Sjokolademelk – den nye sportsdrikken?

Av Lise

Foto: Kim Abel

Vi har sett langrennsløpere gjøre det, kvinnelandslaget i håndball gjør det og toppsyklister gjør det.  Hva da? Jo, de drikker sjokolademelk rett etter konkurranser. 

Hvorfor det?

Forskning tyder på at melk er svært godt egnet som restitusjonsdrikk i forbindelse med restituering av slitne muskler og erstatning av væsketap etter trening. Flere studier har vist at sjokolademelk har svært god effekt, og Olympiatoppen anbefaler blant annet sjokolademelk etter trening. Dette er årsaken til at flere toppidrettsutøvere drikker nettopp melk eller sjokolademelk etter trening og konkurranser.

Rett etter trening har du en unik mulighet til å styrke musklene og bli raskere restituert. Ideelt sett bør du få i deg karbohydrater og litt protein innen det har gått 30 minutter etter trening, sammen med væske og salter som kroppen har tapt i løpet av økten. Grunnen til at sjokolademelk er veldig godt egnet som restitusjonsdrikk er at den inneholder de næringsstoffene man trenger etter en tøff treningsøkt og man får erstatning for væsketap. Dessuten inneholder sjokolademelk et veldig gunstig forhold mellom karbohydrater og protein for å refylle slitne muskler.

Her kan du lese mer om hva norges beste mellomdistanseløper og ernæringsfysiolog Ingvill Måkestad Bovim anbefaler å spise og drikke i forbindelse med trening. Se også et av faktaarkene fra Olympiatoppen om hva du bør drikke etter trening. Du kan også finne nyttig informasjon om mat og trening på sunnjenteidrett.no.

Ønsker du å gjøre et lite dypdykk så kan jeg anbefale denne review-artikkelen. Den gir en fin oversikt over den dokumentasjonen som foreligger om melk og restitusjon.

Men trenger alle å sørge for et slikt påfyll etter trening?

For oss mosjonister som er såre fornøyd hvis vi får trent 1-2 ganger i uken er det nok ikke nødvendig å drikke sjokolademelk etter trening for å hente oss inn igjen. Men trener du hardt i over 1 1/2 time eller trener mer enn 4 ganger i uken, er det viktig å restituere seg så raskt som mulig. Uansett hvilket nivå du trener på vil du nok oppleve å få kreftene raskere tilbake igjen dersom du sørger for å få i deg et påfyll innen 30 minutter etter trening. Noe forskning antyder også at man får mer effektiv muskelvekst med dette påfyllet. Og muskelmasse er bra å ha – den hjelper til å holder forbrenningen oppe.

Kumelk bare for kalver

Av Anne Sofie

Jeg hører jo at de som kommer med denne påstanden, mener at det ikke er normalt for mennesker å drikke melk fordi melk fra naturens side er beregnet på kalver. Men jeg har reflektert litt over dette og syns at denne påstanden egentlig er ganske meningsløs.

Naturen – som vi alle lever av – produserer hvert år enorme mengder næringsstoffer, og de artene som har overlevd på jorda opp gjennom tidene, er de som har greid å nyttiggjøre seg dette på en hensiktsmessig måte og som har greid å overføre sine gener til neste generasjon. Menneskene, og andre dyr også forresten, får sin næring fra mange forskjellige kilder, men mange av disse matvarene er faktisk produsert i naturen som næring til et nytt avkom og for at dette avkommet skal overleve de første timene, ukene, månedene på denne planeten. Altså en form for matpakke. Det gjelder f.eks alt korn

Epler bare for eplesteiner!

som inneholder mye stivelse som skal være næring til frøet som skal spire til en ny plante. Dette “matpakkeprinsippet” gjelder, foruten melk, også erter og bønner, solsikkefrø, agurk og tomat, epler og pærer, nøtter, rogn/kaviar og egg.

Jeg er egentlig fristet til å komme med et nytt slagord: Epler bare for eplesteiner!

Dette var noen filosofiske tanker på en onsdag.

