Jippi – sunnere mat til barn

Av Gyrd

Norgesgruppen lanserte nylig en produktserie ment for barn – Jippi. Jeg synes dette er et bra initiativ og gleder meg til å se hvordan produktserien slår an. Jeg er imidlertid litt mer skeptisk til reklamen som kjøres for serien.

Mye bra arbeid bak Jippi
Produktserien er utviklet i samarbeid med Nofima, som har satt de ernæringsmessige kriteriene for sammensetningen, og et knippe utvalgte barn, som skal være garantister for smaken. Alle produktene (som kan få det) er nøkkelhullsmerket og skal således være et sunnere alternativ. Produktserien består blant annet av middagsretter, drikkevarer, pålegg og brødvarere. Veldig bra!

Hvordan oppfattes reklamefilmen?
Som nevnt ovenfor reklameres det for tiden også for produktserien – både i radio og med reklamefilm på tv. For de av dere som ikke har sett, eller hørt reklamen, går den i korthet ut på at det er et barn, utkledd som Kaptein Sabeltann eller som en løve, som ikke vil spise grønnsakene sine. Dette er imidlertid ikke noe problem får foreldre vite – for nå kan de få hjelp av produktene i produktserien Jippi.

Så spør jeg meg selv – hvordan påvirker en slik reklame barns forhold til grønnsaker. Er dette en reklame som får barn til å like grønnsaker, eller er det en reklame som virker motsatt, altså at det ikke er tøft å spise grønnsaker. Hva tror du?

Jeg synes det er litt synd om den virker slik at barna synes det er tøft å ikke spise grønnsaker, for det er jo nettopp det motsatte av  av hva vi trenger for å få flere barn til å spise “fem om dagen”. Det skal være tøft og kult å spise grønnsaker!

Treffer barna
Selv om man kan hevde at denne reklamen ikke er direkte rettet mot barn, vil jeg tro at mange barn ser, eller hører reklamen i ulike sammenhenger. Barn spiller hovedrollen i filmen, noe jeg vil tro gjør det lettere for barn å identifisere seg med personene og budskapet  i filmen.

Er det for ekspempel noen av dere som har opplevd at barna svarer: ”sjørøvere spiser ikke grønnsaker» når dere prøver å lokke med grønnsaker til middag? Kanskje nekter de å spise grønnsaker, eller de synes reklamen er kul og sier dette med et glimt i øyet?

Tenk på signaleffektene
Uansett om denne reklamen viser seg å være positiv, negativ eller nøytral når det gjelder ungenes grønnsaksinntak og deres holdninger til grønnsaker, tenker jeg det er viktig å tenke grundig gjennom hvilke signaler slike reklamer kan gi, og hvordan de vil bli oppfattet i ulike grupper, før de lanseres.

“Supermat” – trenden er her

Av Gyrd

Stadig oftere blir visse typer matvarer omtalt som såkalt «super foods» eller «supermat». Begrepet antyder at disse produktene er bra å spise og bedre enn andre matvarer. Men hva er det egentlig med disse produktene som er så bra, og hva skal til for at en matvare skal kunne smykke seg med betegnelsen «supermat»?

Mat som ofte omtales som «supermat»

Matvarer som ofte omtales som «supermat» er;

• Eple, appelsin, kiwi
• Blåbær, valnøtter, grønn te, kanel, gurkemeie
• Bønner, brokkoli, hvitløk, løk, avokado, spinat, tomater, svisker, granateple, kål, bete
• Mager yoghurt
• Soya, havre (oats)
• Vill-laks, sardiner, ekstra virgine olje
• Mørk sjokolade, honning

Produkter som kan defineres som supermat kommer ofte fra planteriket. En del mener at varene bør være økologisk eller viltvoksende. I tillegg bør den ikke være for prosessert, slik at alle næringsstoffene bevares. Det siste kjenner vi igjen fra raw food-trenden.

