Sett ditt preg på påskefrokosten

Av Gyrd

Egg hører påsken til – både på bordet og i vinduet, eller som dekorasjoner andre steder i huset. Det finnes flere måter å tilberede eggene på, men også mange måter å pynte dem på.

Mal eggene

En vanlig måte å pynte egg på er å male dem i ulike mønstre og farger. Da kan det være en fordel å blåse ut innmaten først slik at eggene ikke begynner å lukte. Dersom du synes det er vanskelig å få blåst eggene ordentlig rene vet jeg at enkelte hobbybutikker har spesielle eggpumper laget til dette formålet.

Gi skallet farge

Det finnes imidlertid også andre måter å dekorere eggene på. Hva med å dekke på med gule, rosa og lilla egg til påskefrokosten?

Kok eggene sammen med nøtteskall, løkskall, paprika, blåbær, rødbeter, kaffe eller te. Da får du unike egg til frokostbordet. Du kan også variere fargen etter hvor lenge du koker eggene, og du kan lage mønster om du pakker eggene inn slik at f.eks. løkskallet ligger helt inntil eggeskallet. Her er det bare fantasien som setter grenser.

Flere tips til hvordan du kan skape variasjon på eggene finner du på nettsiden til Matoppskrifter. På denne nettsiden finner du også tips til hvordan du kan bruke eggets innmat. Flere oppskrifter og generell informasjon om egg finner du på Matprat.no.

Om du synes det blir for avansert å koke eggene med naturmaterialer, kan du få kjøpt fargestoffer på apotekene og i hobbybutikker. Det må kanskje til om eggene skal bli rosa?

Uansett – god påske! Og husk at løsningen på TINEs påskekrim på melkekartongen offentliggjøres påskeaften.

Påskeaktiviteter

Av Anne Marie

Påsken er her, og vi gleder oss til å være sammen med familie og venner, og til å kose oss med påskelam, påskefrokost, kakao, kvikk lunsj, appelsiner og påskegg. Ferie betyr ofte litt ekstra kos, og man skal kunne nyte livet litt når det er ferie. Det som er viktig å tenke over er at dersom man spiser litt ekstra hver dag, som feks litt sjokolade, kake, kjeks, drikker kakao, øl eller vin, så blir det noen ekstra kalorier her og noen ekstra kalorier der. For at buksa skal passe tirsdag over påske er det derfor viktig å tenke på at man bør være i litt ekstra aktivitet. En god huskeregel er at man må yte for nyte.

Påskeaktiviteter

Påsken gir oss mange fridager på rad, og dermed god tid til å drive med aktiviteter. Dette gir rom for å dele tid med andre, ha det gøy sammen, få frisk luft, fregner i ansiktet og ikke minst forbrenne noen kalorier. Det beste er å “gå” seg litt svett og varm, slik at man får brukt litt energi hver dag. Er du ikke en av de som liker å gå milevis på ski innover fjellet, kommer det her noen forslag på andre aktiviteter du kan gjøre:

Pynt et påsketre: For å gi den rette påskestemningen kommer det først et forslag om å pynte et påsketre. Gå deg en tur ut i skog og mark og finn litt store kvister/grener som du spikker av og tar med hjem. Putt kvistene/grenene i en stor vase med vann og pynt med hjemmelaget eller kjøpt påskepynt. Her setter bare fantasien grenser!

Påskegg jakt: Lag påskeegg og gjem de godt bort for venner eller familie. Her kan man virkelig gi de andre en utfordring. Lag gjerne et kart som viser flere mulige veier, eller rebus, slik at de må prøve seg litt fram, og at man må “kjempe” litt for å finne sitt påskegg. Da smaker godteriet også mye bedre etterpå.

Skirenn: Lag en løype rundt hytta eller på en åpen plass like ved der du bor. Få gjerne til en kupert løype om du har mulighet og lag gjerne en egen sløyfe for de voksne så de får en litt større utfordring enn barna. Et lite tips kan være å ha målgang på toppen av en bratt bakke. Da blir man ivrig og gir litt ekstra i bakken for å være førstemann opp. Deltakerpermier er også en viktig del av løpet og kan gi ekstra motivasjon til de som ikke er så glade i å gå på ski.

Akedag: Hva er vel mer morsomt enn å finne en lang bakke hvor man kan ake ned i full fart? Det bringer fram barnet selv i den mest hardbarka voksne personen. Ta med dere ulike typer akebrett, og finn en fin løype dere kan ake ned. Her er det lett å bli ivrig på å ake ned bakken igjen og igjen, og det er derfor lov til å løpe alt du kan opp igjen for å kunne ta en ny tur ned så raskt som mulig.