Det er mange andre som også filosoferer over utsagnet Kumelk bare for kalver. Dette kan du f. eks lese om på diskusjonssiden til BarnetMitt.com

Her er noe jeg har sakset fra denne diskusjonssiden hvor en person har stilt et spørsmål og en annen svarer:

Er det ingen som reagerer på at vi som eneste pattedyr drikker melk utover tiden hvor vi ammes?

Svar:

Vi er de eneste pattedyr som destilerer og drikker sprit også.
Vi er de eneste pattedyr som faktisk har funnet opp framkomstmiddel som sykkel og bil for å komme oss fram.
Vi er de eneste pattedyr som betaler for å være medlem på et helsestudio.
Vi er de eneste pattedyr som ser TV halve kvelden.
Vi er de eneste pattdyr som ser på internet..
Vi er de eneste pattedyr som bearbeider maten før vi spiser den.
Vi er de eneste pattedyr som spiser frossen ferdigmat. 
Vi er de eneset pattedyr som faktisk baker brød av korn.

Det er faktisk et og annet som skiller oss fra andre pattedyr.

Gode kalsiumkilder uten melk

Av Lise

De fleste av oss har hørt at melk inneholder mye kalsium. Og det er helt riktig. Melkeprodukter er den beste kilden til kalsium i norsk kosthold, og bidrar med omtrent 70 prosent av kalsiumet.

Men er det mulig å få i seg nok kalsium hvis man kutter ut melk? Ja, det er mulig, men det krever både kunnskap og innsats.

Kutter man ut melk fordi man ikke er så glad i smaken på melk, kan man fint dekke kalsiumbehovet med yoghurt og ost i stedet. Tre porsjoner meieriprodukter om dagen vil sikre de aller fleste nok kalsium. Det betyr at ved å drikke en kaffe latte, spise ett beger yoghurt og en bødskive med ost så får du i deg det du trenger.

Hvis man kutter ut melk fordi man ikke tåler melk så er det viktig å ha god kunnskap om hvilke næringsstoffer man ”går glipp av” og hvordan man kan erstatte disse.  For barn med melkeallergi er det vanlig å anbefale spesielle kalsiumberikede melkeerstatninger (Soya-Semp, ProSobee, Profylac, Nutramigen, Pepdite) frem til 3 års alder. Disse melkeerstatningene kan kjøpes på apotek og fås på blå resept fram til fylte 10 år. Eldre barn kan til en viss grad kompensere ved å spise mer av andre kalsiumrike matvarer. Men for de aller fleste er det nødvendig å ta en kalsiumtablett, gjerne en som inneholder vitamin D i tillegg.

Ønsker du ikke å ta kalsiumtablettet så er det mulig å kompensere med andre kalsiumrike matvarer, men vær oppmerksom på at du må spise ganske mye for å dekke kalsiumbehovet på ca 800 mg/dag.

Her er eksempler på hvor mye kalsium enkelte matvarer gir:

• Ett glass (1,5 dl) soyamelk, rismelk, havremelk (NB! De som er beriket med kalsium): 170 mg kalsium
• 1 ss sesamfrø (de må være knust for kalsiumet sitter bundet i skallet): 108 mg kalsium
• 1 porsjon grønnkål (55 g): 86 mg  kalsium
• 1 porsjon spinat (25 g): 70 mg kalsium  
• 2 stk sardiner i olje: 40 mg kalsium
• 10 mandler: 25 mg kalsum
• 1 bukett brokkoli: 20 mg kalsium

For ordens skyld så legger jeg også til kalsiuminnholdet i noen meieriprodukter:

• Ett glass melk (1,5 dl): 170 mg kalsium
• Ett beger yoghurt (150 g):  180 mg kalsium
• En brødskive med gulost (20 g ost): 160 mg kalsium

Da er det bare opp til deg å velge. Selv velger jeg å gå for ett glass melk, en yoghurt og en brødskive med gulost om dagen – det både gjør godt og smaker godt.

Registrert bloggen vår på Bloggurat

Av Lise

Nå har jeg registrert sunnhetsbloggen vår på Bloggurat. Så nå kan dere lesere  få en rask oversikt over hvor mange som følger bloggen vår i bloggurat-ikonet lengst ned i høyre kolonne.

