Påskeaktiviteter

Av Anne Marie

Påsken er her, og vi gleder oss til å være sammen med familie og venner, og til å kose oss med påskelam, påskefrokost, kakao, kvikk lunsj, appelsiner og påskegg. Ferie betyr ofte litt ekstra kos, og man skal kunne nyte livet litt når det er ferie. Det som er viktig å tenke over er at dersom man spiser litt ekstra hver dag, som feks litt sjokolade, kake, kjeks, drikker kakao, øl eller vin, så blir det noen ekstra kalorier her og noen ekstra kalorier der. For at buksa skal passe tirsdag over påske er det derfor viktig å tenke på at man bør være i litt ekstra aktivitet. En god huskeregel er at man må yte for nyte.

Påskeaktiviteter

Påsken gir oss mange fridager på rad, og dermed god tid til å drive med aktiviteter. Dette gir rom for å dele tid med andre, ha det gøy sammen, få frisk luft, fregner i ansiktet og ikke minst forbrenne noen kalorier. Det beste er å “gå” seg litt svett og varm, slik at man får brukt litt energi hver dag. Er du ikke en av de som liker å gå milevis på ski innover fjellet, kommer det her noen forslag på andre aktiviteter du kan gjøre:

Pynt et påsketre: For å gi den rette påskestemningen kommer det først et forslag om å pynte et påsketre. Gå deg en tur ut i skog og mark og finn litt store kvister/grener som du spikker av og tar med hjem. Putt kvistene/grenene i en stor vase med vann og pynt med hjemmelaget eller kjøpt påskepynt. Her setter bare fantasien grenser!

Påskegg jakt: Lag påskeegg og gjem de godt bort for venner eller familie. Her kan man virkelig gi de andre en utfordring. Lag gjerne et kart som viser flere mulige veier, eller rebus, slik at de må prøve seg litt fram, og at man må “kjempe” litt for å finne sitt påskegg. Da smaker godteriet også mye bedre etterpå.

Skirenn: Lag en løype rundt hytta eller på en åpen plass like ved der du bor. Få gjerne til en kupert løype om du har mulighet og lag gjerne en egen sløyfe for de voksne så de får en litt større utfordring enn barna. Et lite tips kan være å ha målgang på toppen av en bratt bakke. Da blir man ivrig og gir litt ekstra i bakken for å være førstemann opp. Deltakerpermier er også en viktig del av løpet og kan gi ekstra motivasjon til de som ikke er så glade i å gå på ski.

Akedag: Hva er vel mer morsomt enn å finne en lang bakke hvor man kan ake ned i full fart? Det bringer fram barnet selv i den mest hardbarka voksne personen. Ta med dere ulike typer akebrett, og finn en fin løype dere kan ake ned. Her er det lett å bli ivrig på å ake ned bakken igjen og igjen, og det er derfor lov til å løpe alt du kan opp igjen for å kunne ta en ny tur ned så raskt som mulig.

Spillekveld: Selv om mørket er kommet og solen er borte, kan man fortsette å være aktiv inne. Twister er et morsomt spill for hele familien hvor man får utfordret seg både i balanse, styrke og smidighet.

Sykkeltur: Feires påsken hjemme eller i byen, kan man ta frem sykkelen, gi den en grundig vask, sjekke bremser, gir og sykkelkjede og legge ut på en lang og god sykkeltur i vårsolen. Jo lengre, jo bedre, og husk at for at man skal kunne trille ned bakker, må man tråkke på i oppoverbakkene. Husk å ta med deg hansker da det kan bli kaldt på fingerne.

Bypåske tur: Dersom du ferierer i byen, kan du ta deg en tur i skog og mark for en gåtur, eller gå rundt i byens gater og ende opp på en cafè for et lunsjmåltid.

Hva er dine aktivitetsplaner for påsken?

God påske og nyt fridagene!

Hvordan holder du best vekten?

Av Anne Katrine

Dette er ikke et innlegg om hvilken diett som er mest effektiv for slanking. Jeg kommer heller ikke med en “kvikk fiks”, men jeg har lyst til å dreie slanking og vektkontroll vekk fra type diett og mer til alt det som skjer rundt mat og måltider.

