kcal” ekstra hver dag tilsvarer ti kilo ekstra kroppvekt på ti år. 

Velg mat som metter

Proteiner, fett, fiber og langsomme karbohydrater metter godt og lenge. Det er selvsagt rom for kos og “unyttige” matvarer i kostholdet, men når målet er å kontrollere inntaket er det lurt å tenke gjennom hvilke matvarer som metter mest og gir minst sug etter søtt. Sammenlignet med popcorn er nøtter en kalori-bombe av dimensjoner, men jeg er likevel ikke i tvil om at det er sistnevnte jeg velger når jeg er fysen på noe ekstra.

For å avgjøre hvilken rolle en matvare bør ha i kostholdet må vi vite hva den bidrar med, både av det vi trenger mer av og det vi som bør begrenses.  Næringsdeklarasjonen på matvarene bør gi sann og forståelig informasjon om begge deler.

Sunne valg er ikke bare et spørsmål om antall kalorier. Vi må ikke glemme å spørre oss selv om hva vi får på kjøpet.

Skatt på mettet fett i Danmark

Av Anne Sofie

Den 17. mars banket det Danske parlamentet gjennom en skatt på mettet fett til tross for skarp kritikk fra både helseeksperter og jurister. Dette rammer også melkefett som inneholder mye mettet fett, og dermed er melkefett satt i samme bås som sigaretter og alkohol.

    

Fete dansker

Hensikten med skatten er å slanke det danske folk. En ny stor undersøkelse viser at 58% av danskene nå er overvektige mot 49% for fire årsiden. Dette bekymrer helseministeren. Tanken er at skatten skal føre til høyere pris på meieriprodukter og kjøtt, og dermed føre til et lavere inntak av disse produktene. Men kommer disse tiltakene til å virke?                                                                                                                                                         

Vitenskapelig dokumentasjon

Det er overraskende at økende overvekt i befolkningen er begrunnelsen for å innføre skatt på mettet fett. Da WHO/FAOs ekspertpanel gikk gjennom den vitenskapelige litteraturen i 2008/2009, oppsumerte de med at man ikke kan trekke noen konklusjoner om at inntak av totalt fett eller mettet fett påvirker kroppsvekt. Det blir understreket at energibalanse er det viktigste for å opprettholde stabil vekt, uavhengig av om energien kommer fra fett eller karbohydrater. Når ekspertpanelet heller ikke finner noen overbevisende sammenheng mellom mettet fett og hjerte- og karsykdom, som til nå har vært et poeng for å fraråde mettet fett, virker det hele veldig lite troverdig.

I tillegg foreligger det nå masse dokumentasjon på at melkefett ikke er så skadelig som man har trodd, og en svensk studie har vist at de barna som drakk den feteste melken var de slanskeste. Når vi også har i tankene at svært mange personer har glede av lavkarbodietten, blir denne skatten ganske meningsløs.

Penger til den danske statskasse

Man kan mistenke den danske stat for å innføre fettskatten bare for å få mer penger i den danske statskasse, for den forventes å innbringe en drøy milliard danske kroner. Det må da finnes mer troverdige og virkningsfulle metoder for å få det danske folk i energibalanse enn ved å innføre skatt på mettet fett? Noe som er mer lystbetont? Jeg har mer tro på gulrot enn pisk, og det er jo ingen som ønsker seg dyrere matvarer….

Egget – fantastisk kilde til det meste

Av Christine

Her om dagen var det en dame som satt mitt imot meg på trikken som begynte å gnafse på et kokt egg – det er ikke noe jeg anbefaler! Når lukten (som vi alle kan være enige i ikke er særlig god!) begynte å spre seg i vognen var det en del som kastet  misfornøyde blikk… En annen gang var det en mann på toget som mistet egget sitt og måtte krabbe rundt i gangen for å prøve å få tak i det, også en litt morsom opplevelse. Akkurat i reisesammenheng er kanskje ikke egget det beste mellommåltidet?…

Før var det mye prat om at egg kunne være ugunstig i forhold til kolesterolinnholdet. Man har nå sett at kolesterolet i maten har lite å si for kolesterolinnholdet i blodet. Mettet fett derimot har mye større betydning for blodkolesterolet. I følge Helsedirektoratets anbefalinger er det kun de med hyperkolesterolemi (svært forhøyede kolesterolnivåer i blodet) som bør begrense eggforbruket med 2 egg pr uke.