Spillekveld: Selv om mørket er kommet og solen er borte, kan man fortsette å være aktiv inne. Twister er et morsomt spill for hele familien hvor man får utfordret seg både i balanse, styrke og smidighet.

Sykkeltur: Feires påsken hjemme eller i byen, kan man ta frem sykkelen, gi den en grundig vask, sjekke bremser, gir og sykkelkjede og legge ut på en lang og god sykkeltur i vårsolen. Jo lengre, jo bedre, og husk at for at man skal kunne trille ned bakker, må man tråkke på i oppoverbakkene. Husk å ta med deg hansker da det kan bli kaldt på fingerne.

Bypåske tur: Dersom du ferierer i byen, kan du ta deg en tur i skog og mark for en gåtur, eller gå rundt i byens gater og ende opp på en cafè for et lunsjmåltid.

Hva er dine aktivitetsplaner for påsken?

God påske og nyt fridagene!

Mumier hadde åreforkalkning

Av Anne Sofie

Funn av åreforkalkning hos 5000 år gamle mumier antyder at moderne livsstil kanskje ikke er eneste årsak til denne  tilstanden, rapporterer forskning.no.

Man har til nå trodd at det er vår moderne livsstil, med røyking, fet mat og mangel på mosjon, som fører til

Foto: Yaymicro

åreforkalkning, men nå har man også funnet denne tilstanden hos forhistoriske folkslag. Et amerikansk forskerteam utførte CT-skanning av 137  mumifiserte lik av forhistoriske mennesker fra fire verdensdeler. De fant åreforkalking hos samtlige. Funnet er så oppsiktsvekkende at det er publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet.

Hva er åreforkalkning?

Åreforkalkning, eller aterosklerose, er en tilstand i blodårene som fører til opphoping av fett, kolestrol og kalk i åreveggen. Dette plakket kan føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag enten ved at det tetter igjen blodårene eller fører til en blodpropp. Åreforkalkning er en viktig årsak til at mange mennesker hvert år dør eller blir invalidisert.

Moderne livsstil ikke eneste årsak?

Man kjenner ikke den eksakte årsaken til at aterosklerose oppstår, og derfor er dette funnet spennende. Menneskene som ble undersøkt kom fra både jordbrukssamfunn og jeger-/samlersamfunn og hadde antagelig helt forskjellig livsstil og kosthold. Kan det være at det rett og slett er aldringsprosessen som starter dannelsen av aterosklerose?

Det er alltid moro når fagfolk fra ulike profesjoner kommer sammen og gjør spennende funn, som i dette tilfellet, medisinere, antropologer og historikere.

God lesing!

Lag byggrynsgrøt selv

Av Anne Marie

Grøt har fått en “ny vår” og er blitt en veldig trendy matrett – både internasjonalt og her hjemme. Både i Stockholm og København finner vi nå egne grøtkafeer. Vi har lange tradisjoner for grøt her i Norge, så mens vi venter på at det kommer grøtkafeer her til lands, får vi børste støv av noen gamle oppskrifter.

Etter at jeg skrev innlegget om at byggrøten er her, ble jeg utfordret på om hvordan man kan lage byggrynsgrøt selv – altså en hjemmelaget type. Fjordland har en ferdiglaget variant man kan kjøpe i butikken, men her får du en oppskrift på hvordan du enkelt kan lage den gode og sunne grøten hjemme på eget kjøkken. Prøv selv da vel.

Til fire porsjoner trenger du:

- 2 dl byggryn
- 5 dl vann
- 1 L Ekstra Lett Melk eller Lettmelk
- 1/2 ts salt
- 2 dl lettkokte havregryn
- Kanel, honning, bær, nøtter m.m. til topping

Legg byggrynene i kaldt vann natten over. Hell av vannet. Ha melk, byggryn og salt i en kjele og kok opp under omrøring. La grøten småkoke i 15-20 minutter, eller til byggrynene er møre. Tilsett havregryn og la det småkoke i ytterligere tre minutter. Smak til med litt salt. Som tilbehør kan du bruke det du måtte ønske; honning, kanel, valnøtter, mandler, bær og syltetøy  – bare fantasien setter grenser. Server med et glass kald melk til. Nå er det bare å nyte måltidet. Velbekomme!

Får du lyst til å lage noen andre gode og spennende grøtretter, som for eksempel hirsegrøt? Gå inn på tine.no, så finner du mange flere grøtoppskrifter.