Kriterier for «supermat»

Det er litt ulikt hva folk definerer som supermat, men i henhold til SuperFoods Partners - bevegelsen i USA må tre kriterier være oppfylt for at en matvare skal kunne betegnes som «supermat»;

• Produktet må være lett tilgjengelig i butikker og supermarkeder
• Produktet må være spesielt rikt på næringsstoffer som er kjent for å forlenge livene våre (virke forebyggende på livsstilssykdommer)
• Sammenhengen mellom disse næringsstoffene og forebygging av sykdom må være vitenskapelig dokumentert

Mange definerer også produkter som goijbær, chlorella, hampfrø og hvetegress inn i begrepet «supermat». Matvarer som ikke er så lett å få tak i vanlige butikker og supermarkeder, og som vel heller ikke er grundig vitenskapelig dokument.

Sara Chacko og Trine Berge, som har skrevet boken «Supermat», er to kjente pådrivere av supermattrenden i Norge. De mener at det ikke er nok næring i vanlige råvarer, og at det derfor er nødvendig å tilføre kroppen “supermat”, i tillegg til hverdagskostholdet, for at kroppen skal fungere optimalt. De har laget sin egen blogg – om du er interessert i å lese mer om temaet. Her finner du også oppskrifter på “supermat”.

Supermat til slanking

Mange av produktene som er definert som såkalt «supermat» inneholder få kalorier. I enkelte sammenhenger ser vi derfor at «supermat» koples til vektnedgang, selv om det påpekes av grunnleggeren av SuperFoods Partners at «supermat» ikke er en form for diett. Tanken er å inkludere disse matvarene som en del av kostholdet.

Fint som en del av et ellers variert kosthold

Det er ingen ting i veien med de fleste av produktene som er definert som såkalt «supermat». Det er heller ingen ting i veien for å anbefale et betydelig inntak av produktene som er ramset opp i listen ovenfor (kanskje med unntak av valnøtter, mørk sjokolade og honning). Men jeg må innrømme at jeg tror mer på den moderate formen for «supermat» – altså at det skal være «vanlige» matvarer som man har lett tilgjengelig i butikker og supermarkeder og hvor det finnes god vitenskapelig dokumentasjon for at de bidrar positivt til en god helse. Det skal ikke være nødvendig å måtte handle spesialprodukter i spesialbutikker og måtte betale i dyre dommer for dette.

Jeg er også enig i presiseringen som gjøres av grunnleggeren av SuperFoods Partners – det er viktig at disse produktene inkluderes i et ellers variert og sunt kosthold og at man ikke bare spiser produktene som en diett eller en slankekur. Da vil man lett kunne få et ensidig kosthold og gå glipp av andre viktige næringsstoffer.

Ellers synes jeg det er verdt å legge merke til at de alle fleste av disse matvarene (de som oppfyller de tre ovenfor nevnte kriteriene) anbefales av helsemyndighetene som en del av et sunt og variert kosthold.

Nyt norske jordbær

Av Gyrd

Nå er jordbærsesongen i full gang – i alle fall på Østlandet. Det er noe spesielt med norske jordbær – om det bare er fordi vi er veldig patriotiske, eller om de faktisk bare er verdens beste jordbær kan dereavgjør selv, men en ting er i hvert fall sikkert – disse bærene må nytes når de er her.

Mange spiser jordbærene som de er, eller med fløte/melk og is. Det finnes imidlertid mange måter å tilberede jordbærene på om du ønsker å variere litt. Her er et par tips:

Friske jordbær med appelsinsaus

Til fire porsjoner trenger du 400 g jordbær og denne sausen;

• 3 dl appelsinjuice
• 1 dl sukker
• 1 vaniljestang
• 2 stjerneanis
• 2 ts maisenna
• 1 dl vann

Kok opp juice og sukker. Del vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Ha frøene, stangen og stjerneanisen i sausen. La det småkoke i to minutter før du jevner med maisenna utrørt i vann. Avkjøl sausen litt. Ta ut stjerneanisen og vaniljestangen før servering. Hel appelsinsausen over jordbærene.

 Jordbær med basilikum

• 1 kurv jordbær
• 1 lime
• 1/2 dl melis
• 1/2 dl frisk basilikum
• 2 dl mager vaniljekesam

Del jordbærene i skiver. Vask limen og riv skallet. Bland limesaft, melis og finhakket basilikum. Rør inn jordbærene sammen med blandingen i en skål, og la det stå litt i kjøleskapet før servering. Serveres også gjerne med mager vaniljekesam. Passer til fire porsjoner.

 Husk at jordbær også er nydelig på brødskiven, gjerne sammen med banan. God jordbærsommer!

