Feige politikere bidrar til mer overvekt

Av Gyrd

Det mases stadig om at politikerne må ta grep for å få bukt med den økende forekomsten av overvekt og fedme her i landet. Så langt har imidlertid de store og revolusjonerende tiltakene uteblitt. Det er sikkert flere grunner til det, men jeg tror en av grunnene er at politikerne ikke tør å ta de upopulære beslutningene i frykt for å ikke bli gjenvalgt. En frykt jeg dessverre tror kan vise seg sann dersom de dobler sukkeravgiften, legger på 40 kr på en liter sukkerholdig brus og innfører pølseavgift.

Saksøkt i USA

Politikerne i staten New York tok for en tid tilbake en modig beslutning om å forby salg av store enheter med brus (over 0,5 l) på restauranter og ved offentlige arrangementer. Et tiltak for å forebygge livsstilssykdommer. Absolutt ingen dum ide, spør du meg. De ble imidlertid saksøkt av American Beverage Association og the National Restaurant Association. I midten av mars ble det meldt at forslaget stoppes av retten. Et tilbakeslag for folkehelsa mener jeg.

Må se etter smartere løsninger

Så la oss ta det som et utgangspunkt at det er uaktuelt å innføre upopulære tiltak som å øke prisen på, eller forby usunne varer. Hva skal vi da gjøre for å forebygge fedme og andre livsstilssykdommer?

Jeg tror mye av løsningen ligger i å satse på barna våre. Få kosthold og helse sterkere inn i svangerskapsomsorgen, i barnehagene og i skolen. Det er barna vi må gi de gode vanene. Vi må gi dem kunnskap om god og sunn mat, i tillegg til å legge til rette for fysisk aktivitet. Jeg tror mange av barnehagene har et godt aktivitetstilbud, men når barna begynner på skolen blir det ofte mer og mer stillesittende arbeid. Jeg vil også ha tilbake fokuset på mat og helse (tidligere kalt heimkunnskap) i skolen – om enn i litt mer moderne drakt og med fokus på matlaging.

Dette er tiltak som jeg ikke tror at politikerne vil få tilsvarende mye “pepper” for som å innføre avgifter på usunne produkter. Men alt koster selvfølgelig penger – penger som må tas fra andre formål.

Helse- og overvektspartiet

En av dem som mener at det gjøres alt for lite fra politikerne side når det gjelder å forebygge overvekt og fedme, er overlege Vegard Nilsen ved Sørlandet sykehus. Han har like godt stiftet sitt eget parti – Helse- og overvektspartiet. Er du av dem som ser de “upopulære” tiltakene velkomne, vil du ved neste valg kanskje ha et alternativ til de mer tradisjonelle partiene.

Selv har ikke Vegard Nielsen stor tro på partiet, og har mest gjort dette for å gi et spark til de sittende partiene! Men tenk så bra det hadde vært om han hadde blitt valgt inn på Stortinget!

Dette er noen av tiltakene han foreslår, og som ble publisert i Fædrelandsvennen tidligere i år:

• Tredobling av sukker- og alkoholavgiften
• Fjerne moms på frukt og grønt
• Gratis frukt og grønt til alle grunnskoleelever
• Ny brusavgift på 20 kr per liter
• Ny pølseavgift på 10 kr per pølse
• Parkeringsavgift på 1000 kr per måned på enhver arbeidsplass (overskuddet blir fordelt som julegratiale til de som har syklet eller gått til jobben de siste åtte månedene)
• Bonus til de som sykler eller går til jobb: Ett minutt kortere arbeidsdag for hver kilometer man sykler til og fra jobb, fem minutt kortere arbeidsdag for hver kilometer man går til og fra jobb.
• Dobling av bensin– og dieselavgifter
• Daglig gymnastikk én time per dag i grunnskolen
• Omvendt bomavgift for syklister og gående
• Sykkelstier langs alle innfartsårer til alle byer i Norge

Jeg er ikke enig i alle tiltakene han forslår, og mener at det er bedre å gi goder til dem som gjør noe positivt enn ris til de som ikke gjør det! Men jeg synes flere av forslagene hans er gode. I tillegg synes jeg at vi trenger en tydelig stemme for folkehelsa på Stortinget. Jeg heier derfor på Vegard Nielsen og oppfordrer ham til å ta partiet sitt seriøst og stille til valg høsten 2013! Hva med deg? Ville du stemt på partiet hans om det ble en realitet?