Effekten av hva vi gjør eller hva vi ikke gjør kan være like viktig som hvilke matvarer vi spiser for å slanke oss eller for å holde vekten. Da tenker jeg ikke bare på fysisk aktivitet, men også på hvilken bevissthet vi har rundt mat og måltider.

Inspirasjonen har jeg hentet fra en artikkel referert i bladet Health&Fitness i USA hvor de har skrevet om hemmeligheten bak vellykket vektnedgang. Her fortelles det at kvinnene i studien brukte metoder for å redusere porsjonsstørrelsen og telle kalorier, men hvilken type diett de fulgte betydde lite for resultatet. De som lyktes best, skrev nøyaktig matdagbok (food journal), spiste sjelden ute, og hoppet ikke over måltider. Totalt 123 kvinner mellom 50 og 75 år ble fulgt over ett år og var delt i to grupper. En gruppe hadde fokus på kosthold, mens den andre også hadde fokus på fysisk aktivitet. Det viste deg at de som lyktes best, helt uavhengig av hvilken gruppe de tilhørte, var de kvinnene som var flinke til å lage mat selv, å notere nøye ned hva de spiste, hvordan det var tilberedt og hvilket tilbehør de hadde laget. Det som altså så ut til å fungere best, er gode metoder som hjelper deg til å redusere porsjonsstørrelsen og å holde kalorikontroll.

Jeg tror at dette kan inspirere oss alle, også vi som ønsker å holde vekten. Jeg tror på noen enkle leveregler:

1. Lag mest mulig mat selv

Lær deg å lage mat, eller lær bort å lage mat til andre. Kjøp inn mest mulig rene råvarer, så vet du hva du lager og hva du spiser.

2. Hold et noenlunde energiregnskap

Kalorier inn = kalorier brukt gir som kjent balanse. Det er altfor komplisert og tidkrevende for de fleste å skrive ned alt de spiser, men prøv det gjerne i noen dager slik at du blir bevisst på kaloriinnholdet i maten og drikken du vanligvis får i deg. Mange får seg noen aha-opplevelser. Bruk gjerne Mat på data eller Matvaretabellen  på Matportalen.no

3. Ha klare små sunne fristelser

Du blir helt sikkert fysen på ting eller er skrubbsulten når du kommer hjem fra skole/jobb. Kjøp inn og del opp frukt og grønnsaker. Kålrot og gulrot i staver og sukkererter kan for eksempel ligge klart i en skål med vann i kjøleskapet:)

4. Spis faste måltider og ikke hopp over måltider

Spis gjerne ofte og små måltider fremfor få og store. Bruk gjerne små tallerker, så virker porsjonen stor nok.

5. Husk hverdagsaktiviteten

Prøv å få inn mer aktivitet helt gratis i hverdagen. Gå eller sykle til butikken, gå trappen på jobb/skole, gjør hagearbeid, gå en kveldstur, plukk brunsnegler osv.

Hvis du har muligheten, bruk sykkel fremfor bil. 

Et morsomt bilde jeg fant på flickr: bilen dreper og gjør oss fete

hentet fra Flickr

 Hvilke gode råd eller leveregler har du for å holde vekten?

WHO-ros for norsk markedsføringsforbud

Av Kirsti

Ved å forby markedsføring mot barn og unge av usunn mat og drikke  håper myndighetene å kunne påvirke de unges matvaner i positiv retning. Verdens Helseorganisasjon (WHO) mener slik regulering kan være et effektivt tiltak  i forebygging av livstilssykdom, og berømmer Norge for å gå foran som et godt eksempel. 

Barn og unge blir stadig tyngre, og sammenhengen med usunt kosthold og mindre fysisk aktivitet er klar. Parallellt med vekten øker sjansen for å utvikle plager og følgesykdommer senere i livet. – Vi ønsker å beskytte barn og unges helse bedre, sier helse- og omsorgsminster Anne-Grete Strøm-Erichsen i en omtale av den nye forskriften på departementets hjemmesider.

Ønsker å være en del av løsningen

Det er flott at myndighetene tar tak i utfordringene i barns kosthold. Matindustrien vil og må være en del av løsningen. Kritikken mot de frivillige retningslinjene  som mange av de store aktørene har sluttet opp om tidligere,  er at de har vært for vage og uklare. Regjerningens utkast til forskriften må gjøres tydeligere og mer presis om den skal bli et mer nyttig styringsverktøy.