PS: Hvis du får lyst på byggrøt, men ikke har tid til å vente “natten over”, så går det greit å la byggrynene småkoke i vann i ca en halv time før du tar i melk og det andre.

Ikke tro alt du leser

Av Anne Marie

Kritikk kommer fra det greske ordet krinein, som betyr å (be)dømme, eller det å kunne skjelne. Når vi leser noe, enten det er kjendissladder i Se & Hør eller en fagartikkel om osteoperose i Lancet, stiller vi oss spørsmålet, bevisst eller ubevisst, om vi kan stole på det vi får presentert. Jo større betydning det vi leser har for livet vårt, jo viktigere er det å vurdere troverdigheten til kildene. Lær deg å være kildekritisk.

Hva skal vi tro?

Hva vi spiser er en veldig privat sak. Ernæring angår alle, og de fleste har en mening om hva man bør og ikke bør spise. Det florerer av informasjon  på nettsider og i sosiale medier om mat, helse og trening. Vi bombarderes daglig med nye dietter, livsstilsendringer, helseturer og kursopplegg for vektnedgang, bedre helse, sunnere livsstil og et bedre liv. Mange bloggere skriver om egne erfaringer og hvordan deres kosthold bidrar til en bedre helse. Det er en jungel av informasjon der ute, men det store spørsmålet er hvordan vi skal finne fram og hvem vi skal stole på?

Evne til vurdering

Når vi tror på noe, legger vi best merke til den informasjonen som støtter det synet vi allerede har. Vi som jobber i meieribransjen kommer stadig over artikler om hvordan melk virker på helsen, og får ofte informasjon som bekrefter det vi vet fra før. På samme måte er det tenkelig at en som mener at aspartam er skadelige eller at stevia er naturlig fremstilt søtning,  legger  mest merke til studier og debatter som støtter opp om det. Ofte har vi lett for å se bort i fra det som peker i motsatt retning.

Nøytrale forskere?

Selv en vitenskapelig artikkel er aldri helt objektiv. Ja, man får presentert resultater fra studien og ser hvilken retning de peker, men alle forskere har en egen overbevisning innenfor sitt felt – de forsker på det de tror på. Det er jo en forskers naturlige motivasjon for å komme et skritt nærmere sannheten. Og resultater fra en studie kan ofte tolkes på forskjellige måter og diskuteres til å passe inn i ulike teorier. Forskere på hver sin side av samme sak, kan ut i fra de samme resultatene i en  forskningsartikler, trekke ulike konklusjoner utfra det som stemmer med egne oppfatninger på feltet. Det er derfor viktig at vi også har en evne til å vurdere og gjøre oss opp en mening om den litteraturen vi leser. Er vi enig konklusjonen etter selv å ha tolket resultatene?

Ta en sjekk!

Når du leser, enten det er i avisen, fra nerder i faget, eller fra debatter som foregår på nettet, kan det være nyttig å vite hvilke spørsmål du bør stille. Hva ligger til grunn for synspunktene, og kan vi virkelig stole på det som sies?  Det er ikke alltid like lett å vite hvilke spørsmål man skal stille seg. Sjekklistene som Kunnskapssenteret har lagt ut til bruk for kritisk vurdering av forskningsartikler anbefales på det varmeste!

Vær åpen for det du leser

Neste gang du leser en artikkel, kunnskapsoppsummering, forskningslitteratur eller nettartikkel skrevet av en ekspert, tenk deg godt om. Å være kritisk til det man leser, betyr ikke at man skal forkaste alt, men at man heller må prøve å se det i en større sammenheng, og utvide sine nåværende kunnskaper. Ofte kan man finne god vitenskapelig litteratur som går mot din egen overbevisning for et emne, og da er det viktig å kunne erkjenne at en sak kan ha flere sider. Prøv å se om du kan la forfatteren av artikkelen overbevise deg om at funnene er korrekte? Eller sitter du igjen med en følese av at noe skurrer? Det viktigste er at du er åpen for det du leser og klarer å tilegne deg ny kunnskap.

God kritisk lesning!

Et innblikk i en forskerspires arbeid

Av Gyrd

Jeg har nylig begynt å studere til en doktorgrad. Jeg skal forske mer på sammenhengene mellom melk og helse. Det er en ny verden som åpner seg for meg som i det meste av mitt yrkesaktive liv har vært en byråkrat. Her er noen glimt fra en forskerspires verden.