Ønsker du å få en mail tilsendt hver gang vi skriver et nytt innlegg, så kan du registrere mailadressen din under feltet feeds i høyre kolonne.

Har du synspunkter på bloggen vår eller forslag til temaer vi bør ta opp så skriv det gjerne i kommentarfeltet under.

Vi synes det er veldig gøy å blogge og er glade for at vi har en trofast gjeng som følger oss fast. Vi håper dere synes det er nyttig og får noe igjen for å følge oss

Biola Yoghurt naturell kåret til den sunneste yoghurten

Av Lise

I siste utgave av Foreldre & Barn kan du lese om en stor yoghurt-test. Biola Yoghurt Naturell ble kåret til testens vinner på grunn av lavt innhold av fett og sukker i tillegg til at den inneholder gunstige probiotiske bakterier. Du kan lese hele testen her.

Mange foreldre lurer på om det er greit å gi barna yoghurt. Og selvfølgelig er det greit. Yoghurt kan være en god kilde til både kalsium, jod, B-vitaminer og proteiner.

Det er viktig å være bevisst på at barna ikke får i seg for mye tilsatt sukker, men før man tar bort yoghurten fra kostholdet bør man kutte ut saft, brus og andre ”sukkerbomber”. Men velg gjerne en yoghurt variant uten eller med lite tilsatt sukker slik som  naturell yoghurter, TineYoghurt Ja, LITAGO eller TINE Yoghurt Mild&Lett. Da kan du gi barnet ditt en yoghurt om dagen med god samvittighet!

Nyttige verktøy for ernæringsinteresserte

Av Lise

Lurer du av og til på hvor mye fett og sukker det er i forskjellige matvarer eller hvor mye næringstoffer du får i deg? Eller kanskje du skal holde et foredrag for den lokale fotballklubben og lurer på hva du skal si? Da kan det være kjekt å kjenne til noen av de verktøyene som finnes gratis tilgjengelig på nettet.

Matvaretabellen - her kan du finne næringsinnhold i mye av den maten du spiser. Du kan på en enkel måte sammenligne næringsinnholdet i matvarene.

Mat på data er et kostberegningsprogram som du kan laste ned på maskinen din. Her kan du sammenligne næringsinnholdet i ulike matvarer eller du kan legge inn alt det du spiser i løpet av en dag og se om du får i deg nok vitaminer og mineraler.

Test deg selv: Sjekk hva din BMI er eller om du får i deg nok kalsium og vitamin D.

Diabetesrisiko - test din diabetesrisiko. Testen er utviklet av Norges Diabetesforbund og Helsedirektoratet.

Undervisningsmateriell i hygiene, ernæring og merking: Materiellet er utviklet av Mattilsynet, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet med sikte på formidling av kunnskap om hygiene, ernæring og merking av mat til norske skoleelever.

Undervisningsmateriell om kosthold og idrett: Olympiatoppens ernæringsavdeling har utviklet to forskjellige undervisningsopplegg: ”Kosthold for unge idrettsutøvere” for ungdomsskoletrinnet og ”Kosthold og restitusjon” for videregående skole. Det første undervisningsopplegget finnes også som webforedrag, så kan du se hva de som har laget materiellet ønsker å formidle til hver enkelt foil.

Bra mat i barnehagen: Helsedirektoratet har utviklet pedagogisk materiell som skal gjøre det enklere for de ansatte i barnehagen å legge til rette for gode mat- og måltidsvaner. Her er det også mange gode tips til oss foreldre.

Dette er bare noe av det som finnes på nettet. Kanskje du har noen gode tips til nyttige verktøy? Legg gjerne igjen tipset ditt i kommentarfeltet under.

Hvorfor så mye benskjørhet når vi drikker så mye melk?

Av Lise

Et av de vanligste spørsmålene jeg får på jobben er: Hvorfor er det så mye benskjørhet i Norge når vi drikker så mye melk?

Det kan virke som et paradoks, men er det egentlig det?