Usikkerhet i bransjen

Her hjemme kom forslaget til nye regler noe skjevt ut fra hoppkanten, og mange fikk med seg seg at selveste Statsministeren var ute og twitret om saken. For matprodusentene er usikkerheten fortsatt stor om hva forslaget til forskrift egentlig innebærer.  

Alt som kan apellere til barn

Det er markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat som forbys i forskriften. “Markedsføring” er i forskriftsforslaget definert som ”Enhver handling foretatt i næringsvirksomhet for å fremme omsetning av næringsmidler overfor forbrukere“. Hvorvidt markedsføringen anses å være rettet mot barn og unge skal vurderes ut fra  «om markedsføringen eller de markedsførte næringsmidlene har en presentasjonsform, innhold eller utforming som kan appellere til barn og unge, for eksempel på grunn av språk, farger, effekter eller billedbruk» (forskriftsutkastets paragraf 5, bokstav a).

Fortsatt liv laga for Kaptein Sabeltann?

Det er ikke bare kuene på sjokomelka og isen med Kaptein Sabeltann som går dårlige tider i møte dersom paragrafen som er gjengitt over skal tolkes etter ordlyden. For hva er vel bamsemums, seigmenn og spennende små-is i morsom innpakning om ikke nettopp en presentasjonsform eller utforming som kan apellere til barn og unge?  Mange representanter fra matindustrien pustet derfor lettet ut da helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen presiserte at emballasje og innpakning i seg selv ikke vil bli berørt. Skal vi tro ministeren er det altså lov til å selge Kaptein Sabeltann-isen, men ikke å reklamere for den på en måte som kan apellere til barn og unge.

Trenger klare retningslinjer

Det er behov for mange avklaringer og presiseringer for at den nye forskriften skal bli et nyttig og brukbart verktøy i kampen mot overvekt og livsstilssykdommer. Vi ser frem til å komme med innspill og til å være med i utformingen av nye retningslinjer for en samlet norsk matindustri. Høringsfristen er satt til til 7. september, så her er det bare å brette opp ermene!

Lenke til høringsdokumentene finner du på Helse- og omsorgsdepartementets hjemmesider.

“Supermat” – trenden er her

Av Gyrd

Stadig oftere blir visse typer matvarer omtalt som såkalt «super foods» eller «supermat». Begrepet antyder at disse produktene er bra å spise og bedre enn andre matvarer. Men hva er det egentlig med disse produktene som er så bra, og hva skal til for at en matvare skal kunne smykke seg med betegnelsen «supermat»?

Mat som ofte omtales som «supermat»

Matvarer som ofte omtales som «supermat» er;

• Eple, appelsin, kiwi
• Blåbær, valnøtter, grønn te, kanel, gurkemeie
• Bønner, brokkoli, hvitløk, løk, avokado, spinat, tomater, svisker, granateple, kål, bete
• Mager yoghurt
• Soya, havre (oats)
• Vill-laks, sardiner, ekstra virgine olje
• Mørk sjokolade, honning

Produkter som kan defineres som supermat kommer ofte fra planteriket. En del mener at varene bør være økologisk eller viltvoksende. I tillegg bør den ikke være for prosessert, slik at alle næringsstoffene bevares. Det siste kjenner vi igjen fra raw food-trenden.

Kriterier for «supermat»

Det er litt ulikt hva folk definerer som supermat, men i henhold til SuperFoods Partners - bevegelsen i USA må tre kriterier være oppfylt for at en matvare skal kunne betegnes som «supermat»;

• Produktet må være lett tilgjengelig i butikker og supermarkeder
• Produktet må være spesielt rikt på næringsstoffer som er kjent for å forlenge livene våre (virke forebyggende på livsstilssykdommer)
• Sammenhengen mellom disse næringsstoffene og forebygging av sykdom må være vitenskapelig dokumentert

Mange definerer også produkter som goijbær, chlorella, hampfrø og hvetegress inn i begrepet «supermat». Matvarer som ikke er så lett å få tak i vanlige butikker og supermarkeder, og som vel heller ikke er grundig vitenskapelig dokument.

