Av Lise Marie

Sunn Jenteidrett er et prosjekt som ble satt igang for å spre kunnskap om idrettsernæring og for å forebygge spiseforstyrrelser hos unge som driver med idrett. Prosjektet har et nettverk av fagpersoner innen ernæring som holder foredrag, matlagingskurs og driver med veiledning i klubber og kretser. De har også utviklet retningslinjer og et e-læringsprogram om ernæring som ligger på Sunn Jenteidretts nettsider. Engasjementet og behovet for prosjektet har vist seg å være stort.

Flere forbund står bak

Sunn Jenteidrett ble etablert i 2008 med Norges Friidrettsforbund, Norges orienteringsforbund, Norges skiforbund og Norges skiskytterforbund som eiere. Norges idrettsforbund og Olympiatoppen har også vært viktige bidragsytere i prosjektet, både med økonomisk støtte og med fagpersonell.

Målet er en sunnere og friskere idrett

Det unike med Sunn Jenteidrett er at det primært er et forebyggende prosjekt, og ikke et behandlingsprosjekt. Deres visjon er å skape en sunnere jenteidrett og holde de friske utøverne friske. Målgruppen til prosjektet er jenter 13-22 år i utholdenhetsidrettene langrenn, skiskyting, friidrett og orientering, samt trenere, ledere og støtteapparat inkludert helsepersonell og foreldre. Mange av delprosjektene inkluderer også gutter, og andre idretter.

5-års jubileum

Sunn Jenteidrett har nå eksistert i 5 år og markerer dette med å arrangere en stor jubileumskonferanse på Norges Idrettshøgskole 28. og 29. mai. Der feirer de at prosjektet skal videreføres og gå over til fast form. Utøvere, fagpersoner og trenere løfter frem ulike temaer som de har jobbet med i prosjektperioden. 

Vil du vite mer?

Sunn jenteidrett har mange prosjekter som de jobber med jevnlig som du kan finne mer informasjon om på deres nettsider. Jeg ønsker Sunn Jenteidrett lykke til videre i det viktige arbeidet de gjør!

Mange er klar over at gode råvarer er nødvendig for et godt sluttprodukt. Men er du klar over at det kua, kyllingen eller fisken spiser også kan påvirke næringsinnholdet i sluttproduktet? Og at dette kan ha betydning for hvilke, og hvor mye av de ulike næringsstoffene du får i deg?

Kvalitet på råvarene gir kvalitet på sluttproduktene

Sluttkvaliteten på matvarer speiles av kvaliteten på råvarene som er benyttet. Dette gjelder den mikrobiologiske kvaliteten, som det kanskje oftest snakkes om, men det er også viktig for den ernæringsmessige kvaliteten av produktene.

Den ernæringsmessige sammensetningen av en råvare påvirkes nemlig av maten dyret spiser, eller av næringen i jordsmonnet der grønnsaker og korn dyrkes.

Et eksempel: Etter at Norge ble mer og mer selvforsynt med korn, så vi en nedgang i inntaket av selen i befolkningen. Dette skyldtes at det norske jordsmonnet inneholder lite selen, mens det i de landene vi tradisjonelt importerte korn fra var mye selen i jordsmonnet. Dette resulterte i forskning på hvordan vi på en best mulig måte kan øke seleninntaket gjennom tilsetting av selen tidlig i næringskjeden.

Trenger mer fokus på hele matvarekjeden

Det har blitt forsket mye på fôr – både til produksjonsdyr og til kjæledyr. Tradisjonelt sett har nok denne forskningen dreid seg mye om å optimalisere dyrets ernæring og helse, og ikke så mye hvordan dette har påvirket den ernæringsmessige kvaliteten av kjøttet – sett ut i fra de ernæringsmessige kvalitetene som er viktig fra menneskenes ståsted.

Jeg tror imidlertid at dette er forskning som det vil komme mer og mer av, og som folk etter hvert vil få øynene opp for viktigheten av. Her blir kunsten å kombinere flere formål samtidig - ivaretar dyrets ernæring og helse, samtidig som vi ivaretar de ernæringsmessige kvalitene vi ønsker i sluttproduktet.

Et eksempel kan hentes fra Universitet for miljø og biovitenskap (UMB) der det forskes på effekten av økt tilskudd med omega-3 fettsyrer i fôr til kylling (de ser en økning i innholdet av omega-3) og hvordan dette kan påvirke menneskenes ernæringsstatus.

