Feige politikere bidrar til mer overvekt

Av Gyrd

Det mases stadig om at politikerne må ta grep for å få bukt med den økende forekomsten av overvekt og fedme her i landet. Så langt har imidlertid de store og revolusjonerende tiltakene uteblitt. Det er sikkert flere grunner til det, men jeg tror en av grunnene er at politikerne ikke tør å ta de upopulære beslutningene i frykt for å ikke bli gjenvalgt. En frykt jeg dessverre tror kan vise seg sann dersom de dobler sukkeravgiften, legger på 40 kr på en liter sukkerholdig brus og innfører pølseavgift.

Saksøkt i USA

Politikerne i staten New York tok for en tid tilbake en modig beslutning om å forby salg av store enheter med brus (over 0,5 l) på restauranter og ved offentlige arrangementer. Et tiltak for å forebygge livsstilssykdommer. Absolutt ingen dum ide, spør du meg. De ble imidlertid saksøkt av American Beverage Association og the National Restaurant Association. I midten av mars ble det meldt at forslaget stoppes av retten. Et tilbakeslag for folkehelsa mener jeg.

Må se etter smartere løsninger

Så la oss ta det som et utgangspunkt at det er uaktuelt å innføre upopulære tiltak som å øke prisen på, eller forby usunne varer. Hva skal vi da gjøre for å forebygge fedme og andre livsstilssykdommer?

Jeg tror mye av løsningen ligger i å satse på barna våre. Få kosthold og helse sterkere inn i svangerskapsomsorgen, i barnehagene og i skolen. Det er barna vi må gi de gode vanene. Vi må gi dem kunnskap om god og sunn mat, i tillegg til å legge til rette for fysisk aktivitet. Jeg tror mange av barnehagene har et godt aktivitetstilbud, men når barna begynner på skolen blir det ofte mer og mer stillesittende arbeid. Jeg vil også ha tilbake fokuset på mat og helse (tidligere kalt heimkunnskap) i skolen – om enn i litt mer moderne drakt og med fokus på matlaging.

Dette er tiltak som jeg ikke tror at politikerne vil få tilsvarende mye “pepper” for som å innføre avgifter på usunne produkter. Men alt koster selvfølgelig penger – penger som må tas fra andre formål.

Helse- og overvektspartiet

En av dem som mener at det gjøres alt for lite fra politikerne side når det gjelder å forebygge overvekt og fedme, er overlege Vegard Nilsen ved Sørlandet sykehus. Han har like godt stiftet sitt eget parti – Helse- og overvektspartiet. Er du av dem som ser de “upopulære” tiltakene velkomne, vil du ved neste valg kanskje ha et alternativ til de mer tradisjonelle partiene.

Selv har ikke Vegard Nielsen stor tro på partiet, og har mest gjort dette for å gi et spark til de sittende partiene! Men tenk så bra det hadde vært om han hadde blitt valgt inn på Stortinget!

Dette er noen av tiltakene han foreslår, og som ble publisert i Fædrelandsvennen tidligere i år:

• Tredobling av sukker- og alkoholavgiften
• Fjerne moms på frukt og grønt
• Gratis frukt og grønt til alle grunnskoleelever
• Ny brusavgift på 20 kr per liter
• Ny pølseavgift på 10 kr per pølse
• Parkeringsavgift på 1000 kr per måned på enhver arbeidsplass (overskuddet blir fordelt som julegratiale til de som har syklet eller gått til jobben de siste åtte månedene)
• Bonus til de som sykler eller går til jobb: Ett minutt kortere arbeidsdag for hver kilometer man sykler til og fra jobb, fem minutt kortere arbeidsdag for hver kilometer man går til og fra jobb.
• Dobling av bensin– og dieselavgifter
• Daglig gymnastikk én time per dag i grunnskolen
• Omvendt bomavgift for syklister og gående
• Sykkelstier langs alle innfartsårer til alle byer i Norge

Jeg er ikke enig i alle tiltakene han forslår, og mener at det er bedre å gi goder til dem som gjør noe positivt enn ris til de som ikke gjør det! Men jeg synes flere av forslagene hans er gode. I tillegg synes jeg at vi trenger en tydelig stemme for folkehelsa på Stortinget. Jeg heier derfor på Vegard Nielsen og oppfordrer ham til å ta partiet sitt seriøst og stille til valg høsten 2013! Hva med deg? Ville du stemt på partiet hans om det ble en realitet?