Sara Chacko og Trine Berge, som har skrevet boken «Supermat», er to kjente pådrivere av supermattrenden i Norge. De mener at det ikke er nok næring i vanlige råvarer, og at det derfor er nødvendig å tilføre kroppen “supermat”, i tillegg til hverdagskostholdet, for at kroppen skal fungere optimalt. De har laget sin egen blogg – om du er interessert i å lese mer om temaet. Her finner du også oppskrifter på “supermat”.

Supermat til slanking

Mange av produktene som er definert som såkalt «supermat» inneholder få kalorier. I enkelte sammenhenger ser vi derfor at «supermat» koples til vektnedgang, selv om det påpekes av grunnleggeren av SuperFoods Partners at «supermat» ikke er en form for diett. Tanken er å inkludere disse matvarene som en del av kostholdet.

Fint som en del av et ellers variert kosthold

Det er ingen ting i veien med de fleste av produktene som er definert som såkalt «supermat». Det er heller ingen ting i veien for å anbefale et betydelig inntak av produktene som er ramset opp i listen ovenfor (kanskje med unntak av valnøtter, mørk sjokolade og honning). Men jeg må innrømme at jeg tror mer på den moderate formen for «supermat» – altså at det skal være «vanlige» matvarer som man har lett tilgjengelig i butikker og supermarkeder og hvor det finnes god vitenskapelig dokumentasjon for at de bidrar positivt til en god helse. Det skal ikke være nødvendig å måtte handle spesialprodukter i spesialbutikker og måtte betale i dyre dommer for dette.

Jeg er også enig i presiseringen som gjøres av grunnleggeren av SuperFoods Partners – det er viktig at disse produktene inkluderes i et ellers variert og sunt kosthold og at man ikke bare spiser produktene som en diett eller en slankekur. Da vil man lett kunne få et ensidig kosthold og gå glipp av andre viktige næringsstoffer.

Ellers synes jeg det er verdt å legge merke til at de alle fleste av disse matvarene (de som oppfyller de tre ovenfor nevnte kriteriene) anbefales av helsemyndighetene som en del av et sunt og variert kosthold.

Lov mot overvekt – noe for Norge?

Av Gyrd

I Japan har du ikke lov å bli overvektig. Skulle du være så uheldig å bli det likevel, følger tvungen rådgivning. Noe å gjennomføre her i Norge? Jeg tviler vel på om det vil falle i god jord.

Lov mot overvekt

Det var 2008 at Japan innførte en egen lov mot overvekt. Formålet med loven er å få ned antallet overvektige med 25 % i løpet av sju år. Arbeidsplassen har ansvaret for å følge opp loven, og for å gjennomføre slanking av ansatte som er for tykke.

Hva spiser de i Japan?

Japan er ett av de landene som ikke har et stort overvektsproblem. Mange kan misunne dem det, og det kan være verdt å ta en titt på hva japanerne spiser som ikke vi spiser. Undersøkelse viser at 60 % av maten japanerne spiser er fisk! Det bør vi merke oss, selv om det sikkert ikke er den eneste grunnen til at situasjonen er annerledes i Japan enn i store deler av den vestlige verden. 

Japan blir også mer og mer eksponert for usunn mat, så det skal bli spennende å følge med på utviklingen fremover.

Liten hensikt med lovregulering

Jeg har liten tro på en lignende lov mot overvekt i Norge. Jeg tror ikke vi har et samfunn som vil tillate det – å regulere hvordan vi skal leve med en lov. Det blir dessuten en håpløs oppgave å overvåke en slik lov – hva skal man gjøre dersom folk ikke følger loven? Sette dem i fengsel? Påtvinge dem en slankeoperasjon? Og enda verre – hva skal man gjør hvis folk følger rådene de får og gjør så godt de kan, men likevel ikke klarer det?

Lov mot store porsjonstørrelser

I den grad vi skal ha noen lover relatert til kosthold i Norge, er jeg mer for en lov mot store porsjonsstørrelser. Store porsjonsstørrelser – både i dagligvare og i restaurantbransjen – er ikke med på å bidra til at folk spiser mindre.