Velg sunt langs veien

Av Gyrd

Det begynner å nærme seg ferietid for mange. Du er kanskje en av dem som kommer til å ta deg en matbit på en bensinstasjon, en veikro eller et vertshus i løpet av sommeren? Da er det godt å vite at det finnes steder som tilbyr sunnere mat enn det vi ofte forbinder med veimat. Her får du en oversikt over hvilke spisesteder som har fått topp skår av DHL. DHL er et av Norges største transportfirmaer og leverer både nasjonalt og internasjonalt.

DHL tester standarden

DHL mener at sunn mat langs veiene er viktig for trafikksikkerheten og har for femte år på rad testet veikrostandarden langs veiene i Norge. Det er ernæringsstudenter som gjennomfører testene. De ser på menyer, vurderer smaken og den ernæringsmessige kvaliteten av tilbudet. Nytt av året er at de har tatt en ekstra kikk på tilbudet til barn – både barnemenyer og eventuelle lekeplasser.

Tre stjerner

DHL-guiden benytter sammen rangering som den velrenommerte Michelin-guiden. Det vil si at spisestedene som blir omtalt kan få én, to eller tre stjerner. Hvor tre stjerner er best.

For å oppnå tre stjerner må menyen være bred, samtidig som sunnhet og gode råvarer står i fokus. Det legges også vekt på god service og god hygiene. Og nytt av året er at de altså har vurdert tilbud til barna, både lekeplasser (inne/ute) og barnemenyer.

Noen av spisestedene som fikk tre stjerner ser du her:

Vinner strekningen Oslo – Bergen via E 16: Valdres Mathus, Kafé og Spiseri

Vinner strekningen Oslo – Bergen via RV7: Sofias Café og Bar

Vinner strekningen Oslo – Svinesund: Marché Rygge Øst og Vest – også Norgesvinner!

Vinner strekningen Oslo – Ørje: Bakergaarden Café og Restaurant

Vinner strekningen Oslo – Kristiansand – Stavanger: Cinderella cafe

Vinner strekningen Oslo – Trondheim: Marché Lillehammer

Vinner i Troms: Vollan Gjestestue

Ta en titt i DHL-guiden for å finne flere spisesteder som fikk tre stjerner.

En og to stjerner er også godkjent

På restauranter som får to stjerner, kan du også få sunnere og bra måltider, men de kan likevel ikke helt måle seg med de restaurantene som får tre stjerner. Det kan også være et manglende tilbud til barn som gjør at de ikke får tre stjerner.

Stedene som får en stjerne kan også være verdt å stoppe på, og du får de fleste krav til et måltid oppfylt. Men her er det flere faktorer som trekker ned, og som gjør at stedet ikke får topp karakter.

Ingen stjerner bør du styre unna

Spisestedene som ikke får stjerner tilfredsstiller ikke DHL sine strenge krav til matkvalitet og sunnhet. Så spisesteder uten stjerner kan det være greit å styre unna – i alle fall om du er opptatt av å ha sunnere alternativer og et godt tilbud til barna. Men det er viktig å huske på at det kan være spisesteder som ikke er kontrollert, så manglende stjerner behøver ikke å bety et dårlig mattilbud. Det kan imidlertid være greit å sjekke ut dette før du setter deg i bilden, så slipper du å ende opp på et sted uten valgmulighetene.

Tips oss gjerne om du kommer over et bra spisested som ikke har hatt besøk av DHL.

Bruk ugresset i salaten

Av Gyrd

Visste du at du kan bruke både løvetann, brennesle, prestekrage, skvallerkål, geitrams og syrin i maten? Og at du kan lage sirup av unge granskudd? Kanskje det er på tide å børste støv av gamle tradisjoner og ta i bruk noen av disse vekstene i maten?

Blomster pynter opp salaten

Prestekrager, fioler, natt og dag, geitrams, roser, syriner og blomkarse er noen av blomstene som er mulig å bruke i salaten. Syriner kan også brukes som pynt på f.eks. sjokoladekake.

Ugress kommer til nytte

Skvallerkålen er en ugressplante mange irriterer seg over, og som neste er umulig å bli kvitt. Men den er god i mat – den kan stekes, kokes, eller tørkes og brukes som krydder. Brennesle kan brukes til juice, te, i supper, puddinger, brød, omelett, stuinger og i øl og dram.