Det er en missforståelse at Norge ligger på verdenstoppen i melkedrikking. Mens våre skandinaviske naboer ligger på topp i melkekonsum og noen faktisk øker inntaket av melk, finner du Norge langt ned på listen, etter land som Irland, Finland, Sverige og Spania. Siden 1990 har inntaket av melk per person sunket med rundt en tredjedel, og det gjennomsnittlige melkeinntaket i Norge er i dag rett i underkant av 100 liter per person per år. Dette er mindre enn gjennomsnittet i Europa. Samtidig ligger vi lavere en mange andre europeiske land i inntak av andre meieriprodukter som ost, yoghurt og smør. Med andre ord, vi nordmenn får i oss mindre kalsium fra meieriprodukter enn andre europeere.

Men hvorfor har vi så mye benskjørhet i Norge?

Forskerne har dessverre ikke noe godt svar på akkurat dette spørsmålet. Men det vi vet er at kalsium er viktig for skjelettet og at melk og andre meieriprodukter er den viktigste kilden til kalsium. Benskjørhet, eller osteoporose, er et sammensatt bilde hvor fysisk aktivitet, kosthold, arv og miljø spiller inn.

Her er noen av faktorene som kan være med og forklare årsaken:

- Vi nordmenn er mindre fysisk aktive enn i mange andre deler av verden som tradisjonelt har mindre benskjørhet.

- Mange nordmenn har et lavt inntak av vitamin D. Dette vitaminet er viktig for å suge opp kalsium fra tarmen, og dermed bidra til oppbygging og vedlikehold av et sterkt skjelett. Sola i Norden gir lite produksjon av vitamin D i huden om vinteren. Vi er dermed avhengig av å få vitamin D via kosten, spesielt i vinterhalvåret.

- Ola og Kari Nordmann er verdensmestere i kaffedrikking. Vi drikker 155 liter kaffe hver i året. Kaffe øker nedbrytingen av skjelettet, ved å øke tapet av kalsium fra kroppen.

- Vi røyker mye. Røyking fører til at kvinner kommer tidligere i overgangsalderen, og tidspunktet for menopausen påvirker risikoen for benskjørhet. Jo tidligere menopause, jo større risiko for å utvikle benskjørhet.

- Nordmenn lever lenge. Alle utvikler benskjørhet bare vi blir gamle nok.

- Nordmenn rager høyt, og høye mennesker har økt risiko for benbrudd.

- Sjansen for å falle øker på glatt vinterføre. Og vi har lengre perioder med vinterføre enn sydover i Europa.

- Genene kan ha betydning for risikoen for benskjørhet. Amerikanere med norske røtter har høyere forekomst av benskjørhet enn andre amerikanere.

Du kan lese mer om årsaksfaktorene her.

Det mangler tall som viser hvor stor andel av befolkningen som har eller har hatt et lavt inntak av kalsium. Kan det være sånn at folk med benskjørhet har drukket og spist mindre av melk og meieriprodukter enn andre? Dette vet vi dessverre lite om, og kartleggingen av årsakene til benskjørhet fortsetter ufortrødent videre. Men det vi med relativt stor sikkerhet kan slå fast er at et kosthold med mye kalsium og vitamin D sammen med fysisk aktivitet er en god investering i sterke bein.

Barnemenyer til besvær

Av Torill

Da er jeg også igang som blogger. Selv om jeg ikke helt aner hvor jeg lander, hopper jeg ut i det:-) Som så mange andre foreldre med små barn synes jeg det er hyggelig å ta med familien ut av og til for å spise middag. Jeg bor i hovedstaden og her vrimler det av tilbud for enhver smak, bokstavelig talt. Men, det samme spørsmålet dukker opp hver gang: hvor finner vi mat som passer for barna? Jeg har to barn i alderen 3,5 år og 15 mnd, dvs små, men spiser det meste. Og samme skuffelsen skjer hver gang: den såkalte “barnemenyen” er såvisst ikke noe for barn. Dessuten er den fryktelig ensformig: pølser med pommes frites eller pølser og spaghetti. Noen steder har jeg opplevd at barnematen var så salt og fet at jeg ikke klarte å spise den selv, engang. Hvorfor kan ikke spisestedene bare tilby mindre porsjoner av menyen, eller lage egne, fargerike, smaksrike og sunne retter til de små. La kokkene få tørke støv av sin yrkesstolthet og bruke kreativiteten sin slik at barna våre lærer matglede allerede fra starten av. Også ute på restaurant