Muligheter for å bedre ernæringsmessig kvalitet

Gjennom fôret til dyra, kan vi altså til en viss grad være med å styre den ernæringsmessige kvaliteten av sluttproduktet. Det er selvfølgelig mye vi ikke kan gjøre noe med, men jeg synes likevel dette er et veldig spennende og viktig felt. Jeg tror det vil skje mye spennende på dette området fremover.

Jeg har tidligere skrevet ett innlegg om hvordan du kan bruke ugresset i salaten. Kanskje du om noen år også kan anbefales å inkludere rødkløveren?  I alle fall om du er kvinne og nærmer deg overgangsalderen.

Resultater fra et arbeid, utført ved Aarhus Universitet og presentert på nettstedet forskning.no, viser nemlig at rødkløverekstrakt kan redusere noen av plagene som en del kvinner opplever i overgangsalderen. Blant annet fikk forsøkspersonene i denne studien et redusert antallet hetetokter, og intensiteten på de hetetoktene som oppstod var redusert. Dette førte til bedre nattesøvn.  De fikk også stabilisert sitt hormonnivå (blant annet østrogen) og var mindre plaget av beinskjørhet. Forsøkspersonene opplevde ingen bivirkninger ved bruk av rødkløver i denne studien. Forskernes teori er at effektene skyldes rødkløverens naturlige innehold av fytoøstrogener. Fytoøstrogener kan ha hormonliknende virkning på dyr og mennesker. Dette er forøvrig kjent i folkemedisinen hvor rødkløver tidligere har blitt brukt til litt av hvert skal vi tro Wikipedia. Det er  verdt å legge merke til at det her advares mot at gravide og ammende bruker rødkløver – både til invortes og utvortes bruk.

Ekstrakt

Rødkløveret som ble brukt i den ovenfor nevnte studien var et ekstrakt. For å oppnå samme effekt holder det nok dessverre ikke å putte litt rødkløver i salaten om man ønsker å oppnå tilsvarende effekt som forsøkspersonene i denne studien gjorde. Ekstrakter inneholder gjerne høyere konsentrasjoner enn det som finnes naturlig i de aktuelle plantene/urtene.

Trengs mer forskning

Det er også viktig å huske på at dette er resultater fra en studie og vi kan ikke ut ifra dette konkludere med at ekstrakter fra rødkløver hjelper mot plager i overgangsalderen, ei heller blomsten rødkløver. Men jeg synes dette er en spennende resultater! Jeg håper at forskerne bak studien fortsetter å jobbe videre med dette – for å finne ut om resultaten kan gjennskapes og eventuelt hvorfor og hvordan rødkløver kan virke på disse plagene.

Det hadde jo vært supert om noen fant et middel som reduserer noen av plagene enkelte opplever i forbindelse med overgangsalderen. Østrogen, som mange tar for å lindre disse plagene, kan ha uønskede bivirkninger. Så – tommelen opp for fortsatt forskning på dette området!

Har du sett de spennende bildene fra “Hungry planet”-prosjektet? The guardian viser bilder av 12 familier fra helt ulike deler av verden. På bildene ser du hva hele familien har spist siste uke, samt hvor mye maten har kostet.

Det er vel ikke overraskende at familien på 15 i Mali spiser mindre og ikke minst billigere enn familien på 4 i Tyskland. At en familie på 15 personer kan spise en hel uke for ca 170 kr, mens en familie på 4 personer bruker over 3500 kr, forteller også mye om ulikheter i kosten.

Uttrykket “Du er hva du spiser” får plutselig en helt ny mening i mitt hode når jeg blar gjennom disse bildene.

Man skulle ikke tro at vi lever i samme verden!

- Det er bedre å bygge friske barn enn å reparere syke voksne. Forebygging var stikkordet da helse- og omsorgsministeren la frem ny Stortingsmelding om folkehelse på fredag.

Det er ikke lenger mangel på energi og næringsstoffer som er den største truselen mot helsen, men tobakk, alkohol, og for mye tilsatt sukker, salt og fett.  Med oppfordringen til å komme med flere sunne produkter og til å gi bedre informasjon om næringsinnhold inviterte Gahr Støre næringsmiddelbransjen med i dugnaden for et sunnere Norge.

