Vil ha tilbake jernet i brunosten!

Av Kirsti

Tilsetning av ekstra vitaminer og mineraler til mat kan bidra til sikre inntaket av næringsstoffer folk får for lite av gjennom kosten. Dagens praksis for å tillate berikning sikrer at ingen får for mye, men gir lite rom for å lage matvarer tilsatt de næringsstoffene vi faktisk trenger mer av.

Tillater større mengder

I følge Mattilsynet blir det trolig snart lov å tilsette større mengder av en del vitaminer og mineraler til mat og drikke enn tidligere. De fleste av disse får vi mer enn nok av gjennom vanlig mat og drikke. Samtidig er det ikke tillatt å fremstille matvarer med ekstra jern, et mineral både jeg og mange av mine medsøstre faktisk trenger.

Mangel utgjør også en risiko

Risikomodellen Mattilsynet legger til grunn ved vurdering av berikningssaker tar utgangspunkt i at det alltid er den mest sårbare gruppen i befolkningen som skal legge listen for hva det skal være lov å tilsette. Som regel er dette barn mellom ett og tre år. På den måten er det ingen i befolkningen som utsettes for å få i seg mer enn de bør. Men hva hvis en gruppe i befolkningen mangler noe som en annen gruppe står i fare for å få for mye av? Er det riktig at et tilstrekkelig eller for høyt inntak hos små barn skal være til hinder for å lage skreddersydde produkter til kvinner som trenger både jod og jern?

De fleste får nok, men ikke alle

I Norge  har de fleste et tilfredsstillende kosthold som i gjennomsnitt bidrar med det vi trenger av næringsstoffer, selv uten bruk av kosttilskudd. Unntaket er vitamin D og folat som verken norske menn eller kvinner får nok av gjennom maten.

Selv om det gjennomsnittlige inntaket er bra er det flere grupper i befolkningen som får for lite av enkelte næringsstoffer. Mange kvinner har et lavere inntak av kalsium enn anbefalt. For de som sjelden spiser saltvannsfisk og i liten grad bruker meieriprodukter er det en utfordring å få så mye jod som kroppen trenger. Noen, flest menn, har en “overevne” til å ta opp jern og bør helst unngå jernrike produkter. Samtidig har de fleste kvinner og endel barn for lavt inntak av det samme mineralet. Det noen bør unngå er det altså mange som gjerne skulle hatt mer av.

Jeg ønsker meg ikke flere typer vann som er tilsatt vitaminer jeg får mer enn nok av fra før av. Jeg vil ha tilbake brunosten med jern i! Gutta får heller kjøpe seg sin egen.

Ny vurdering kan åpne for mer beriking av norsk mat

Av Kirsti

Alle som i Norge skal selge med ekstra vitaminer eller mineraler må søke Mattilsynet om lov. Hvorvidt tilsynet setter tommelen opp avhenger av om de vurderer berikingen til å utgjøre en risiko for folkehelsen eller ei. For de aller fleste vitaminer og mineraler gis det ikke rom for å tilsette store nok mengder til at det er lov å fortelle at de er der. Dagens praksis setter dermed en effektiv stopper for nesten enhver tilsetning av næringsstoffer, også den som faktisk kunne være nyttig.  Nå har Mattilsynet bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om å vurdere  dagens modell for risikovurdering på nytt. Kanskje har den vært for streng.

Trygt for alle

For de fleste vitaminer og mineraler har vi såkalte UL-verdier (UL står for Upper Level) som uttrykker hvor stor mengde vi trygt kan få i oss uten at det gir risiko for negative effekter på helsen. Når vi trekker den mengden folk flest får i seg gjennom mat og kosttilskudd fra UL-verdien står man igjen med en liten mengde som kan “deles ut” til berikning.  Beregningen gjøres for ulike aldersgrupper, og det er den mest sårbare gruppen, oftest barn mellom et og tre år, som blir avgjørende for hvor mye berikning det skal gis rom for til hele befolkningen. Etter å ha trukket fra litt her og der for å ta høyde for ulike sikkerhetsfaktorer, sitter man igjen med en mengde vitamin eller mineral som anses trygt å tilsette i mat uten risiko for at noen som helst får for mye.

