Påskeaktiviteter

Av Anne Marie

Påsken er her, og vi gleder oss til å være sammen med familie og venner, og til å kose oss med påskelam, påskefrokost, kakao, kvikk lunsj, appelsiner og påskegg. Ferie betyr ofte litt ekstra kos, og man skal kunne nyte livet litt når det er ferie. Det som er viktig å tenke over er at dersom man spiser litt ekstra hver dag, som feks litt sjokolade, kake, kjeks, drikker kakao, øl eller vin, så blir det noen ekstra kalorier her og noen ekstra kalorier der. For at buksa skal passe tirsdag over påske er det derfor viktig å tenke på at man bør være i litt ekstra aktivitet. En god huskeregel er at man må yte for nyte.

Påskeaktiviteter

Påsken gir oss mange fridager på rad, og dermed god tid til å drive med aktiviteter. Dette gir rom for å dele tid med andre, ha det gøy sammen, få frisk luft, fregner i ansiktet og ikke minst forbrenne noen kalorier. Det beste er å “gå” seg litt svett og varm, slik at man får brukt litt energi hver dag. Er du ikke en av de som liker å gå milevis på ski innover fjellet, kommer det her noen forslag på andre aktiviteter du kan gjøre:

Pynt et påsketre: For å gi den rette påskestemningen kommer det først et forslag om å pynte et påsketre. Gå deg en tur ut i skog og mark og finn litt store kvister/grener som du spikker av og tar med hjem. Putt kvistene/grenene i en stor vase med vann og pynt med hjemmelaget eller kjøpt påskepynt. Her setter bare fantasien grenser!

Påskegg jakt: Lag påskeegg og gjem de godt bort for venner eller familie. Her kan man virkelig gi de andre en utfordring. Lag gjerne et kart som viser flere mulige veier, eller rebus, slik at de må prøve seg litt fram, og at man må “kjempe” litt for å finne sitt påskegg. Da smaker godteriet også mye bedre etterpå.

Skirenn: Lag en løype rundt hytta eller på en åpen plass like ved der du bor. Få gjerne til en kupert løype om du har mulighet og lag gjerne en egen sløyfe for de voksne så de får en litt større utfordring enn barna. Et lite tips kan være å ha målgang på toppen av en bratt bakke. Da blir man ivrig og gir litt ekstra i bakken for å være førstemann opp. Deltakerpermier er også en viktig del av løpet og kan gi ekstra motivasjon til de som ikke er så glade i å gå på ski.

Akedag: Hva er vel mer morsomt enn å finne en lang bakke hvor man kan ake ned i full fart? Det bringer fram barnet selv i den mest hardbarka voksne personen. Ta med dere ulike typer akebrett, og finn en fin løype dere kan ake ned. Her er det lett å bli ivrig på å ake ned bakken igjen og igjen, og det er derfor lov til å løpe alt du kan opp igjen for å kunne ta en ny tur ned så raskt som mulig.

Spillekveld: Selv om mørket er kommet og solen er borte, kan man fortsette å være aktiv inne. Twister er et morsomt spill for hele familien hvor man får utfordret seg både i balanse, styrke og smidighet.

Sykkeltur: Feires påsken hjemme eller i byen, kan man ta frem sykkelen, gi den en grundig vask, sjekke bremser, gir og sykkelkjede og legge ut på en lang og god sykkeltur i vårsolen. Jo lengre, jo bedre, og husk at for at man skal kunne trille ned bakker, må man tråkke på i oppoverbakkene. Husk å ta med deg hansker da det kan bli kaldt på fingerne.

Bypåske tur: Dersom du ferierer i byen, kan du ta deg en tur i skog og mark for en gåtur, eller gå rundt i byens gater og ende opp på en cafè for et lunsjmåltid.

Hva er dine aktivitetsplaner for påsken?

God påske og nyt fridagene!

Byggrøten er her!

Av Anne Marie

Fjordland har nå i februar lansert en ny grøt – byggrynsgrøt. Grøten er utviklet i samarbeid med Arne Brimi og oppskriften er enkel. Kun tre ingredienser: byggryn fra Skjåk, melk og litt salt. Thats it! Hva med å bytte ut risengrynsgrøten på lørdag med denne nyheten? Den smaker utrolig godt – tro meg!