Nøkkelhullet på spisesteder – noe for Norge?

Av Gyrd

Danmark er det første landet som har innført nøkkelhullsmerking på spisesteder.  Det er det samme fokuset her som for nøkkelhullsmerking av produkter – det skal være lettere for forbruker å velge sunnere.  Dette er spennende tiltak som kanskje også kan være noe for restaurantbransjen i Norge?

Hva kreves av et nøkkelhullsmerket spisested

Kravene til spisesteder som ønsker å bli nøkkelhulls-sertifisert likner på kravene som settes til produkter som skal merkes med nøkkelhullet. Det settes fokus på at innholdet av fett, sukker og salt ikke skal være høyere enn en angitt grenseverdi. Det er satt en minimumsverdi til innhold av frukt, grønnsaker og fullkorn. I tillegg stilles det krav til porsjonsstørrelser, utvalget av nøkkelhullsmerkede produkter, og formidling og markedsføring.

Personalet på et nøkkelhullsmerket spisested må gjennomgå et opplæringsprogram som skal gjøre dem i stand til å tilberede og sette sammen et måltid som tilfredsstiller de offisielle ernæringsanbefalingene.

Ett spisested nøkkelhullspesifisert

Lanseringen av Nøkkelhullet på spisesteder skjedde for ca. en måned siden og hittil er det ett spisested som er sertifisert – Trinity Holte og Konferance Center i Fredericia. De skriver på sine nettsider at de har jobbet målrettet med å lage næringsriktig og sunn mat med et minimum av fett og sukker  de siste åtte årene . Samtidig skal rettene smake godt, være innbydende og se lekre ut. Det var derfor naturlig for dem å søke om å få bli nøkkelhulls-sertifisert.

Noe for spisesteder i Norge?

Kan dette være noe også for norske spisesteder? Jeg synes det høres forlokkende ut. Det skal bli spennende å følge med på utviklingen i Danmark. Jeg vil anta at noen av de utfordringene vi ser med nøkkelhullet i dag, og som jeg tidligere har skrevet om på bloggen, også vil gjelde for restaurantbransjen, men alt i alt tenker jeg at dett er et godt initiativ.

Ville du valgt nøkkelhullsmerkede produkter på restaurant dersom du hadde valget?

Tips til sunnere feiringer i barnehagen

Av Gyrd

I forrige ukes innlegg på bloggen skrev jeg om en undersøkelse som viser at det er mye bra mat i barnehagene. Det slås likevel fast i rapporten at det finnes forbedringspotensialer – blant annet når det gjelder å redusere tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved bursdagsfeiringer og andre markeringer.

Barnet i sentrum

Det er ingen ting i veien for å feire bursdagen med en kake eller noe annet godt innimellom. Det er bare det at når alle barna i barnehagen skal gjøre dette både i barnehagen og hjemme, kan det bli litt mye. Det kan derfor være fint å gjøre bursdagen for barna spesiell på en annen måte når man er i barnehagen, eller hjemme for den sakens skyld.

I barnehagen til ungene mine synes jeg de har en fin tradisjon. Det barnet som har bursdag får være med å velge hva de skal lage til lunsj. De får da stort sett to eller tre alternativer å velge mellom, gjerne varm mat. Deretter får barnet være med på å lage og servere maten. Ønsker de å ha med seg andre barn på matlagingen får de lov til det. I tillegg får selvfølgelig barnet krone på hodet – laget av en av de ansatte i barnehagen – og blir sunget bursdagssangen for.

Jeg tror en slik feiring bidrar til å gi barnet følelsen av å bli satt pris på, og gjort litt ekstra stas på. Og det er vel det som er det viktigste med en bursdagsfeiring??

Tips til en sunnere feiring

På Matportalen har de samlet en rekke tips til hvordan man kan lage en sunnere feiring i barnehagen, så her er det bare å velge og vrake!