Kan ikke tilsette det folk trenger

Hvilke mengder av de ulike vitaminene og mineralene det per i dag gis rom for å tilsette finner du på Mattilsynets hjemmesider. Flere vitaminer og mineraler er det ikke lov å berike med i det hele tatt, som jern og vitamin K. For andre stoffer kan man bare tilsette en ørliten mengde, som oftest så ubetydelig at det ikke er lov til å fortelle at det er der. Som hovedregel må innholdet per 100 gram eller per porsjon utgjøre minst 15 % av en gitt referanseverdi for at produsenten skal kunne fortelle at en matvare inneholder det aktuelle næringsstoffet (referanseverdiene står oppført i vedlegg 1 til Næringsdeklarasjonsforskriften).

Selv om nordmenn flest får i seg nok næringsstoffer gjennom kosten, er inntaket av vitamin D og folat lavere enn anbefalt. I tillegg kan det skorte på enkelte næringsstoffer i grupper av befolkningen, som kalsium hos ungdom og enkelte kvinner. For lavt inntak av jern er en utfordring spesielt for barn og for kvinner i fruktbar alder. Med dagens strenge praksis kan ikke beriket matvarer bidra til at disse gruppene får dekket behovet for nettopp det de trenger. Verken folat, kalsium eller jern kan tilsettes i mengder som monner.

Selv om vi har nok av mat i Norge, får mange unge kvinner for lite kalsium, jern, vitamin D og folsyre. Og hva med jod og vitamin K?

Nye tall og beregningsgrunnlag

Når VKM nå skal vurdere sin risikomodell for tilsetning av vitaminer og mineraler på nytt er det med bakgrunn i tall fra nye kostundersøkelser, blant annet Norkost 3,  som gir et mer oppdatert bilde på hva nordmenn får i seg gjennom mat, drikke og kosttilskudd. I tillegg kommer man trolig til å nedjustere (sannsynligvis betraktelig) antagelsen om hvor stor andel av maten vi spiser som vil bli beriket. Første gang man gjorde beregningen tok man høyde for at 25 % av alle kaloriene nordmenn inntok skulle kunne stamme fra mat som var beriket. I praksis viser det seg at tilsetning av vitaminer og mineraler til mat ikke er fullt så populært som man “fryktet”.

La oss håpe av en ny gjennomgang av risikoen kan legge bedre til rette for at man kan utvikle matvarer med mer næringsstoffer folk faktisk trenger!

Sesongens snadder er her!

Av Christine

Tidligkål, sommerkål, nykål – ja kjært barn har mange navn. Har kål tidligere fått deg til å rynke på nesa, er målet mitt å forandre på dette. Lik nypoteten og den norske jordbærsesongen er denne grønnsaken virkelig verdt å vente på.  Men ikke vent for lenge, for den forsvinner tydeligvis fra hyllene allerede en gang i juli.

Sommerkålen skiller seg litt fra den vanlige hvitkålen i utseende, men ernæringsmessig er den temmelig lik med lavt kaloriinnhold. I tillegg har den en god del vitamin C og kalium, om man spiser 100 gram dekker man nesten dagsbehovet for begge. Det finnes utallige måter å bruke kålen, her er et par forslag som tar få minutter:

Dampkokt eller i Coleslaw

Det aller enkleste er dampkokt kål. Skjær kålen i store skiver og gi den et raskt oppkok i saltet vann. Etter du har helt av vannet er det bare å tilføre litt god olivenolje eller litt smør om du foretrekker det, samt salt og pepper.  Kan serveres sammen med hva som helst egentlig. Et annet forslag er å lage hjemmelaget coleslaw.

Coleslaw er en type kålsalat som er kjempegod som tilbehør til både fisk og kjøtt, men passer også bra som fyll i en bakt potet eller som pålegg sammen med for eksempel skinke. Det finnes mange ulike variasjoner, men jeg synes ofte det enkle er best. Prøv det med grillmaten (om vi noensinne får tilbake sommeren).

Dette trenger du til 4 personer:

• ½ hodekål
• 1 gulrot
• 1 eple
• 4 ss (lett) majones
• 1 dl (lett) creme fraiche
• 2 ss dijon sennep
• salt, pepper

Skjær kålen i fine strimler og riv eplet og gulroten på rivjern. Rør sammen majones, creme fraiche og sennep. Bland det sammen med grønnsakene. Tilsett salt og pepper.

Sesongens fristelser

Jeg synes det er flott at ikke alle frukter og grønnsaker er tilgjengelige året rundt for da har man noe å glede seg til! En annen matvare som også er i sesong er den fantastiske pakistanske mangoen som jeg tidligere har skrevet om. Etter man har prøvd en slik, går man aldri tilbake til de vanlige mangoene man finner i butikken!