Et gjennomsnittsegg veier ca 67 gram og gir 95 kalorier.  Egget har den utrolige egenskapen at den inneholder samtlige vitaminer (og mange mineraler) bortsett fra vitamin C! Særlig eggeplommen er innholdsrik og har både høyere energi- og næringsinnhold enn hviten. Fettet finnes for eksempel bare i plommen og består av både mettet, enumettet og flerumettet fett (mest enumettet). I plommen finner vi også de fettløselige vitaminene. I et eneste egg får vi faktisk i oss hele 2,5 mikrogram vitamin D (anbefalingene per dag for voksne er 7,5) og også en god del jern- 1,5 milligram (anbefalingene ligger mellom 9-15 mg). Hviten derimot består nesten utelukkende av protein og er helt fettfri og “egg white omelettes” har derfor blitt et populært valg blant Hollywood stjerner som lever på strenge dietter. Personlig synes jeg det beste er plommen og man må jo ikke glemme at det er der mesteparten av sunnheten finnes!

Trenger du inspirasjon til nye eggoppskrifter finnes det et godt utvalg på matprat.no. Nå som det er helg, hva passer bedre enn en deilig omelett til søndagsfrokosten?

Ny forskning om meieriprodukter

Av Anne Sofie

Fra Harvard University i USA er det nylig publisert resultater fra to forskjellige studier, den ene viser at inntak av melkefett muligens kan gi lavere risiko for diabetes 2, og den andre viser at det ikke er noen sammenheng mellom melkeinntak og hjerte- og karsykdom, eller at det til og med kan være en redusert risiko. Det som gjør dette til hyggelig lesing for meg, er at det er resultater som bekrefter mine egne forskningsresultater, og at det nå kommer fra antagelig verdens sterkeste og mest anerkjente ernæringsmedisinske miljø.

I den første studien målte man innholdet av en spesiell fettsyre – trans palmitoleinsyre – i blodet hos forsøkspersonene. Denne fettsyren finnes nesten utelukkende i melkefett og kan dermed brukes som en markør for hvor mye melkefett man har inntatt (jo høyere innhold av fettsyren i blodet = jo mer melkefett spist/drukket). Resultatene viste at jo mer man hadde av denne fettsyren i blodet, jo lavere risiko for diabetes 2. Det så også ut som at det var fettsyren i seg selv som hadde en effekt, og ikke de fete meieriproduktene som sådan. Man har lenge visst at enkeltfettsyrer kan ha metabolske effekter i menneksekroppen (f.eks CLA), og det er ikke utenkelig at andre fettsyrer som bare finnes i melkefett også kan ha en metabolsk virkning. Trans palmitoleinsyre var i denne studien assosiert med mindre overvekt, høyere HDL kolesterol, lavere triglyseridnivå i blodet, og mindre insulinresistens. Alt dette er gunstig med tanke på å unngå diabetes 2.

Det er nesten så jeg får lyst til å bli forsker igjen, for å forske videre på denne sammenhengen! Studien er også omtalt i kk.no

Man skal selvfølgelig ikke trekke for sterke konklusjoner før det foreligger forskningsresultater fra mange studier og fra mange forskningsmiljøer, men jeg syns det er gledelig at så mange forskningsmiljøer verden over er interessert i temaet meieriprodukter og helse. Det gir meg håp om at man i nær framtid kan trekke sikre konklusjoner om temaet, og unngå all den synsing som har vært de siste 40-50 år!

Julemage = kulemage?

