Forberedelser til Birken

Av Lise Marie

Dagens birkenentusiaster søker etter det beste og nyeste utstyret, og mange har et stort budsjett i den desperate jakten etter færrest mulige minutter i Birken. Men mitt inntrykk er at mange kanskje glemmer det viktigste; det fine maskineriet som skal prestere optimalt – nemlig kroppen. I tillegg til å toppe formen, har fokus på hvile, nok søvn og riktig kosthold alt å si hvis du skal yte maksimalt og oppnå gode prestasjoner.

Glykogenoppladning
Når det gjelder kosthold er glykogenoppladning viktig. Det er en strategi vi benytter oss av for å øke glykogenlagrene før konkurranser. I utholdenhetsidretter som langrenn, lange løp og sykling er det en direkte sammenheng mellom hvor fulle glykogenlagre vi har og hvor bra vi presterer.

Metoden som brukes av mange er en gradvis nedtrapping av treningen 1-4 dager før konkurransen. Samtidig anbefales et kosthold med høyt inntak av karbohydrater (opptil 10 gram per kilo kroppsvekt per dag). Dette anses å være tilstrekkelig for å øke glykogenlagrene.

Du bør ikke overdrive matinntaket kvelden og morgenen før løpet, og heller starte med glykogenoppladningen et par dager før. Mange erfarer å få magekramper på grunn av for mye mat kvelden før rennet. Nye kostholdsrutiner bør ikke prøves ut timene før løpet, som for eksempel energigeleer eller liknende, som du ikke har testet ut tidligere.

Tips for å øke karbohydratinntaket i dagene før Birken:
• Spis minst to måltider med brødmat eller kornblanding daglig
• Bruk tykke brødskiver
• Spis gjerne 2 varme måltider (lunsj og middag)
• Spis mye poteter, ris, pasta til varme måltider
• Bruk fruktjuice og melk som drikke
• Bruk karbohydratrik snacks (tørket frukt, kjeks, sportsbar)

Huskeliste for forberedelse til Birken
• Sett i gang med glykogenoppladning senest 2 dager før rennet
• Trapp ned på treningen – lettere/kortere økter
• Sørg for å få nok søvn og hvile
• Sørg for å være i energibalanse siste uke før rennet (spis nok mat!)
• Drikk mye de siste dagene før rennet/løpet/rittet
• Spis en solid frokost på morgenen, for eksempel havregrøt med rosiner/honning/nøtter og melk eller grovt brød med proteinrikt pålegg + frukt/juice
• Spis et lett måltid 1 time før start for eksempel mellomgrovt brød, banan, yoghurt, YT mellommåltid, energibar
• Fortsett å drikke frem til start

Vi har intervjuet 3 drevne birkebeinere om hvordan de forbereder seg til Birken. Les tipsene til Astrid Kristin Ruud, Mari Johanna Brox og Sigve Fredrik Høydahl her.

Jeg ønsker alle birkebeinere en god oppladning, og lykke til i birkebeinerrennet!

Nordmenn spiser rekordlite sukker

Av Kirsti

Mindre sukker enn noensinne

Kunnskapen om hva nordmenn spiser får vi fra landsomfattende kostundersøkelser. Splitter nye tall fra fra Norkost 3, gjennomført av av Universitetet i Oslo i samarbeid med Mattilsynet og Helsedirektoratet, viser at inntaket av tilsatt sukker i snitt utgjør litt i overkant av 7 % av kaloriene vi får i oss. Dette er godt innenfor anbefalingen på maksimalt 10 %, og langt lavere enn hva som er rapportert i tidligere undersøkelser.  Med tilsatt sukker menes renfremstilt sukker som glukose, fruktose, sukrose, glykosesirup og andre hydrolyserte stivelsesprodukter, samt honning. Tilsatt sukker er med andre ord alt det som tilsettes (med unntak av kunstige søtstoffer) for å gjøre maten søtere, enten det er matprodusenten som sukrer syltetøyet eller vi selv søter teen med honning hjemme på kjøkkenet. For en voksen person med et kaloribehov på 2200 kcal utgjør de 7 %  vi får i oss per dag i underkant av 40 gram sukker, – eller 20 sukkerbiter om du vil. 