• Foreldrene har med seg en frukt- eller bærkurv i stedet for sjokoladekake når barnet har bursdag.
• Lag smoothie basert på frisk frukt og bær og eventuelt naturell yoghurt. Et fargerikt og morsomt alternativ ved spesielle anledninger. På nettsiden til Opplysningskontoret for melk finner du mange gode oppskrifter på smoothies.
• La bursdagsbarnet få være med å bake rundstykker i barnehagen. Foreldrene kan ta med et par typer pålegg, og så feires dagen med ”Smøre-selv-fest” og ferske rundstykker.
• La bursdagsbarnet bestemme menyen på dagen sin. Barnehagen kan for eksempel la barnet få velge mellom tre forskjellige menyer.
• Velg ut et knippe markeringer og arrangementer i løpet av barnehageåret hvor dere ønsker å skeie ut med kake eller søt drikke.

Det er også mulig å lage en fruktfest. Opplysningskontoret for frukt og grønt har mange gode eksempler på hvordan dette kan gjøres. Oslo kommune har en idebank for mat i barnehagen. Her finnes også tips til ulike måter å feire bursdager på.

Allergitrygg bursdagsfeiring

Er det unger med allergier i barnehagen eller i bursdagsselskapet hjemme, er det hyggelig å kunne lage noe alle kan spise. Norges Astma- og Allergiforbund har laget en brosjyre hvor du finner gode tips til hvordan du kan lage en allergitrygg bursdag. Du finner blant annet oppskrifter på kaker uten gluten, melk og egg.

Da gjenstår det vel bare å ønske lykke til med bursdagsfeiringen

Vil ha sunnere mat i idrettshallene

Av Gyrd

En overveldende vaffellukt var det første som møtte meg da jeg var med sønnen min på sin første håndballkamp for noen uker siden. I kiosken, som var et lite bord plassert utenfor et kjøkken, står det fremme brus, sjokolade, pølser, kaker og de omtalte vaflene. Ungene var ganske fokusert på at de skal spille kamp, og på å finne garderoben sin, så kiosken går ganske upåaktet hen i først omgang.

Påfyll etter kampen

Verre er det da kampen var over. Da står selvfølgelig alle foreldrene og venter ved utgangsdøra, der kiosken også var plassert. Den ene etter den andre kom ut, slitne, sultne og tørste. Hver og en fikk den rosen de selvfølgelig skal ha for vel gjennomført kamp (selv om de tapte) og da var det ikke en guttunge som ikke hadde lyst på brus, kaker og sjokolade. Naturlig nok.

Jeg må si at jeg er mildt sagt lettere sjokkert over matutvalget i en del idrettshaller rundt om i landet. Nå skal det sies at jeg ikke har vært i så mange av dem. Det er først nå ett av barna mine har begynt med hallidrett, men jeg har selv drevet hallidrett og er redd at det jeg har observert er ganske representativt.

Gir dårlige vaner

En og annen gang gjør det selvfølgelig ikke noe å kjøpe en brus, en kake eller en sjokolade til guttungen etter en kamp, men når dette er mattilbudet de har etter hver kamp, blir det helt feil. Hva slags vaner og holdninger er det vi påfører barna? At god restitusjonsmat er sjokolade, kaker og brus?

Det er bare å si «nei» det, kan man si. Og, ja, det er det. Men da tenker jeg at det er viktig å få de andre foreldrene på denne måten å gjøre det på. Det er ikke alltid like kult å være den ene som aldri, eller sjelden får brus, kaker og pølse etter kamp.

Sunnere mat som gir penger i kassa

Selvsagt må klubbene tjene penger på salg av mat og drikke, men det må da være mulig å ha et litt annet matvareutvalg? Heldigvis er det noen som har tatt tak i dette. Østfold Idrettskrets satser litt sunnere og holder kurs for klubbene om kosthold og trening i prosjektet Velg sunt på idrettsarenaen . De mener at man kan tjene like mye på å selge litt sunnere retter. I heftet de deler ut, gir de flere oppskrifter på hva klubbene enkelt kan lage og selge på arenaen. Blant forslagene er Smoothies, grove toast, supper, salater, wraps og grove baguetter.

Ta med noe annet enn kake hjemmefra

De oppfordrer også foreldrene til å ta med andre ting enn kake for salg på arrangementer og forslår påsmurte rundstykker, grove pizzassnurrer eller grov vaffelrøre.  De har også foreslått hva foreldre kan sende med barna av gode mellommåltider slik som nøtter, oppdelt frukt, brødskiver, ost i biter, yoghurt med musli, melk, juice og vann.