Spis fisk med glede

Av Gyrd

Helsemyndighetene anbefaler å spise fisk to til tre ganger i uken, blant annet for at vi skal få i oss de lange flerumettede fettsyrene som fisk er en god kilde til. Stadig flere undersøkelser viser hvor viktig det er å få i seg disse fettsyrene – både for små og store.

Det forskes mye på inntaket av fisk og omega-3 og disse komponentenes mulige effekter på helse. Her kommer en liten oppsummering av noen nylig publiserte studier.

Torsk – en viktig bidragsyter til god helse

Et nylig publisert doktorgradsarbeid viser at normalvektige personer som spiste 150 gram laks eller torsk i 15 dager fikk et redusert nivå av triglyserider i blodet. Et høyt innhold av triglyserider i blodet er en kjent risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Et annet spennende funn i denne studien er at torsk også gir reduserte triglyseridnivåer. Tidligere har fet fisk fått det meste av æren for dette.

Omega-3 fettsyrer bremser vekst av kreftceller

Doktorgradsstudent Caroline Hild Pettersen og kolleger ved NTNU har forsket på omega-3-fettsyrene DHA og EPA . Pettersen har funnet ut at omega-3 ser ut til å redusere veksten av tarmkreftceller og leukemiceller fra mennesker. Om resultatene fra dette arbeidet underbygges i et tilstrekkelig antall studier, kan man se for seg at omega-3-fettsyrer kan bli et supplement til annen kreftbehandling, selv om det nok enda vil ta lang tid før vi eventuelt kommer dit.

Omega-3 til gravide

En Britisk studie underbygger resultater fra tidligere studier som har vist at et økt inntak av omega-3 i mors kosthold under svangerskapet bedrer barnas intelligens, finmotorikk og sosiale evner.  

Omega-3-fettsyren dokosaheksaensyre (DHA) og omega-6-fettsyren arakidonsyre (AA) er begge viktige bestanddeler i hjernen. Fettsyrene overføres i betydelige mengder via morkaken til barnet i siste tredjedel av svangerskapet. Det er derfor grunn til å tro at disse fettsyrene er av betydning for barnets utvikling, noe som underbygges av disse studiene.

Omega-tilskudd til for tidlig fødte

Forskere ved Universitetet i Oslo har sett nærmere på omega-3 og omega-6-tilskudd til for tidlig fødte barn. Resultatene fra studien viste ingen forskjell på den generelle testen av kognitiv funksjon mellom barn som fikk morsmelk tilsatt omega-3 og omega- 6 og barn som fikk morsmelk uten disse fettsyrene, mens frilek-testen antydet en forskjell mellom barna. Det så også ut til at barna som hadde fått tilskudd av DHA og AA var mer interesserte og flinkere til å beholde konsentrasjonen mot leken enn de som kun hadde fått tilskudd av en nøytral olje.

Dette er spennende resultater selv om det må gjennomføres flere slike studier før man kan anbefale at alle premature barn bør få ekstra tilskudd av omega-3 og 6-fettsyrer via morsmelken. Noe de for øvrig også påpeker i sitt arbeid. I dette forsøket fikk barna tilført fettsyrene via melken. Det er godt mulig det er andre måter å tilføre fettsyrene på som gir bedre effekt. Dette må det altså forskes mer på.

Resultatene er publisert i Ane Cecilie Westerberg sin doktorgrad.

Trygt å spise anbefalt mengde fisk

Med jevne mellomrom stilles det spørsmålstegn ved om det er så sunt å spise fisk. Det er spesielt fet fisk som trekkes fram, fordi den kan inneholde miljøgifter.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har laget en rapport hvor de har sett på både negative og positive sider ved å spise fisk. De konkluderer med at fisk bidrar med mer positivt til kropppen enn negativt, og at dette overgår det eventuelle negative bidraget fra fisken.

Det er derfor ingen grunn til å la være å spise fisk to til tre ganger i uken, men du bør unngå å spise fisk fra de sjøene hvor Mattilsynet har påvist høye nivåer av miljøgifter.

