Feige politikere bidrar til mer overvekt

Av Gyrd

Det mases stadig om at politikerne må ta grep for å få bukt med den økende forekomsten av overvekt og fedme her i landet. Så langt har imidlertid de store og revolusjonerende tiltakene uteblitt. Det er sikkert flere grunner til det, men jeg tror en av grunnene er at politikerne ikke tør å ta de upopulære beslutningene i frykt for å ikke bli gjenvalgt. En frykt jeg dessverre tror kan vise seg sann dersom de dobler sukkeravgiften, legger på 40 kr på en liter sukkerholdig brus og innfører pølseavgift.

Saksøkt i USA

Politikerne i staten New York tok for en tid tilbake en modig beslutning om å forby salg av store enheter med brus (over 0,5 l) på restauranter og ved offentlige arrangementer. Et tiltak for å forebygge livsstilssykdommer. Absolutt ingen dum ide, spør du meg. De ble imidlertid saksøkt av American Beverage Association og the National Restaurant Association. I midten av mars ble det meldt at forslaget stoppes av retten. Et tilbakeslag for folkehelsa mener jeg.

Må se etter smartere løsninger

Så la oss ta det som et utgangspunkt at det er uaktuelt å innføre upopulære tiltak som å øke prisen på, eller forby usunne varer. Hva skal vi da gjøre for å forebygge fedme og andre livsstilssykdommer?

Jeg tror mye av løsningen ligger i å satse på barna våre. Få kosthold og helse sterkere inn i svangerskapsomsorgen, i barnehagene og i skolen. Det er barna vi må gi de gode vanene. Vi må gi dem kunnskap om god og sunn mat, i tillegg til å legge til rette for fysisk aktivitet. Jeg tror mange av barnehagene har et godt aktivitetstilbud, men når barna begynner på skolen blir det ofte mer og mer stillesittende arbeid. Jeg vil også ha tilbake fokuset på mat og helse (tidligere kalt heimkunnskap) i skolen – om enn i litt mer moderne drakt og med fokus på matlaging.

Dette er tiltak som jeg ikke tror at politikerne vil få tilsvarende mye “pepper” for som å innføre avgifter på usunne produkter. Men alt koster selvfølgelig penger – penger som må tas fra andre formål.

Helse- og overvektspartiet

En av dem som mener at det gjøres alt for lite fra politikerne side når det gjelder å forebygge overvekt og fedme, er overlege Vegard Nilsen ved Sørlandet sykehus. Han har like godt stiftet sitt eget parti – Helse- og overvektspartiet. Er du av dem som ser de “upopulære” tiltakene velkomne, vil du ved neste valg kanskje ha et alternativ til de mer tradisjonelle partiene.

Selv har ikke Vegard Nielsen stor tro på partiet, og har mest gjort dette for å gi et spark til de sittende partiene! Men tenk så bra det hadde vært om han hadde blitt valgt inn på Stortinget!

Dette er noen av tiltakene han foreslår, og som ble publisert i Fædrelandsvennen tidligere i år:

• Tredobling av sukker- og alkoholavgiften
• Fjerne moms på frukt og grønt
• Gratis frukt og grønt til alle grunnskoleelever
• Ny brusavgift på 20 kr per liter
• Ny pølseavgift på 10 kr per pølse
• Parkeringsavgift på 1000 kr per måned på enhver arbeidsplass (overskuddet blir fordelt som julegratiale til de som har syklet eller gått til jobben de siste åtte månedene)
• Bonus til de som sykler eller går til jobb: Ett minutt kortere arbeidsdag for hver kilometer man sykler til og fra jobb, fem minutt kortere arbeidsdag for hver kilometer man går til og fra jobb.
• Dobling av bensin– og dieselavgifter
• Daglig gymnastikk én time per dag i grunnskolen
• Omvendt bomavgift for syklister og gående
• Sykkelstier langs alle innfartsårer til alle byer i Norge

Jeg er ikke enig i alle tiltakene han forslår, og mener at det er bedre å gi goder til dem som gjør noe positivt enn ris til de som ikke gjør det! Men jeg synes flere av forslagene hans er gode. I tillegg synes jeg at vi trenger en tydelig stemme for folkehelsa på Stortinget. Jeg heier derfor på Vegard Nielsen og oppfordrer ham til å ta partiet sitt seriøst og stille til valg høsten 2013! Hva med deg? Ville du stemt på partiet hans om det ble en realitet?