Fortsatt mest sukker fra saft og brus

Om det er lavkarbotrenden som har gjort oss mer oppmerksomme på sukkeret, eller om vi rett og slett bare har blitt flinkere til å høre på rådene fra helsemyndighetene skal være usagt. Sikkert er det i alle fall at en kraftig nedgang i inntaket av sukkerholdig saft og brus det siste tiåret forklarer mye av nedgangen.  Fortsatt er det likevel leskedrikkene som, i følge Norkost 3 bidrar med mest tilsatt sukker i kostholdet til norske menn og kvinner.

Mindre fiber og mer mettet fett enn anbefalt

Mindre gledelig er det at vi spiser for lite grove kornprodukter, frukt og grønnsaker. Fiberinntaket er dermed betydelig lavere enn det i følge ekspertisen burde være. Mettet fett utgjør 13 % av energien i kostholdet, altså en god del høyere enn de 10 % som er anbefalt maksimumsgrense.   Magre meieriprodukter på bekostning av helfete er ett av rådene fungerende helsedirektør Bjørn Guldvog, i følge pressemeldingen som ble sendt ut i forbindelse med lanseringen av Norkost 3 resultatene, mener kan bidra i en bedre retning.

 

Grove kornprodukter og grønnsaker kan bøte på det meste som er galt

Om vi får i oss nok av de ulike næringsstoffene er det kanskje de færreste som bekymrer seg for. Det er det heller ingen grunn til i følge undersøkelsen, som viser at nordmenn flest får i seg de næringsstoffene kroppen trenger uten hjelp av kosttilskudd. Unntaket er vitamin D og folat som verken norske menn eller kvinner får nok av gjennom maten. Fet fisk og tran eller tilskudd av D-vitamin hjelper godt, og er særlig viktig når sola glimrer med sitt fravær. For å øke inntaket av folat er oppskriften som for fiber; spis mer grønnsaker, frukt og grove kornprodukter.

Mer om helsemyndighetenes råd om hva vi skal spise for å holde oss friske og raske finner du på helseportalen.no

Delte meninger om nye anbefalinger

Av Anne Katrine

I dag ble det lagt fram forslag til nye nordiske næringstoffanbefalinger på en konferanse på Island.

Jeg ser nå mange oppgitte ernæringsfysiologer rundt meg på den nordiske ernæringskonferansen. De fleste er fortvilet fordi det nå blir vanskelig å gi konkrete råd til befolkningen.

Her kan du lese om de nye nordiske  anbefalingene hvor det er fjernet konkrete tall hva gjelder anbefalinger om fett og karbohydrater. Selvsagt forstår vi at tanken bak er god og at de anbefaler en sunt og variert kosthold, men jeg tror at medier og folk flest leser stort sett overskrifter og tall.

Andreas Eenfeldt er tilstede på konferansen har allerede blogget om de nye anbefalingene, og sier at anbefalingene for fett og karbohydrater er tatt bort.  Lavkarbo-miljøet vil tolke dette som svært gode nyheter. Her på konferansen har det i flere innlegg blitt sterkt understreket hvor viktig fullkornsprodukter og fiber (også fra frukt og grønnsaker) er i det nordiske kostholdet.

Et bilde som kommer opp i mitt hode er at vi nå har fjernet fartsgrensene, men understreker hvor viktig det er at alle kjører ansvarlig og forsiktig, for det er jo det beste for alle:)

Vi må nok tygge litt mer alt dette, og vi kommer tilbake til mer informasjon etter hvert.

Her er to av plansjene fra dagens presentasjon.

15 sommerlige tips til 5 om dagen

Av Gyrd

I dag fikk jeg bare lyst til å tipse om en artikkel fra Opplysningskontoret for frukt og grønt. Dette ble jeg skikkelig inspirert av! Ta en titt på 15 sommerlige tips til 5 om dagen!

Lavkarbotrenden påvirker salg av frukt og grønt

Av Christine

Med dagens fokus på ernæring burde vel salget av frukt og grønt være på topp skulle man tro? Opplysningskontoret for  frukt og grønt (Ofg) har kommet med ferske tall som dessverre viser at salget går i stikk motsatt retning (Dagens næringsliv, april 2012).

I 2011 gikk forbruket av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter tilbake med 1,5 prosent per hode. Særlig fruktsalget lider og her kan lavkarbodiettene være en del av årsaken. I en undersøkelse utført av Ofg svarte hele 33 prosent av de som går på lavkarbo at de nå spiser mindre frukt, mens de som går på andre dietter eller ingen diett svarte at de har redusert inntaket sitt med ni prosent. Direktør Rebnes i Ofg mener det er finnes flere årsaker til dette.