Byggryn fra Skjåk

Byggryn er det nye trendkornet, og bidrar med mye godt inn i kostholdet. Bygg har et næringsinnhold som ligger nært opp mot sammalt hvete og rug. Skjåkgrynet er ekstra næringsrikt på grunn av spesielle dyrkningsforhold, lite nedbør og vann fra fjellet og isbreer. Dette gir også Skjåkgrynet en ekstra søt og god smak. I tillegg til å være næringsrik og gi god smak, har byggryn positive effekter på helsen.

Serveringstips

Det fine med byggrøten er at den kan serveres på uttallige måter. Den er kjempegod alene, da byggrynet har en naturlig sødme er det ikke nødvendig å strø sukker over. Eventuelt kan du prøve deg frem med ulike typer bær, frukt eller syltetøy. Nøtter, tørket frukt og rosiner smaker også nydelig, eller sukker og kanel. Kun et smørøye er også en mulighet. Bare fantasien setter grenser, og det gjør at du kan bruke byggrøt til ulike anledninger, og like godt til frokost, lunsj, middag og kvelds.

Prøv byggrynsgrøt og kos deg litt i helgen med god samvittighet! God helg

Ost og grønnsaker som snacks bedre enn potetchips

Av Anne Marie

For de fleste høres overskriften helt utopi ut. Man kan jo ikke sammenligne grønnsaker og potetchips? Og om man gjør det vet jo alle hvem som vinner hos små barn og unge ihvertfall. Men der tar du nok feil.

Nå som julen er godt i gang og de fleste sikkert har kost seg med masse god mat og godt drikke, kan det være greit å tenkte litt på alternativer til snop.  Eller har du kanskje et nyttårsforsett om å være litt sunnere på dine egne og barnas vegne? En fersk studie fra USA utgitt i tidsskriftet Pediatrics  viser at det å servere ost og grønnsaker til barna som snacks, fører til et lavere kaloriinntak.

Ulike snacksalternativer

I studien undersøkte de 201 grunnskoleelever og mengden de spiste av fire ulike typer snacks, mens de så på tegnefilm på tv i 45 minutter. Den ene gruppen fikk lov til å spise så mye de ville av potetchips, den andre så mye de ville av grønnsaker, den tredje gruppen så mye de ville av ost og den fjerde så mye de ville av ost og grønnsaker i en kombinasjon. Før de startet, under forsøket og 20 minutter etter at de hadde spist snacksmåltidet testet de hvor mette barna følte seg.

450 kalorier mindre

Resultatene er klare. De barna som fikk spise så mye de ville av potetchips fikk i seg i gjennomsnitt 620 kalorier, mens gruppe to (bare grønnsaker) og tre (bare ost) henholdsvis fikk i seg i gjennomsnitt 60 og 200 kalorier. Gruppe fire, som fikk servert ost og grønnsaker i kombinasjon hadde et inntak på 170 kalorier. Dette utgjør et redusert kaloriinntak på hele 72 % og tilsvarer en god og stor lunsj eller en liten middag til en voksen person. Med tanke på at overvekt blant barn har økt fra 8,4 til 12,6 % blant jenter og 8,5 til 14 % blant gutter fra 1993-2000 er det viktig arbeid i å finne faktorer som kan forebygge en slik utvikling.

Næringsrikt og nyttig

Et annet interessant funn i studien var at de overvektige barna var de som hadde høyest differanse i kaloriinntaket. De spiste mer potetchips enn de normalvektige barna, men også mindre av kombinasjonsretten. Alle barna i alle gruppene oppga å være mette etter forsøkets slutt. Dermed ser det ut til at sunne snacksforslag kan ha stor effekt hos de som trenger det mest. Samtidig er det viktig å ha i bakhodet at potetchips bidrar med tomme kalorier, fett og salt, mens grønnsaker og ost bidrar med viktige næringsstoffer kroppen trenger som proteiner, kalsium og fiber, samt en rekke vitaminer og mineraler.

Så dagens oppfordring folkens: prøv ut grønnsaker med ost servert til filmkvelden i romjulen i stedet for posen med potetchips. Det gir kanskje også god samvittighet hvis man får dekket halvparten av “5 om dagen” og får tilført kalsium som bevarer et sterkt skjelett og tenner.