Keisersnitt øker risikoen for fete barn

Av Christine

Visste du at en av fem norske kvinner lider av fødselsangst? Redselen for å føde er så stor at mange av dem ber om keisersnitt, skriver forskning.no

En del kvinner kanskje har den oppfatningen at keisersnitt virker som en enkel løsning i forhold til å føde vaginalt. Ved fare for mors eller barnets liv kan selvsagt et akutt keisersnitt bli nødvendig, men amerikanske forskere mener en økende andel kvinner nå tar keisersnitt uten noen medisinsk begrunnelse. Og ikke helt risikofritt …

Dobbelt så stor risiko for barnefedme ved keisersnitt

Tidligere studier har vist at keisersnitt øker risikoen for senere utvikling av astma/allergier hos barn. En ny prospektiv studie utført i Boston ville utforske om det også kunne finnes sammenheng mellom å fødes ved keisersnitt og utvikle fedme som barn. Mellom 1999-2002 ble kvinner i tidlig svangerskap rekruttert og 1255 barn ble studert fra fødsel og frem til 3 års alder.

Studien viste at 22,6 % ble født ved keisersnitt. Ved 3 års alder var 15,7 % av barna født med keisersnitt fete, sammenlignet med 7,5 % av barna som ble født vaginalt. Disse resultatene fant man til tross for at man tok høyde for forskjell i mors vekt, barnas vekt ved fødsel og andre konfunderende faktorer.

Tarmflora – kan ha mye å si

En mulig forklaring kan være forskjellen i hvilke type tarmbakterier den nyfødte får mest av. Vi vet at tarmbakterier spiller en viktig rolle for blant annet utvikling av immunforsvaret og nedbrytningen av mat. Ved en normal fødsel får barnet de gunstige tarmbakteriene fra mor når det passerer gjennom fødselskanalen. Barn som blir født ved keisersnitt, får ikke med seg disse naturlige bakteriene fra moren. De kan derfor få andre type bakterier i sin tarm som kan gi uheldige konsekvenser som blant annet overvekt. De amerikanske forskerne trekker frem tidligere resultater som viser at barn født ved keisersnitt har en høyere andel firmikuter, som er en type bakterier. Man tror at disse bakteriene på en eller annen måte påvirker utviklingen av overvekt, muligens ved å stimulere celler til å forsterke insulinresistens og fettlagring i kroppen.

Flere velger keisersnitt enn før

I 2007 ble nesten en tredjedel av alle barn i USA født ved keisersnitt. Sammenlignet med Norge er dette ganske høye tall, der bare 17 % ble forløst på denne måten i 2009. I USA har antall keisersnitt økt fra 20,7 % (i 1996) til 32 % i 2007. De amerikanske forskerne mener at økningen kan delvis forklares ved at man tar hensyn til kvinnens ønske om å føde på denne måten. I forhold til mange andre land har vi i Norge ikke krav på keisersnitt, men man kan legge frem et ønske om det, og det vil bli tatt med til vurdering.

Veien videre

Det er både spennende og skremmende å tenke på at typen bakterier vi får ved fødsel kan påvirke helsen vår senere i livet.  Da får man et lite innblikk i hvor kompleks kroppen vår egentlig er. Visste du forresten at vi har ca 1 kg med bakterier som befinner i seg i tykktarmen?

Jeg er usikker på hvor mye man vet om optimal bakteriesammensetning i tarmen, men dette er helt klart et område som man bør fortsette å forske på! Kanskje i fremtiden så er det så enkelt som å gi barn forløst ved keisersnitt en dose med bakterier for å redusere risikoen at de skal utvikle fedme? Time will show…

Probiotika mot for tidlig fødsel?

Av Marianne

Jeg har selv opplevd å få et barn fem uker før termin. En liten velskapt jente på 2508 gram som passer rett inn i dukkeklær. Cirka seks prosent av fødsler i Norge starter spontant før svangerskapsuke 37. Det kan gi en dårlig start for barnet og innebærer økt risiko for alvorlige komplikasjoner og skader.

En rykende fersk publikasjon fra Den norske mor og barnundersøkelsen viser at mødre som drakk Biola eller Cultura jevnlig under svangerskapet hadde 15 % redusert risiko for spontan for tidlig fødsel. Studien er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition, og Folkehelseinstituttet har publisert saken på sine nettsider i dag.

ABC-nyheter har intervjuet en av forskerne, og skriver:

Mens man siden 70-tallet har sett en stor fremgang når det kommer til overlevelse etter for tidlig fødsel, har man ikke sett samme framgang når det kommer til å forhindre fødsel før termin, forklarer Jacobsen (forsker ved Folkehelseinstituttet, red.anm.) som selv er fødelege.