Tidsklemma

Dårlig tid blant barnefamilier kan delvis forklare hvorfor salget av grønnsaker har sunket, mener Rebnes. En undersøkelse viste at fire av ti middager i norske barnefamilier inneholder ikke grønnsaker, det er nesten halvparten av alle middager! Til tross for at foreldre vet viktigheten av å spise sunt, får de det helt enkelt ikke alltid til, fortsetter Rebnes. Det blir fort lettvinte løsninger som pølser, pasta og fiskepinner servert uten grønnsaker. Jeg mener fremdeles at planlegging er nøkkelen her. Har man et kjøleskap full av sunn mat blir det naturlig og lett å velge ut ifra det. Handler man hver dag på impuls, sliten og sulten etter jobb kan fristelsen være større å ta en frossenpizza og hive inn i ovnen. Lurer du på hvordan du skal lære dine barn gode matvaner? Gyrd har tidligere skrevet et blogginnlegg om dette, og kommet med mange praktiske tips.

Dyrere kjøp, men mindre mat

I dag bruker vi faktisk mer penger på frukt og grønt, men får mindre for det. Fra 2010 til 2011 kjøpte vi for 5,6 % mer, mens forbruket sank fra 138,3 kg til 134,7 kg. Årsaken er i følge Ofg at vi i økende grad kjøper dyrere sortering av alt fra avokadoer til poteter og nevner Amadine poteten, som har en kilopris som er flere ganger høyere enn norske poteter, som eksempel.

5 om dagen – ikke helt der enda

Etter Helsedirektoratets anbefalinger bør vi spise fem porsjoner, ca 500 gram med frukt, grønnsaker og bær hver dag. Halvparten bør være grønnsaker og halvparten frukt/bær. I 2011 spiste vi ca 330 gram daglig, så vi har fremdeles en god vei igjen. Undersøkelsen fra Ofg viser at mange allerede spiser 5 om dagen, men at det er store sosiale forskjeller som påvirker gjennomsnittsforbruket. Aleneforeldre, for eksempel, har et lavere forbruk sammenlignet med foreldre som bor sammen. Mennesker med lavere utdannelse spiser også mindre i forhold til de med høyere utdannelse. Interessant fakta synes jeg, kan det skyldes økonomi eller andre faktorer? Hva tror dere? Visste du forresten at både ferske, frosne, rå, hermetiske, tørket, varmebehandlede frukter, grønnsaker og bær teller?

Vil du lese mer om utviklingen av forbruket av frukt, grønnsaker og bær i Norge kan du laste ned Totaloversikten 2001-2011 fra Ofg.

 

Barn og ungdom må bli mer aktive

Av Christine

Ungdom har blitt sunnere rapporterte Dagsavisen den 2.mai. De røyker mindre, drikker mindre alkohol, spiser mindre søtsaker og mer grønnsaker og frukt. Men til tross for denne positive utviklingen fortsetter andelen overvektige å øke blant barn og ungdom. En årsak til dette er at de er for lite aktive. Helsedirektoratet anbefaler at barn og ungdom skal være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag. Med mye stillesitting på skolebenken og økende PC bruk ser man at mange unge ikke oppnår dette.

Gym hver dag - del av løsningen?

De siste dagene har det stått mye i pressen om hvorvidt man skal innføre mer gym på skolen. Jeg fikk selv høre førsteamanuensis Geir Kåre Resaland fortelle om hvorfor Trudvang skole i Sogndal innførte 60 minutter fysisk aktivitet daglig som resultat av hans doktoravhandling. I et prosjekt over to år sammenlignet han 125 elever fra fjerde og femte klasse som hadde en time fysisk aktivitet daglig, med en kontrollgruppe fra en annen skole som hadde gym to timer i uken.

Bedre helse og mindre mobbing

Resultatene viste at elevene som fikk daglig trening kom i 8 % bedre form og de barna som i utgangspunktet hadde dårligst fysisk form hadde mest fremgang (15 %). Risikofaktorer for hjerte og karsykdommer som blodtrykk, kolesterol og triglyserider ble målt før og etter prosjektet, og elevene fra Trudvang skole hadde en signifikant positiv utvikling sammenlignet med kontrollgruppen. I tillegg registrerte skolen at det ble mindre mobbing og at barn fra andre land ble bedre integrert. Om du er interessert å høre mer om Resalands prosjekt kan du klikke på denne linken.