Fortsatt god jul!

Mitt møte med alternativ terapeut

Av Anne Katrine

Det alternative miljøet har fått kjørt seg  i programserien Folkeopplysningen på NRK 1. Jeg er relativt ydmyk og forstår godt at mennesker søker og får god hjelp til å løse små og store utfordringer i livet.  Mange blir jo sikkert mye bedre av at de møter noen som lytter og bruker tid på dem, noe de ikke møter i det offentlige helsevesen. Siden jeg er opptatt av mat, lytter jeg interessert når venner og bekjente forteller om hvilke råd de har fått hos ulike terapeuter. Nå har også JEG vært hos en alternativ terapeut.

Mannen min ville gjerne oppsøke en terapeut han hadde hørt om, som også er homeopat. Bakgrunnen er at han har ulike diffuse, og noen relativt klare plager, slik som revmatiske plager, litt lavt stoffskifte, søvnproblemer og lite energi. Jeg vet at kostholdet hans tidligere var litt ensidig,  men ikke veldig dårlig. Vi har de siste årene sammen gjort en del endringer i kostholdet, uten å gå veldig ekstremt til verks. Vi har blant annet kuttet ut svinekjøtt, spiser mye fisk, har redusert mengden hvetemel og hvitt sukker. I tillegg spiser vi relativt mye grønnsaker og frukt, og han drikker mye ingefærte og spiser en del hvitløk og chili. Disse endringene har kraftig forbedret symptomene på revmatismen.

Bare lytte og notere

Jeg hadde bestemt meg for å observere og ikke delta i samtalen mellom min mann og terapeuten. Terapeuten fikk ikke vite noe om min bakgrunn. Hun fortalte at hun tar inn andre menneskers energier, og understreket at ikke alt hun sier kan dokumenteres vitenskapelig, samt at hun gjør dette for å hjelpe andre, noe både jeg og mannen min syntes var en grei innledning. I etterkant håper jeg jo egentlig at hun “tok inn” litt av min energi også, for mange av de rådene som kom i løpet av samtalen, er jo nesten umulig å følge for en person uten matfaglig erfaring.

Kutt ut det meste

Ettersom vi spiser relativt sunt og variert, syntes jeg det var litt overraskende å høre at “det er jo ikke rart at du har plager, for du spiser jo helt feil mat”.  Hva i all verden er så fryktelig galt med vårt kosthold”, tenkte jeg i mitt stille, men åpne sinn, og gjorde meg klar for å notere. Hun ramset opp matvarer, og ”slaktet” hovedgrupper av mat slik som  kumelk, gluten og sukker. Matvarene ble  gitt et tall fra -10 til + 10, som skulle beskrive hvor bra eller dårlig det passer for han. I tillegg til å fjerne alt hvitt sukker, kumelk og gluten, skulle han heller ikke spise havre, ris eller potet.

Og hva i all verden skal jeg spise da?

Terapeuten rakk jo selvsagt ikke å gå inn på alle matvarer, men spurte innimellom om han ble deprimert av å høre alt han ikke kunne spise. “Neida”, svarte mannen min og tittet bort på meg for å forsikre seg om at jeg heller ikke hadde gitt opp! Hun kom med noen forslag til hva han kunne velge til middag, eksempelvis økologisk entrecote, steinbit, villaks og quinoa. Bare det var økologisk, gikk det fint an å spise både egg, smør og olivenolje. I tillegg måtte han ta store doser med omega 3 og jod og henviste til veldig konkrete merker. “Ja, men jeg tar jo tran”, sa mannen min fornøyd. ” Den er ikke ren nok,” fikk han til svar. Han ramset opp noen matvarer han liker godt, og fikk tall tilbake. Han var blant annet nysjerrig på favorittsjokoladen sin, en mørk type fra Freia . “Nei, de er jo bare opptatt av å tjene penger, så det kan jo ikke være bra for deg,” svarte hun og ga den minus 8. “Nå ble jeg  litt deprimert”, sa han. Både øl, salte peanøtter og mørk sjokolade fikk veldig negative tall.  Jeg måtte jo smile litt der jeg satt, fortsatt taus.