Når det er sagt, tror jeg egentlig lite på lovregulering når det gjelder hva vi velger å spise. For at folk skal velge de sunnere alternativene, tror jeg vi på en aller annen måte må endre folks vaner og legge forholdene til rette samfunnsmessig på en helt annen måte enn det vi gjør i dag. Er det flere som støtter det synspunktet, eller er dere for mer lovregulering?

Pils etter trening? Best å la være.

Av Christine

Etter en lang sykkeløkt kan nettopp tanken på et bedre måltid og en kald pils få deg til å nå mållinjen, men vil du ha gode treningsresultater er alkohol etter trening ikke det lureste valget.

Olympiatoppen har skrevet om hva slags mat og drikke man bør innta etter trening for å oppnå best resultater. Alkohol påvirker mange prosesser i kroppen som kan virke negativt på restitusjonsprosessen. Her er noen grunner til hvorfor rødvinsflasken eller ølen kanskje heller bør stå uåpnet til dagen derpå:

Alkohol hemmer fettforbrenningen

Mange trener for å oppnå vektreduksjon eller for å holde en stabil vekt. Når man inntar alkohol jobber kroppen på spreng for å få kvittet seg med skadestoffene i alkoholen og velger derfor å forbrenne alkoholen fremfor karbohydrater og fett. Med andre ord blir effekten av treningen ikke like god. Man bør også være klar over at alkohol inneholder en god del kalorier (7kcal/gram) så dersom målet med treningen er å gå ned i vekt bør du velge alkoholfritt og helst bare drikke vann.

Øker risikoen for dehydrering

Å få i seg nok væske etter en hard treningsøkt kan være vanskelig i seg selv. Alkohol, som også er vanndrivende, hjelper derfor ikke noe særlig i restitusjonsprosessen, og kan gjøre deg dehydrert. Dehydrering påvirker mange prosesser i kroppen og kan blant annet være årsaken til hodepine og til at man skiller ut mindre avfallsstoffer. Dehydrering på sitt verste kan føre til langt mer alvorlige komplikasjoner. Husk derfor å fylle på med mye væske etter trening, og ikke i form av øl.

Påvirker muskelmassen

Helsedirektoratet skriver også at produksjonen av det mannlige hormonet testosteron kan bli negativt påvirket og synke. Testosteron er kjent som nødvendig for å kunne bygge muskler og med en nedsatt produksjon vil altså det bli mer vanskelig å bygge og opprettholde muskelmassen.

Håper at denne informasjonen bidrar til at dere kan få mer ut av treningen og oppnå ønskede resultater fortere. Jeg vet at det i hvert fall har gitt meg en liten tankevekker….

Du kan lese mer om alkoholens effekt på kroppen her (utgitt av Helsedirektoratet).

Endelig Naturell Go´Morgen

Av Anne Katrine

Endelig Naturell! Jeg snakker om en Go´Morgen yoghurt. Det er en god nyhet som fortjener omtale på sunnhetsbloggen. Ja, jeg synes den smaker herlig!  Yoghurten er mild og fyldig, og den har kun 2 prosent tilsatt sukker og er ikke kunstig søtet!

Kun 2 prosent tilsatt sukker

Mange synes yoghurt  inneholder for mye tilsatt sukker. Derfor er det hyggelig at det nå finnes en variant med kun 2 prosent tilsatt sukker. Den inneholder med andre ord vesentlig mindre tilsatt sukker enn alle de andre variantene. Yoghurten er ikke tilsatt sukker, så sukkeret finner du i nøttecruslien.  Jeg har satt opp en tabell hvor du kan sammenligne den med to andre  Go´Morgen-yoghurter.

Du har valget

Mange liker ikke smaken på de variantene som har lite tilsatt sukker, noe vi ser på et lavere salg av de lettere produktene. En årsak kan være at yoghurten både har lite fett og lite tilsatt sukker. Go´Morgen Naturell har et fettinnhold på nivå med H-melk, noe som bidrar til en rund smak på yoghurten.  Inkludert nøttecruslien har Go´Morgen Naturell 6 gram fett per 100 gram,  mot 3,4 g i skogsbærvarianten. Fettet som er tilsatt i muslien er rapsolje

Ett beger inneholder totalt 195 gram, så hvis du spiser en Go´Morgen Naturell som et mellommåltid, får du i deg ca 250 kcal.

