Vil ha tilbake jernet i brunosten!

Av Kirsti

Tilsetning av ekstra vitaminer og mineraler til mat kan bidra til sikre inntaket av næringsstoffer folk får for lite av gjennom kosten. Dagens praksis for å tillate berikning sikrer at ingen får for mye, men gir lite rom for å lage matvarer tilsatt de næringsstoffene vi faktisk trenger mer av.

Tillater større mengder

I følge Mattilsynet blir det trolig snart lov å tilsette større mengder av en del vitaminer og mineraler til mat og drikke enn tidligere. De fleste av disse får vi mer enn nok av gjennom vanlig mat og drikke. Samtidig er det ikke tillatt å fremstille matvarer med ekstra jern, et mineral både jeg og mange av mine medsøstre faktisk trenger.

Mangel utgjør også en risiko

Risikomodellen Mattilsynet legger til grunn ved vurdering av berikningssaker tar utgangspunkt i at det alltid er den mest sårbare gruppen i befolkningen som skal legge listen for hva det skal være lov å tilsette. Som regel er dette barn mellom ett og tre år. På den måten er det ingen i befolkningen som utsettes for å få i seg mer enn de bør. Men hva hvis en gruppe i befolkningen mangler noe som en annen gruppe står i fare for å få for mye av? Er det riktig at et tilstrekkelig eller for høyt inntak hos små barn skal være til hinder for å lage skreddersydde produkter til kvinner som trenger både jod og jern?

De fleste får nok, men ikke alle

I Norge  har de fleste et tilfredsstillende kosthold som i gjennomsnitt bidrar med det vi trenger av næringsstoffer, selv uten bruk av kosttilskudd. Unntaket er vitamin D og folat som verken norske menn eller kvinner får nok av gjennom maten.

Selv om det gjennomsnittlige inntaket er bra er det flere grupper i befolkningen som får for lite av enkelte næringsstoffer. Mange kvinner har et lavere inntak av kalsium enn anbefalt. For de som sjelden spiser saltvannsfisk og i liten grad bruker meieriprodukter er det en utfordring å få så mye jod som kroppen trenger. Noen, flest menn, har en “overevne” til å ta opp jern og bør helst unngå jernrike produkter. Samtidig har de fleste kvinner og endel barn for lavt inntak av det samme mineralet. Det noen bør unngå er det altså mange som gjerne skulle hatt mer av.

Jeg ønsker meg ikke flere typer vann som er tilsatt vitaminer jeg får mer enn nok av fra før av. Jeg vil ha tilbake brunosten med jern i! Gutta får heller kjøpe seg sin egen.

Ny vurdering kan åpne for mer beriking av norsk mat

Av Kirsti

Alle som i Norge skal selge med ekstra vitaminer eller mineraler må søke Mattilsynet om lov. Hvorvidt tilsynet setter tommelen opp avhenger av om de vurderer berikingen til å utgjøre en risiko for folkehelsen eller ei. For de aller fleste vitaminer og mineraler gis det ikke rom for å tilsette store nok mengder til at det er lov å fortelle at de er der. Dagens praksis setter dermed en effektiv stopper for nesten enhver tilsetning av næringsstoffer, også den som faktisk kunne være nyttig.  Nå har Mattilsynet bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om å vurdere  dagens modell for risikovurdering på nytt. Kanskje har den vært for streng.

Trygt for alle

For de fleste vitaminer og mineraler har vi såkalte UL-verdier (UL står for Upper Level) som uttrykker hvor stor mengde vi trygt kan få i oss uten at det gir risiko for negative effekter på helsen. Når vi trekker den mengden folk flest får i seg gjennom mat og kosttilskudd fra UL-verdien står man igjen med en liten mengde som kan “deles ut” til berikning.  Beregningen gjøres for ulike aldersgrupper, og det er den mest sårbare gruppen, oftest barn mellom et og tre år, som blir avgjørende for hvor mye berikning det skal gis rom for til hele befolkningen. Etter å ha trukket fra litt her og der for å ta høyde for ulike sikkerhetsfaktorer, sitter man igjen med en mengde vitamin eller mineral som anses trygt å tilsette i mat uten risiko for at noen som helst får for mye.