Hvorfor ikke helmelk som skolemelk?

Av Anne Marie

Skolemelkordningen slik vi kjenner den i dag har eksistert siden 1971. Alle barne- og ungdomsskoler får tilbud om å delta. Det er skolene selv som velger hvilke varianter som skal tilbys og de kan velge mellom lettmelk, økologisk lettmelk, laktoseredusert lettmelk, økologisk lettmelk med smak av bringebær, ekstra lettmelk (vanlig eller smakstilsatt med kakao). I 2007 valgte TINE å fjerne H-melk fra skolemelkordningen, både på grunn av råd fra helsemyndighetene og fordi det på den tiden var liten interesse for å bestille denne varianten.

Tragisk at barn ikke får helmelk

NRK Trøndelag hadde nylig en artikkel om at det var tragisk at barn ikke får helmelk. Bakgrunnen for artikkelen var at Dag Bratlid, professor ved NTNU og overlege ved Barne- og ungdomsklinikken ved St. Olavs Hosptial, mener at melkefett er sunt og at en rekke studier viser at barn som drikker helelk har det bedre. Grunnen til dette er at de legger mindre på seg og spiser mindre usunne ting. Samtidig som han mener at helmelk har gode egenskaper for immunapparatet, noe som forsvinner når fettet fjernes. Fokuset hans er også rettet mot at folk spiser mindre fett og at man ofte ender opp med å erstatte fett med sukker eller andre usunne ting.

Hvorfor drikke skolemelk?

Grunnene til å drikke melk er mange.  Melk inneholder mange viktige næringsstoffer som blant annet protein, kalsium, jod, riboflavin, vitamin B₁₂og andre næringsstoffer som er viktig for barn i vekst. Helsemyndighetene anbefaler regelmessig inntak av magre meieriprodukter. Meieriprodukter bidrar med mer enn 70 % av kalsiumet som nordmenn får i seg, og for de som ikke drikker melk eller spiser ost og yoghurt kan det være en utfordring å få i seg nok. Melk til skolematen er en fin måte å sikre inntaket av kalsium, jod og andre viktige næringsstoffer. Skolemelk kan med fordel inngå som en del av et sunt og balansert kosthold og er et naturlig følge til matpakka for barn og unge!

Lettmelk er ikke det samme som å blande vann og helmelk

I en av kommentarene under artikkelen var det noen som foreslo at man kan lage sin egen ekstra lettmelk/skummet melk. Oppskriften vedkommende kom med var at man kan blande 1 liter helmelk med 4 liter iskaldt vann og vispe godt. Dette er selvfølgelig en måte å gjøre det på, og som personen skrev, en billigere løsning.  Det som er viktig å huske på er at ved å fortynne ut melken med vann for å redusere fettmengden, reduserer man også konsentrasjonen av andre viktige næringsstoffer melken bidrar med som for eksempel kalsium, B-vitaminer, proteiner og jod. Ved å velge denne “hjemmelagde” løsningen framfor å kjøpe ekstra lettmelk vil man også gå glipp av vitamin D berikningen.

 Er H-melk et godt alternativ til barn?

I Kostrådene anbefaler myndighetene at alle barn drikker magre varianter av melk til skolematen (skummet, ekstra lett eller lettmelk). De anbefaler også at inntaket av tilsatt sukker skal begrenses. Haakon Meyer, leder av Nasjonalt råd for ernæring, sier i samme artikkel i NRK Trøndelag at man ved å unngå melkefett som barn kan skape et grunnlag for en god helse. Hva sier så de vitenskapelige studiene? En studie undersøkte om det var en assosiasjon mellom inntak av ulike typer melk ved 2 årsalder og kroppsvekt ved 3 årsalder. De så at et høyere inntak av helmelk ved 2 årsalder var assosiert med en lavere BMI z-score ved 3 årsalder. En doktorgradsavhandling fra Göteborg Universitetet viste at 8-åringer som drakk standardmjölk (3 % fett) hver dag hadde en lavere BMI sammenlignet med jenvaldrende som sjelden drakk melk. Når de undersøkte de som drakk mellanmjölk (1,5 % fett) eller lettmjölk (0,5 % fett) hver dag så man ingen forskjell. Barn som drakk standardmjölk veide gjennomsnittlig 4 kilo mindre enn jevnaldrende barn. Årsaken til dette er foreslått å være at barn som ikke drikker melk har et høyere inntak av brus og saft.