Felles dugnad

Selv om mange av oss ikke kan nyte godt av prosjetktet i Østfold, kan vi la oss inspirere. Ta med noe annet enn kake neste gang du blir bedt om å bidra med mat til et arrangement, og prøv å påvirke klubbene til å ha noe annet i kafeen. Sjokolade, brus og kaker gir ikke de nødvendige næringsstoffene en ung kropp trenger til restitusjon. I stedet vil vi ha melk/YT, frukt, en god sportsdrikk (uten koffein), smoothies, juice, grove rundstykker/brødskriver med pålegg og yoghurt med musli i idrettshallene!

Endelig Naturell Go´Morgen

Av Anne Katrine

Endelig Naturell! Jeg snakker om en Go´Morgen yoghurt. Det er en god nyhet som fortjener omtale på sunnhetsbloggen. Ja, jeg synes den smaker herlig!  Yoghurten er mild og fyldig, og den har kun 2 prosent tilsatt sukker og er ikke kunstig søtet!

Kun 2 prosent tilsatt sukker

Mange synes yoghurt  inneholder for mye tilsatt sukker. Derfor er det hyggelig at det nå finnes en variant med kun 2 prosent tilsatt sukker. Den inneholder med andre ord vesentlig mindre tilsatt sukker enn alle de andre variantene. Yoghurten er ikke tilsatt sukker, så sukkeret finner du i nøttecruslien.  Jeg har satt opp en tabell hvor du kan sammenligne den med to andre  Go´Morgen-yoghurter.

Du har valget

Mange liker ikke smaken på de variantene som har lite tilsatt sukker, noe vi ser på et lavere salg av de lettere produktene. En årsak kan være at yoghurten både har lite fett og lite tilsatt sukker. Go´Morgen Naturell har et fettinnhold på nivå med H-melk, noe som bidrar til en rund smak på yoghurten.  Inkludert nøttecruslien har Go´Morgen Naturell 6 gram fett per 100 gram,  mot 3,4 g i skogsbærvarianten. Fettet som er tilsatt i muslien er rapsolje

Ett beger inneholder totalt 195 gram, så hvis du spiser en Go´Morgen Naturell som et mellommåltid, får du i deg ca 250 kcal.

Tabellen viser innhold av energi og næringstoffer i 100 gram ferdig blandet yoghurt/musli/nøtter

Per 100 gram	Go` Morgen skogsbær	Go` Morgen vanilje m/nøtter	Go` Morgen Naturell  m/ nøttecrusli
Energi  - Kcal	139	160	127
Protein    g/100 g	4,4	5,7	6
Karbohydrater g/100 g	21	12	12
Tilsatt sukker   %	9	8	2
Fett    g/100g	3,4	9,7	6
Allergener	Gluten, spor av nøtter	Nøtter, spor av gluten	Nøtter, gluten

Lavkarbo til alle – et biologisk eksperiment

Av Gyrd

Jeg likte godt artikkelen om de offisielle kostrådene som jeg leste på Matportalen nylig. Artikkelen handler om de nye kostrådene, men også om hva du bør spise hvis du vil slanke deg.

Et poeng som jeg tenker er spesielt viktig å legge merke til er at de offisielle kostrådene er ment for friske personer. Og studiene som brukes for å underbygge dem er gjort på friske mennesker. For å bruke lavkarbo som et annet eksempel, så er de fleste studiene som er gjennomført på et lavkarbokosthold gjort med overvektige personer. Resultater fra disse studiene kan ikke uten videre brukes for friske personer. Å anbefale et helt folk å gå på lavkarbo vil jeg derfor anse som et stort biologisk eksperiment.  Jeg er glad for at helsemyndighetene ikke gjør det!

De offisielle kostrådene er ment for friske personer

I artikkelen går det klart frem at de offisielle kostrådene er laget med tanke på å forebygge vektøkning, og ikke som en metode for vektreduksjon. Vektøkning er viktig for å redusere risikoen for å utvikle kroniske folkesykdommer, slik som diabetes type 2, kreft og hjerte- og karsykdom.