Kan ikke tilsette det folk trenger

Hvilke mengder av de ulike vitaminene og mineralene det per i dag gis rom for å tilsette finner du på Mattilsynets hjemmesider. Flere vitaminer og mineraler er det ikke lov å berike med i det hele tatt, som jern og vitamin K. For andre stoffer kan man bare tilsette en ørliten mengde, som oftest så ubetydelig at det ikke er lov til å fortelle at det er der. Som hovedregel må innholdet per 100 gram eller per porsjon utgjøre minst 15 % av en gitt referanseverdi for at produsenten skal kunne fortelle at en matvare inneholder det aktuelle næringsstoffet (referanseverdiene står oppført i vedlegg 1 til Næringsdeklarasjonsforskriften).

Selv om nordmenn flest får i seg nok næringsstoffer gjennom kosten, er inntaket av vitamin D og folat lavere enn anbefalt. I tillegg kan det skorte på enkelte næringsstoffer i grupper av befolkningen, som kalsium hos ungdom og enkelte kvinner. For lavt inntak av jern er en utfordring spesielt for barn og for kvinner i fruktbar alder. Med dagens strenge praksis kan ikke beriket matvarer bidra til at disse gruppene får dekket behovet for nettopp det de trenger. Verken folat, kalsium eller jern kan tilsettes i mengder som monner.

Selv om vi har nok av mat i Norge, får mange unge kvinner for lite kalsium, jern, vitamin D og folsyre. Og hva med jod og vitamin K?

Nye tall og beregningsgrunnlag

Når VKM nå skal vurdere sin risikomodell for tilsetning av vitaminer og mineraler på nytt er det med bakgrunn i tall fra nye kostundersøkelser, blant annet Norkost 3,  som gir et mer oppdatert bilde på hva nordmenn får i seg gjennom mat, drikke og kosttilskudd. I tillegg kommer man trolig til å nedjustere (sannsynligvis betraktelig) antagelsen om hvor stor andel av maten vi spiser som vil bli beriket. Første gang man gjorde beregningen tok man høyde for at 25 % av alle kaloriene nordmenn inntok skulle kunne stamme fra mat som var beriket. I praksis viser det seg at tilsetning av vitaminer og mineraler til mat ikke er fullt så populært som man “fryktet”.

La oss håpe av en ny gjennomgang av risikoen kan legge bedre til rette for at man kan utvikle matvarer med mer næringsstoffer folk faktisk trenger!

Nordmenn spiser rekordlite sukker

Av Kirsti

Mindre sukker enn noensinne

Kunnskapen om hva nordmenn spiser får vi fra landsomfattende kostundersøkelser. Splitter nye tall fra fra Norkost 3, gjennomført av av Universitetet i Oslo i samarbeid med Mattilsynet og Helsedirektoratet, viser at inntaket av tilsatt sukker i snitt utgjør litt i overkant av 7 % av kaloriene vi får i oss. Dette er godt innenfor anbefalingen på maksimalt 10 %, og langt lavere enn hva som er rapportert i tidligere undersøkelser.  Med tilsatt sukker menes renfremstilt sukker som glukose, fruktose, sukrose, glykosesirup og andre hydrolyserte stivelsesprodukter, samt honning. Tilsatt sukker er med andre ord alt det som tilsettes (med unntak av kunstige søtstoffer) for å gjøre maten søtere, enten det er matprodusenten som sukrer syltetøyet eller vi selv søter teen med honning hjemme på kjøkkenet. For en voksen person med et kaloribehov på 2200 kcal utgjør de 7 %  vi får i oss per dag i underkant av 40 gram sukker, – eller 20 sukkerbiter om du vil. 