Av Christine

Det blir ofte mye kjøtt, alkohol og søtsaker i julen – ja, egentlig mye av det meste…Etter forrige julens utskeielser kan jeg minnes at det drøyde noen dager før jeg besøkte toalettet (for å prøve å uttrykke det pent). I tillegg til at jeg er gravid denne gangen (som ikke akkurat bedrer den tilstanden) skal jeg gjøre alt som står i min makt for å unngå en repetisjon av dette. Det finnes noen enkle tips for å unngå forstoppelse som jeg tenkte kunne være greit å dele med dere:

• drikk mye væske (og da mener jeg helst vann)
• ikke glem grønnsakene i julen, alle typer kål er fine saker ettersom de inneholder mye fiber
• hold deg i fysisk aktivitet – da mener jeg ikke at man trenger å gå til treningssenteret akkurat men en tur mellom måltidene hjelper tarmene å jobbe
• spis svisker/ tørkede aprikoser – men vær obs på mengde (kan lett føre til en del gassdannelse som blir mindre hyggelig for dine nærmeste)

Klikk.no publiserte nylig et innlegg om kaloriinnholdet i julematen. Det er vel neppe noe overraskelse at mange ting på julebordet er kaloririke og har en høy andel mettet fett. En porsjon med juleribbe (med tilbehør) er beregnet å inneholde 1530 kalorier (og da er 1044 fra fett!) – og det er en porsjon! Ofte tar vi vel gjerne to og skyller det ned med noen glass vin og avslutningsvis en dessert. Et godt tips kan være å unngå og følge den tradisjonelle tallerkenmodellen (der 1/3 er protein, 1/3 er karbohydrater og 1/3 er grønnsaker) men heller fylle halve tallerken med grønnsaker og så ha en 1/4 kjøtt og 1/4 poteter.

Så kos dere med all den deilige julematen med måte, det er det beste tipset.

Ønsker dere alle en god jul!

Kan du spise deg til et langt og friskt liv?

Av Christine

Dette handlet det forrige avsnittet av Lyst og Last om (TV2 -program 6). World Health Organisation mener at dersom man spiser sunt, er fysisk aktiv og unngår røyking kan man redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer samt diabetes type 2 med 80 %. Videre hadde 50 % av alle krefttilfeller vært eliminert. Forskere frykter at dersom den negative vektutviklingen vi har sett det siste tiåret forsetter vil vi få mer sykdom og kortere levetid. Japanere er kjent for å ha en høy levealder. Så hva er det de gjør rett?

På øygruppen Okinawa i Japan finner vi den høyeste andelen av hundreåringer der menn lever i snitt til de blir 81 år gamle og kvinner til de blir 86. Sammenlignet med Norge er levealderen for kvinner 83,1 år og 78,6 år for menn (2009). Mest av alt synes jeg det er imponerende at 80 % av de over hundre er ikke innlagte på sykehus eller sykehjem, men fortsatt klarer seg hjemme på egenhånd. Overvekt, hjerte- og karsykdommer og kreft finnes knapt. Kaloriinntaket er 30-40 % lavere enn vesten og kosten består i stor del av frukt, grønnsaker og fet fisk. I tilegg spiser de seg aldri stappmette, noe jeg tror vi nordmenn har dårlig forståelse for.  Mye søvn og mosjon i form av avspenningsøvelser inngår også i deres hverdag. Det ble tydelig at kostholdet var kilden til høy levealder etter at amerikanske hamburgerkjeder hadde etablert seg på øygruppen. På rekordtid så man at flere ble overvektige og fikk kostholdsrelaterte sykdommer.

Den viktigste årsaken til for tidlig død i Norge i dag er hjerte- og karsykdommer. Vi vet at mettet fett bidrar til å øke kolesterolnivået i kroppen som i sin tur kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Rune Blomhoff, professor i ernæring opplyser om palmeoljens ugunstige helseeffekter og råder oss å styre unna denne type olje ettersom den har en høy andel mettet fett. Rapsolje og olivenolje er mye bedre alternativer ettersom de inneholder mindre mettet fett og heller mer enumettet og flerumettet fett. Dessverre finnes palmeolje i mange produkter og skjuler seg ofte som ”vegetabilsk fett” eller ”vegetabilsk olje” på matvaredeklarasjonen. Med tiden håper jeg det settes krav til bedre merking slik at man vet hva maten inneholder og kan bestemme hva man vil putte i kroppen sin. Rune Blomhoff påpeker at vi også bør være obs på industribearbeidet mat ettersom det ofte tilsettes for mye salt, sukker og mettet fett. Mer enn 70 % av saltet kommer fra denne typen mat og vi vet at salt øker risikoen for høyt blodtrykk som igjen øker risikoen for andre sykdommer. Så les varedeklarasjonen og velg de beste alternativene med minst mulig tilsatt salt og sukker.