De skriver at det er godt dokumentert at et kosthold basert på matvarer med lav energitetthet kan redusere risikoen for overvekt og fedme. Samtidig vil et kosthold basert på matvarer med høy energitetthet kunne øke risikoen for overvekt og fedme.

Det er likevel ikke slik at alle energitette matvarer skal unngås, men det er viktig å ikke spise for mye av disse matvarene på grunn av det høye energiinnholdet. Eventuelt må dette energiinntaket kompenseres for med et økt forbruk, for eksempel i form av økt fysisk aktivitet. Nøtter er et eksempel på en slik matvare.

Råd ved ønsket vektnedgang inkluderer ikke økt inntak av fett

Dersom man ønsker å gå ned i vekt anbefaler Helsedirektoratet å opprettholde inntaket av fullkornsprodukter, grovt brød og grove kornprodukter, spise mindre av raffinerte kornprodukter som fint brød, vanlig pasta og polert ris og unngå kornprodukter tilsatt fett og sukker som kaker, kjeks og søte frokostblandinger. Tilbehør til middagsmaten som vanlig pasta og polert ris kan med fordel erstattes med grønnsaker, bønner, linser og poteter.

De skriver videre at man bør begrense inntaket av matvarer med høy energitetthet. Selv om det ikke står i klartekst, leser jeg dette slik: man bør begrense inntaket av fett, og da spesielt mettet fett.

Ser du nøye på disse rådene sammenfaller de i stor grad med rådene som gis for et karbohydratredusert kosthold (inntak av karbohydrater rundt 100-120 g pr dag), men unntak av en ting, nemlig inntaket av fett (og poteter).

Offisielle kostholdsråd godt dokumentert

For at myndighetene skal kunne gå ut å gi anbefalinger relatert til kosthold, må god vitenskapelig dokumentasjon ligge til grunn. Det er ikke godt nok at mange sier at de har gode erfaringer med en spesiel type kosthold. Slik informasjon må systematiseres og følges opp på en bestemt måte.

For å ta et lavkarbokosthold finnes det per i dag ingen studier som følger personer som går på denne typen kosthold i mer enn to år. Mange av disse studiene er i tillegg gjennomført på personer som er overvektige. To år er i denne sammenheng for lite til å kunne gå ut å anbefale en hel befolkning å gå på denne typen kosthold. Og spesielt når studiene er gjort på overvektig.  Jeg glad for at myndighetene ikke inkluderer oss i et slikt eksperiment!

Helsedirektøren om lavkarbo

Av Gyrd

I høst etterlyste jeg myndighetens stemme i lavkarbo-debatten. I romjula var de der.

Helsedirektøren slakter lavkarbo

I romjulen fikk Helsedirektør, Bjørn Inge Lasen, tre helsider i VGs papirutgave hvor han fikk uttale seg om det siste årets store snakkis innenfor kosthold – nemlig lavkarbo. Han gir uttrykk for at han ikke stiller seg bak de rådene som gis av de som forfekter et lavkarbo-kosthold.

Jeg synes han har et par viktige poenger, men det er fortsatt behov for en nyansering av debatten.

Hva er egentlig lavkarbo

Det finnes ingen definisjon av «lavkarbo». Dette gjør det vanskelig å diskutere lavkarbo – noen snakker om et kosthold basert på masse fett og helt ned mot  20 g karbohydrater per dag (LCHF), andre om et moderat lavkarbokosthold der man begrenser inntaket av karbohydrater (f.eks. til rundt 100-120 g karbohydrat per dag) og fyller på med fisk, masse grønnsaker og rent kjøtt.

Derfor er det viktig å definere hva man snakker om for ikke å komme helt galt ut i argumentasjonen.

Innlegget har skapt reaksjoner

Reaksjonene på uttalelsene til Helsedirektøren har ikke latt vente på seg. Som det fremgår av innleggene føler folk seg tråkket på og ikke forstått. Og som mange påpeker – det er mange former for lavkarbo.

Helsedirektøren har noen gode poenger og myndigheten en del å jobbe med

Slik jeg leser Helsedirektørens uttalelser, legger har et LCHF-kosthold til grunn for sine uttalelser, men det kommer ikke særlig godt frem i artikkelen. Med det i tankene synes jeg imidlertid han har noen viktige poenger og et par ting som er viktig å være klar over. Slik som;

1. Du kan miste vekt på ulike typer kosthold, også med lavkarbo, men det betyr ikke at det er sunt. Du kan gå ned i vekt bare ved å spise usunn mat så lenge inntaket er lavere enn forbruket.