Fortsatt mest sukker fra saft og brus

Om det er lavkarbotrenden som har gjort oss mer oppmerksomme på sukkeret, eller om vi rett og slett bare har blitt flinkere til å høre på rådene fra helsemyndighetene skal være usagt. Sikkert er det i alle fall at en kraftig nedgang i inntaket av sukkerholdig saft og brus det siste tiåret forklarer mye av nedgangen.  Fortsatt er det likevel leskedrikkene som, i følge Norkost 3 bidrar med mest tilsatt sukker i kostholdet til norske menn og kvinner.

Mindre fiber og mer mettet fett enn anbefalt

Mindre gledelig er det at vi spiser for lite grove kornprodukter, frukt og grønnsaker. Fiberinntaket er dermed betydelig lavere enn det i følge ekspertisen burde være. Mettet fett utgjør 13 % av energien i kostholdet, altså en god del høyere enn de 10 % som er anbefalt maksimumsgrense.   Magre meieriprodukter på bekostning av helfete er ett av rådene fungerende helsedirektør Bjørn Guldvog, i følge pressemeldingen som ble sendt ut i forbindelse med lanseringen av Norkost 3 resultatene, mener kan bidra i en bedre retning.

 

Grove kornprodukter og grønnsaker kan bøte på det meste som er galt

Om vi får i oss nok av de ulike næringsstoffene er det kanskje de færreste som bekymrer seg for. Det er det heller ingen grunn til i følge undersøkelsen, som viser at nordmenn flest får i seg de næringsstoffene kroppen trenger uten hjelp av kosttilskudd. Unntaket er vitamin D og folat som verken norske menn eller kvinner får nok av gjennom maten. Fet fisk og tran eller tilskudd av D-vitamin hjelper godt, og er særlig viktig når sola glimrer med sitt fravær. For å øke inntaket av folat er oppskriften som for fiber; spis mer grønnsaker, frukt og grove kornprodukter.

Mer om helsemyndighetenes råd om hva vi skal spise for å holde oss friske og raske finner du på helseportalen.no

Hvorfor tilsette vitamin D i mat

Av Gyrd

Du har kanskje lurt på hvorfor norske produsenter tilsetter vitamin D til enkelte typer melk, smør og margariner. Og hvorfor myndighetene ønsker akkurat denne tilsettingen, mens de ikke tillater annen type berikning (tilsetting av vitaminer og mineraler). Det er rett og slett fordi Ola og Kari Nordman får i seg for lite vitamin D.

Hvor finner vi vitamin D

Gode kilder til vitamin D er fet fisk (laks, ørret og makrell) og tran. Det finnes også små mengder vitamin D i egg. Melk, smør og margarin som er tilsatt vitamin D bidrar også. Den viktigste kilden til vitamin D er imidlertid sola. Når sola skinner på huden vår, dannes vitamin D i kroppen. Om sommeren får vi stort sett dekket behovet for vitamin D gjennom sola. Om vinteren derimot, må vi satse på å få i oss det vi trenger gjennom maten.

Vitamin D viktig for skjellett og tenner

Vitamin D er nødvendig for at kroppen skal kunne bruke kalsium til å bygge og bevare skjellett og tenner. Vi vet imildertid ikke nok om alle funksjonene til vitamin D. Det er for tiden mye forskning på dette. En studie utført ved universitetet i Tromsø viser for eksempel at folk med lite vitamin D har større risiko for å bli deprimerte. Andre studier viser at vitamin D også kan være av betydning for immunforsvaret.

Tilsatt vitamin D i melk og smør

Norske ernæringsmyndigheter ønsker at melk, smør og margarin tilsettes vitamin D. Kostholdsundersøkelser viser nemlig at en del nordmenn får i seg for lite vitamin D. Melk, smør og margarin er matvarer som mange nordmenn spiser. Ved å tilsett vitamin D til disse matvarene er det mange som vil få litt ekstra vitamin D.