Hva har andre gjort
Mye av tiden min så langt har gått med til å finne ut av hva andre har gjort på dette område tidligere. Det er jo ganske fornuftig, for det er ikke noe poeng i å finne opp kruttet på nytt. Dette arbeidet består blant annet av å søke frem, og lese aktuelle artikler.

Øvelse gjør mester
Jeg skal jobbe mye på laboratoriet, noe jeg ikke har gjort siden studietiden. Det betyr at jeg må børste støv av gammel skolelærdom og øve meg på nye teknikker. I mitt tilfelle krever dette også tilgang til blod – noe som i øvingsfasen går hardt ut over meg. Jeg må nemlig bruke mitt eget blod! Det er visst bare å venne seg til å bli stukket i, og starte med jerntabletter så jeg ikke blir blodfattig

Jeg holder også på å lage en «oppskrift» på det jeg skal gjøre på laboratoriet, basert på erfaringer fra litteraturen. Så blir neste steg å prøve det ut og se om det funker for oss.

«Dumme» spørsmål
Ellers tror jeg aldri at jeg har stilt så mange dumme spørsmål før som jeg gjør nå om dagen! Men det må til – for her er det mye jeg ikke kan. Jeg er imidlertid heldig som har mange ekstremt dyktige folk rundt meg. Og så prøver jeg å tenke at det er lov til å være «dum» når man akkurat har startet opp med noe nytt. Eller kanskje jeg skulle tenke på det som å være nysgjerrig – og det er jo lov å være nysgjerrig. Det er et litt mer positivt ladet ord.

Så selv om det er mye nytt, har jeg ikke tatt skrekken (foreløpig), og gleder meg til fortsettelsen. Dette er gøy!

Forberedelser til Birken

Av Lise Marie

Dagens birkenentusiaster søker etter det beste og nyeste utstyret, og mange har et stort budsjett i den desperate jakten etter færrest mulige minutter i Birken. Men mitt inntrykk er at mange kanskje glemmer det viktigste; det fine maskineriet som skal prestere optimalt – nemlig kroppen. I tillegg til å toppe formen, har fokus på hvile, nok søvn og riktig kosthold alt å si hvis du skal yte maksimalt og oppnå gode prestasjoner.

Glykogenoppladning
Når det gjelder kosthold er glykogenoppladning viktig. Det er en strategi vi benytter oss av for å øke glykogenlagrene før konkurranser. I utholdenhetsidretter som langrenn, lange løp og sykling er det en direkte sammenheng mellom hvor fulle glykogenlagre vi har og hvor bra vi presterer.

Metoden som brukes av mange er en gradvis nedtrapping av treningen 1-4 dager før konkurransen. Samtidig anbefales et kosthold med høyt inntak av karbohydrater (opptil 10 gram per kilo kroppsvekt per dag). Dette anses å være tilstrekkelig for å øke glykogenlagrene.

Du bør ikke overdrive matinntaket kvelden og morgenen før løpet, og heller starte med glykogenoppladningen et par dager før. Mange erfarer å få magekramper på grunn av for mye mat kvelden før rennet. Nye kostholdsrutiner bør ikke prøves ut timene før løpet, som for eksempel energigeleer eller liknende, som du ikke har testet ut tidligere.

Tips for å øke karbohydratinntaket i dagene før Birken:
• Spis minst to måltider med brødmat eller kornblanding daglig
• Bruk tykke brødskiver
• Spis gjerne 2 varme måltider (lunsj og middag)
• Spis mye poteter, ris, pasta til varme måltider
• Bruk fruktjuice og melk som drikke
• Bruk karbohydratrik snacks (tørket frukt, kjeks, sportsbar)

Huskeliste for forberedelse til Birken
• Sett i gang med glykogenoppladning senest 2 dager før rennet
• Trapp ned på treningen – lettere/kortere økter
• Sørg for å få nok søvn og hvile
• Sørg for å være i energibalanse siste uke før rennet (spis nok mat!)
• Drikk mye de siste dagene før rennet/løpet/rittet
• Spis en solid frokost på morgenen, for eksempel havregrøt med rosiner/honning/nøtter og melk eller grovt brød med proteinrikt pålegg + frukt/juice
• Spis et lett måltid 1 time før start for eksempel mellomgrovt brød, banan, yoghurt, YT mellommåltid, energibar
• Fortsett å drikke frem til start

Vi har intervjuet 3 drevne birkebeinere om hvordan de forbereder seg til Birken. Les tipsene til Astrid Kristin Ruud, Mari Johanna Brox og Sigve Fredrik Høydahl her.

Jeg ønsker alle birkebeinere en god oppladning, og lykke til i birkebeinerrennet!