2. Det er mye vitenskapelig dokumentasjon som ligger bak påstanden om at et økt inntak av mettet fett gir en økt risiko for å utvikle hjerte– og karsykdommer.

3. De nye kostholdsrådene er basert på en bred gjennomgang av vitenskapelig litteratur om ernæring og kosthold – også nyere forskning.

4. Helsemyndighetene må tilby folket kunnskap om ernæring.

Mange som sier at de går på lavkarbo, har kuttet ut sukker og hvitt mel, begrenser inntaket av ris og fin pasta, spiser mye grønnsaker og fisk.  Dette vil jeg tro at Helsedirektøren mener er i tråd med de offisielle kostholdsanbefalingene. Som jeg har påpekt i et tidligere innlegg er det faktisk en del myndighetene og lavkarbo-forkjemperne er enige om.

Jeg håper vi kan få en mer nyansert debatt om lavkarbo.  Her har begge sider en jobb å gjøre. Myndighetene har også en annen store oppgave og utfordring, slik jeg ser det. De skal gi råd om og formidle kunnskap om ernæring til hele folket. Det er ikke til å stikke under en stol at de har visse utfordringer med å få folk til å tro på sine generelle råd.

Brunt sukker er ikke sunnere enn hvitt

Av Gyrd

Mange har en oppfatning av at brunt sukker er sunnere en hvitt. Men hvorfor er det slik? Er det fordi man tror at brunt sukker inneholder flere næringsstoffer enn hvitt sukker, eller tenker man et at det er bedre fordi brunt sukker er mindre raffinert enn hvitt sukker?

Hva er forskjellen på brunt og hvitt sukker?

Sukker fremstilles fra sukkerrør og sukkerbete. Hvitt sukker er raffinert, det vil si at sukkerrørene har gjennomgått en slags rensningsprosess. I denne raffineringsprosessen fjernes blant annet et stoff som heter melasse. Det er dette stoffet som gir sukkeret brunfargen. Jo mer melasse, jo brunere sukker. Kort sagt er forskjellen på brunt og hvitt sukker er at det kreves flere prossessingstrinn for å få hvitt sukker enn det gjør for å få brunt. Vil du vite mer om hvordan sukker fremstilles, får du er kort og grei oversikt over dette i Store norske leksikon.

Næringsinnhold

Næringsinnholdet i brunt og hvitt sukker er tilnærmet likt. Verdier fra Matvaretabellen viser at brunt og hvitt sukker inneholder like mye energi og karbohydrater. Brunt sukker inneholder imidlertid 185 mg kalsium og 320 mg kalium per 100 gram, mens hvitt sukker inneholder 1 mg kalsium og 2 mg kalium per 100 gram. Dette er en liten forskjell, men når vi tenker på den lille mengden sukker vi spiser, har ikke disse forskjellene noen ernæringsmessig betydning.

Smak

Der det faktisk er en forskjell på brunt og hvitt sukker er smaken. Brunt sukker inneholder, som nevnt ovenfor, mer melasse, noe som også er av betydning for smaken. Intensiteten i den brune fargen og smaken er avhengig av raffineringsgraden. Brunt sukker kan også fremstilles ved at det legges en film av rørsukkermelasse eller mørk sirup over det hvite sukkeret.

Brunt sukker er ikke sunnere enn hvitt sukker

Når alt kommer til alt kan vi kanskje være enige om at sukker ikke er spesielt sunt og ikke noe vi trenger å spise alt for mye av. Og - unnskyldnigen om at sukkeret er brunt, holder ikke som et argument for å rettferdiggjøre å ta litt mer sukker på grøten, eller i matlagingen! Sukker er sukker uansett farge, i alle fall når vi snakker om næringsinnhold og sunnhet. Når det gjelde smaken, kan jeg la meg overbevise om noe annet

Les gjerne også Kirsti sitt tidligere innlegg om sukkerarter, og om dette er veiledende eller villedende kostinformasjon.

Har du gått i frukt-fella?