Kanskje målet ikke er å bli 100, men hadde det ikke vært fint å bli gammel og ha helsa i behold?

Gir smør mindre økning i blodlipidene enn olivenolje?

 Av Anne Sofie

I en studie ved Lund Universitet i Sverige har man funnet at smør gir mindre økning i blodlipidene enn olivenolje og raps/linfrøolje. Forskerne spekulerer på om det kan skyldes fettsyresammensetningen i melkefett.

Og - ja, ikke utenkelig! For mye av det mettede fettet i melkefett har ingen effekt på kolesterolet i blodet i det hele tatt og ca en tredjedel av melkefettet er sunt umettet fett. I tillegg inneholder melkefett også litt flerumettet fett.

Alt fett vi spiser består av mange forskjellige fettsyrer. Det er sammensetningen av fettsyrer som bestemmer om fettet er hardt eller mykt og hvilken effekt det har på helsa di.

Melkefett består av ca 400 forskjellige fettsyrer. De som er vist i figuren under, er de det er mest av. Skalaen til venstre (% av totalt fettsyrer) viser hvor stor andel av melkefettet den enkelte fettsyre utgjør. De røde er mettede, de grønne enumettede og de blå er flerumettede fettsyrer. Av de mettede fettsyrene er det kun C12:0, C14:0 og C16:0 om øker kolesterolet ditt. De korte mettede fettsyrene som står til venstre i grafen påvirker ikke kolesterolet, og disse finnes bare i melkefett og kokosfett. C12:0 og C14:0 øker HDL kolesterolet, som er gunstig, og C18:0, som det er mye av i melkefett, har også en nøytral effekt på kolesterolet på samme måte som de korte. Den umettede fettsyren C18:1 (oljesyre) som det finnes mye av i olivenolje, reduserer kolesterolet.

Så melkefett er på en måte som et kinderegg….

Er det ett fett?

Av Anne Sofie

Mye stoff om slankekurer om dagen. Men så skjer det da også mye spennende forskning på området. Vi er vel alle enige i at det er kalorier inn og kalorier ut som teller, men har det virkelig noe å si om kaloriene inntas som fett eller karbohydrater? Anne Katrine skrev om kake- og snackskuren til Marc Haub på fredag og den 3. november holdt ernæringsprofessor og avdelingsdirektør i Nasjonalt folkehelseinstitutt Helle Margrete Meltzer et innlegg om motedietter på Ernæringskonferansen 2010 i Bergen. Hun fortalte om en ny amerikansk studie hvor lavkarbo diett (LCHF) ble sammenlignet med lavfett diett (den tradisjonelle slankekuren). Begge gruppene gikk ned like mye i vekt og det var heller ikke noen forskjell når det gjaldt kolesterol i blodet. Meltzer uttaler:

- Dette er utrolig overraskende og slår i hjel alle de forestillingene vi har hatt om at lavkarbodietter fører til høyt kolesterol.

Jeg har i alle år vært “tro” mot myndighetenes anbefalinger om å begrense inntaket av fett og øke inntaket av karbohydrater, men jeg er nå iferd med å akseptere at LCHF-dietten har noe for seg, og at den ikke er farlig på noen måte. I det siste har jeg gjort et lite forsøk på meg selv. Jeg har alltid spist lite fett og har hatt ideelt kolestrolnivå i blodet (mellom 4 og 5 mmol/L). I det siste har jeg spist mye smør og litt mindre “raske karbohydrater” for å se hvilken effekt det har på kolesterolverdiene mine, og overraskende nok er LDL kolesterolet ganske stabilt, men det gunstige kolesterolet HDL har økt. Dette er faktisk en gunstig effekt også for meg som er normalvektig og har stabil vekt. Det er moro når forskningen bekrefter egne erfaringer. Jeg har skrevet litt om fett og kolesterol tidligere hvis du lurer på hva LDL og HDL er.