Hva som er den sanne årsak er vanskelig å si. Men en ting er sikkert, det finnes nok ikke en løsning som passer for alle.  Jeg tror at både sunnhet og vektkontroll er avhengig av andre faktorer enn om barn drikker helmelk eller ikke til skolemåltidet, det er et komplekst sammenspill. Men det er jo mulig at foreldrene som insisterer på at barna deres skal drikke helmelk også har et bevisst forhold til barnas kosthold og fysisk aktivitet, og  følger dette tettere opp enn andre foreldre. Uansett, mer forskning trengs på feltet for å kunne se et tydligere bilde av hvordan helmelk påvirker barnas helse, og dersom bildet viser seg å være slik det er skissert her vil det kanskje bli relevant å ta inn igjen helmelk i skolemelksortimentet.

WHO-ros for norsk markedsføringsforbud

Av Kirsti

Ved å forby markedsføring mot barn og unge av usunn mat og drikke  håper myndighetene å kunne påvirke de unges matvaner i positiv retning. Verdens Helseorganisasjon (WHO) mener slik regulering kan være et effektivt tiltak  i forebygging av livstilssykdom, og berømmer Norge for å gå foran som et godt eksempel. 

Barn og unge blir stadig tyngre, og sammenhengen med usunt kosthold og mindre fysisk aktivitet er klar. Parallellt med vekten øker sjansen for å utvikle plager og følgesykdommer senere i livet. – Vi ønsker å beskytte barn og unges helse bedre, sier helse- og omsorgsminster Anne-Grete Strøm-Erichsen i en omtale av den nye forskriften på departementets hjemmesider.

Ønsker å være en del av løsningen

Det er flott at myndighetene tar tak i utfordringene i barns kosthold. Matindustrien vil og må være en del av løsningen. Kritikken mot de frivillige retningslinjene  som mange av de store aktørene har sluttet opp om tidligere,  er at de har vært for vage og uklare. Regjerningens utkast til forskriften må gjøres tydeligere og mer presis om den skal bli et mer nyttig styringsverktøy.

Usikkerhet i bransjen

Her hjemme kom forslaget til nye regler noe skjevt ut fra hoppkanten, og mange fikk med seg seg at selveste Statsministeren var ute og twitret om saken. For matprodusentene er usikkerheten fortsatt stor om hva forslaget til forskrift egentlig innebærer.  

Alt som kan apellere til barn

Det er markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat som forbys i forskriften. “Markedsføring” er i forskriftsforslaget definert som ”Enhver handling foretatt i næringsvirksomhet for å fremme omsetning av næringsmidler overfor forbrukere“. Hvorvidt markedsføringen anses å være rettet mot barn og unge skal vurderes ut fra  «om markedsføringen eller de markedsførte næringsmidlene har en presentasjonsform, innhold eller utforming som kan appellere til barn og unge, for eksempel på grunn av språk, farger, effekter eller billedbruk» (forskriftsutkastets paragraf 5, bokstav a).

Fortsatt liv laga for Kaptein Sabeltann?

Det er ikke bare kuene på sjokomelka og isen med Kaptein Sabeltann som går dårlige tider i møte dersom paragrafen som er gjengitt over skal tolkes etter ordlyden. For hva er vel bamsemums, seigmenn og spennende små-is i morsom innpakning om ikke nettopp en presentasjonsform eller utforming som kan apellere til barn og unge?  Mange representanter fra matindustrien pustet derfor lettet ut da helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen presiserte at emballasje og innpakning i seg selv ikke vil bli berørt. Skal vi tro ministeren er det altså lov til å selge Kaptein Sabeltann-isen, men ikke å reklamere for den på en måte som kan apellere til barn og unge.

Trenger klare retningslinjer

Det er behov for mange avklaringer og presiseringer for at den nye forskriften skal bli et nyttig og brukbart verktøy i kampen mot overvekt og livsstilssykdommer. Vi ser frem til å komme med innspill og til å være med i utformingen av nye retningslinjer for en samlet norsk matindustri. Høringsfristen er satt til til 7. september, så her er det bare å brette opp ermene!