Tabellen viser innhold av energi og næringstoffer i 100 gram ferdig blandet yoghurt/musli/nøtter

Per 100 gram	Go` Morgen skogsbær	Go` Morgen vanilje m/nøtter	Go` Morgen Naturell  m/ nøttecrusli
Energi  - Kcal	139	160	127
Protein    g/100 g	4,4	5,7	6
Karbohydrater g/100 g	21	12	12
Tilsatt sukker   %	9	8	2
Fett    g/100g	3,4	9,7	6
Allergener	Gluten, spor av nøtter	Nøtter, spor av gluten	Nøtter, gluten

Helsedirektøren om lavkarbo

Av Gyrd

I høst etterlyste jeg myndighetens stemme i lavkarbo-debatten. I romjula var de der.

Helsedirektøren slakter lavkarbo

I romjulen fikk Helsedirektør, Bjørn Inge Lasen, tre helsider i VGs papirutgave hvor han fikk uttale seg om det siste årets store snakkis innenfor kosthold – nemlig lavkarbo. Han gir uttrykk for at han ikke stiller seg bak de rådene som gis av de som forfekter et lavkarbo-kosthold.

Jeg synes han har et par viktige poenger, men det er fortsatt behov for en nyansering av debatten.

Hva er egentlig lavkarbo

Det finnes ingen definisjon av «lavkarbo». Dette gjør det vanskelig å diskutere lavkarbo – noen snakker om et kosthold basert på masse fett og helt ned mot  20 g karbohydrater per dag (LCHF), andre om et moderat lavkarbokosthold der man begrenser inntaket av karbohydrater (f.eks. til rundt 100-120 g karbohydrat per dag) og fyller på med fisk, masse grønnsaker og rent kjøtt.

Derfor er det viktig å definere hva man snakker om for ikke å komme helt galt ut i argumentasjonen.

Innlegget har skapt reaksjoner

Reaksjonene på uttalelsene til Helsedirektøren har ikke latt vente på seg. Som det fremgår av innleggene føler folk seg tråkket på og ikke forstått. Og som mange påpeker – det er mange former for lavkarbo.

Helsedirektøren har noen gode poenger og myndigheten en del å jobbe med

Slik jeg leser Helsedirektørens uttalelser, legger har et LCHF-kosthold til grunn for sine uttalelser, men det kommer ikke særlig godt frem i artikkelen. Med det i tankene synes jeg imidlertid han har noen viktige poenger og et par ting som er viktig å være klar over. Slik som;

1. Du kan miste vekt på ulike typer kosthold, også med lavkarbo, men det betyr ikke at det er sunt. Du kan gå ned i vekt bare ved å spise usunn mat så lenge inntaket er lavere enn forbruket.

2. Det er mye vitenskapelig dokumentasjon som ligger bak påstanden om at et økt inntak av mettet fett gir en økt risiko for å utvikle hjerte– og karsykdommer.

3. De nye kostholdsrådene er basert på en bred gjennomgang av vitenskapelig litteratur om ernæring og kosthold – også nyere forskning.

4. Helsemyndighetene må tilby folket kunnskap om ernæring.

Mange som sier at de går på lavkarbo, har kuttet ut sukker og hvitt mel, begrenser inntaket av ris og fin pasta, spiser mye grønnsaker og fisk.  Dette vil jeg tro at Helsedirektøren mener er i tråd med de offisielle kostholdsanbefalingene. Som jeg har påpekt i et tidligere innlegg er det faktisk en del myndighetene og lavkarbo-forkjemperne er enige om.

Jeg håper vi kan få en mer nyansert debatt om lavkarbo.  Her har begge sider en jobb å gjøre. Myndighetene har også en annen store oppgave og utfordring, slik jeg ser det. De skal gi råd om og formidle kunnskap om ernæring til hele folket. Det er ikke til å stikke under en stol at de har visse utfordringer med å få folk til å tro på sine generelle råd.