Hvem har egentlig ansvaret?

En times fysisk aktivitet i skolen synes i hvert fall jeg virker som en kjempegod ide! Det er viktig nettopp å forebygge overvekt og forebygge sykdom. Men samtidig kan ikke skolen alene ha ansvaret for at barna våre skal vokse opp sunne og friske. Der har vi foreldre også en viktig rolle. Bruk lek og annen form for fysisk aktivitet tidlig i barnas liv. Vær et godt forbilde og lev et aktivt liv selv.

Viktigst av alt tror jeg er å finne noe man synes er gøy. Da ser man ikke på trening som “trening”, men som noe gøy!

Mye bra mat i barnehagene

Av Gyrd

Barn i barnehagen får sunnere mat enn de gjorde for noen år siden. Likevel er det rom for forbedringer konkluderer Helsedirektoratet etter en kartlegging av måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i norske barnehager.

Innenfor anbefalingene

Kartleggingen viser at det daglige tilbudet av mat og måltider i barnehagene på mange områder er i henhold til myndighetenes anbefalinger. Men forbedringspunktene som det pekes på i rapporten er;

• øke tilbudet av grønnsaker og grove brødvarer
• redusere bruken av helmelk og smørblandede margarintyper
• redusere tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved bursdagsfeiringer og andre markeringer

Den utfordringen som peker seg ut som den største er å øke det daglige tilbudet av grønnsaker.

Forbedring fra forrige undersøkelse

Sammenlignet med forrige undersøkelse, som ble gjennomført i 2005, fant forskerne en rekke forbedringer i mattilbudet. Det er nå flere som serverer grovt brød daglig og har et sunnere påleggstilbud. I tillegg er det flere som serverer ekstra lettmelk i stedet for helmelk.

Flere har også et sunnere mat- og drikketilbud ved bursdagsfeiringer og andre arrangementer, men der er det altså fortsatt et forbedringspotensial.

Barnehagen en viktig arena

Barnehagen, sammen med skolen, har et stort ansvar når det gjelder kosthold og helse. Barnehagen er faktisk forpliktet til å bidra til at barna utvikler en forståelse for hvordan de kan ta vare på egen helse. Dette er nedfelt i Barnehageloven, i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Barnehagen som arena er en unik måte å nå barna på. I dag går de fleste barn i barnehage. De tilbringer store deler av dagen sin der og inntar mange av sine måltider der. Det en arena som favner mange – både barn fra ressurssterke hjem og fra de mindre ressurssterke hjemmene. Det er altså en arena hvor vi har all mulighet til å påvirke vaner og legge et godt grunnlag for fremtidig helse, også hos de som ikke ville ha fått den samme opplæringen hjemme. Det er derfor ekstremt viktig at barnehagene tar dette ansvaret på alvor!

Du kan påvirke

Om ikke barnehagen din har fokus på kosthold og helse, har du mulighet til å påvirke den. Du kan for eksempel begynne med å sende dem brosjyrer som er ment for barnehager som ønsker å fokusere på kosthold. Det finnes flere, bl.a. ”Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen”, ”Bra mat i barnehagen” og ”Fiskesprell”-kursene.

Lykke til!

Hvordan spise mindre salt

Av Gyrd

Som jeg tidligere har omtalt på bloggen ønsker Helsemyndigheten at vi reduserer inntaket av salt. I dag spiser hver og en av oss ca. 10 gram salt hver dag. Helsemyndighetene ønsker at vi på sikt reduserer inntaket til maks 5 gram.

Vi er avhengig av en felles innsats fra myndigheter og industri for å lykkes med dette, men hver og en av oss har også et ansvar. Mens vi venter på at myndighetene skal godkjenne Nasjonalt råd for ernæring sitt forslag til saltstrategi, er det bare å ta skjeen i egen hånd.