Lenke til høringsdokumentene finner du på Helse- og omsorgsdepartementets hjemmesider.

Spis fisk med glede

Av Gyrd

Helsemyndighetene anbefaler å spise fisk to til tre ganger i uken, blant annet for at vi skal få i oss de lange flerumettede fettsyrene som fisk er en god kilde til. Stadig flere undersøkelser viser hvor viktig det er å få i seg disse fettsyrene – både for små og store.

Det forskes mye på inntaket av fisk og omega-3 og disse komponentenes mulige effekter på helse. Her kommer en liten oppsummering av noen nylig publiserte studier.

Torsk – en viktig bidragsyter til god helse

Et nylig publisert doktorgradsarbeid viser at normalvektige personer som spiste 150 gram laks eller torsk i 15 dager fikk et redusert nivå av triglyserider i blodet. Et høyt innhold av triglyserider i blodet er en kjent risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Et annet spennende funn i denne studien er at torsk også gir reduserte triglyseridnivåer. Tidligere har fet fisk fått det meste av æren for dette.

Omega-3 fettsyrer bremser vekst av kreftceller

Doktorgradsstudent Caroline Hild Pettersen og kolleger ved NTNU har forsket på omega-3-fettsyrene DHA og EPA . Pettersen har funnet ut at omega-3 ser ut til å redusere veksten av tarmkreftceller og leukemiceller fra mennesker. Om resultatene fra dette arbeidet underbygges i et tilstrekkelig antall studier, kan man se for seg at omega-3-fettsyrer kan bli et supplement til annen kreftbehandling, selv om det nok enda vil ta lang tid før vi eventuelt kommer dit.

Omega-3 til gravide

En Britisk studie underbygger resultater fra tidligere studier som har vist at et økt inntak av omega-3 i mors kosthold under svangerskapet bedrer barnas intelligens, finmotorikk og sosiale evner.  

Omega-3-fettsyren dokosaheksaensyre (DHA) og omega-6-fettsyren arakidonsyre (AA) er begge viktige bestanddeler i hjernen. Fettsyrene overføres i betydelige mengder via morkaken til barnet i siste tredjedel av svangerskapet. Det er derfor grunn til å tro at disse fettsyrene er av betydning for barnets utvikling, noe som underbygges av disse studiene.

Omega-tilskudd til for tidlig fødte

Forskere ved Universitetet i Oslo har sett nærmere på omega-3 og omega-6-tilskudd til for tidlig fødte barn. Resultatene fra studien viste ingen forskjell på den generelle testen av kognitiv funksjon mellom barn som fikk morsmelk tilsatt omega-3 og omega- 6 og barn som fikk morsmelk uten disse fettsyrene, mens frilek-testen antydet en forskjell mellom barna. Det så også ut til at barna som hadde fått tilskudd av DHA og AA var mer interesserte og flinkere til å beholde konsentrasjonen mot leken enn de som kun hadde fått tilskudd av en nøytral olje.

Dette er spennende resultater selv om det må gjennomføres flere slike studier før man kan anbefale at alle premature barn bør få ekstra tilskudd av omega-3 og 6-fettsyrer via morsmelken. Noe de for øvrig også påpeker i sitt arbeid. I dette forsøket fikk barna tilført fettsyrene via melken. Det er godt mulig det er andre måter å tilføre fettsyrene på som gir bedre effekt. Dette må det altså forskes mer på.

Resultatene er publisert i Ane Cecilie Westerberg sin doktorgrad.

Trygt å spise anbefalt mengde fisk

Med jevne mellomrom stilles det spørsmålstegn ved om det er så sunt å spise fisk. Det er spesielt fet fisk som trekkes fram, fordi den kan inneholde miljøgifter.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har laget en rapport hvor de har sett på både negative og positive sider ved å spise fisk. De konkluderer med at fisk bidrar med mer positivt til kropppen enn negativt, og at dette overgår det eventuelle negative bidraget fra fisken.

Det er derfor ingen grunn til å la være å spise fisk to til tre ganger i uken, men du bør unngå å spise fisk fra de sjøene hvor Mattilsynet har påvist høye nivåer av miljøgifter.