Fikk du ikke med deg Gahr Støres fremleggelse av Folkehelsemeldingen direkte kan du se den her.

Jeg blir oppgitt over skremselspropaganda om hvor farlig mikrobølget mat og drikke er. Beviset denne gangen skulle være historien om en jente som hadde vannet to like planter, og etter 9 dager var den som fikk mikrobølget vann død! Du så den kanskje på Facebook? Jeg bestemte meg for å teste det ut, og ville også teste ut kokt vann.

Tre ulike typer vann

Jeg kokte opp vann i vannkokeren, avkjølte det og oppbevarte det i en karaffel. Jeg varmet vann i mikrobølgeovnen, 3 minutter på full effekt. Vannet hadde ikke kokt, men det var varmt. Den tredje varianten var vann rett fra springen.  Jeg laget tre potter av bunner av melkekartonger, fylte dem med jord, sådde ca 7 frø av grønnkål i hver, og vannet med like deler vann og satte alle i vinduet. Daglig fikk de tilsyn, helt lik omsorg og like mye vann.

Hvordan utviklet de seg?

Den første som jeg kunne se spire, var den som var vannet med vann fra springen (t.v.). Men dagen etter kom mikrovannet til høyre for fullt. Den som faktisk spirte dårligst, var den som fikk kokt vann. Her er et lite bilde fra dag 3.

Liten forskjell

Min konklusjon er vel ganske klar: alle plantene lever godt, og det er ingen store forskjeller. De har fått lufte seg litt ute på dagtid på de fineste dagene, men p.g.a. nattefrost, har de stått mest inne. De er nå klare til å plantes om og for å leve en lang og varm sommer ute. Jeg avslutter derfor forsøket her og konkluderer med at både mikrobølget og kokt vann fungerer for å få frø til å spire og vokse.

Fra venstre:
vann fra springen, kokt vann og mikrobølget vann.

Mange andre har skrevet om samme tema. Vil du lese mer, se Tjomlids blogg   eller Pernille Nylehn som i sin blogg forteller at hun har forsøkt å drepe en plante med mikrobølget vann.

Min opplevelse etter 2 uker er at plantene som fikk mikrobølget vann (til høyre)klarer seg best, og at de som har fått kokt vann i midten er de svakeste og de færreste!

Men husk som alltid: Ikke tro på alt du leser!

Bakgrunnen for analyseprosjektet var at ferdigmat ofte blir omtalt som mat uten næring, og Fjordland ønsket å se om dette virkelig var tilfelle for sine produkter. Resultatene og rapporten fra Nofima viser at maten fra Fjordland kan sammenlignes med tilsvarende hjemmelaget mat. De påpeker imidlertid at grønnsaksinnholdet i rettene kunne vært høyere. Skulle du så ha behov for å “ta en Fjordland” en dag, er mitt tips å spise en gulrot eller to mens maten varmes i vannbad eller mikro, – og gjøre det med god samvittighet

Vil du lese mer om rapporten og de som har laget den, se www.nofima.no

Nylig lanserte Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no) nye nettsider om laktoseintoleranse.  Sidene innholder alt du bør vite om laktoseintoleranse, og gir nyttig og viktig informasjon til forbrukere. Og hvorfor er det så viktig å gi opplysninger og informasjon om dette temaet? Jo, fordi mange opplever å ha en intoleranse mot laktose, uten å ha fått stilt en diagnose hos lege. Det er estimert at ca 3 % av den norske befolkningen har laktoseintoleranse, men ved spørreundersøkelser oppgir opp mot 6 % av befolkningen at de opplever å ha laktoseintoleranse. Det vil si at mange selvdiagnostiserer seg. Ved å kikke på de nye nettsidene til melk.no kan du få råd til hvordan du  kan gå fram ved mistanke om intoleranse, hvem du bør gå til for å få profesjonell hjelp og ulike tips for å gjøre hverdagen lettere med tanke på matvarevalg og kosthold. 