Ferske granskudd kan brukes i salater eller legges ned på olje. De kan også stekes forsiktig, og brukes i brøddeig - noe som gir en god kryddersmak.

Næringsinnhold

Det finnes ikke så mye informasjon om næringsinnholdet i disse vekstene. Et søk i Matvaretabellen og Matvareguiden ga ingen treff på noen av disse vekstene. Men det kan være rimelig å anta at de inneholder mange av de samme næringsstoffene som grønne planter er kjent for å være gode kilder til.

Oppskrift på granskuddsirup

Nå om dagen er det perfekt å plukke granskudd. Det er enkelte å se skuddene fordi de er så lyse. Her har du en enkel oppskrift på granskuddsirup – jeg er spent på å høre hva du synes om den.

Du trenger;

• 3 deler granskudd
• 2 deler sukker
• vann

Ha skuddene i en kjele og hell på vann til det dekker skuddene. Kok det i 10–15 minutter. Sil av vannet. Tilsett sukker i væsken, og kok på svak varme til blandingen har fått en sirupsliknende konsistens. Ikke la det bli for varmt slik at sirupen brenner seg.

Oppskrift på Grøftefrikadeller

Navnet på denne retten er ikke særlig tiltalende, men man skal jo ikke skue hunden på hårene. Dette trenger du;

• 500 g grønt (nesler, skvallerkål osv.)
• 1–2 løk
• 2–3 kokte poteter
• 3 egg
• 1–2 dl brødrasp og knuste havregryn
• 2 ss olje
• pepper, salt, urtekrydder + litt buljong

Forvell de grønne bladene og putt dem i en kjøkkenmaskin (kan også hakkes/kvernes). Putt også oppi løk og poteter. Tilsett egg, olje, salt, pepper og urter. Til slutt putter du oppi litt brødrasp og litt havregryn og rører alt sammen til en farse. La farsen stå og svelle en stund. Form frikadeller som du vender i en brødrasp. Stek dem deretter i olje eller smør på middels varme.

Matsprell i naturens verden

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke vekster fra naturen man kan bruke i matlaging og hvilke som kanskje ikke er fullt så lurt. Ønsker du å vite mer om dette, eller trenger en kilde til inspirasjon finnes det en bok som heter Matsprell i naturens verden. Denne inneholder mange oppskrifter, litt matkultur og mange naturopplevelser.

Jeg er spent på å høres deres erfaringer med ugress i salaten!

Lavkarbotrenden påvirker salg av frukt og grønt

Av Christine

Med dagens fokus på ernæring burde vel salget av frukt og grønt være på topp skulle man tro? Opplysningskontoret for  frukt og grønt (Ofg) har kommet med ferske tall som dessverre viser at salget går i stikk motsatt retning (Dagens næringsliv, april 2012).

I 2011 gikk forbruket av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter tilbake med 1,5 prosent per hode. Særlig fruktsalget lider og her kan lavkarbodiettene være en del av årsaken. I en undersøkelse utført av Ofg svarte hele 33 prosent av de som går på lavkarbo at de nå spiser mindre frukt, mens de som går på andre dietter eller ingen diett svarte at de har redusert inntaket sitt med ni prosent. Direktør Rebnes i Ofg mener det er finnes flere årsaker til dette.

Tidsklemma

Dårlig tid blant barnefamilier kan delvis forklare hvorfor salget av grønnsaker har sunket, mener Rebnes. En undersøkelse viste at fire av ti middager i norske barnefamilier inneholder ikke grønnsaker, det er nesten halvparten av alle middager! Til tross for at foreldre vet viktigheten av å spise sunt, får de det helt enkelt ikke alltid til, fortsetter Rebnes. Det blir fort lettvinte løsninger som pølser, pasta og fiskepinner servert uten grønnsaker. Jeg mener fremdeles at planlegging er nøkkelen her. Har man et kjøleskap full av sunn mat blir det naturlig og lett å velge ut ifra det. Handler man hver dag på impuls, sliten og sulten etter jobb kan fristelsen være større å ta en frossenpizza og hive inn i ovnen. Lurer du på hvordan du skal lære dine barn gode matvaner? Gyrd har tidligere skrevet et blogginnlegg om dette, og kommet med mange praktiske tips.