Fornuftig å tilsette vitamin D til melk og brød

I Danmark har forskere nylig publisert en studie hvor hensikten var å undersøke om tilsetting av vitamin D i melk og brød har en effekt på vitamin D-nivået hos utvalgte barnefamilier. Undersøkelsen viser at de som fikk ekstra vitamin D gjennom melk og brød hadde en bedre vitamin D-status enn de som hadde fått melk og brød uten tilsatt vitamin D. Dette indikerer at tilsetting av vitamin D til disse matvarene har en betydning for inntaket av vitamin D.

Aktuelt – også for oss nordmenn

Den danske og norske befolkningen kan sammenliknes på mange områder. Både nordmenn og dansker bor langt mot nord hvor sola ikke bidrar til dannelse av vitamin D i huden hele året. Brød og melk er viktige basismatvarer hos både nordmann og dansker. I Norge er det ikke vanlig å tilsette vitamin D til brød, men det kan være grunn til å tro at tilsetting av vitamin D i melk, smør og margarin har samme effekt på vitamin D-statusen hos oss nordmenn som på danskene.

Hvordan få i seg nok vitamin D om vinteren

Som nevnt innledningsvis er det få matvarer som bidrar med store mengder vitamin D. Det kan derfor være en utfordring å få i seg nok vitamin D. Opplysningskontoret for melk har laget noen gode tips til hvordan du kan komme opp i anbefalt inntak gjennom maten. Og gode fiskeoppskrifter finner du på Godfisk!

Egget – fantastisk kilde til det meste

Av Christine

Her om dagen var det en dame som satt mitt imot meg på trikken som begynte å gnafse på et kokt egg – det er ikke noe jeg anbefaler! Når lukten (som vi alle kan være enige i ikke er særlig god!) begynte å spre seg i vognen var det en del som kastet  misfornøyde blikk… En annen gang var det en mann på toget som mistet egget sitt og måtte krabbe rundt i gangen for å prøve å få tak i det, også en litt morsom opplevelse. Akkurat i reisesammenheng er kanskje ikke egget det beste mellommåltidet?…

Før var det mye prat om at egg kunne være ugunstig i forhold til kolesterolinnholdet. Man har nå sett at kolesterolet i maten har lite å si for kolesterolinnholdet i blodet. Mettet fett derimot har mye større betydning for blodkolesterolet. I følge Helsedirektoratets anbefalinger er det kun de med hyperkolesterolemi (svært forhøyede kolesterolnivåer i blodet) som bør begrense eggforbruket med 2 egg pr uke.

Et gjennomsnittsegg veier ca 67 gram og gir 95 kalorier.  Egget har den utrolige egenskapen at den inneholder samtlige vitaminer (og mange mineraler) bortsett fra vitamin C! Særlig eggeplommen er innholdsrik og har både høyere energi- og næringsinnhold enn hviten. Fettet finnes for eksempel bare i plommen og består av både mettet, enumettet og flerumettet fett (mest enumettet). I plommen finner vi også de fettløselige vitaminene. I et eneste egg får vi faktisk i oss hele 2,5 mikrogram vitamin D (anbefalingene per dag for voksne er 7,5) og også en god del jern- 1,5 milligram (anbefalingene ligger mellom 9-15 mg). Hviten derimot består nesten utelukkende av protein og er helt fettfri og “egg white omelettes” har derfor blitt et populært valg blant Hollywood stjerner som lever på strenge dietter. Personlig synes jeg det beste er plommen og man må jo ikke glemme at det er der mesteparten av sunnheten finnes!

Trenger du inspirasjon til nye eggoppskrifter finnes det et godt utvalg på matprat.no. Nå som det er helg, hva passer bedre enn en deilig omelett til søndagsfrokosten?