Laktoseintoleranse

Ved laktoseintoleranse  opplever man ubehag etter å ha spist meieriprodukter eller drukket melk. Årsaken er en redusert eller manglende evne til å spalte melkesukkeret (laktose) i tarmen. Da går laktosen over til tykktarmen hvor tarmbakteriene bryter den ned. Dette fører til gassdannelse og at vann trekkes ut i tarmen, og gir symptomer som oppblåsthet og diarè. Tilstanden er ubehagelig for den som opplever symptomene, men den er ikke farlig. Både å få stilt en skikkelig diagnose, og å finne sitt toleransenivå er viktig. Du trenger ikke utelukke melk og meieriprodukter selv om du får diagnosen laktoseintoleranse. Noe laktose tåler alle, samt at laktoseinnholdet varierer veldig i ulike meieriprodukter.  Vil du vite mer om hvilke kostråd du kan følge dersom du har laktoseintoleranse, kan du lese mer på tine.no/laktoseintoleranse.

Matdagbok og laktosekalkulator

På de nye sidene til melk.no kan du finne mye nyttig informasjon og verktøy til bruk for en lettere hverdag for deg med laktoseintoleranse. Blant annet ligger det ute en fin informasjonsfilm som nøye forklarer hva laktoseintoleranse er. Videre ligger det oversikt over laktoseinnholdet i ulike meieriprodukter, en egen laktosekalkulator og matdagbok hvor du kan føre opp hva du spiser og symptomer du kan oppleve etter måltider.  Da kan du lettere kartlegge hva du reagerer på. Dette er nyttige verktøy som flere bør ta i bruk, slik at alle kan finne ut hva de tåler og ikke tåler.

Søk hjelp

Mange bruker Google og søker etter forklaringer for symptomer de føler i hverdagen. Likevel er det viktig at du søker profesjonell hjelp for å få stilt en diagnose. Ved å lese infomasjon og selvdiagnostisere seg med ulike sykdommer og tilstander kan man gjøre vondt verre. Ofte kan det være flere forklaringer på ulike symptomer. Helsepersonell er spesialutdannet for denne jobben og kan dessuten bidra til at du slipper unødvendige restriksjoner i kosten. Mange foreldre, særlig mødre, som selvdiagnostiserer seg med laktoseintoleranse, har en oppfatning om at andre i familien også har samme diagnose. Det ender ofte med at de utelater melk og meieriprodukter fra hele familiens kosthold. For barn i vekst kan det å velge bort matvarer være uheldig, med tanke på at de får i seg for lite av viktige næringsstoffer som kalsium, jod, proteiner, riboflavin og en rekke andre. Samtidig kan restriksjoner i matveien føre til at det blir vanskeligere å delta i sosiale settinger, der mat ofte har en sentral plass. Søk derfor hjelp og ikke bare kutt ut matvarer fra kostholdet uten å vite hva du gjør.

Det mases stadig om at politikerne må ta grep for å få bukt med den økende forekomsten av overvekt og fedme her i landet. Så langt har imidlertid de store og revolusjonerende tiltakene uteblitt. Det er sikkert flere grunner til det, men jeg tror en av grunnene er at politikerne ikke tør å ta de upopulære beslutningene i frykt for å ikke bli gjenvalgt. En frykt jeg dessverre tror kan vise seg sann dersom de dobler sukkeravgiften, legger på 40 kr på en liter sukkerholdig brus og innfører pølseavgift.

Saksøkt i USA

Politikerne i staten New York tok for en tid tilbake en modig beslutning om å forby salg av store enheter med brus (over 0,5 l) på restauranter og ved offentlige arrangementer. Et tiltak for å forebygge livsstilssykdommer. Absolutt ingen dum ide, spør du meg. De ble imidlertid saksøkt av American Beverage Association og the National Restaurant Association. I midten av mars ble det meldt at forslaget stoppes av retten. Et tilbakeslag for folkehelsa mener jeg.

Må se etter smartere løsninger

Så la oss ta det som et utgangspunkt at det er uaktuelt å innføre upopulære tiltak som å øke prisen på, eller forby usunne varer. Hva skal vi da gjøre for å forebygge fedme og andre livsstilssykdommer?

Jeg tror mye av løsningen ligger i å satse på barna våre. Få kosthold og helse sterkere inn i svangerskapsomsorgen, i barnehagene og i skolen. Det er barna vi må gi de gode vanene. Vi må gi dem kunnskap om god og sunn mat, i tillegg til å legge til rette for fysisk aktivitet. Jeg tror mange av barnehagene har et godt aktivitetstilbud, men når barna begynner på skolen blir det ofte mer og mer stillesittende arbeid. Jeg vil også ha tilbake fokuset på mat og helse (tidligere kalt heimkunnskap) i skolen – om enn i litt mer moderne drakt og med fokus på matlaging.