Dyrere kjøp, men mindre mat

I dag bruker vi faktisk mer penger på frukt og grønt, men får mindre for det. Fra 2010 til 2011 kjøpte vi for 5,6 % mer, mens forbruket sank fra 138,3 kg til 134,7 kg. Årsaken er i følge Ofg at vi i økende grad kjøper dyrere sortering av alt fra avokadoer til poteter og nevner Amadine poteten, som har en kilopris som er flere ganger høyere enn norske poteter, som eksempel.

5 om dagen – ikke helt der enda

Etter Helsedirektoratets anbefalinger bør vi spise fem porsjoner, ca 500 gram med frukt, grønnsaker og bær hver dag. Halvparten bør være grønnsaker og halvparten frukt/bær. I 2011 spiste vi ca 330 gram daglig, så vi har fremdeles en god vei igjen. Undersøkelsen fra Ofg viser at mange allerede spiser 5 om dagen, men at det er store sosiale forskjeller som påvirker gjennomsnittsforbruket. Aleneforeldre, for eksempel, har et lavere forbruk sammenlignet med foreldre som bor sammen. Mennesker med lavere utdannelse spiser også mindre i forhold til de med høyere utdannelse. Interessant fakta synes jeg, kan det skyldes økonomi eller andre faktorer? Hva tror dere? Visste du forresten at både ferske, frosne, rå, hermetiske, tørket, varmebehandlede frukter, grønnsaker og bær teller?

Vil du lese mer om utviklingen av forbruket av frukt, grønnsaker og bær i Norge kan du laste ned Totaloversikten 2001-2011 fra Ofg.

 

Sunt ≠ godt?

Av Gyrd

På nettavisen side 2 ble det 23. mai lagt ut en artikkel med overskriften «8 alternativer til is – så gode at du ikke vil tro at de er sunne». Jeg synes stadig vekk jeg kommer over slike formuleringer. Har du noen gang tenkt på hva det signaliserer?

Sunt eller godt?

Det signaliserer at det som er sunt ikke er godt. I utgangspunktet er det en harmløs uttalelse, men det gis indirekte signaler om at de sunnere alternativene ikke smaker så godt, og det mener jeg er veldig uheldig.

Tilsvarende signaler gis fra foreldre når de skal tulle litt med barna sine, og sier; «denne kaken tror jeg ikke du liker (med ironi i stemmen), vi tar en gulrot isteden», eller «nei, i dag kutter vi ut lørdagsgodterier (fortsatt med ironi i stemmen) – du kan få et eple isteden». Det signalisere at gulrot og eple ikke er til å kose seg med, eller i alle fall et dårligere alternativ enn kake og godteri. Foreldre overfører på denne måten en holdning til sine barn om at det sunnere alternativet ikke er et like godt alternativ når man skal kose seg.

Se for deg et kakebord og et fruktbord – hvilke bord tror du høster oftest begeistrede utrop over hvor godt, delikat og velskmakende det ser ut? Jeg tror kakebordet. Tenk over hvilke tanker barn gjør seg når de observere denne forskjellen (ubevisst selvfølgelig, men det er med på å danne holdninger og en oppfatning av hva de rundt en mener om de to alternativene i den gitte situasjonen).

Sunt må være godt

En del er nok av den oppfatning av at sunt ikke er godt. Med den holdningen tenker jeg vi har en enda større utfordring med å få folk til å spise riktig. Det er ikke til å stikke under en stol at vi er utrolig opptatt av smak! Når vi har nok mat å velge mellom, slik vi har i den vestlige verden i dag, velger mange den maten de synes smaker best uavhengig av om den er definert som et sunt eller mindre sunt alternativ.

Folk er lei av fokuset på sunt/usunt

Jeg tror folk er lei av debatten rundt hva som er sunt og ikke fullt så sunt. De vil ha god og smakfull mat, punktum. Her har industrien en stor utfordring og en gyllen mulighet – lage produkter som er sunne, men samtidig oppfattes som så smakfulle at folk vil ha det uansett.