Av Kirsti

Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag! Halvparten bør være grønnsaker. Rådet fra Helsemyndighetene er klokkeklart, og i kunnskapsrapporten som legges til grunn levnes ingen tvil om at grøntfôr er bra for helsa. Strategisk plassert på den største greina i et morell-tre i hagen til mor, og med en stadig voksende haug av fruktsteiner på plenen under, lurer jeg likevel. Kan det bli for mye frukt?

Langt igjen til fem om dagen

Bare om lag 65 % av nordmenn spiser frukt eller bær hver dag (Tabell 5, Utviklingen i norsk kosthold 2010). Selv er jeg ikke blant dem som synes det er vanskelig å få i seg nok.  Ofte sier man at mat som tar stor plass i forhold til hvor mye kalorier de gir, som frukt, metter så mye at inntaket begrenser seg selv. Denne “regelen”  gjelder tilsynelatende ikke for meg. Jeg kan fint klare godt over halvkiloen moreller i løpet av en sommerdag, fiber og vann til tross. Når jeg slutter å forsyne meg med fruktsalat er det ikke fordi jeg ikke har plass til mer, men fordi bollen er tom. 

To til tre porsjoner er passe

Sunn og næringsrik “ja-mat” gir også kalorier. I tillegg til fiber, antioksidanter og andre stoffer som de fargerike godsakene er stappfulle av,  bidrar de også med sukker og energi. To til tre porsjoner frukt og bær, eller om lag 250 gram, kan derfor være en fornuftig rettesnor for hvor mye vi bør spise. For de som har lett for å få i seg mer energi enn de forbruker kan det være greit å minne om at mye frukt og bær, utover de to-tre porsjonene,  fort kan bli mange ekstra kalorier. I matvaretabellen finner du informasjon om innhold av energi og næringsstoffer i frukt og bær. 

PS Anne Katrine har skrevet om betydningen av hverdagslykke for et friskere liv, og man skal ikke undervurdere gleden av å fråtse i frukt og bær mens de er på topp. Sommeren er kort, og fruktsesongen er tross alt av begrenset varighet.  Hilsen fra et morell-tre.

LCHF – men uten sidesprang

Av Anne Katrine

Har du blitt fristet til å prøve ut en ekstrem lavkarbo og høyfettdiett(LCHF) for å gå ned noen kilo før sommeren? Mediene presenterer suksesshistorier om slankere og fornøyde personer. All ære til den som er trofast til dietten og derfor går mye ned i vekt, og som trives med sin nye livsstil.  Men klarer du å la være å la deg friste av noen sidesprang?

Mange lar seg inspirere av ulike dietter, men klarer ikke helt å gjennomføre det over tid. Det er kanskje fristende å kjøre en ekstrem lavkarbodiett i ukedagene, og så skeie ut litt i helgen, eller når man er i selskap? Det er iallefall en bekymring jeg sitter igjen med etter å ha snakket med flere som sier at de går på LCHF eller ketolysekur. Da er det bedre å finne fram til et kosthold som passer til både hverdag og fest, og som det går an å leve med på sikt.

Jeg er ikke negativ til å spise litt mindre karbohydrater, og fortrinnsvis kutte ned på de “raske”. Men jeg er skeptisk til alt fettet som man kan fråtse i på den ekstreme varianten av en lavkarbodiett.  Kanskje er ikke det mettede fettet så ille i seg selv hvis du kutter ut det meste av karbohydratene samtidig? Erfaringer viser jo at blodverdiene ikke endrer seg i en mer “hjertefarlig” retning når du lever på en streng lavkarbodiett, selv med mye mettet fett.

Fett og sukker sammen er farlig

Men da kommer vi til hovedpoenget – skal du leve på en veldig streng lavkarbo og høyfettdiett, så bør du gjennomføre det helt etter boken, og ikke skeie ut med et lite kakestykke til fest, eller med litt vanlig smågodt eller potetgull som lørdagskos. Her går det altså ikke an å ta litt av hver retning, som støttes av legen Espen Rostrup.  Kombinasjonen av mye fett og sukker ikke bra!

Poenget mitt blir derfor nok en gang at du må finne et kosthold og levevaner som du trives med og kan “være trofast med” for å kunne lykkes på sikt.