- Frekvensen av de som fødes for tidlig har faktisk økt de senere årene. Men vi vet ikke sikkert hvilke mekanismer som ligger bak. Vi tror det er bakterier som kommer inn i livmoren og skaper for tidlig forløsning, sier han.
Hittil har det vært vanlig å behandle med antibiotika under graviditeten, men nyere forskning antyder at dette kan ha negativ effekt på barnets helse på sikt.
- Hva skal vi da kunne gjøre dersom det ikke er bra å gi antibiotika til nettopp disse kvinnene?
- Det som er nytt i vår studie er at vi tar det motsatte perspektivet, vi forsøker heller å tilsette de gode bakterier for å nedkjempe de skadelige bakteriene.
- Det vi tenker oss er to mulige mekanismer: Den første og vår hovedhypotese er at probiotika senker det generelle inflammatoriske nivået i kroppen.
- I laboratoriet har vi sett at hvis man tar celler fra morkaka og tilsetter litt bakterier, så får man en kraftig inflammasjon. Dersom man tilsetter litt probiotiske lactobasiller, såkalt gode bakterier, så minsker inflammasjonen i prøverøret.
- Den andre er at jevn tilførsel av gode bakterier konkurrerer ut de dårlige bakteriene, forklarer Jacobsson.

Det er selvfølgelig for tidlig å konkludere med at probiotiske bakterier kan ha denne effekten. For å avklare det må man gjøre store kliniske studier der kvinnene må fordeles tilfeldig i grupper som får probiotika eller placebo. Men det er spennende resultater som vi håper vil følges opp med mer forskning siden det er såpass viktig for en god start på livet.

Trening under svangerskap gjør godt både for mor og foster

Av Christine 

Det er vel kanskje ingen nyhet, men det blir stadig mer fokus på trening og kosthold i forhold til svangerskap. Senest den 8.juni i Aftenposten var det en spennende artikkel i forbindelse med dette. Lene A.H.Haakstad, stipendiat ved Norges idrettshøgskole har i sin doktoravhandling undersøkt hvorvidt fysisk aktivitet har en innvirking på kvinnens vektøkning under graviditeten.

Resultatene viste at de som trente regelmessig under svangerskapet gikk mindre opp i vekt enn de som var inaktive. I tilegg hadde de lavere risiko for å få komplikasjoner under selve svangerskapet og ved fødsel.  Andre studier har ikke vist at det er noe sammenheng mellom trening og lavere vektoppgang under graviditet så dette er et område hvor det trengs mer forskning. 

Lavere vektoppgang eller ikke, trenger du motivasjon til å trene, så påpeker Norsk Helseinformatikk en rekke  helsegevinster ved å trene under svangerskap. Det kan blant annet hjelpe med å:

•  redusere ryggsmerter, forstoppelse, hevelser og oppblåsthet
• forebygge høyt blodtrykk og redusere risikoen for å utvikle svangerskapsforgiftning med 40 %, og gi 70 % mindre sjanse for svangerskapsdiabetes
• føre til at du får bedre humør, mer energi, bedre nattesøvn
• føre til en lettere fødsel med færre komplikasjoner (kanskje det viktigste av alt!)

I tilegg påpeker Folkehelseinstituttet at regelmessig trening reduserer risikoen for å føde store barn med 23 – 28 %. Høy fødselvekt er blant annet assosiert med risiko for utvikling av overvekt og diabetes senere i livet. Den gode nyheten er at trening gir god effekt uavhengig av om man har trent noe før svangerskapet. Så nå er det bare å sette i gang!

Det viktigste er å finne en aktivitet som man trives med, om det innebærer en rask tur i skogen eller en økt på treningssenteret. Så får man selvsagt anpasse aktiviteten til hva man orker og klarer. Anbefalingene sier minst 30 min om dagen, gjerne med høy intensitet. Da sikrer du god helse for både deg og den lille. Lykke til og gi gjerne tilbakemeldinger på hva som har fungert bra for deg!

 Norsk Helseinformatikk har laget en quiz om graviditet og trening. Ta den gjerne her!

 Planlegger du å bli gravid?

Da er det viktig at du begynner å ta folattilskudd, helst en måned før unnfangelse og de første tre månedene i graviditeten. Allerede få uker etter befruktning dannes nevralrøret som danner grunnlag for utvikling av hjerne og ryggmarg. Mangel på folat kan føre til at nevralrøret ikke lukker seg slik det skal og lede til skader som ryggmargsbrokk. Folat finnes i små mengder i de fleste matvarer, men man får sjelden i seg nok fra kosten alene. Derfor er det anbefalt at man tar tilskudd som du får kjøpt på apoteket. Mer fakta om folattilskudd finnes tilgjengelig på Folkehelseinstituttets sider.