Jeg tror også det må en opplærings- og holdningsendring til hos forbruker. Vi må bli litt mer bevist på hva vi signalisere med måten vi omtaler mat på slik som eksemplene over viser. Jeg håper at vi kan komme bort fra oppfatningen av at god mat = fet mat og sunn mat = smakløs mat. Kanskje ikke så lett, men en god begynnelse tenker jeg, er å være litt bevisst på hvordan man omtaler ulike typer mat. Har dere noen andre gode idéer?

Prøv fisk og grønnsaker på grillen i sommer

Av Gyrd

Sommeren står for døren og mange finner fram grillen. For de fleste er grillmat ensbetydende med pølser og hamburgere. Er du en aktiv griller og kun har dette på menyen, kan det fort bli litt ensformig. Kanskje du skal ha som mål å utvide antallet retter du kan tilberede på grillen denne sommeren?

Sunnere grillmat

Pølser og hamburgere er veldig enkelt å grille, men kan bli litt kjedelig i lengden. Mange synes det er vanskelig å finne andre alternativer, men det er egentlig ingen begrensninger for hva du kan ha på grillen. Og det tar nødvendigvis ikke så mye lenger tid. Men noen enkle tips og triks kan være godt å ta med seg på veien :) Det er også viktig å lære seg gode grillmetoder for å oppnå et godt resultat.

Fisk et godt alternativ

Gode alternativer til pølser og hamburgere på grillen er fisk, kylling og grønnsaker. De fete og halvfete fiskeslagene som ørret, laks, makrell, steinbitt, breiflabb og kveite kan legges i folie eller rett på grillen – enten i hele skriver eller på et grillspidd. De magre fiskeslagene som torsk, sei, hvitting og hyse er best å grille i en dobbeltrist da disse fiskeslagene lettere faller fra hverandre. Det er viktig å pensle fisken med olje før den grilles så den ikke setter seg fast i risten eller i folien. La gjerne også fisken ligge i en marinade før du griller den – det gir ekstra smak til fisken. Flere gode tips til hvordan du griller ulike typer fiskeslag finner du på Godfisk.

Grilling av grønnsaker

De fleste av våre grønnsaker kan legges på grillen. Det kan være lurt å legge dem i folie, men noen grønnsaker kan også legges rett på grillen. Squash er et eksempel på det. Andre grønnsaker som er gode og grille er aubergine, fennikel, asparges, paprika, mais og løk. Vær oppmerksom på at noen grønnsaker trenger lenger steketid enn andre. Enkle tips til hvordan du griller grønnsaker får du på BAMA sin nettside.

Bytt ut ventepølsene

Barna kan ofte være utålmodige når det grilles og vil gjerne ha mat med en gang. Bytt ut ventepølesene med oppkuttede grønnsaker som de kan knaske på. Lag gjerne en dipp til – dette pleier alltid å være populært hos barna.

Jeg håper du tar utfordringen! Og har du en favorittoppskrift på grillen som du ønsker å dele med våre lesere,  må du gjerne legge den inn i kommentarfeltet!

Tips til sunnere feiringer i barnehagen

Av Gyrd

I forrige ukes innlegg på bloggen skrev jeg om en undersøkelse som viser at det er mye bra mat i barnehagene. Det slås likevel fast i rapporten at det finnes forbedringspotensialer – blant annet når det gjelder å redusere tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved bursdagsfeiringer og andre markeringer.

Barnet i sentrum

Det er ingen ting i veien for å feire bursdagen med en kake eller noe annet godt innimellom. Det er bare det at når alle barna i barnehagen skal gjøre dette både i barnehagen og hjemme, kan det bli litt mye. Det kan derfor være fint å gjøre bursdagen for barna spesiell på en annen måte når man er i barnehagen, eller hjemme for den sakens skyld.

I barnehagen til ungene mine synes jeg de har en fin tradisjon. Det barnet som har bursdag får være med å velge hva de skal lage til lunsj. De får da stort sett to eller tre alternativer å velge mellom, gjerne varm mat. Deretter får barnet være med på å lage og servere maten. Ønsker de å ha med seg andre barn på matlagingen får de lov til det. I tillegg får selvfølgelig barnet krone på hodet – laget av en av de ansatte i barnehagen – og blir sunget bursdagssangen for.

Jeg tror en slik feiring bidrar til å gi barnet følelsen av å bli satt pris på, og gjort litt ekstra stas på. Og det er vel det som er det viktigste med en bursdagsfeiring??