Feit og underernært av å blande dietter

Av Anne Katrine

Jeg synes det ble sagt mye fornuftig på Nrk Puls i går. Du kan se innslagene på nrk.no . Mye av innholdet i programmet er også oppsummert i flere artikler på nrk.no. Blant annet i artikkelen: Diettforvirring kan gjøre deg feit og underernært. Både Puls og andre medier har de siste dagene presentert relativt balansert informasjon om ulike dietter og ikke minst advart om hva som kan skje hvis du blander ulike dietter, og da særlig ekstrem lavkarbo/høyfett blandet med høykarbo. Her er diettene du må holde deg unna, hvor blant annet babymat-, luft-, bendelorm- og sitronvannkuren frarådes som metode for slanking.

Fedon advarer mot lavkarbo-fella

Fedon Lindberg er intervjuet i Dagbladet i dag. Han mener at ekstrem lavkarbo-diett ikke er for folk flest, og advarer mot kortsiktige løsninger. Han er bekymret over at noen på ekstrem lavkarbodiett ender med å fråtse i bacon og pølser, og tror at det er sunt fordi det er lavkarbo. Ekstreme løsninger lar seg vanskelig gjennomføre i lengden, mener Fedon.  Å vise sunn fornuft og måtehold og ikke være ekstrem verken den ene eller andre veien er hans råd.  Middelhavskostholdet er hans anbefaling.

Myndighetene har kommet på banen

Det er bra at myndighetene nå formidler hva de tenker om lavkarbo-trenden. På Matportalen oppsummerer Helsedirektoratet hva de mener gjennom spørsmål og svar om lavkarbo-dietter.  I tillegg skriver divisjonsdirektør Knut Inge Klepp i en kronikk i VG i dag blant annet: Noen lavkarbodietter er ikke forenlig med en helsefremmende livsstil og at den beste løsningen for varig vekttap er å unngå dietter. Han minner om at vekttap krever en varig livsstilsendring og tålmodighet. Han innfører begrepet LANGkarbo, og sier at det er de langsomme karbohydratene vi bør spise mer av.

Fortsatt forvirret

Det er helt klart at mange fortsatt er forvirret over hva som er den beste metoden for en sunn vektnedgang. Jeg tror vel uansett at det ikke finnes en løsning som passer for alle. Hver og en må finne ut hva det er mulig å leve med og trives med på sikt.

Sunn fornuft og “alt med måte” er iallefall viktige  ingredienser tror jeg!

Smalere midje med meieriprodukter?

Av Anne Sofie

En svensk studie har nylig rapportert at menn som brukte lite fete meieriprodukter som helmelk,smør og fløte hadde mer magefett enn de som spiste mye slike produkter. Studien er gjort på 1782 svenske menn i alderen 40-60 år, bosatt utenfor byene. Det som er spesielt med denne studien, er at det er melkefettet som ser ut til å ha en gunstig virkning. De som ikke hadde smør på brødet, drakk mager melk og sjelden eller aldri brukte fløte og krem (det vil si de som fulgte de norske kostrådene) hadde mest fett på magen.

Magre eller fete?

Det er tidligere vist at meieriprodukter har en slankende effekt, men da er det kalsium og ikke fettet i meieriproduktene som har hatt fokus. Kalsium binder seg til fett i tarmen slik at det ikke blir tatt opp i kroppen. Det fører til at du får et lavere kaloriinntak. Det betyr at magre meieriprodukter virker slankende, og nå er det altså kommet forskningsresultater som antyder at fete meieriprodukter er enda gunstigere enn magre.

Tankevekker for myndighetene?

Man skal selvfølgelig ikke legge for stor vekt på en enkelt studie, og dette er en observasjonsstudie, så den beviser ingenting. Her trengs det mer forskning, men jeg håper myndighetene legger merke til slike resultater. De har nettopp reviderte de norske kostrådene og anbefaler fortsatt kun magre meieriprodukter. Myndighetene ønsker at vi skal spise mer fiskefett på bekostning av melkefett. Fiskefett er noe av det gunstigste vi kan spise, så det forstår jeg, men kanskje vi tåler begge deler – både fiskefett og melkefett.

Disse forskningsresultatene bør også være en tankevekker for de danske myndighetene som nylig har vedtatt skatt på mettet fett og dermed melkefett, for å slanke det danske folk…..