Hverdagen kom brått

Da vi forlot terapeuten, kom alvoret fort over oss:  “Er det noen i denne verden som spiser riktig”, tenkte jeg da vi gikk hyllelangs på Rimi. Mesteparten der var jo “helt feil” mat.  Hodet var fullt av bare “ikke” og negative tall, og jeg merket at matgleden og inspirasjonen ikke akkurat blomstret.

Vi sitter nå med flere spørsmål enn løsninger på hva han kan spise. Jeg merker at jeg blir litt provosert av alt dette økologiske og “rene” pratet. Det eneste tilbehøret vi kan velge er quinoa, men middagene går stort sett greit å lage. Men mannen min er stadig sulten, særlig på jobben, for det er så mye han ikke kan spise, og noen gode frokostforslag har han igrunnen ikke fått. Og hvordan skulle det ha gått hvis han ikke hadde hatt meg, som kan improvisere og tilpasse oppskrifter så de blir både gluten-, melke- og sukkerfrie?

Jeg har nå bakt glutenfrie rundstykker uten havre, noen sprø og gode  knekkebrød med mye frø og nøtter, og fryseren er fylt opp med “godkjente” fiskesorter i henhold til dietten hans, men riktignok ikke i henhold til WWF sin sjømatguide. Å være miljøbevisst er tydeligvis ikke alltid det samme som å være helsebevisst. Og jeg antar at det heller ikke er greit å spise frossenfisk, så det får vi vel vite ved neste konsultasjon?

Det blir spennende å høre hva som skjer på neste møte, og om terapeuten føler noen endringer på han. Og ikke minst håper jeg at listen over plussmatvarer blir litt lenger!

Jeg har iallefall mange spørsmål og kommentarer til henne, og har ikke tenkt til å være like taus neste gang:)

Smoothies – den perfekte sommerdrikken

Av Gyrd

Smoothies må bare være den perfekte sommerdrikken! Den er frisk, lett og kald – noe, i alle fall jeg, synes er deilig på en varm sommerdag. Enkelt å lage er det også – her har du noen tips.

Dette trenger du

Det er egentlig bare fantasien som setter begrensinger på hva du kan ha i en smoothie. Men her har du et eksempel på en grunnoppskrift som kan brukes som utgangspunkt. Så kan du prøve deg frem med hvilke andre frukter eller grønnsaker du synes smaker godt.

Om du ikke liker å prøve deg frem på kjøkkenet, eller vil ha mer inspirasjon, finnes det flere gode smoothieoppskrifter på nettsidene til Opplysningskontoret for frukt og grønt og til Opplysningskontoret for melk.

Grunnoppskrift smoothie (2 porsjoner):

• 1 dl syrnet melk
• 2 dl yoghurt el liknende
• 2 dl dypfryst bærblanding eller annen frukt/bær du liker
• ½ stk banan

Slik gjør du: Hell syrnet melk og yoghurt i en blender/foodprosessor. Tilsett banan og frosne bær eller frukt. Har du ikke frosne bær/frukt, tilsett isbiter. Kjør blandingen i ca. 40 sekunder, eller til alt er blandet og blitt til en jevn drikk.

Smoothie uten melk

For deg som ikke tåler melkeprodukter, kan du for eksempel erstatte disse med soya- eller havrebaserte drikker, eller du kan prøve denne oppskriften (2 porsjoner);

• 1-2 bananer
• 1 pære uten skall
• 1 eple uten skall
• 1/2 mango
• en liten pose frosne bær f.eks blåbær
• ca. 1 dl eplejuice

Fremgangsmåten er den samme som for oppskriften med melk.

Forslag til bær og frukt som kan brukes

Bær, frukt og grønnsaker som egner seg godt å ha i smoothien er banan, mango, papaya, melon, druer, fersken og ananas, skogsbær, jordbær, vannmelon, gulrot, avokado og nøtter. Og det finnes sikkert flere – som nevnt er det kun fantasien som setter grensene.

Putter du litt gryn i smoothien har du også en deilig frokost. For barn (og voksne) som ikke er så glad i grønnsaker, kan dette være en lur måte å lure grønnsakene inn på. Du kan f.eks. prøve spinat, tomat eller agurk. Tilsett så små mengder grønnsaker at det ikke merkes. Litt kynisk må man være for å få i barna grønnsakene

Bon appétit. Kos deg!