Den sunneste ferdigpastaen

Av Lise

Heseblesende kommer vi hjem fra jobb og barnehage. En hektisk handlerunde med smågretne barn på slep. Tunge bæreposer, skolesekk og gummistøvler lempes inn døren. Endelig hjemme! Klokka er fem. Lekser skal gjøres. Middag skal lages så guttungen rekker fotballtrening. Det er da vi tyr til den kjappe og enkle løsningen – ferdigrettene fra frysedisken!

Ikke fortvil, de kan være både sunne og gode både for deg og ungene. Klikk.no har testet ferdige pastaretter og vinneren ble Findus Kylling og pasta.

Er stevia løsningen på sukkerproblemet?

Av Lise

Skulle du ønske det fantes en type sukker som gir like søt og god smak som vanlig sukker, men som hverken inneholder kalorier, gir hull i tennene eller påvirker blodsukkeret? Svaret er nok ja for de fleste av oss, ernæringsfysiolog eller ei.

Og svaret kan kanskje være stevia – eller stevia rebaudiana som planten heter på latin. Stevia er en grønn plante som inneholder et søtt stoff kalt steviosid. Steviosid er 300 ganger søtere enn sukker. Det har vært brukt som søtningsmiddel av urbefolkningen i søramerika i over 1500 år. Japanerne har også brukt stevia som søtning i mange år, og tall fra 2008 viste at stevia har erstattet ca 50 prosent av japanernes sukkerforbruk og 50 prosent av alt som er tilsatt søtsmak i Japan er søtet med stevia. Du kan lese mer på stevia.no og i en artikkel i Mat & Helse.

Vi i TINE får stadig spørsmål fra forbrukere om hvorfor vi ikke erstatter sukker i produktene våre med stevia. Svaret er like enkelt som det kanskje er nedslående for de som spør; stevia er ikke tillatt å ha i matvarer her i Norge.

Jeg er i utgangspunktet skeptisk anlagt til mye av det helsekostbransjen driver med, da det er vanskelig å skille på det som er sant og det som er villedende markedsføring. Jeg har derfor stilt meg litt avventende til dette med stevia. Men når jeg ser at selv konservative ernæringsprofessorer som Kaare Norum og Christian Drevon står på barrikadene for å få stevia godkjent i Norge, ja da ble min nysjerrighet pirret. Se innslag på Schrødingers katt.

Mattilsynet tillater ikke salg av stevia i Norge. De begrunner det med at EUs vitenskapelige komité mistenker at stoffet kan innvirke negativt på mannlig forplantningsevne, og også gi uheldige nedbrytningsprodukter i kroppen.  ”Feil” hevder ernæringsprofesssor Kaare Norum. Han mener derimot at stevia er helt trygt å spise, og burde vært tillatt.

Ønsker du å grave deg litt dypere ned i materien kan du ta en titt på disse to review-artiklene om stevia (Geuns et al, 2003 og  Brusick et al, 2008). De gir en god oversikt over helsefordeler og risikoer. De konkludere forøvrig med at det er helt trygt å benytte stevia som  søtningsmiddel.

På Mattilsynet s nettsider kan vi lese videre at EUs vitenskapskomité for mattrygghet (EFSA) nå har mottatt ytterligere dokumentasjon om steviosid og dens egenskaper og dokumentasjonen er pr august 2009 under vurdering. Vurderingen skal etter planen være klar våren 2010. EFSA vil da konkludere med hvorvidt de kan anbefale godkjenning eller ikke. Ved en eventuell anbefaling vil man så begynne arbeidet med å bestemme i hvilke næringsmidler steviosid vil kunne brukes og i hvor store mengder.

Vi venter i spenning!