Lov mot overvekt – noe for Norge?

Av Gyrd

I Japan har du ikke lov å bli overvektig. Skulle du være så uheldig å bli det likevel, følger tvungen rådgivning. Noe å gjennomføre her i Norge? Jeg tviler vel på om det vil falle i god jord.

Lov mot overvekt

Det var 2008 at Japan innførte en egen lov mot overvekt. Formålet med loven er å få ned antallet overvektige med 25 % i løpet av sju år. Arbeidsplassen har ansvaret for å følge opp loven, og for å gjennomføre slanking av ansatte som er for tykke.

Hva spiser de i Japan?

Japan er ett av de landene som ikke har et stort overvektsproblem. Mange kan misunne dem det, og det kan være verdt å ta en titt på hva japanerne spiser som ikke vi spiser. Undersøkelse viser at 60 % av maten japanerne spiser er fisk! Det bør vi merke oss, selv om det sikkert ikke er den eneste grunnen til at situasjonen er annerledes i Japan enn i store deler av den vestlige verden. 

Japan blir også mer og mer eksponert for usunn mat, så det skal bli spennende å følge med på utviklingen fremover.

Liten hensikt med lovregulering

Jeg har liten tro på en lignende lov mot overvekt i Norge. Jeg tror ikke vi har et samfunn som vil tillate det – å regulere hvordan vi skal leve med en lov. Det blir dessuten en håpløs oppgave å overvåke en slik lov – hva skal man gjøre dersom folk ikke følger loven? Sette dem i fengsel? Påtvinge dem en slankeoperasjon? Og enda verre – hva skal man gjør hvis folk følger rådene de får og gjør så godt de kan, men likevel ikke klarer det?

Lov mot store porsjonstørrelser

I den grad vi skal ha noen lover relatert til kosthold i Norge, er jeg mer for en lov mot store porsjonsstørrelser. Store porsjonsstørrelser – både i dagligvare og i restaurantbransjen – er ikke med på å bidra til at folk spiser mindre.

Når det er sagt, tror jeg egentlig lite på lovregulering når det gjelder hva vi velger å spise. For at folk skal velge de sunnere alternativene, tror jeg vi på en aller annen måte må endre folks vaner og legge forholdene til rette samfunnsmessig på en helt annen måte enn det vi gjør i dag. Er det flere som støtter det synspunktet, eller er dere for mer lovregulering?

Smalere midje med meieriprodukter?

Av Anne Sofie

En svensk studie har nylig rapportert at menn som brukte lite fete meieriprodukter som helmelk,smør og fløte hadde mer magefett enn de som spiste mye slike produkter. Studien er gjort på 1782 svenske menn i alderen 40-60 år, bosatt utenfor byene. Det som er spesielt med denne studien, er at det er melkefettet som ser ut til å ha en gunstig virkning. De som ikke hadde smør på brødet, drakk mager melk og sjelden eller aldri brukte fløte og krem (det vil si de som fulgte de norske kostrådene) hadde mest fett på magen.

Magre eller fete?

Det er tidligere vist at meieriprodukter har en slankende effekt, men da er det kalsium og ikke fettet i meieriproduktene som har hatt fokus. Kalsium binder seg til fett i tarmen slik at det ikke blir tatt opp i kroppen. Det fører til at du får et lavere kaloriinntak. Det betyr at magre meieriprodukter virker slankende, og nå er det altså kommet forskningsresultater som antyder at fete meieriprodukter er enda gunstigere enn magre.

Tankevekker for myndighetene?

Man skal selvfølgelig ikke legge for stor vekt på en enkelt studie, og dette er en observasjonsstudie, så den beviser ingenting. Her trengs det mer forskning, men jeg håper myndighetene legger merke til slike resultater. De har nettopp reviderte de norske kostrådene og anbefaler fortsatt kun magre meieriprodukter. Myndighetene ønsker at vi skal spise mer fiskefett på bekostning av melkefett. Fiskefett er noe av det gunstigste vi kan spise, så det forstår jeg, men kanskje vi tåler begge deler – både fiskefett og melkefett.

Disse forskningsresultatene bør også være en tankevekker for de danske myndighetene som nylig har vedtatt skatt på mettet fett og dermed melkefett, for å slanke det danske folk…..