Tips til å redusere saltinntaket

Salt smak er noe vi relativt fort kan vende oss av med. Det krever imidlertid en egeninnstas. Her følger noen tips til hvordan du kan redusere saltinntaket ditt med enkelt grep;

• Velg fortrinnsvis mat med lavt saltinnhold. Dersom matvaren har oppgitt saltinnhold, velg produkter med lavt saltinnhold eller de som har nøkkelhullsmerking.
• Begrens forbruket av matvarer med høyt saltinnhold. Bearbeidede matvarer og ferdigretter bidrar for de fleste med 70-80 prosent av saltinntaket. Råvarer inneholder mye mindre salt enn mange bearbeidede varer og bidrar med rundt 10 prosent, mens salting av maten under tillaging og spising (husholdningssalt) bidrar med 10-15 prosent av det totale saltinntaket. 
• Begrens bruken av bordsalt og salt ved tilberedning av maten. Bruk andre smakstilsetninger som urter og saltfrie krydder i stedet for salt.
• Begrens bruken av mineralvann med mye natrium eller høyt saltinnhold. Vann fra springen inneholder ubetydelige mengder, mens mineralvann kan inneholde betydelige mengder (1 gram salt per liter/0,4 gram natrium per liter).
• Matlaging som tar utgangspunkt i rene råvarer slik som fisk, kjøtt, grønnsaker osv. fører som regel til et vesentlig lavere saltinntak enn et kosthold basert på halv- og helfabrikata.
• Saltinnholdet i ferdigmat kan “tynnes ut” ved å tilsette for eksempel mer grønnsaker og poteter.

Det er ikke påkrev å merke hvor mye salt en matvare inneholder, og dersom det oppgis får du som regel kun informasjon om hvor mye natrium (Na) produktet inneholder. For å finne ut hvor mye salt (bordsalt) produktet inneholder, må du multiplisere natriumverdien med 2,5. 

Vil du lese mer om salt og antatte helseeffekter, kan du ta en titt på Helsenorge sine nettsider.

Lykke til!

“Hjelp til å forstå næringsdeklarasjonen”?

Av Gyrd

Her om dagen kom jeg over en kjekk liten app. Kanskje den kan hjelpe oss å navigere i jungelen av næringsdeklarasjoner?

App’en heter fettenergiprosent (FE%) og koster 7 NOK å laste ned fra App Store. App’en gir deg informasjon om innholdet av fett, protein og karbohydrat – i energiprosent – i det produktet du legger inn data for.

Du må legge inn informasjon om produktets energiinnhold, i tillegg til innholdet av fett, protein og karbohydrater for å få verdiene ut i energiprosent. Alle verdiene skal legges inn pr. 100 gram. Det vil si at du legger inn de verdiene som er merket på pakken. Du trykker på “regn ut” og vips får du informasjon om hvor mye karbohydrater, fett og protein produktet inneholder – i energiprosent. Lett å sammenlikne med anbefalingene fra Helsedirektoratet.

Bruk av App’en krever en viss kunnskap om ernæring

App’en gir deg informasjon om næringsinnholdet i et konkret produkt. Anbefalingene fra Helsedirektoratet gjelder for det totale kostholdet, altså det du spiser over en periode. App’en ser så kjekk ut, men den har sine begrensninger.

Dersom du bruker App’en slavisk og ikke har visse forhåndskunnskaper innenfor ernæring, vil du fort unngå å spise oljer, usaltede nøtter, avokado og tilsvarende produkter som inneholder en del fett, men som er definert som sunne og som det anbefales å spise mer av. Derfor er nok ikke denne App’en et godt verktøy for alle. Brukes den imidlertid med fornuft og med disse begrensningene i bakhodet, kan den være et nyttig verktøy for å sammenlikne næringsinnholdet i ulike produkter med anbefalingene.

Næringsdeklarasjoner vanskelig å forstå

Jeg synes det er vanskelig å forstå næringsdeklarasjonene. Ikke akkurat tallene som står der, men hva dette egentlig betyr for meg og for mitt kosthold, og hva tallene representer sammenliknet med anbefalingene fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet anbefaler at fordelingen mellom de energigivende næringsstoffene bør være:

• 50-60 energiprosent fra karbohydrat
• 25-35 energiprosent fra fett
• 10-20 energiprosent fra protein

Det er i denne sammenhengen jeg tenker at App’en kan være til litt hjelp, men med de begrensninger som er nevnt ovenfor.

Nøkkelhull og GDA

Nøkkelhullet og GDA er eksempler på merkeordninger hvor hensikten er noe av den samme - å hjelpe forbruker til lettere å forstå hvor mye energi, fett, protein og karbohydrater hver enkelt matvare bidrar med sammenliknet med de offisielle anbefalingene, eller et tenkt behov. Jeg skal ikke skrive så mye om disse merkeordningene her, for både Nøkkelhullet og GDA er omtalt på bloggen vår tidligere.