Dette er tiltak som jeg ikke tror at politikerne vil få tilsvarende mye “pepper” for som å innføre avgifter på usunne produkter. Men alt koster selvfølgelig penger – penger som må tas fra andre formål.

Helse- og overvektspartiet

En av dem som mener at det gjøres alt for lite fra politikerne side når det gjelder å forebygge overvekt og fedme, er overlege Vegard Nilsen ved Sørlandet sykehus. Han har like godt stiftet sitt eget parti – Helse- og overvektspartiet. Er du av dem som ser de “upopulære” tiltakene velkomne, vil du ved neste valg kanskje ha et alternativ til de mer tradisjonelle partiene.

Selv har ikke Vegard Nielsen stor tro på partiet, og har mest gjort dette for å gi et spark til de sittende partiene! Men tenk så bra det hadde vært om han hadde blitt valgt inn på Stortinget!

Dette er noen av tiltakene han foreslår, og som ble publisert i Fædrelandsvennen tidligere i år:

• Tredobling av sukker- og alkoholavgiften
• Fjerne moms på frukt og grønt
• Gratis frukt og grønt til alle grunnskoleelever
• Ny brusavgift på 20 kr per liter
• Ny pølseavgift på 10 kr per pølse
• Parkeringsavgift på 1000 kr per måned på enhver arbeidsplass (overskuddet blir fordelt som julegratiale til de som har syklet eller gått til jobben de siste åtte månedene)
• Bonus til de som sykler eller går til jobb: Ett minutt kortere arbeidsdag for hver kilometer man sykler til og fra jobb, fem minutt kortere arbeidsdag for hver kilometer man går til og fra jobb.
• Dobling av bensin– og dieselavgifter
• Daglig gymnastikk én time per dag i grunnskolen
• Omvendt bomavgift for syklister og gående
• Sykkelstier langs alle innfartsårer til alle byer i Norge

Jeg er ikke enig i alle tiltakene han forslår, og mener at det er bedre å gi goder til dem som gjør noe positivt enn ris til de som ikke gjør det! Men jeg synes flere av forslagene hans er gode. I tillegg synes jeg at vi trenger en tydelig stemme for folkehelsa på Stortinget. Jeg heier derfor på Vegard Nielsen og oppfordrer ham til å ta partiet sitt seriøst og stille til valg høsten 2013! Hva med deg? Ville du stemt på partiet hans om det ble en realitet?

Egg hører påsken til – både på bordet og i vinduet, eller som dekorasjoner andre steder i huset. Det finnes flere måter å tilberede eggene på, men også mange måter å pynte dem på.

Mal eggene

En vanlig måte å pynte egg på er å male dem i ulike mønstre og farger. Da kan det være en fordel å blåse ut innmaten først slik at eggene ikke begynner å lukte. Dersom du synes det er vanskelig å få blåst eggene ordentlig rene vet jeg at enkelte hobbybutikker har spesielle eggpumper laget til dette formålet.

Gi skallet farge

Det finnes imidlertid også andre måter å dekorere eggene på. Hva med å dekke på med gule, rosa og lilla egg til påskefrokosten?

Kok eggene sammen med nøtteskall, løkskall, paprika, blåbær, rødbeter, kaffe eller te. Da får du unike egg til frokostbordet. Du kan også variere fargen etter hvor lenge du koker eggene, og du kan lage mønster om du pakker eggene inn slik at f.eks. løkskallet ligger helt inntil eggeskallet. Her er det bare fantasien som setter grenser.

Flere tips til hvordan du kan skape variasjon på eggene finner du på nettsiden til Matoppskrifter. På denne nettsiden finner du også tips til hvordan du kan bruke eggets innmat. Flere oppskrifter og generell informasjon om egg finner du på Matprat.no.

Om du synes det blir for avansert å koke eggene med naturmaterialer, kan du få kjøpt fargestoffer på apotekene og i hobbybutikker. Det må kanskje til om eggene skal bli rosa?

Uansett – god påske! Og husk at løsningen på TINEs påskekrim på melkekartongen offentliggjøres påskeaften.