Har du gått i frukt-fella?

Av Kirsti

Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag! Halvparten bør være grønnsaker. Rådet fra Helsemyndighetene er klokkeklart, og i kunnskapsrapporten som legges til grunn levnes ingen tvil om at grøntfôr er bra for helsa. Strategisk plassert på den største greina i et morell-tre i hagen til mor, og med en stadig voksende haug av fruktsteiner på plenen under, lurer jeg likevel. Kan det bli for mye frukt?

Langt igjen til fem om dagen

Bare om lag 65 % av nordmenn spiser frukt eller bær hver dag (Tabell 5, Utviklingen i norsk kosthold 2010). Selv er jeg ikke blant dem som synes det er vanskelig å få i seg nok.  Ofte sier man at mat som tar stor plass i forhold til hvor mye kalorier de gir, som frukt, metter så mye at inntaket begrenser seg selv. Denne “regelen”  gjelder tilsynelatende ikke for meg. Jeg kan fint klare godt over halvkiloen moreller i løpet av en sommerdag, fiber og vann til tross. Når jeg slutter å forsyne meg med fruktsalat er det ikke fordi jeg ikke har plass til mer, men fordi bollen er tom. 

To til tre porsjoner er passe

Sunn og næringsrik “ja-mat” gir også kalorier. I tillegg til fiber, antioksidanter og andre stoffer som de fargerike godsakene er stappfulle av,  bidrar de også med sukker og energi. To til tre porsjoner frukt og bær, eller om lag 250 gram, kan derfor være en fornuftig rettesnor for hvor mye vi bør spise. For de som har lett for å få i seg mer energi enn de forbruker kan det være greit å minne om at mye frukt og bær, utover de to-tre porsjonene,  fort kan bli mange ekstra kalorier. I matvaretabellen finner du informasjon om innhold av energi og næringsstoffer i frukt og bær. 

PS Anne Katrine har skrevet om betydningen av hverdagslykke for et friskere liv, og man skal ikke undervurdere gleden av å fråtse i frukt og bær mens de er på topp. Sommeren er kort, og fruktsesongen er tross alt av begrenset varighet.  Hilsen fra et morell-tre.

LCHF- fristende, men ikke for meg

Av Christine

Som ernæringsfysiolog synes jeg det er viktig at vi vet hva de ulike trenddiettene omfatter ettersom de omtales mye i pressen og mange velger å teste de ut. Nå florerer det av lavkarbodietter, noe som salget hos Cappelen Damm gjenspeiler der Hexebergs bok ”Frisk med lavkarbo; nytt liv med riktig mat” har vært bestselgeren de siste par månedene.

For en liten stund siden møtte jeg en venninne som jeg ikke har sett på en stund. Hun hadde gått ned fem kilo og aldri følt seg bedre. Hemmeligheten? Hun hadde gått på LCHF dietten i to måneder. LCHF står for Low Carbohydrate High Fat og som navnet sier går det ut på at man konsumerer mindre (eller nest inntil ingen) karbohydrater og erstatter det med fett. Altså kutter man ut alt av brød, pasta, poteter, ris, frukt og fruktjuicer i tillegg til alt med tilsatt sukker. Etter et langt utlegg om hvor bra denne dietten er, bestemte jeg meg for å lese meg opp på temaet og kjøpte to bøker. En av den kjente svenske legen Andreas Eenfeldt og en av Hexeberg. Samboen var med på å prøve 10 dager, så etter å ha studert menyene og handlet inn en masse fløte, rømme, kjøtt og ost var det bare å sette i gang.

En typisk dag kan se slik ut:

Frokost: omelett med 2 egg, sopp og ost

Lunsj: tunfisk-salat med fetaost

Middag: lakseburger, brokkoli, rekerøre.

Mellommåltider kan bestå av en neve nøtter, en avokado eller en ostebit.