Om du ikke har lest det før, vil jeg anbefale deg å lese Kirstis tidligere innlegg om GDA dersom du er interessert i temaet. Der er det listet opp en hel del gode poenger som viser hvor vanskelig matmerking er.

Lavkarbo-debatt uten myndighetene

Av Gyrd

I høst har det vært skrevet mye om kosthold i media, og spesielt om lavkarbo. Det har vært oppslag om hvor sunt dette kostholdet kan være på den ene siden, men også hvor farlig det kan være. Flere personer har stått frem med sine historier – både de som er for lavkarbo og de som er mot. En debatt som har gjort mange forbrukere forvirret.

Hvor er myndighetene i denne debatten?

Det er bra at vi har debatter om kosthold. Det setter fokus på et viktig tema. Men hvor er myndighetene? Og da mener jeg primært Helsedirektoratet og Nasjonalt Råd for Ernæring som har utarbeidet og er ansvarlige for de offisielle kostrådene. Vi har hatt aktører i debatten som lener seg på de offisielle anbefalingene når de uttaler seg, men de har ikke samme troverdighet som myndighetene og er dessuten ikke ansvarlige for rådene de forfekter.

Vi trenger myndighetens stemme i debatten. Det er deres råd som hele tiden utfordres og rakkes ned på. Det er ikke rart at folk blir usikre når de som står bak rådene ikke er der til å forsvare dem. Det kommer få gode historier om hvordan man har lykkes med å gå ned i vekt, eller har fått økt livskvalitet, gjennom et kosthold basert på de offisielle kostrådene. Det er lite dokumentasjon som viser hvilken langtidseffekter et lavkarbokosthold har. Ok, det står på nettsidene til Helsedirektoratet, men det må mer til for å overbevise oss som forbrukere om betydningen av dette.

For et par uker tilbake deltok jeg på et seminar i regi av Norske Selskap for Ernæring (NSE) og Norsk Forening for Ernæringsfysiologer (NFE). Temaet var karbohydrater og helse. Her deltok profilerte lavkarbo-forkjempere som Andreas Eenfeldt og Espen Rostrup.  Begge leger med egne blogger.

Det var mellom 200-250 deltakere på seminar, hovedtyngden studenter. Helsedirektoratet og Nasjonalt Råd for Ernæring glimret med sitt fravær. De var blitt spurt, men hadde ikke prioritert å delta. Jeg mener at slike seminarer må prioriteres sett i lys av den debatten som har vært om kosthold nå i høst. Her hadde de en unik mulighet til å formilde sitt budskap!

Rostrup tok blant annet for seg noen av studiene som ligger til grunn for rådet om karbohydratenes rolle i kostholdet. Det hadde vært en gylden anledning for Helsedirektoratet eller Rådet til å kommentere hans påstander og legge frem sine synspunkter på hvorfor de mener at akkurat disse studiene underbygger deres råd. Når denne mulighetene ikke gripes blir jeg bekymret. Ekstra bekymringsfullt er det når det på et slikt seminar er fullt av studenter til stede. I stedet for å bruke anledningen til å synliggjøre sine synspunkter og vurderinger, blir mange sittende igjen med et inntrykk av at myndighetene har misforstått artiklene. Det er uheldig!

Medias rolle

En annen ting jeg synes har vært uheldig i høstens debatt, og som for så vidt også har vært fraværende og lite fokusert på i andre debatter omkring kosthold, er hva de ulike ekspertene faktisk er enige om. Tro det eller ei, men det er en del. De er blant annet enig om at det er viktig å spise masse grønnsaker. De er enige om at det er viktig å kutte ned på inntaket av transfett. De er enige om at det er viktig å kutte ned på inntaket av salt og sukker. Og de er enige om at det er viktig å tilstrebe et jevnt blodsukker.

Jeg er klar over at medias rolle er å skape debatt og at det ikke er fullt så attraktivt å skrive om hva ulike eksperter er enige om, men det er veldig uheldig for forbruker at fagpersoner fremstår som uenige om alt. De blir forvirret og usikre på hva de skal forholde seg til. De trenger en ledestjerne – en rolle myndighetene burde hatt.