Grønnest av alle – grønnkål

Av Anne Katrine

I år har jeg et par potter med krydder og grønnsaker på verandaen. Blant disse er en grønnsak jeg ikke har spist siden barndommen. Jeg husker den fra skolehagen . Jeg vet jo at grønnkål er sunt, men ble likevel overrasket da jeg kom over artikkelen Grønn superhelt på Vektklubb.no.

Det er synd at grønnkålen er så ukjent og lite brukt, og ikke minst vanskelig å få tak i butikken. Du ser jo på den at den strutter av grønn sunnhet. Om så bare halvparten av omtalen i artikkelen stemmer, så er den supersunn. De strenge reglene rundt bruken av ernærings- og helsepåstander krever nok  litt mer dokumentasjon, men ifølge frukt.no er grønnkål supertrendy blant de helsebevisste i California. Per 100 gram inneholder grønnkål 530 mg kalium, som er mer enn i tilsvarende mengde spinat. 100 gram grønnkål inneholder 157 mg kalsium (anbefalingen er ca 800 mg per dag) . I tillegg inneholder grønnkål også en del fiber, vitamin A, vitamin C og folat.

Hvordan brukes grønnkålen?

Når den er ung og plukkes rett fra planten, går det an å spise den rå. Likevel anbefaler jeg å  forvelle den og bruke den i supper, paier og stuinger, på samme måte som du ville brukt for eksempel spinat, brennesle eller skvalderkål, se Gyrd sitt innlegg om å bruke ugress i maten. Du kan finhakke grønnkålen, forvelle den og legge den i porsjoner i fryseren, klar til bruk.  Jeg forsøkte meg også på oppskriften på grønnkålchips med olivenolje som sto i nevnte artikkel. Det ble en artig variant,  men jeg tviler på at det blir en stor slager:)

Pesto

Jeg testet ut pestoppskriften med stort hell. Du verden for en knall grønn opplevelse, pestoen ble jo nesten selvlysende! De fleste er nok vant til en pesto med  litt mer smak, men det går jo an å krydre den litt mer!

Grønnkålpesto:

Ca 1 dl finhakket grønnkål
2 ss persille, finhakket
2 fedd hvitløk
30 g pinjekjerner eller mandler ristet i varm panne
50-80 g revet parmesan
6 ss olivenolje
6 ss kokt vann/buljong

Del grønnkålen i biter (jeg fjernet stilken) Dypp bitene i kokende vann (jeg brukte en sil som jeg dyppet ned i en stor kjele).
Kjør alle ingrediensene til pestoen, unntatt oljen, i en food processor eller hurtighakker. La maskinen gå mens oljen tilsettes i en tynn stråle. Jeg brukte ristede solsikkekjerner istedenfor pinjekjerner, noe som gikk helt greit. Jeg krydret også pestoen litt mer med blant annet litt finhakket chili og pepper.

Servert sammen med nybakt Foccacia ble pestoen en suksess!

Velg sunt langs veien

Av Gyrd

Det begynner å nærme seg ferietid for mange. Du er kanskje en av dem som kommer til å ta deg en matbit på en bensinstasjon, en veikro eller et vertshus i løpet av sommeren? Da er det godt å vite at det finnes steder som tilbyr sunnere mat enn det vi ofte forbinder med veimat. Her får du en oversikt over hvilke spisesteder som har fått topp skår av DHL. DHL er et av Norges største transportfirmaer og leverer både nasjonalt og internasjonalt.

DHL tester standarden

DHL mener at sunn mat langs veiene er viktig for trafikksikkerheten og har for femte år på rad testet veikrostandarden langs veiene i Norge. Det er ernæringsstudenter som gjennomfører testene. De ser på menyer, vurderer smaken og den ernæringsmessige kvaliteten av tilbudet. Nytt av året er at de har tatt en ekstra kikk på tilbudet til barn – både barnemenyer og eventuelle lekeplasser.

Tre stjerner

DHL-guiden benytter sammen rangering som den velrenommerte Michelin-guiden. Det vil si at spisestedene som blir omtalt kan få én, to eller tre stjerner. Hvor tre stjerner er best.