Frokosten største utfordringen

Jeg syntes frokosten var det vanskeligste måltidet fordi det er relativt begrenset hva man kan spise (om man ikke er veldig kreativ da, hvilket jeg tviler på at de fleste er kl 7 på morgenen). Om man ikke kan spise brød, frokostblanding, grøt eller frukt er det ikke så mye annet til overs som egner seg. Egg og bacon er godt det, men ikke hver dag. Den fete greske yoghurten som man får lov å spise ble jeg også temmelig lei etter noen dager. Ikke ga den noe særlig metthetsfølelse heller. Lunsj var greit nok, salat er godt og innholdet kan varieres. Også middagene var uproblematiske, boken min ga mange gode oppskrifter på hverdagsmat som jeg fulgte. Hvem liker for eksempel ikke kylling i fløtesaus med bacon og sopp?

Vektnedgang – ja, men…

Samboen min var veldig skeptisk til at dietten skulle føre til vektnedgang, men det gjorde den. En grunn er at man faktisk spiser mindre mengder mat ettersom fett metter mer enn karbohydrater. En annen grunn er at man kutter ut mye av den usunne, energitette maten man spiste før. Slutt ble det på øldrikkingen og is-spisingen. I løpet av noen få dager hadde vi begge gått ned en kilo..

Helt mangel på energi

Det er vanlig at man kan merke fysiske forandringer når man går over til en slik diett. I Hexebergs bok står det at

 ” vanlige symptom ved overgang til ketogen diett er sløvhet, økt urinmengde, økt svetting, ørhet og hodepine. Ubehaget forsvinner som regel etter noen dager eller uker og de fleste får etter hvert mer energi enn tidligere.”

Jeg merket bivirkningene veldig godt, så godt at jeg var nødt til å gi opp etter 5 dager fordi jeg helt enkelt var helt tom for energi. Vanligvis går jeg lett en to timers tur, men på denne dietten slet jeg med å komme meg hjem fra matbutikken som er 5 min unna. Kanskje hadde det gått over, men jeg var ikke villig til å fortsette slik. Deprimert og ukonsentrert ble jeg også.

Middagsinvitasjoner kan by på utfordringer

Sosialt ser jeg en del problemer med denne dietten. Ja, man kan spise før man skal ut eller ta med seg mat (som Hexeberg anbefaler) men hva slags liv er det? Om jeg blir invitert hjem til en venninne på en pastarett skal jeg komme dit mett eller ta med meg en pølsebit å spise på? Det blir for dumt. Kanskje er det da lett å la seg friste av noen sidesprang som Anne Katrine tidligere har skrevet ett innlegg om.

Hva med ernæringsmangler?

Hvordan man velger å spise på denne dietten er selvfølgelig veldig individuelt. Man kan starte dagen med egg og bacon som svømmer i smør eller så kan man velge for eksempel røkelaks eller yoghurt med noen bær. Det positive med LCHF synes jeg er at man kutter ut alt usunt som inneholder tilsatt sukker, for de som har problemer med begrensninger kan det virke positivt. Men at man må utelukke frukt som er en viktig kilde til fiber og mange vitaminer og mineraler stiller jeg meg kritisk til. Dietten har også mottatt mye kritikk når det gjelder det høye inntaket av mettet fett og at dette er koplet til økt risiko for hjerte-karsykdommer. Enda vet man ikke nok  om hvilke langtidskonsekvenser det kan innebære å gå på en slik streng diett der man ekskluderer mange matvarer. Det blir spennende å følge med i denne debatten.

LCHF var i hvert fall ikke noe for meg. Jeg ser at den kan fungere for de med alvorlige vektproblemer men igjen, hvordan den ernæringsmessig påvirker kroppen i det lange løp har vi ikke klare svar på enda. Om noen ønsker at jeg skal stille som prøvekanin for andre dietter er det bare å komme med forslag…;)

Den beste isen er den sunneste

Av Kirsti

Like sikkert som at brennmanetene kommer når badevannet er passe varmt, dukkker “hvilken-er-sunnest”-reportasjene opp i aviser og magasiner omtrent samtidig. Is, sommerøl, pølser og sjokolade, ingen typiske sommermatvarer slipper unna. Nesten uten unntak er det antall kalorier som alene, eller til nød med en vurdering av innhold av fett og tilsatt sukker, avgjør hvem som går av med tittel-seieren.

Fløte, peanøtter, sjokolade og karamell får åpenbart øynene på terningen til å snu seg bort i vemmelse. Min favoritt kommer selvsagt bakerst i køen. Alltid. Men jeg har noen kort i ermet, her er mine gode og (nesten)faglige argumenter for likevel å velge den jeg liker best.