Tips til en sunnere feiring

På Matportalen har de samlet en rekke tips til hvordan man kan lage en sunnere feiring i barnehagen, så her er det bare å velge og vrake!

• Foreldrene har med seg en frukt- eller bærkurv i stedet for sjokoladekake når barnet har bursdag.
• Lag smoothie basert på frisk frukt og bær og eventuelt naturell yoghurt. Et fargerikt og morsomt alternativ ved spesielle anledninger. På nettsiden til Opplysningskontoret for melk finner du mange gode oppskrifter på smoothies.
• La bursdagsbarnet få være med å bake rundstykker i barnehagen. Foreldrene kan ta med et par typer pålegg, og så feires dagen med ”Smøre-selv-fest” og ferske rundstykker.
• La bursdagsbarnet bestemme menyen på dagen sin. Barnehagen kan for eksempel la barnet få velge mellom tre forskjellige menyer.
• Velg ut et knippe markeringer og arrangementer i løpet av barnehageåret hvor dere ønsker å skeie ut med kake eller søt drikke.

Det er også mulig å lage en fruktfest. Opplysningskontoret for frukt og grønt har mange gode eksempler på hvordan dette kan gjøres. Oslo kommune har en idebank for mat i barnehagen. Her finnes også tips til ulike måter å feire bursdager på.

Allergitrygg bursdagsfeiring

Er det unger med allergier i barnehagen eller i bursdagsselskapet hjemme, er det hyggelig å kunne lage noe alle kan spise. Norges Astma- og Allergiforbund har laget en brosjyre hvor du finner gode tips til hvordan du kan lage en allergitrygg bursdag. Du finner blant annet oppskrifter på kaker uten gluten, melk og egg.

Da gjenstår det vel bare å ønske lykke til med bursdagsfeiringen

Mye bra mat i barnehagene

Av Gyrd

Barn i barnehagen får sunnere mat enn de gjorde for noen år siden. Likevel er det rom for forbedringer konkluderer Helsedirektoratet etter en kartlegging av måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i norske barnehager.

Innenfor anbefalingene

Kartleggingen viser at det daglige tilbudet av mat og måltider i barnehagene på mange områder er i henhold til myndighetenes anbefalinger. Men forbedringspunktene som det pekes på i rapporten er;

• øke tilbudet av grønnsaker og grove brødvarer
• redusere bruken av helmelk og smørblandede margarintyper
• redusere tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved bursdagsfeiringer og andre markeringer

Den utfordringen som peker seg ut som den største er å øke det daglige tilbudet av grønnsaker.

Forbedring fra forrige undersøkelse

Sammenlignet med forrige undersøkelse, som ble gjennomført i 2005, fant forskerne en rekke forbedringer i mattilbudet. Det er nå flere som serverer grovt brød daglig og har et sunnere påleggstilbud. I tillegg er det flere som serverer ekstra lettmelk i stedet for helmelk.

Flere har også et sunnere mat- og drikketilbud ved bursdagsfeiringer og andre arrangementer, men der er det altså fortsatt et forbedringspotensial.

Barnehagen en viktig arena

Barnehagen, sammen med skolen, har et stort ansvar når det gjelder kosthold og helse. Barnehagen er faktisk forpliktet til å bidra til at barna utvikler en forståelse for hvordan de kan ta vare på egen helse. Dette er nedfelt i Barnehageloven, i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Barnehagen som arena er en unik måte å nå barna på. I dag går de fleste barn i barnehage. De tilbringer store deler av dagen sin der og inntar mange av sine måltider der. Det en arena som favner mange – både barn fra ressurssterke hjem og fra de mindre ressurssterke hjemmene. Det er altså en arena hvor vi har all mulighet til å påvirke vaner og legge et godt grunnlag for fremtidig helse, også hos de som ikke ville ha fått den samme opplæringen hjemme. Det er derfor ekstremt viktig at barnehagene tar dette ansvaret på alvor!

Du kan påvirke

Om ikke barnehagen din har fokus på kosthold og helse, har du mulighet til å påvirke den. Du kan for eksempel begynne med å sende dem brosjyrer som er ment for barnehager som ønsker å fokusere på kosthold. Det finnes flere, bl.a. ”Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen”, ”Bra mat i barnehagen” og ”Fiskesprell”-kursene.

Lykke til!