For å oppnå tre stjerner må menyen være bred, samtidig som sunnhet og gode råvarer står i fokus. Det legges også vekt på god service og god hygiene. Og nytt av året er at de altså har vurdert tilbud til barna, både lekeplasser (inne/ute) og barnemenyer.

Noen av spisestedene som fikk tre stjerner ser du her:

Vinner strekningen Oslo – Bergen via E 16: Valdres Mathus, Kafé og Spiseri

Vinner strekningen Oslo – Bergen via RV7: Sofias Café og Bar

Vinner strekningen Oslo – Svinesund: Marché Rygge Øst og Vest – også Norgesvinner!

Vinner strekningen Oslo – Ørje: Bakergaarden Café og Restaurant

Vinner strekningen Oslo – Kristiansand – Stavanger: Cinderella cafe

Vinner strekningen Oslo – Trondheim: Marché Lillehammer

Vinner i Troms: Vollan Gjestestue

Ta en titt i DHL-guiden for å finne flere spisesteder som fikk tre stjerner.

En og to stjerner er også godkjent

På restauranter som får to stjerner, kan du også få sunnere og bra måltider, men de kan likevel ikke helt måle seg med de restaurantene som får tre stjerner. Det kan også være et manglende tilbud til barn som gjør at de ikke får tre stjerner.

Stedene som får en stjerne kan også være verdt å stoppe på, og du får de fleste krav til et måltid oppfylt. Men her er det flere faktorer som trekker ned, og som gjør at stedet ikke får topp karakter.

Ingen stjerner bør du styre unna

Spisestedene som ikke får stjerner tilfredsstiller ikke DHL sine strenge krav til matkvalitet og sunnhet. Så spisesteder uten stjerner kan det være greit å styre unna – i alle fall om du er opptatt av å ha sunnere alternativer og et godt tilbud til barna. Men det er viktig å huske på at det kan være spisesteder som ikke er kontrollert, så manglende stjerner behøver ikke å bety et dårlig mattilbud. Det kan imidlertid være greit å sjekke ut dette før du setter deg i bilden, så slipper du å ende opp på et sted uten valgmulighetene.

Tips oss gjerne om du kommer over et bra spisested som ikke har hatt besøk av DHL.

Bruk ugresset i salaten

Av Gyrd

Visste du at du kan bruke både løvetann, brennesle, prestekrage, skvallerkål, geitrams og syrin i maten? Og at du kan lage sirup av unge granskudd? Kanskje det er på tide å børste støv av gamle tradisjoner og ta i bruk noen av disse vekstene i maten?

Blomster pynter opp salaten

Prestekrager, fioler, natt og dag, geitrams, roser, syriner og blomkarse er noen av blomstene som er mulig å bruke i salaten. Syriner kan også brukes som pynt på f.eks. sjokoladekake.

Ugress kommer til nytte

Skvallerkålen er en ugressplante mange irriterer seg over, og som neste er umulig å bli kvitt. Men den er god i mat – den kan stekes, kokes, eller tørkes og brukes som krydder. Brennesle kan brukes til juice, te, i supper, puddinger, brød, omelett, stuinger og i øl og dram.

Ferske granskudd kan brukes i salater eller legges ned på olje. De kan også stekes forsiktig, og brukes i brøddeig - noe som gir en god kryddersmak.

Næringsinnhold

Det finnes ikke så mye informasjon om næringsinnholdet i disse vekstene. Et søk i Matvaretabellen og Matvareguiden ga ingen treff på noen av disse vekstene. Men det kan være rimelig å anta at de inneholder mange av de samme næringsstoffene som grønne planter er kjent for å være gode kilder til.

Oppskrift på granskuddsirup

Nå om dagen er det perfekt å plukke granskudd. Det er enkelte å se skuddene fordi de er så lyse. Her har du en enkel oppskrift på granskuddsirup – jeg er spent på å høre hva du synes om den.

Du trenger;

• 3 deler granskudd
• 2 deler sukker
• vann

Ha skuddene i en kjele og hell på vann til det dekker skuddene. Kok det i 10–15 minutter. Sil av vannet. Tilsett sukker i væsken, og kok på svak varme til blandingen har fått en sirupsliknende konsistens. Ikke la det bli for varmt slik at sirupen brenner seg.