1) Jeg lar meg ikke forlede til å tro at det å velge den sunneste betyr at jeg kan spise is oftere. Is, og iallefall denne, er forbeholdt fest og når man har som aller mest lyst på. Ikke ellers. Estimert antall innsparte kalorier per måned: 100

2) Jeg slipper å spise dobbelt så mye fordi jeg ubevisst tenker at den er jo tross alt litt mindre usunn. Det er ingen grunn til å tro at jeg ville gjøre annerledes med is enn jeg vanligvis gjør med lett-ost. (Ettersom den lett kan jeg ta dobbelt så mye på skiva. Ikke?)  Estimert antall innsparte kalorier per måned: 100

3) Jeg får tilfredsstilt suget på isen jeg hadde aller mest lyst på, – og slipper å fylle på med mer av noe annet. Det hjelper tross alt lite med saftis når det er peanøtter og fløte som lokker.  Som jeg forøvrig blir veldig mett av, slik at jeg trolig lar det gå litt lenger til middag. Eller jeg tar en litt mindre porsjon.  Estimert antall innsparte kalorier per måned: 100

Det skulle bli omtrent 300 kalorier sunnere per måned. Tror jeg feirer med en is. God sommer!

PS. Her er noen av testene fra årets samling. Hvilken is Dagbladet mener du kan spise med best samvittighet i år finner du her. I denne sjokoladetesten fra Klikk.no er det også tatt hensyn til hva du får på kjøpet av sunne ting. Bra!

Friskmelding av jo-jo slanking?

Av Kristina

Det har lenge vært opplest og vedtatt at jo-jo slanking ikke fører noe godt med seg verken når det gjelder vektreduksjon eller generell helse. En interessant artikkel på forskning.no viser til et forskningsprosjekt som har tatt for seg nettopp denne slankemetoden.

Dette forskningsprosjektet konkluderer med at jo-jo slankere lever lengre med bedre helse enn de som ikke slanker seg og forblir overvektige! Forskerne satte en gruppe mus på en diett med vekselvis fettrik og fettfattig mat hver fjerde uke gjennom to års levetid. En annen gruppe mus i samme forskningsprosjekt fikk spise ubegrenset uten fettfattige perioder. Det viste seg at den sistnevnte gruppen gikk til de evige jaktmarker et halvt år før jo-jo slankerne.

Konklusjonen i denne studiet er at denne type slanking er bedre enn å ikke slanke seg i det hele tatt. Resultatene tydet også på at det å gå mye opp og ned i vekt ikke hadde en påvirkning på levetid. Helsetilstanden var redusert under de fettrike spiseperiodene, men jo-jo slankerne klarte likevel å forbedre helsa igjen under de fettfattige periodene.  Jo-jo slankerne levde cirka 25% lengre og hadde bedre blodglukosenivåer enn de overvektige musene som ikke slanket seg. De levde også like lenge som kontrollgruppen, som fikk en stabil diett med lite fett.

Forskning på mus kan gi en pekepin på effekten på mennesker, men likevel må man ta hensyn til blant annet at forventet levealder på mus og mennesker er svært forskjellig. Gjennomsnittlig levetid på mus på to år gjør det mulig å gjøre forskning gjennom musens liv fra begynnelse til slutt. Forskerne på dette prosjektet skal nå studere dette videre blant annet med forskning på en større gruppe mus.

Når man leser slike studier er det viktig å huske på at selv studier med samme tema ofte har helt ulike hypoteser og resultater de ønsker å finne frem til. Det vil si at det er vanskelig å sammenligne studier, fordi de har tatt høyde for helt forskjellige ting. Denne studien så kun på jo-jo slanking opp mot det å ikke slanke seg som overvektig i det hele tatt. I forhold til overvekt, fedme og vektreduksjon hos mennesker er det mange ting som spiller inn, blant annet psykologiske faktorer og et ubegrenset utvalg av deilig, fristende mat. En annen studie har for eksempel sett på i hvilken grad jo-jo slanking påfører kroppen stress.

Det er nok uansett ingen som er i tvil om at det bedre for helsa å være normalvektig enn overvektig. Jeg tror vi fortsetter å anbefale et sunt og variert kosthold, med et balansert kaloriinntak tilpasset det hver og en av oss har behov for!