Oppskrift på Grøftefrikadeller

Navnet på denne retten er ikke særlig tiltalende, men man skal jo ikke skue hunden på hårene. Dette trenger du;

• 500 g grønt (nesler, skvallerkål osv.)
• 1–2 løk
• 2–3 kokte poteter
• 3 egg
• 1–2 dl brødrasp og knuste havregryn
• 2 ss olje
• pepper, salt, urtekrydder + litt buljong

Forvell de grønne bladene og putt dem i en kjøkkenmaskin (kan også hakkes/kvernes). Putt også oppi løk og poteter. Tilsett egg, olje, salt, pepper og urter. Til slutt putter du oppi litt brødrasp og litt havregryn og rører alt sammen til en farse. La farsen stå og svelle en stund. Form frikadeller som du vender i en brødrasp. Stek dem deretter i olje eller smør på middels varme.

Matsprell i naturens verden

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke vekster fra naturen man kan bruke i matlaging og hvilke som kanskje ikke er fullt så lurt. Ønsker du å vite mer om dette, eller trenger en kilde til inspirasjon finnes det en bok som heter Matsprell i naturens verden. Denne inneholder mange oppskrifter, litt matkultur og mange naturopplevelser.

Jeg er spent på å høres deres erfaringer med ugress i salaten!

15 sommerlige tips til 5 om dagen

Av Gyrd

I dag fikk jeg bare lyst til å tipse om en artikkel fra Opplysningskontoret for frukt og grønt. Dette ble jeg skikkelig inspirert av! Ta en titt på 15 sommerlige tips til 5 om dagen!

Prøv fisk og grønnsaker på grillen i sommer

Av Gyrd

Sommeren står for døren og mange finner fram grillen. For de fleste er grillmat ensbetydende med pølser og hamburgere. Er du en aktiv griller og kun har dette på menyen, kan det fort bli litt ensformig. Kanskje du skal ha som mål å utvide antallet retter du kan tilberede på grillen denne sommeren?

Sunnere grillmat

Pølser og hamburgere er veldig enkelt å grille, men kan bli litt kjedelig i lengden. Mange synes det er vanskelig å finne andre alternativer, men det er egentlig ingen begrensninger for hva du kan ha på grillen. Og det tar nødvendigvis ikke så mye lenger tid. Men noen enkle tips og triks kan være godt å ta med seg på veien :) Det er også viktig å lære seg gode grillmetoder for å oppnå et godt resultat.

Fisk et godt alternativ

Gode alternativer til pølser og hamburgere på grillen er fisk, kylling og grønnsaker. De fete og halvfete fiskeslagene som ørret, laks, makrell, steinbitt, breiflabb og kveite kan legges i folie eller rett på grillen – enten i hele skriver eller på et grillspidd. De magre fiskeslagene som torsk, sei, hvitting og hyse er best å grille i en dobbeltrist da disse fiskeslagene lettere faller fra hverandre. Det er viktig å pensle fisken med olje før den grilles så den ikke setter seg fast i risten eller i folien. La gjerne også fisken ligge i en marinade før du griller den – det gir ekstra smak til fisken. Flere gode tips til hvordan du griller ulike typer fiskeslag finner du på Godfisk.

Grilling av grønnsaker

De fleste av våre grønnsaker kan legges på grillen. Det kan være lurt å legge dem i folie, men noen grønnsaker kan også legges rett på grillen. Squash er et eksempel på det. Andre grønnsaker som er gode og grille er aubergine, fennikel, asparges, paprika, mais og løk. Vær oppmerksom på at noen grønnsaker trenger lenger steketid enn andre. Enkle tips til hvordan du griller grønnsaker får du på BAMA sin nettside.

Bytt ut ventepølsene

Barna kan ofte være utålmodige når det grilles og vil gjerne ha mat med en gang. Bytt ut ventepølesene med oppkuttede grønnsaker som de kan knaske på. Lag gjerne en dipp til – dette pleier alltid å være populært hos barna.

Jeg håper du tar utfordringen! Og har du en favorittoppskrift på grillen som du ønsker å dele med våre lesere,  må du gjerne legge den inn i kommentarfeltet!